Innst. 63 L (2025–2026)
Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i AIF-loven
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om endringer i AIF-loven
I
I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:
§ 1a-3. Gjennomføring av ELTIF-forordningen § 1a-3 skal lyde:
§ 1a-3 skal lyde:
(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2015/760 (om europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF-forordningen)), som endret ved forordning (EU) 2023/606, gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Når det i loven her vises til ELTIF-forordningen, menes forordningen slik den til enhver tid er gjennomført og endret etter første eller tredje ledd.
(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til bestemmelsen her og i forskrift gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført i første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om ikke-samarbeidsvillige jurisdiksjoner for skattemessige formål som nevnt i forordning (EU) 2015/760 artikkel 11.
II
- 1
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
- 2
Departementet kan gi overgangsregler.
Hele dokumentet 2 kapitler
Innledning Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) for å gjennomføre EØS-regler som …
Departementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) for å gjennomføre EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/606 av 15. mars 2023 om endring av forordning (EU) 2015/760 med hensyn til kravene til investeringspolitikk og driftsvilkår for europeiske langsiktige investeringsfond og omfanget av godtakbare investeringseiendeler, porteføljesammensetning og diversifiseringskrav samt lån av kontanter og andre fondsregler («ELTIF 2») i EØS-avtalen. Forordningen er en endringsforordning til forordning (EU) 2015/760 («ELTIF-forordningen») og gjør en rekke endringer med formål om å gjøre det mer attraktivt å opprette denne typen fond.
ELTIF-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i AIF-loven § 1a-3. ELTIF 2 ble tatt inn i EØS-avtalen 8. mai 2025 ved EØS-komiteens beslutning nr. 118/2025, med forbehold om Stortingets samtykke.
Gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre EØS-regler som svarer til forordningen. Siden gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever lovendring, er Stortingets samtykke til godkjennelse nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning og rettsaktene i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at endringer i AIF-loven behandles i denne innstillingen. Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av ELTIF 2-forordningen behandles i Innst. 64 S (2025–2026).
Komiteen viser til at endringene i AIF-loven vil gjennomføre EØS-regler som gjennomfører reviderte regler for europeiske langsiktige investeringsfond (ELTIF). Revisjonen av ELTIF-forordningen har som formål å gjøre denne typen fond mer attraktive for investorer og dermed legge ytterligere til rette for investeringer i realøkonomien. Det åpnes opp for større fleksibilitet i regelverket og lempes på krav som har vist seg å være unødvendig byrdefulle.
Komiteen har for øvrig ingen andre merknader og slutter seg til regjeringens lovforslag.