Representantforslag om henvisningsrett for fysioterapeuter

I september 2001 ble det igangsatt et prøveprosjekt i tre fylker, der kiropraktorer og manuellterapeuter fikk henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk samt rett til å sykmelde i opptil åtte uker.

Prosjektet ble evaluert av SINTEF Unimed, som konkluderte med at det var vellykket. Ventetiden på behandling gikk ned, og bortfallet av henvisningskravet førte til innsparing i form av lavere egenandeler og reduserte refusjoner fra folketrygden grunnet raskere behandlingsstart. Evalueringen viste også at manuellterapeuter sykmeldte færre pasienter og henviste sjeldnere til radiologiske undersøkelser enn fastleger for samme pasientgruppe. Dette har bidratt til riktigere prioritering, redusert ventetid for den enkelte pasient og gitt mer effektive tjenester generelt.https://www.manuellterapi.no/wp-content/uploads/2021/03/SINTEF_Evaluering-av-Henvisningsprosjektet.pdf

Fra 1. januar 2006 fikk manuellterapeuter og kiropraktorer rett til å sykmelde og henvise til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk etter gjennomført kurs i radiologi og trygdefaglige emner ved Universitetet i Bergen. Samtidig kunne de utløse pasientens rett til refusjon selv, uten henvisning fra lege.https://lovdata.no/static/INNST/inno-200506-015.pdf Denne ordningen har nå eksistert i over 16 år og har utvilsomt bidratt til å avlaste fastlegene.

Siden 1. januar 2018 har pasienter kunnet oppsøke fysioterapeut uten henvisning fra lege og likevel ha rett til refusjon for behandlingen.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-71-l-20162017/id2546178/?ch=9 Dette innebærer at de fleste pasienter som i dag behandles av fysioterapeut, ikke er vurdert av lege med tanke på behandlingsbehov eller mulige differensialdiagnoser. Ansvar for slike vurderinger ligger nå hos fysioterapeuten. Dette har gitt fysioterapeuter et større ansvar overfor både pasientene og refusjonsordningen, og understreker behovet for bedre verktøy og muligheter til å ivareta dette ansvaret på en kostnadseffektiv måte.

Bortfallet av henvisningskravet har uten tvil spart fastlegene for tid, ved at de ikke lenger må sette av konsultasjonstid for utredning og henvisning til fysioterapi ved muskel- og skjelettplager. Likevel har situasjonen i fastlegeordningen forverret seg betydelig siden denne endringen, og manglende kapasitet i legetjenesten bidrar i dag til at mange behandlingsforløp hos fysioterapeuter blir lengre og mindre effektive enn nødvendig.

Ved muskel- og skjelettplager er det ofte behov for supplerende undersøkelser i form av bildediagnostikk for å kunne vurdere skadeomfang og lokalisasjon og deretter iverksette riktige tiltak. Dersom fysioterapeuten vurderer at bildediagnostikk er nødvendig, må vedkommende kontakte pasientens fastlege med et begrunnet forslag om henvisning. Dette forutsetter at fastlegen gjennomfører en undersøkelse og foretar selve henvisningen. Når resultatet foreligger, må det videreformidles til både pasienten og fysioterapeuten. Denne prosessen innebærer en unødvendig omvei i pasientens behandlingsforløp og medfører både økte kostnader og forsinkelser.

I dagens situasjon kan det i mange tilfeller ta uforholdsmessig lang tid før pasienten får time for slik vurdering – ofte opptil tre måneder. Etter ytterligere ventetid for selve undersøkelsen skal resultatet deretter formidles, før behandlingen eventuelt kan tilpasses ut fra funnene.

Forslagsstillerne mener at en slik prosess fører til unødig dobbeltarbeid, tidstap og økte kostnader. Dette kan unngås dersom fysioterapeuter får anledning til å tilegne seg kompetanse i henvisning til bildediagnostikk og får rett til å henvise direkte. Dette representerer en mulighet for staten til å spare midler og samtidig effektivisere og målrette behandlingsforløpene. Det vil også bidra til å avlaste en presset fastlegetjeneste. Det er hensiktsmessig at den som har det primære ansvaret for behandlingen, også får mulighet til å innhente nødvendige tilleggsundersøkelser.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at fysioterapeuter får mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse for henvisning til bildediagnostikk, og at fysioterapeuter med slik kompetanse gis henvisningsrett.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider krav til innholdet i et kurs om henvisning til bildediagnostikk, for eksempel tilsvarende kurset som tilbys ved Universitetet i Bergen for manuellterapeuter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren, som har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen datert 6. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er ikke avholdt høring i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 255 S (2024–2025) om henvisningsrett for fysioterapeuter. Komiteen hadde ikke en skriftlig høringsrunde, men har mottatt ett skriftlig innspill fra Norsk Fysioterapeutforbund, som støtter forslaget, samtidig som at forbundet mener at en slik henvisningsrett også må gjelde henvisning til ulike deler av spesialisthelsetjenesten.

Komiteen merker seg at Norsk Fysioterapeutforbund skriver:

«Det er behov for bedre samarbeid om pasientgruppen. Henvisningsretten kan bidra til økt samhandling mellom behandlere på langs og på tvers av helsetjenesten, det vil si mellom ulike behandlere i kommunehelsetjenesten, men også mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.»

Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen, datert 6. mai 2025, skriver:

«I stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Meld. St. 23 2024–2025) står følgende: ‘Regjeringen vil vurdere om henvisning fra fysioterapeut bør gi grunnlag for dekning av utgifter til poliklinisk undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette vil bety at flere fysioterapeuter vil kunne få tilsvarende mulighet som manuellterapeuter til å henvise til spesialisthelsetjenesten. Disse tiltakene vil utvikle fysioterapitjenesten, gi bedre oppgavedeling i tjenestene og kan gi forbedret tilbud til personer med muskel og skjelettlidelser’.»

Komiteen viser i tillegg til at statsråden i sitt svarbrev skriver:

«Foreløpig mener jeg kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å beslutte en endring, og jeg ønsker derfor som oppfølging av tiltaket i stortingsmeldingen å gi oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede problemstillingen.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at fysioterapeuter både kan og skal henvise videre til et annet behandlingsnivå eller til helsepersonell med annen kompetanse der dette er nødvendig og mulig, jf. kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. Flertallet understreker at denne saken handler om «henvisningsrett» med tanke på å utvide personellkretsen til poliklinikkforskriften, samt hvordan man skal tilby nødvendig kompetanse for slik henvisningsrett.

Flertallet viser til at poliklinikkforskriften regulerer adgang til å henvise til spesialisthelsetjenesten. I dag skal pasienten normalt være henvist fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog for at det skal ytes godtgjørelse etter forskriften.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det i stortingsmeldingen om framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (Meld. St. 23 (2024–2025)) står følgende:

«Regjeringen vil vurdere om henvisning fra fysioterapeut bør gi grunnlag for dekning av utgifter til poliklinisk undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser videre til at dette vil bety at flere fysioterapeuter vil kunne få tilsvarende mulighet som manuellterapeuter til å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Dette flertallet viser til at disse tiltakene vil utvikle fysioterapitjenesten, vil gi bedre oppgavedeling i tjenestene og kan gi forbedret tilbud til personer med muskel- og skjelettlidelser.

Dette flertallet viser også til tidligere svar fra statsråd Jan Christian Vestre på skriftlig spørsmål om samme tema fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, jf. Dokument nr. 15:2651 (2023–2024).

Dette flertallet mener kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok for å beslutte en endring, og støtter statsråden i å gi oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede problemstillingen. Dette flertallet viser videre til at en slik utredning vil måtte vurdere både hvilke fysioterapeuter dette eventuelt bør gjelde for, og kompetansekrav, samt økonomiske, administrative og personellmessige vurderinger av forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at fysioterapeuter siden 2018 har kunnet gi behandling med refusjon uten henvisning fra lege, og at de dermed allerede har et selvstendig behandlingsansvar. Likevel må fysioterapeuter i dag involvere fastlege for å rekvirere bildediagnostikk, noe som bidrar til unødig dobbeltarbeid og lang ventetid for pasientene.

Disse medlemmer mener at også osteopater og naprapater fyller en viktig rolle som primærkontakter i helsevesenet, og peker på at begge grupper har høyskoleutdanning med solid faglig grunnlag for å vurdere behovet for tilleggsundersøkelser. I behandlingen av Prop. 236 L (2020–2021) ble det lagt til grunn at disse gruppene har en selvstendig og pasientnær rolle, sammenlignbar med fysioterapeuter og kiropraktorer.

Disse medlemmer viser til erfaringene fra innføringen av henvisningsrett for manuellterapeuter og kiropraktorer, hvor evalueringer har vist bedre prioritering, kortere ventetider og reduserte kostnader. Tilsvarende gevinster kan forventes dersom også fysioterapeuter, osteopater og naprapater får tilsvarende verktøy, forutsatt at de gis mulighet til å ta nødvendig kurs i henvisningskompetanse.

Disse medlemmer viser til regjeringens signaler i meldingen om allmennlegetjenesten (Meld. St. 23 (2024–2025)), hvor det vektlegges at ulike profesjoner bør brukes der det er hensiktsmessig, og at man blant annet bør se på profesjonsnøytrale takster og utvidet verktøykasse for annet helsepersonell. Disse medlemmer mener det derfor er naturlig og i tråd med regjeringens ambisjoner å gi disse yrkesgruppene henvisningsrett.

Disse medlemmer mener forslaget vil bidra til mer effektiv ressursbruk, kortere pasientforløp og avlastning for en presset fastlegetjeneste. Det bør derfor åpnes for at både fysioterapeuter, naprapater og osteopater gis mulighet til å henvise til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten etter gjennomført og godkjent kompetanseprogram.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fysioterapeuter får mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse for henvisning til bildediagnostikk, og at autorisert helsepersonell innen disse profesjonene med slik kompetanse gis henvisningsrett.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at naprapater får mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse for henvisning til bildediagnostikk, og at autorisert helsepersonell innen disse profesjonene med slik kompetanse gis henvisningsrett.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at osteopater får mulighet til å tilegne seg nødvendig kompetanse for henvisning til bildediagnostikk, og at autorisert helsepersonell innen disse profesjonene med slik kompetanse gis henvisningsrett.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider krav til innholdet i et kurs om henvisning til bildediagnostikk, tilpasset de ulike profesjonene med henvisningsrett, for eksempel etter modell av kurset som tilbys ved Universitetet i Bergen for manuellterapeuter.»