Innst. 59 L (2025–2026)
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak)
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak)
I
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 8-1 første ledd skal lyde:
(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) nr. 600/2014 (om markeder for finansielle instrumenter (verdipapirmarkedsforordningen)) som endret ved forordning (EU) nr. 1033/2016, forordning (EU) 2019/2033 og forordning (EU) 2022/858 gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 9-4 første ledd nr. 4 skal lyde:
- 4
§§ 9-39 til 9-57,
§ 9-16 første ledd nr. 10 oppheves.
§ 9-16 fjerde ledd oppheves.
Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
§ 9-36 fjerde ledd skal lyde:
(4) Krav om tillatelse etter første ledd gjelder ikke dersom Finanstilsynet har truffet vedtak om likeverdighet i medhold av åttende ledd og foretaket har tillatelse etter artikkel 46 til 49 i verdipapirmarkedsforordningen. Krav om tillatelse etter første ledd gjelderheller ikke dersom det ytes tjenester direkte fra forretningssted utenfor EØS utelukkende på kundens eget initiativ. Et slikt initiativ fra en kunde gir ikke rett til å markedsføre nye kategorier av investeringsprodukter eller investeringstjenester overfor den berørte kunden uten tillatelse. Dersom tredjestatsforetaket retter henvendelser til kunder eller potensielle kunder i Norge, herunder gjennom en enhet som opptrer på dets vegne, gjennom en enhet som har nære forbindelser til foretaket, eller en person som opptrer på en slik enhets vegne, skal tjenesten ikke anses ytt utelukkende på kundens eget initiativ, med forbehold for gruppeinterne forbindelser.
§ 9-36 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Filial av tredjestatsforetak skal årlig rapportere om følgende til Finanstilsynet:
- 1
størrelsen og omfanget av de tjenester som ytes, og den virksomhet som drives, av filialen her i riket,
- 2
for tredjestatsforetak som driver virksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 3, deres månedlige minimums-, gjennomsnitts- og maksimumseksponering overfor motparter i EØS-området,
- 3
for tredjestatsforetak som yter tjenester som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 6, den samlede verdien av finansielle instrumenter med opprinnelse hos motparter i EØS som det er gitt fulltegningsgaranti for, eller som er plassert med fulltegningsgaranti de siste tolv månedene,
- 4
omsetningen og den samlede verdien av midler som knytter seg til tjenester som ytes, og virksomhet som drives, her i riket,
- 5
en detaljert beskrivelse av investorbeskyttelsesordningene som er tilgjengelige for filialens kunder, herunder kundenes rettigheter etter erstatningsordningen som nevnt i annet ledd nr. 7,
- 6
risikostyringspolitikken og -ordningene som filialen anvender ved tjenesteyting og virksomhet her i riket,
- 7
styringsordningene, herunder personer med nøkkelfunksjoner i filialens virksomhet,
- 8
annen informasjon som Finanstilsynet finner nødvendig for å muliggjøre en allsidig overvåkning av filialens virksomhet.
Nåværende sjette og syvende ledd blir syvende og nytt åttende ledd.
§§ 9-39 til 9-49 oppheves.
VIII Kapitalforhold mv. I kapittel 9 skal avsnitt VIII lyde:
I kapittel 9 skal avsnitt VIII lyde:
§ 9-39 Verdipapirforetaksforordningen
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 19c forordning (EU) 2019/2033 (om tilsynskrav for verdipapirforetak (verdipapirforetaksforordningen)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i lov eller forskrift vises til verdipapirforetaksforordningen, menes forordningen slik den er gjennomført i første ledd.
(3) Verdipapirforetak som nevnt i verdipapirforetaksforordningen artikkel 1 nr. 2 og 5 skal følge reglene i finansforetaksloven kapittel 13 til 15, 17, 18 og 22 med forskrifter, slik disse gjelder for kredittforetak. Reglene i §§ 9-42 til 9-57 gjelder ikke for slike verdipapirforetak.
(4) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
§ 9-40 Tilsynsregime for store verdipapirforetak
(1) Finanstilsynet kan bestemme at verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 3 og 6, og som har samlede verdier på et beløp i norske kroner som minst svarer til 5 milliarder euro, beregnet som et gjennomsnitt over de siste tolv månedene, skal være underlagt forordning (EU) nr. 575/2013, som gjennomført i forskrift fastsatt med hjemmel i finansforetaksloven § 1-8, forutsatt at ett av følgende vilkår er oppfylt:
- 1
verdipapirforetaket driver virksomheten i et slikt omfang at dets sammenbrudd eller betalingsvanskeligheter kan føre til systemrisiko,
- 2
verdipapirforetaket er et clearingmedlem som definert i verdipapirforetaksforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 3,
- 3
Finanstilsynet anser det rettferdiggjort og forholdsmessig i lys av størrelsen, arten, omfanget og kompleksiteten til verdipapirforetakets virksomhet, tatt i betraktning:
-
verdipapirforetakets betydning for økonomien i EØS eller i Norge,
-
omfanget av verdipapirforetakets grensekryssende virksomhet, eller
-
i hvilken grad verdipapirforetaket er sammenvevd med det finansielle systemet.
-
(2) Tilbakekall av en beslutning etter første ledd skal meddeles verdipapirforetaket uten opphold.
(3) Beslutning etter første ledd bortfaller når verdipapirforetaket ikke lenger oppfyller beløpsterskelen, beregnet over en sammenhengende periode på tolv måneder.
(4) Denne bestemmelsen gjelder ikke for vare- og utslippskvoteforhandlere, innretninger for kollektive investeringer eller forsikringsforetak.
(5) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
§ 9-41 Startkapital
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 3 og 6 skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 750 000 euro.
(2) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 1, 2, 4, 5 og 7 og som ikke har tillatelse til å håndtere kunders finansielle instrumenter eller finansielle midler, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 75 000 euro.
(3) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte investeringstjenester eller drive investeringsvirksomhet som nevnt i § 2-1 første ledd nr. 9 og som handler for egen regning eller har tillatelse til det, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 750 000 euro.
(4) Verdipapirforetak som ikke er omfattet av første, annet eller tredje ledd, skal ha en startkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 150 000 euro.
(5) Startkapitalen skal være sammensatt i samsvar med verdipapirforetaksforordningen artikkel 9.
§ 9-42 Vurdering av samlet kapital- og likviditetsbehov
(1) Et verdipapirforetak som ikke oppfyller vilkårene i verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 1, skal ha betryggende, effektive og omfattende rutiner, strategier og prosedyrer for løpende å vurdere og opprettholde omfanget, typen og fordelingen av intern kapital og likvide midler som det anser tilstrekkelig til å dekke arten og omfanget av risikoene som verdipapirforetaket kan utgjøre for andre, og som det selv er eller kan bli utsatt for.
(2) Rutinene, prosedyrene og strategiene etter første ledd skal være hensiktsmessige og stå i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten til verdipapirforetakets virksomhet og skal være underlagt regelmessig intern gjennomgang.
(3) Finanstilsynet kan, i den utstrekning det anses hensiktsmessig, be om at kravene i første og annet ledd anvendes av et verdipapirforetak som oppfyller vilkårene i verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 1.
§ 9-43 Anvendelsesområdet for §§ 9-44 til 9-51
(1) §§ 9-44 til 9-51, unntatt § 9-47 første ledd nr. 1, 3 og 4, gjelder ikke for verdipapirforetak som oppfyller vilkårene i verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 1.
(2) Oppfyller et verdipapirforetak vilkårene i verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 1 etter først ikke å ha gjort det, gjelder første ledd når verdipapirforetaket har oppfylt vilkårene i seks sammenhengende måneder og verdipapirforetaket har gitt Finanstilsynet melding om dette.
(3) Finner et verdipapirforetak at det ikke lenger oppfyller vilkårene i verdipapirforetaksforordningen artikkel 12 nr. 1, skal det gi melding om dette til Finanstilsynet og anvende §§ 9-44 til 9-51 innen 12 måneder fra dette tidspunktet. Kravene i § 9-49 skal uansett anvendes for godtgjørelse tildelt i regnskapsåret som etterfølger regnskapsåret hvor verdipapirforetaket fant at det ikke lenger oppfyller de nevnte vilkårene.
(4) Ved konsolidert tilsyn etter verdipapirforetaksforordningen artikkel 7 gjelder kravene i §§ 9-44 til 9-51 for verdipapirforetaket på individuelt og konsolidert grunnlag. Dette gjelder likevel ikke for datterforetak etablert i en tredjestat dersom morforetaket i EØS godtgjør at anvendelsen av kravene i §§ 9-44 til 9-51 ikke er tillatt etter denne tredjestatens lovgivning.
(5) Ved anvendelse av gruppekapitalkravet i verdipapirforetaksforordningen artikkel 8 gjelder kravene i §§ 9-44 til 9-51 for verdipapirforetaket på individuelt grunnlag.
§ 9-44 Virksomhetsstyring
(1) Et verdipapirforetak skal ha robuste styringsordninger, herunder:
- 1
en klar organisasjonsstruktur med klart definerte, gjennomsiktige og konsistente ansvarslinjer,
- 2
effektive fremgangsmåter for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risikoene som verdipapirforetaket er eller kan bli utsatt for, eller risikoene som det utgjør eller kan utgjøre for andre,
- 3
tilstrekkelige interne kontrollordninger, herunder betryggende administrasjons- og regnskapsrutiner,
- 4
en kjønnsnøytral godtgjørelsesordning og -praksis som er i samsvar med og fremmer betryggende og effektiv risikostyring.
(2) Ved fastleggelsen av ordningene i første ledd skal det tas hensyn til bestemmelsene i §§ 9-46 til 9-50.
(3) Ordningene i første ledd skal være hensiktsmessige og stå i forhold til arten, omfanget og kompleksiteten i de iboende risikoene ved verdipapirforetakets forretningsmodell og virksomhet.
§ 9-45 Land for land-rapportering
(1) Et verdipapirforetak som er etablert i et annet land gjennom filial eller gjennom datterselskap som er en finansinstitusjon som definert i forordning (EU) nr. 575/2013 artikkel 4 nr. 1 punkt 26, skal for hvert land årlig offentliggjøre følgende:
- 1
datterselskapers og filialers navn, virksomhetsområder og geografiske beliggenhet,
- 2
omsetning,
- 3
antall årsverk,
- 4
resultat før skatt,
- 5
skatt,
- 6
mottatte offentlige tilskudd/subsidier.
(2) Opplysningene skal revideres i henhold til lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer. Opplysningene skal, om mulig, publiseres som et vedlegg til verdipapirforetakets årsregnskap, eller eventuelt verdipapirforetakets konsoliderte årsregnskap.
§ 9-46 Styrets rolle i risikostyringen
(1) Et verdipapirforetaks styre skal godkjenne og regelmessig vurdere strategier og retningslinjer for verdipapirforetakets risikovilje og for å styre, overvåke og kontrollere risikoer som verdipapirforetaket er eller kan bli utsatt for, i lys av makroøkonomiske forhold og verdipapirforetakets virksomhet.
(2) Styret skal sette av tilstrekkelig tid til å sikre en grundig vurdering av forholdene som omfattes av første ledd, og skal tildele tilstrekkelige ressurser til styringen av alle materielle risikoer som verdipapirforetaket er utsatt for.
(3) Verdipapirforetaket skal etablere rapporteringslinjer til styret for enhver vesentlig risiko og for enhver risikostyringsordning som fastsettes eller endres.
(4) Et verdipapirforetak som har balanseførte og ikke-balanseførte eiendeler på et beløp i norske kroner som minst svarer til 100 millioner euro, beregnet som et gjennomsnitt over en fireårsperiode umiddelbart forut for inneværende regnskapsår, skal ha et risikoutvalg.
(5) Risikoutvalget etter fjerde ledd skal være sammensatt av styremedlemmer som ikke inngår i den faktiske ledelsen av verdipapirforetaket. Medlemmene av risikoutvalget skal ha tilstrekkelig kunnskap, kvalifikasjoner og erfaring til fullt ut å forstå, styre og overvåke verdipapirforetakets risikostrategi og risikovilje. Risikoutvalget skal gi råd til styret om verdipapirforetakets samlede aktuelle og fremtidige risikovilje og risikostrategi og bistå styret i overvåkningen av den øverste ledelsens gjennomføring av strategien. Styret skal beholde det øverste ansvaret for verdipapirforetakets risikostrategier og -ordninger.
(6) Styret, og risikoutvalget dersom det er opprettet, skal sikre seg tilgang til informasjon om risiko som verdipapirforetaket er eller kan bli utsatt for.
§ 9-47 Risikostyring
(1) Et verdipapirforetak skal ha robuste strategier, retningslinjer, fremgangsmåter og systemer for å identifisere, måle, styre og overvåke følgende:
- 1
vesentlige kilder til og virkninger av risiko for kunder og enhver vesentlig innvirkning på ansvarlig kapital,
- 2
vesentlige kilder til og virkninger av risiko for markeder og enhver vesentlig innvirkning på ansvarlig kapital,
- 3
vesentlige kilder til og virkninger av risiko for verdipapirforetaket, særlig slike som kan bruke opp verdipapirforetakets tilgjengelige ansvarlige kapital,
- 4
likviditetsrisiko innenfor relevante tidshorisonter, herunder innenfor samme dag, for å sikre at verdipapirforetaket opprettholder et tilstrekkelig nivå av likvide ressurser, herunder for å håndtere vesentlige risikokilder som nevnt i nr. 1 til 3.
(2) Strategiene, retningslinjene, fremgangsmåtene og systemene i første ledd skal stå i forhold til verdipapirforetakets kompleksitet, risikoprofil og virksomhetsomfang og risikotoleransen som er fastsatt av styret, og skal gjenspeile verdipapirforetakets betydning i hver EØS-stat hvor verdipapirforetaket driver virksomhet.
(3) Verdipapirforetaket skal vurdere behovet for ansvarsforsikring.
(4) Som vesentlige kilder til risiko for verdipapirforetaket regnes blant annet vesentlige endringer i den bokførte verdien av eiendeler, herunder krav mot tilknyttede agenter, betalingsudyktighet hos kunder eller motparter, posisjoner i finansielle instrumenter, utenlandsk valuta, utenlandske varer og forpliktelser etter ytelsesbaserte pensjonsordninger.
(5) Et verdipapirforetak som må avvikle eller innstille sin virksomhet, skal, ved å ta hensyn til levedyktigheten og bærekraftigheten til dets forretningsmodell og -strategi, legge tilbørlig vekt på krav og nødvendige ressurser som er realistiske med hensyn til tidsramme og opprettholdelse av ansvarlig kapital og likvide midler, gjennom hele forløpet med uttreden fra markedet.
(6) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
§ 9-48 Godtgjørelsesordninger
(1) Et verdipapirforetaks godtgjørelsesordning skal, for ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for verdipapirforetakets risikoprofil eller midlene det forvalter, herunder ledende ansatte, ansatte med kontrollfunksjoner og ansatte med tilsvarende godtgjørelse som ledende ansatte, oppfylle følgende krav:
- 1
godtgjørelsesordningen skal være klart dokumentert, være hensiktsmessig og stå i forhold til verdipapirforetakets størrelse og interne organisasjon og virksomhetens art, omfang og kompleksitet,
- 2
godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med verdipapirforetakets forretningsstrategi og mål og ta hensyn til langsiktige virkninger av foretatte investeringsbeslutninger,
- 3
godtgjørelsesordningen skal inneholde tiltak for å unngå interessekonflikter, oppfordre til ansvarlig forretningsførsel og fremme risikobevissthet og forsiktig risikotaking,
- 4
verdipapirforetakets styre skal vedta og regelmessig gjennomgå godtgjørelsesordningen og skal ha det øverste ansvaret for å overvåke gjennomføringen av den,
- 5
gjennomføringen av godtgjørelsesordningen skal minst årlig undergis en sentral og uavhengig internkontroll av en kontrollfunksjon,
- 6
ansatte med kontrollansvar skal være uavhengige av forretningsområdene de kontrollerer og ha nødvendig autoritet og skal godtgjøres i samsvar med måloppnåelse knyttet til deres funksjoner, uavhengig av resultatet i forretningsområdene de kontrollerer,
- 7
godtgjørelsen av den øverste ledelsen i risikostyrings- og kontrollfunksjonene skal være underlagt direkte tilsyn av godtgjørelsesutvalget, eller av styret dersom et godtgjørelsesutvalg ikke er opprettet,
- 8
godtgjørelsesordningen skal skille klart mellom kriteriene for å fastsette henholdsvis fast og variabel godtgjørelse,
- 9
det skal være et passende forholdstall mellom fast og variabel godtgjørelse, og den faste delen av godtgjørelsen skal være tilstrekkelig høy til at verdipapirforetaket kan unnlate å utbetale den variable delen av godtgjørelsen.
(2) Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om hvilke ansatte som skal anses å ha arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for verdipapirforetakets risikoprofil eller midlene det forvalter, og kan for øvrig fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her.
§ 9-49 Variabel godtgjørelse
(1) Variabel godtgjørelse som tildeles og utbetales av et verdipapirforetak til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for verdipapirforetakets risikoprofil eller midlene det forvalter, skal oppfylle kravene i denne bestemmelsen på en måte som er hensiktsmessig for verdipapirforetakets størrelse og interne organisering og virksomhetens art, omfang og kompleksitet.
(2) Variabel godtgjørelse som tildeles og utbetales, skal oppfylle følgende krav:
- 1
resultatavhengig variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og verdipapirforetaket som helhet,
- 2
ved vurderingen av den ansattes prestasjoner skal det tas hensyn til både finansielle og ikke-finansielle kriterier,
- 3
vurderingen av resultatene etter nr. 1 skal være basert på en flerårsperiode, som tar hensyn til verdipapirforetakets forretningssyklus og -risikoer,
- 4
den variable godtgjørelsen skal ikke svekke verdipapirforetakets evne til å sikre et betryggende kapitalgrunnlag,
- 5
garantert variabel godtgjørelse kan bare benyttes ved nyansettelser, begrenset til det første året, og bare der verdipapirforetaket har et solid kapitalgrunnlag,
- 6
sluttvederlag ved opphør av arbeidsforhold skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resultater ikke blir belønnet,
- 7
godtgjørelsesavtaler som gjelder kompensasjon eller utløsning fra arbeidskontrakt i tidligere arbeidsforhold, skal være tilpasset verdipapirforetakets langsiktige interesser,
- 8
ved måling av resultater skal det tas hensyn til alle typer aktuelle og fremtidige risikoer og kostnader som gjelder behov for kapital og likviditet etter verdipapirforetaksforordningen,
- 9
tildelingen av variable godtgjørelseskomponenter i verdipapirforetaket skal ta hensyn til alle typer aktuelle og fremtidige risikoer.
(3) Minst halvparten av årlig variabel godtgjørelse skal gis i form av aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter utstedt av verdipapirforetaket eller et annet foretak i gruppen det tilhører, eller i form av betinget kapital som avspeiler verdipapirforetakets verdiutvikling.
(4) Minst 40 prosent av den variable godtgjørelsen skal utsettes utbetalt over en periode på minst tre år. Dersom den variable godtgjørelsen utgjør et meget stort beløp sett i lys av blant annet verdipapirforetakets virksomhet og lønnsnivået i verdipapirforetaket, skal minst 60 prosent av den variable godtgjørelsen utsettes utbetalt over en periode på minst tre år. Perioden skal ta hensyn til verdipapirforetakets underliggende forretningssyklus, virksomhetens art og risiko og den aktuelle ansattes arbeidsoppgaver.
(5) Opptil 100 prosent av variabel godtgjørelse skal reduseres dersom resultatutviklingen i verdipapirforetaket eller etterfølgende resultater tilsier dette. Verdipapirforetaket skal fastsette spesifikke kriterier for fradrag og tilbakebetaling som særlig skal hensynta situasjoner hvor den ansatte har deltatt i eller vært ansvarlig for atferd som har resultert i betydelig tap for verdipapirforetaket, og situasjoner hvor den ansatte ikke lenger anses egnet og skikket.
(6) Dersom en ansatt forlater verdipapirforetaket før pensjonsalder, skal verdipapirforetaket tilbakeholde skjønnsmessig fastsatte pensjonsytelser i form av instrumenter som er nevnt i tredje ledd, i en periode på fem år. Når en ansatt når pensjonsalder og går ut i pensjon, skal de skjønnsmessig fastsatte pensjonsytelsene utbetales i form av instrumenter som er nevnt i tredje ledd, etter en periode på fem år.
(7) Personer som nevnt i første ledd skal ikke ha avtaler eller forsikringer som sikrer mot bortfall av variabel godtgjørelse. Verdipapirforetaket må også påse at variabel godtgjørelse ikke utbetales gjennom finansielle ordninger eller metoder som innebærer en omgåelse av godtgjørelsesreglene eller verdipapirforetaksforordningen.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Hele dokumentet 2 kapitler
Innledning Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i verdipapirhandelloven, lov om alternative investeringsfond, finansforetaksloven og lov om EØS-finanstilsyn til …
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i verdipapirhandelloven, lov om alternative investeringsfond, finansforetaksloven og lov om EØS-finanstilsyn til gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2034 av 27. november 2019 om tilsyn med verdipapirforetak og om endring av direktiv 2002/87/EF, 2009/65/EF, 2011/61/EU, 2013/36/EU, 2014/59/EU og 2014/65/EU (heretter omtalt som verdipapirforetaksdirektivet/IFD) og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2033 av 27. november 2019 om tilsynsmessige krav til verdipapirforetak og om endring av forordning (EU) nr. 1093/2010, (EU) nr. 575/2013, (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 806/2014 (heretter omtalt som verdipapirforetaksforordningen/IFR).
Verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen fastsetter et nytt kapitalkravsregelverk for verdipapirforetak. Formålet med rettsaktene er å innføre et kapitalkravsregelverk med tilhørende tilsynsoppfølging som er mer tilpasset verdipapirforetak. Verdipapirforetak har frem til i dag vært underlagt det samme kapitalkravsregelverket som banker, som i hovedsak er utformet på bakgrunn av den risikoen banker står overfor. Verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen regulerer langt på vei de samme temaene som reguleres i kapitalkravsregelverket for banker, men er tilpasset verdipapirforetakenes virksomhet og den risikoen som verdipapirforetakenes virksomhet medfører.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at regjeringens forslag til lovendringer behandles i denne innstillingen. EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av verdipapirforetaksdirektivet og -forordningen i EØS-avtalen behandles i Innst. 60 S (2025–2026).
Komiteen viser til at lovforslaget vil innebære at Norge innfører et nytt EU-regelverk (IFD/IFR). De nye reglene bestemmer hvor mye kapital og likvide midler verdipapirforetak må ha, og hvordan de skal vurderes og følges opp.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser videre til at foretakene i dag er underlagt mange av de samme kravene som bankene. De nye reglene er ment å gjøre kravene bedre tilpasset foretakenes egenart og å gjøre kravene mer treffsikre og bedre tilpasset risikoen i bransjen.
Flertallet merker seg at forslaget i proposisjonen ikke medfører økte kostnader for staten. Endringene vil kunne medføre noe økt arbeid for Finanstilsynet, men dette skal dekkes innen dagens rammer.
Flertallet ber regjeringen legge til grunn regelverkets intensjon om harmonisering og like konkurransevilkår i hele EØS-området i arbeidet med innføringen av endringene.
Flertallet slutter seg med dette til forslaget om lovendringer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt går imot innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/2034 og forordning (EU) 2019/2033, og viser til egne merknader i Innst. 60 S (2025–2026).
Disse medlemmer er kritiske til at departementet ikke velger å benytte handlingsrommet i verdipapirforetaksdirektivet til å innføre strengere nasjonale regler for bonustak, hvor stor variabel godtgjørelse kan være i forhold til fast godtgjørelse, slik Finanstilsynet opprinnelig anbefalte.
Disse medlemmer viser til at hovedformålet med et slik bonustak ifølge departementet er «å motvirke høy risikotaking hos foretakene, og på den måten ivareta finansiell stabilitet».
Disse medlemmer mener hensynet til finansiell stabilitet bør veie tyngre enn et ønske om å følge EUs anbefaling om «harmonisering og forenkling av regelverk i finanssektoren for å styrke Europas konkurransekraft».