Innstilling fra Stortingets godtgjøringsutvalg om å tette inntektsgapet mellom folk og folkevalgte

Godtgjøringsutvalgets mandat og sammensetning

Stortinget fastsetter den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer, etter innstilling fra Stortingets godgjøringsutvalg (tidligere Stortingets lønnskommisjon), jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 2. Utvalget består av leder og to medlemmer, som oppnevnes av Stortingets presidentskap for fire år om gangen.

Godtgjøringsutvalget er oppnevnt for perioden 3. juni 2021–3. juni 2025, og har følgende sammensetning:

• Geir Engebretsen, leder

• Nils-Henrik Mørch von der Fehr, medlem

• Bente A. Landsnes, medlem

Utvikling av godtgjørelsen

Tabellen nedenfor viser utviklingen i godtgjørelsen fra 2017 til den sist ble regulert med virkning fra 1. mai 2024.

Ved Stortingets behandling av godtgjøringsutvalgets innstilling i 2021 ble det vedtatt at regulering av godtgjørelsen først skulle skje etter lønnsoppgjøret i 2022, og at godtgjøringsutvalget skulle avgi ny innstilling på grunnlag av dette, der utvalget også skulle se bort fra lønnsutviklingen i 2020, jf. Innst. 123 S (2021–2022). Regulering av godtgjørelsen per 1. mai 2022 ble gjort med grunnlag i frontfagsrammen for 2021 og 2022. Frontfagsrammen ble lagt til grunn for regulering av godtgjørelsen for 2023.

Godtgjøringsutvalget avga 23. mai 2025 sin innstilling med vurdering av regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for regulering av godtgjørelsene. Samtidig bør utvalget ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:

«[…] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Stortingets godtgjøringsutvalg har over lang tid lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2025 er en ramme på 4,4 pst. Staten er enige med Akademikerne, Unio og YS om en ramme på 4,4 pst. Det er mekling i oppgjøret med LO Stat. Uenigheten dreier seg om fordeling av lønnsmidlene. I kommuneoppgjøret er det enighet med Akademikerne og Unio om en ramme på 4,4 pst., mens det er gått til mekling i oppgjøret med LO og YS.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

[…] Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått konsumprisveksten for 2025 til 2,7 prosent. I pressemelding skriver TBU at det var svak vekst i norsk økonomi i 2024. Det vedtatte statsbudsjettet for 2025 innebærer en fortsatt ekspansiv finanspolitikk. Norges Bank har indikert at styringsrenten gradvis vil reduseres. SSB, Norges Bank og Finansdepartementet anslår at veksten i norsk økonomi tar seg opp i 2025. Alle tre anslår at arbeidsledigheten vil endres lite, og at prisveksten vil avta.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2025. Godtgjøringsutvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene i år.»

Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse og innstilling om regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer i 2025:

«Ifølge prinsippene for fastsetting av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret i 2025 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjørelsen for 2025, altså 4,4 prosent.

En godtgjøringsvekst på 4,4 prosent gir et datotillegg på 3,8 prosent ved regulering av godtgjørelsen per 1. mai 2025. […]

Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2025:

Stortingsrepresentanter	1 214 977 kr per år
Statsminister	2 134 434 kr per år
Regjeringsmedlemmer	1 734 020 kr per år

Innstillingen er enstemmig.»

Stortingets presidentskap behandler i denne innstillingen også Dokument 8:262 S (2024–2025), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Tobias Drevland Lund, Hege Bae Nyholt, Bjørnar Moxnes, Sofie Marhaug, Mímir Kristjánsson, Marie Sneve Martinussen og Geir Jørgensen om å tette inntektsgapet mellom folk og folkevalgte. I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Godtgjørelser til stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister reduseres med 15 pst. med virkning fra 1. mai 2025.

• Stortinget ber presidentskapet fremme forslag hvor godtgjørelsene for stortingsrepresentanter reduseres til maksimal medianinntekt ganger 1,5 og deretter justeres årlig med et kronebeløp tilsvarende utviklingen i medianinntekt foregående år. Godtgjørelsen for statsråder og statsminister fastsettes til 1,25 og 1,75 ganger godtgjørelsen for stortingsrepresentanter.

• Stortinget ber presidentskapet fremme forslag til endring i lov om godtgjørelse for stortingsrepresentanter hvor Stortingets godtgjørelsesutvalg legges ned.

• Stortinget ber presidentskapet utarbeide forslag til retningslinjer som sikrer at det blir mindre forskjeller mellom det generelle lønnsnivået i Norge og godtgjørelsene for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og statsminister.»

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets retningslinjer og det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer. Flertallet mener det er en fordel at vurdering av regulering av godtgjørelsene gjøres av et eksternt utvalg.

Flertallet viser videre til representantforslaget i Dokument 8:262 S (2024–2025). Stortinget har tatt stilling til hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for regulering av godtgjørelsen, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021). Ytterligere generelle føringer for reguleringen ble gitt av Stortinget ved behandlingen av Innst. 123 S (2021–2022). På bakgrunn av dette, sammenholdt med presidentskapets merknader til godtgjøringsutvalgets innstilling ovenfor, støtter flertallet ikke forslagene i representantforslaget.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane er svært høg, og at representantane stadig rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering passera 1,2 mill. kroner i året. For å bremsa veksten i godtgjeringa, fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit anna system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at systemet som Sosialistisk Venstreparti føreslår har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønna.

Første steg i dette systemet er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønna, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval. Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra stortingsgodtgjeringslova slik at grensa for godtgjeringa for stortingsrepresentantane blir sett til 9-prosentdesilen føregåande år.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som tilsvarer frontfagets prosentvise auke av ei gjennomsnittsløn året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane. Denne medlemmen fremmar dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønna og nytt system for lønn for statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget for årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsett med verknad frå 1. mai 2025:

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert reduserte. For å invitera til ein slik diskusjon, fremmer denne medlemen subsidiært dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister.»