Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri

Økende uro i verden og usikre forhold internasjonalt fører til at hver nasjon i langt større grad enn før må bygge opp sin egen sikkerhetsstrategi og egenevne for teknologi og romfartstjenester. Romvirksomhet har utviklet seg til et strategisk viktig domene globalt og er i dag en sentral del av nasjoners sikkerhets- og forsvarsstrategier.

EU står overfor økende press for internasjonal posisjonering og tar nå nye initiativer for å styrke egen kapasitet og medlemslandenes uavhengighet. Dette skaper utfordringer for ikke-medlemsland som Norge, både når det gjelder tilgang til tjenester og samarbeid om nye løsninger.

Norge er i dag sterkt avhengig av EUs romtjenester samt samarbeid med USA og amerikanske aktører. Denne avhengigheten innebærer økende usikkerhet. Samtidig har den internasjonale interessen for nordområdene og Arktis vokst i takt med behovet for å beskytte disse strategisk viktige områdene. Norge har en unik posisjon med lang erfaring, omfattende tilstedeværelse og bred kompetanse innen romvirksomhet i Arktis.

Romsektoren er en viktig bidragsyter til norsk økonomi, med et betydelig potensial for videre vekst. Samtidig er den sårbar for økende internasjonal konkurranse, der mange land beskytter sin egen industri. Norsk romindustri er derfor i stor grad avhengig av statlig tilrettelegging. En helhetlig politisk satsing med langsiktig planlegging og koordinering er avgjørende for å sikre forutsigbare rammebetingelser og videre utvikling av sektoren.

Norge var tidlig ute med å ta i bruk romteknologi, særlig drevet av behovet for kommunikasjonsløsninger til sjøs og overvåking av store havområder. Norsk romvirksomhet er målrettet og nytteorientert, og fungerer som et viktig verktøy for å ivareta norske interesser, spesielt i havområdene og Arktis.

Til tross for at Norge er en liten aktør i den globale romfartsindustrien, gir landets unike geografiske plassering et betydelig konkurransefortrinn. I tillegg har Norge et høyt kompetansenivå innen romteknologi som dekker hele verdikjeden. Dette sterke fagmiljøet bidrar ikke bare til strategisk samfunnsutvikling og sikkerhet, men også til etablering av høyteknologiske bedrifter, nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Norsk romindustri har kapasitet til å utvikle høyteknologiske løsninger innen hele verdikjeden, fra bygging av satellitter, sensorer og rakettmotorer til oppskytingskapasitet, antenneteknologi, kommunikasjonsløsninger og avanserte analysetjenester. Norges evne til å opprettholde og videreutvikle denne industrien er avhengig av en sterk nasjonal romsektor og bevisste politiske prioriteringer.

Norges strategiske lokasjoner i Arktis og Antarktis har gitt landet et betydelig fortrinn i utviklingen av romrelaterte tjenester, og det investeres kontinuerlig i ny kapasitet og nye løsninger.

I 2022 sikret Stortinget fortsatt norsk deltakelse i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs rammeprogrammer for romteknologi. Deltakelse i disse programmene er avgjørende for norsk romindustri og innovasjon, næringsutvikling og sysselsetting over hele landet. Betydningen av verdensrommet og romteknologi øker, og sektoren er i rask utvikling. Historisk sett har investeringer i romteknologi bidratt til betydelig verdiskaping og gitt positive ringvirkninger for hele økonomien, fra grunnforskning til utvikling av produkter og tjenester som kommer en rekke sektorer til gode.

Den globale konkurransen innen romfart skjerpes stadig. Det er derfor viktig å styrke satsingen på feltet, utvikle den norske verdikjeden og legge til rette for økt kommersialisering, flere arbeidsplasser og økt eksport. For å lykkes med dette er fortsatt norsk deltakelse i ESAs forsknings- og industrirettede programmer avgjørende. Hvert år deltar mellom 30 og 50 norske aktører i ESAs prosjekter, samtidig som man ser en økning i private initiativ og nye selskaper på feltet. Fremover vil det være viktig med økt skalering og kommersialisering, slik at norske aktører kan hevde seg bedre i den internasjonale konkurransen.

Den norske romindustrien består av et fåtall store aktører, men en stadig voksende underskog av mindre selskaper er i ferd med å etablere seg. Space Norway AS og Kongsberg Satellite Services (KSAT) har hatt betydelig vekst de siste årene. KSAT, med sine basestasjoner over hele verden, er verdensledende på nedlasting av satellittdata. Konkurransen innen romteknologi og romfart vil bare øke fremover, og europeisk industri har de siste tiårene vært under press fra USA og Kina, spesielt innen strategisk viktig teknologi som databrikker og kunstig intelligens. Romindustrien er imidlertid et område der Europa fortsatt har muligheter til å hevde seg, og Norges unike plassering og kompetanse kan spille en nøkkelrolle i denne utviklingen.

Historikk

Den første raketten som ble skutt opp på Andøya, ble skutt opp allerede i 1962. Siden er mange flere raketter skutt opp derfra. Andøya Spaceport har akkurat skutt opp sin første av flere raketter som har som mål å sende opp satellitter fra europeisk jord. Det er et stadig voksende marked for minisatellitter og oppskyting av disse, men som har vært begrenset av oppskytingskapasiteten globalt. Andøya Spaceport vil bli et utstillingsvindu for norsk teknologi, kompetanse og kapasiteter. Med denne etableringen vil norsk romvirksomhet kunne vokse enda mer i årene fremover og posisjonere Norge som en sentral romnasjon i Europa. Det er derfor viktig at staten nå støtter opp under den positive utviklingen og tilpasser virkemidlene, støtteordningene og samarbeidet på tvers av verdikjeden i Norge på en måte som legger til rette for mer næringsvirksomhet og økt verdiskaping i norsk romindustri.

Norge må som en arktisk nasjon med grense til Russland ivareta spesielle sikkerhetspolitiske hensyn. Blant annet av hensyn til landets skipsfart, fiske, petroleumsvirksomhet, turisme, satellittovervåking og behov for effektiv kontroll over det norske havrommet både på egne vegne og for allierte. Av sikkerhetshensyn vil det også være en klar fordel om det er norske aktører og norskkontrollerte satellittsystemer som foretar overvåkingen av disse områdene. En slik satsing vil også kunne legge til rette for sikre og fleksible kommunikasjonssystemer i Arktis og på Svalbard.

Hvorfor norsk romvirksomhet

Satellittdata og romvirksomhet spiller en avgjørende rolle i en rekke samfunnsområder og bidrar til beredskap, sikkerhet, miljøovervåking, maritim sektor, infrastruktur og samfunnsutvikling. Innen beredskap og sikkerhet benyttes satellitter til overvåking av militær aktivitet i nordområdene, kontroll av norsk luft- og sjøterritorium, identifisering av potensielle trusler fra utenlandske aktører samt varsling av missiler og andre trusler i romdomenet. Brukere som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen (HRS), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Politiet og Sivilforsvaret er avhengige av satellittdata for krisehåndtering, forebygging og effektiv respons på naturkatastrofer og andre nødsituasjoner.

Innen miljø og klima spiller satellittdata en viktig rolle i overvåkingen av globale og nasjonale miljøforhold. Norge bidrar gjennom NICFI (Norway’s International Climate and Forest Initiative) til fri tilgang på høyoppløselige satellittbilder for monitorering av regnskoger, levert av KSAT. Norsk Polarinstitutt benytter satellitter til is- og snømålinger, mens Meteorologisk institutt anvender dem til værdata, klimaanalyse og miljøovervåking.

I maritim sektor og fiskeri er romteknologi avgjørende for å overvåke ulovlig fiske (IUU fishing), oppdage fartøy som opererer uten tillatelse, samt overvåke russisk militær aktivitet i nordområdene. Satellitter brukes også til deteksjon av oljesøl og miljøkriminalitet. Viktige brukere inkluderer Kystverket, som overvåker skipstrafikk og maritime nødsituasjoner, Fiskeridirektoratet, som bruker satellitter for å overvåke fiskebestander og algeoppblomstring, samt Havforskningsinstituttet, som kartlegger havstrømmer, temperatur og miljøforhold i norske farvann.

Innen samferdsel og infrastruktur benytter Statens vegvesen satellittdata til å overvåke rasfare, veiforhold og infrastruktur, mens Bane NOR anvender dem for jernbaneovervåking og forebygging av skred. Kartverket bruker satellittbaserte systemer som Galileo og EGNOS for presis posisjonering og utvikling av geografiske informasjonsdata.

Romvirksomhet er også en sentral faktor i by- og samfunnsutvikling. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) benytter satellittdata til planlegging og byutvikling, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) analyserer demografiske endringer og arealbruk. I energi- og miljøsektoren anvender aktører som Statkraft, Equinor og NVE satellitter til overvåking av kraftnett, vind- og solkraftpotensial, noe som bidrar til en mer bærekraftig energiforvaltning. Disse eksemplene viser hvordan romvirksomhet og satellittdata har stor samfunnsmessig verdi og spiller en avgjørende rolle i både nasjonal beredskap og økonomisk utvikling. En videre satsing på norsk romindustri vil sikre at Norge kan dra nytte av de teknologiske fremskrittene og samtidig opprettholde sin strategiske posisjon i romsektoren.

Klima

Klimaendringene har omfattende konsekvenser for de sårbare områdene nær Arktis. Endringene påvirker isdekke, havnivå, økosystemer og værmønstre, noe som igjen har stor betydning for både natur og samfunn.

Oppdaterte vær- og klimadata fra satellitter spiller en avgjørende rolle i overvåkingen av disse endringene, og potensialet for økt bruk er stort. Satellittdata kan gi bedre forståelse av klimaendringene og deres påvirkning samt bidra til å utvikle mer effektive strategier for klimatilpasning og -beredskap.

Det er derfor viktig med en styrket innsats for å koordinere og utnytte satellittdata enda bedre, spesielt i nordområdene og norske havområder. En helhetlig tilnærming til innsamling, deling og bruk av disse dataene vil kunne forbedre miljøforvaltning, beredskap og ressursutnyttelse i disse områdene. Samarbeid mellom norske myndigheter, forskningsmiljøer og næringslivet vil være avgjørende for å sikre at Norge tar en ledende rolle i denne utviklingen.

Verdiskaping

Utviklingen av en sterk norsk romøkonomi er avgjørende for å sikre Norges unike posisjon som en leverandør i hele romverdikjeden. Dette vil bidra til økt verdiskaping, teknologisk innovasjon og styrket konkurranseevne på det internasjonale markedet. Den kunnskapen og teknologien som utvikles i Norge, kan også eksporteres, noe som ytterligere kan styrke norsk industri og leverandørtjenester på flere samfunnsområder knyttet til romfart.

En økt satsing på romfart vil kunne bidra til å styrke norsk tilstedeværelse i nordområdene og på Svalbard, blant annet gjennom utbyggingen av satellittbasert bredbånd. Dette vil sikre bedre kommunikasjonsløsninger og overvåking, samtidig som det kan gi grunnlag for nye industrielle muligheter.

Teknologier og utstyr utviklet for romindustrien har ofte overføringsverdi til andre sektorer, noe som gir store synergieffekter for norsk industri og kompetansemiljøer. Særlig innen maritim sektor, der Norge allerede har en ledende posisjon, ser man hvordan romteknologi kan spille en viktig rolle. Erfaringer fra Norsk Romsenter viser at ringvirkningseffekten fra kontrakter gjennom ESA og Norsk Romsenter er estimert til 4,5 ganger investeringen. Dette understreker det store lønnsomhetspotensialet i å styrke romsektoren og Norges tilknytning til ESA.

I dag hentes hoveddelen av inntektene til norsk romindustri fra utlandet, og en stor del av dette er knyttet til Norges deltakelse i ESA. For å sikre fortsatt vekst, innovasjon og verdiskaping er det derfor avgjørende å opprettholde og styrke Norges engasjement i internasjonale romsamarbeid.

Forskning og utdanning

Det er avgjørende at Norge har den nødvendige teknologiske og menneskelige kapasiteten for å kunne konkurrere i den globale romindustrien. For å sikre dette må det legges til rette for målrettede satsinger på utdanning, kompetanseutvikling og rekruttering til sektoren.

Norsk romfartsnæring har et betydelig behov for flere fagpersoner med relevant kompetanse, både innen høyere utdanning og yrkesfaglige studieretninger. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en forutsetning for videre skalering og satsing på romsektoren i Norge.

Innen yrkesfag er teknologi- og industrifag sentrale for romindustrien, og det er viktig å gjøre disse studieretningene enda mer attraktive og næringsrettede for elever. Dette kan oppnås gjennom initiativer som NASA Hunch-programmet, praksisordninger i industrien og ved å tydeliggjøre yrkesmulighetene innen romfartssektoren. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, industrien og myndighetene vil være nødvendig for å sikre en robust og konkurransedyktig norsk romindustri for fremtiden.

Forsvar

I likhet med forsvarssektoren er også romfartssektoren i Norge til dels myndighetsdrevet. I forsvarssektoren bygger dette på et langsiktig og strategisk samarbeid mellom industrien og Forsvaret om tilgang på kompetanse, teknologi og produkter som støtter Forsvarets behov i et langsiktig perspektiv. Forsvaret har prioritert sin kjernevirksomhet, mens industrien har videreutviklet sin kompetanse om systemer og materiell. Dette har gitt norsk forsvarsindustri økt robusthet i møte med utenlandsk konkurranse, samtidig som strategisk bruk av gjenkjøp og posisjonering i internasjonale samarbeidsprosjekter har bidratt til økt eksport og verdiskaping.

I den videre utviklingen av norsk romindustri og dialogen med myndighetene bør man se til modellen fra forsvarsindustrien og vurdere hvordan denne kan tilpasses romsektoren. Dette vil kunne sikre at norske industrielle aktører kan understøtte nasjonale ambisjoner, samtidig som det legges bedre til rette for eksport og internasjonalt samarbeid. Mange private aktører i norsk romindustri er også sentrale innen forsvarsindustrien, slik som Nammo og Kongsberg Gruppen. Allerede i dag bygger enkelte aktører i Forsvaret opp egen romkapasitet uten å involvere industrien eller utrede hva norske aktører kan levere. Dette kan svekke mulighetene for norsk industri og det å sikre større norsk eierskap til en strategisk viktig verdikjede. Det bør legges til rette for økt samarbeid med EU for utvikling av rombasert forsvars- og overvåkingskapasitet.

Videre bør det vurderes hvordan Forsvaret bedre kan koordinere romoperasjoner og -sikkerhet samt sikre norsk tilgang til både militære og sivile satellittkonstellasjoner for kommunikasjon, overvåking og navigasjon i nordområdene. Det er også viktig å sikre fortsatt utvikling av bakkesegmenter og kontrollsentre i Norge for nasjonal kommando og kontroll over romressurser. Samtidig må det utarbeides en langsiktig strategi for Andøya Spaceport for å sikre nasjonal oppskytingskapasitet, skape synergier med øvrig norsk romindustri og redusere avhengigheten av utenlandske aktører. Europa har i dag ingen operative rakettoppskytingsbaser, men Norge er gjennom Andøya Space har nettopp skutt opp sin første rakett. Andøyas geografiske posisjon gir unike forutsetninger for å tilby romoppskytingstjenester i Europa.

Behov for en ny norsk romstrategi

Den siste stortingsmeldingen på feltet, Meld. St. 10 (2019–2020), Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, la til grunn fire mål for norsk romvirksomhet:

1. 1

   Fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

2. 2

   Dekke viktige samfunns- og brukerbehov

3. 3

   Sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

4. 4

   Sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom.

Mye har endret seg siden forrige stortingsmelding om romvirksomhet ble lagt frem. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er nå vesentlig annerledes som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, og utviklingstempoet og innovasjonen i romsektoren er høyere enn noensinne. Det er derfor på tide med en oppdatering av Norges romstrategi, og denne strategien må i mye større grad enn tidligere være del av myndighetens arbeid med sikkerhet, forsvar og beredskap.

Den forrige stortingsmeldingen beskriver godt hvordan romvirksomhet bidrar til betydelig verdiskaping i Norge, både direkte og indirekte. Flere næringer er avhengige av rombaserte tjenester, selv om de ikke formelt tilskrives romindustrien. Dette gjelder blant annet maritim sektor, fiskeriene, offshoreindustrien, luftfarten, land- og skogbruk, miljøovervåking og landbasert transport. Meldingen understreker også romfartens betydning for samfunnssikkerhet og beredskap. Satellitter spiller en avgjørende rolle i forebygging av ulykker til havs og i redningsarbeid samt i overvåking og suverenitetshevdelse av Norges territorielle områder. Den nevnte stortingsmeldingen omtales ofte som «romstrategien», men den ble lagt frem i desember 2019 og er nå over fem år gammel. Med den raske utviklingen i sektoren og de nye sikkerhetspolitiske realitetene er det på høy tid at Norge utarbeider en ny og mer ambisiøs romstrategi. Denne strategien bør legge til rette for et enda tettere samarbeid med europeiske aktører og EU.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.

• Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet.

• Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer.

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.

• Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå.

• Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.

• Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.

• Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.

• Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene innen romindustri flere muligheter som underleverandører.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 24. april 2025 til Nærings- og fiskeridepartementet ved statsråd Cecilie Myrseth bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 5. mai 2025.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 256 S (2024–2025) om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri.

Komiteen påpeker at romindustrien er en viktig industri for Norge, både fra et næringsperspektiv og fra et beredskapsperspektiv. Teknologien vi får fra romfartsindustrien, bidrar aktivt til å holde kontroll med havområdene våre, overvåke klimaendringer, sikre trygg kommunikasjon og styrke vår beredskap.

Komiteen viser videre til at Norge har en velutviklet industri, med en helhetlig verdikjede. Norske bedrifter utvikler alt fra små komponenter til fullverdige satellitter. Norge blir også trolig det første landet i Europa som vil kunne sende opp satellitter i polar bane, fra Andøya Spaceport. Med dette vil Norge både kunne utvikle egne satellitter og frakte dem i polar bane, og motta data fra en av Norges mange bakkestasjoner.

Komiteen viser til at omsetningen av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester i 2021 var om lag 11 mrd. kroner. I samme år sysselsatte sektoren 2 700 arbeidstakere. I tillegg er det en rekke aktører i både offentlig og privat sektor som aktivt bruker teknologi, tjenester og data knyttet til rom i sin daglige virksomhet. Den norske romsektoren skaper både høyteknologi og arbeidsplasser i hele landet.

Komiteen viser til at Norge er knyttet til flere av både EUs og ESAs romprogrammer. Deltakelse i disse gir norske anledning til levere til programmene, som i tur bidrar til verdiskapning for industrien i Norge.

Komiteen viser til at representantforslaget inneholder ni ulike forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til redegjørelsen for romindustriens betydning for norsk næringsliv, sikkerhet, beredskap og miljøovervåking gjennom representantforslaget. Flertallet mener romsektoren representerer et av Norges viktigste høyteknologiske områder med stort potensial for videre vekst, økt verdiskaping og strategisk selvstendighet.

Flertallet understreker betydningen av å styrke norsk romindustri gjennom en helhetlig og strategisk tilnærming. Forslagene legger til rette for at Norge kan opprettholde og styrke sin posisjon som en ledende romnasjon i Europa, samtidig som man sikrer nasjonale interesser og økt verdiskaping i norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for romindustrien og er enige i viktigheten av denne sektoren for Norge. Disse medlemmer viser til at det tradisjonelt har vært bred tverrpolitisk enighet om den norske rompolitikken. Disse medlemmer viser videre til at vi har fire godt forankrede mål for norsk romvirksomhet. Disse er å

• fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• dekke viktige samfunns- og brukerbehov

• sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

• sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom

Disse medlemmer viser til at romindustrien har vært en viktig prioritet for regjeringen Støre. I Hurdalsplattformen fremheves det at Arbeiderpartiet vil legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter. I tillegg satser vi på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy-Narvik-Tromsø-Svalbard.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at satsingen på norsk romindustri gir resultater, og vil fremheve noen av disse.

• Regjeringen Støre har igangsatt etablering av nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen, som vil legge grunnlag for stabil overføring av satellittdata i mange år fremover.

• I Arctic Ocean Surveillance-prosjektet har Norsk Romsenter gitt Kongsberg Defence and Aerospace AS og Eidel AS i oppdrag å utvikle to satellitter for maritim overvåking. Prosjektet har også betydning for Andøya Spaceport AS og Kongsberg Satellite Services AS (KSAT). ESA er en sentral samarbeidspartner i utvikling og kvalitetssikring av prosjektet. Et fremtidig satellittbasert overvåkingssystem utredes, som en oppfølging av prosjektet.

• Regjeringen jobber med en ny romlov, som skal gi Norge et tilpasset, næringsvennlig og moderne regelverk, som tar høyde for fremtidig utvikling av sektoren.

• Regjeringen forhandler med EU om deltakelse i EUs satellittkommunikasjonsprogram Secure Connectivity og viser videre til at Statsråden forventer at Norge kan legge frem en sak for Stortinget til høsten.

• Regjeringen arbeider aktivt opp mot EU for å sikre full norsk deltakelse i EUs neste romprogram, på like vilkår som EUs medlemsland.

• Vurdering av ny programperiode i ESA vil bli lagt frem som del av statsbudsjettet for 2026. Som del av utredningen som ligger til grunn for forslaget, er det vurdert hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.

• Regjeringen arbeider med å ferdigstille avtale om norsk tilgang til Galileo PRS for å gi myndigheter sikrere tilgang på posisjonssignaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til oversikten over regjeringen Støres arbeid på romfeltet og viser i den sammenheng til at mange av forslagene som reises i dette dokumentet, er ivaretatt gjennom pågående arbeid i Nærings- og Fiskeridepartementet eller allerede utført politikk. Disse medlemmer vil likevel gå inn i enkelte av forslagene for å understreke viktigheten av norsk romindustri og behovet for videre satsing på området.

Forslag om å utarbeide en ny langsiktig romstrategi (forslag 1)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at siste stortingsmelding om norsk romvirksomhet ble lagt frem i 2019, og at mye har endret seg siden den gang. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er vesentlig endret, og utviklingstempoet i romsektoren har økt betydelig. En ny strategi må ikke bare legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping, men også integrere hensyn til sikkerhet, forsvar og beredskap. Flertallet mener at en oppdatert nasjonal romstrategi er nødvendig for å skape forutsigbare rammevilkår for industrien og for å sikre norsk konkurranseevne og teknologisk utvikling.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Forslag om å etablere et tverrfaglig romorgan (forslag 2)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at økt koordinering mellom departementene, næringslivet og forskningsmiljøene vil styrke norsk romvirksomhet. Et tverrfaglig romorgan med et klart mandat kan bidra til bedre samordning av statlige aktiviteter, mer effektiv ressursbruk og styrket samarbeid med næringen. Et slikt organ vil også kunne fungere som et kontaktpunkt for internasjonale samarbeidspartnere.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et tverrfaglig/tverrdepartementalt romorgan med et tydelig mandat. Organet bør ha til oppgave å samordne all statlig virksomhet innenfor romfart og romkapasiteter, og norsk romnæring bør involveres i dette arbeidet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at næringsministeren har samordningsansvaret for romvirksomhet inkludert romsikkerhet på sivil side. NFD leder to interdepartementale fora for koordinering av arbeidet med romvirksomhet på tvers av departementer og etater. Disse medlemmer vurderer at Norsk Romsenter i stor grad ivaretar den rollen som representantene etterlyser i forslaget. Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn. Norsk Romsenter har løpende kontakt med industriaktører, som også involveres i strategiske diskusjoner. Norsk Romsenter brukes som rådgiver av en rekke departementer, etater og virksomheter som er brukere av satellittbaserte tjenester, både på sivil side og av Forsvaret. Disse medlemmer mener også at det er naturlig at både Norsk Romsenter og andre aktuelle næringslivaktører involveres i arbeidet med en romstrategi.

Forslag om å intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer (forslag 3)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, understreker at norsk tilknytning til EUs romprogrammer har vært og fortsatt er av avgjørende betydning for norsk romindustri. Full deltakelse sikrer ikke bare tilgang til viktige markeder og prosjekter, men gir også norske aktører mulighet til å delta i utviklingen av nye løsninger og teknologi som har både kommersiell og strategisk verdi for Norge.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart intensivere arbeidet med å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogrammer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at forslaget er ivaretatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber aktivt for å sikre full norsk deltakelse i EUs romprogram fra 2028. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet, i tett dialog med særlig Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Norsk Romsenter. Det er også god dialog med næringslivet og norske virksomheter som bruker tjenestene. Resultatene av arbeidet vil vi først se til høsten, når EU-kommisjonen legger frem sitt forslag til romprogram.

Forslag om å utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA (forslag 4)

Komiteen mener at ESA-programmene har vært en sentral motor for norsk romindustri og teknologiutvikling. Det er viktig å identifisere hvordan flere norske aktører, særlig små og mellomstore bedrifter, kan få tilgang til ESA-prosjekter, og hvordan industrien kan øke sin deltakelse og kommersialisering av ESA-relaterte teknologier.

Komiteen fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ESA har et georeturprinsipp som innebærer at det er mål om at hvert enkelt land skal få kontrakter og leveranser som tilsvarer det som hvert enkelt land bidrar med. Norsk retur på de industrirettede (frivillige) programmene var 97 pst., og 81 pst. i de obligatoriske programmene i 2024. Disse medlemmer mener at det som del av forberedelsene til ministerrådsmøtet i ESA i november er naturlig at vi vurderer hvordan Norge skal få best mulig nasjonal nytte av deltakelsen i ESA.

Forslag om å opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer (forslag 5)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er svært viktig å videreføre Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer. Dette er avgjørende for å sikre norsk industri tilgang til prosjekter som gir både teknologisk utvikling, kompetansebygging og markedsmuligheter. Erfaring viser at investeringene i ESA gir betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge har oppretthold innbetalingene til ESAs frivillige programmer i denne regjeringsperioden, og at dette har vært en prioritet for Arbeiderpartiet. Disse medlemmer viser videre til budsjettenighet mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2025. Disse medlemmer mener at det vil være feil å legge føringer på statsbudsjettet for 2026 utenom de ordinære budsjettprosessene, og viser til at regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med fremleggelse av statsbudsjettet for 2026.

Forslag om å styrke Norsk Romsenter (forslag 6)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener Norsk Romsenter har en sentral rolle i å samordne Norges satsing på romvirksomhet. Økt satsing på senteret vil kunne styrke næringens utviklingsmuligheter og bidra til økt gevinstrealisering fra både nasjonale og internasjonale prosjekter. Norsk Romsenter bør videreutvikles som bindeledd mellom myndighetene, næringslivet og internasjonale partnere.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norsk Romsenter bør ha en størrelse og kompetanse som speiler oppgaver gitt i etatens tildelingsbrev. En styrking må stå i forhold til planlagte og forventede fremtidige aktiviteter. Disse medlemmer mener at en styrking av Norsk Romsenter og de nasjonale følgemidlene vil være naturlig å vurdere i arbeidet med en ny romstrategi og i forbindelse med statsbudsjettet.

Forslag om å vurdere incentiver for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustri (forslag 7)

Komiteen peker på at samarbeid mellom forskningsinstitutter og industrien er avgjørende for innovasjon og teknologiutvikling. Det er viktig å identifisere og fjerne eventuelle hindringer for slikt samarbeid og vurdere hvordan økonomiske og regulatoriske incentiver kan fremme mer kunnskapsutveksling og felles prosjekter.

Komiteen fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.»

Forslag om å vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge (forslag 8)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, ser behovet for klarere arbeids- og ansvarsdeling mellom de ulike statlige og private aktørene i sektoren. Bedre avklaringer vil redusere risikoen for overlappende innsats, effektivisere ressursbruken og bidra til tydeligere prioriteringer i den videre utviklingen av romindustrien.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.»

Forslag om å tilpasse virkemiddelapparatet innen romindustrien (forslag 9)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener at virkemiddelapparatet må videreutvikles for å bedre støtte opp under små og mellomstore selskaper i romindustrien. Det er særlig viktig å sørge for at mindre selskaper får tilgang til finansiering, utviklingsprogrammer og muligheter som underleverandører i større prosjekter. En bedre tilpasning av virkemidlene vil kunne bidra til økt innovasjon, flere arbeidsplasser og økt konkurransekraft.

Flertallet fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at evalueringskriteriene for tildeling av tilskuddsordningen nasjonale følgemidler har vært revidert de senere år for å styrke andelen midler til små og middelstore bedrifter (SMB-er). Romsektoren har også tilgang på de generelle virkemidlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Fellesnevnerne for disse virkemidlene er at de er åpne for alle næringer og at de skal bidra til økt forskning, innovasjon og verdiskaping i næringslivet. Noen av virkemidlene er forbeholdt enkelte stadier i bedriftsutviklingen, for eksempel oppstartsfasen. Gjennom virkemiddelapparatet kan næringslivet, inkludert romsektoren, få tilgang på finansiering, infrastruktur, kompetanse og nettverk. Finansieringsvirkemidlene inkluderer tilskudd, skattefradrag, lån, garantier og egenkapitalinvesteringer. Noen bedrifter, og kanskje spesielt små bedrifter og etablerere, kan oppleve det som krevende å finne riktig virkemiddel for deres prosjekt. Regjeringen har derfor opprettet den digitale løsningen Én vei inn, for å gjøre det enklere å finne frem til rett sted i virkemiddelapparatet.