Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Hager, Ulvar Akselsen, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide, Anette Carnarius Elseth, Stian Storbukås, Liv Gustavsen og Tor André Johnsen om innføring av ungdomskriminalitetsnemnd og lukkede institusjoner for mindreårige kriminelle.
Bakgrunn
Komiteen viser til at forslagsstillerne begrunner representantforslaget med en bekymring for utviklingen i ungdomskriminaliteten de senere årene. Forslagsstillerne mener dagens reaksjonsformer i for liten grad forebygger ny kriminalitet blant unge gjengangere, og at samfunnet mangler virkemidler til å gripe inn på en tilstrekkelig måte.
Komiteen viser til de siste års alvorlige utvikling i ungdomskriminalitet. Komiteen mener politiet trenger mer ressurser for å håndtere denne. Samtidig er det avgjørende å forebygge bedre, slik at kriminalitet ikke skjer.
Komiteen viser til at de aller færreste ungdommer begår kriminalitet, og at mange av de som begår kriminalitet, selv er utsatt for vold eller omsorgssvikt i hjemmet. Komiteen mener det trengs flere tiltak for å sørge for at ungdommer som er på vei inn i en kriminell løpebane, får hjelp, støtte og oppfølging for å komme seg ut av miljøet. Komiteen understreker at gode skoler hvor alle elever opplever mestring og læring og gode fritidstilbud er avgjørende for å forebygge kriminalitet. Samtidig er det nødvendig med et bedre barnevernstilbud som gir barn og ungdom oppfølging og hjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at den aller viktigste innsatsen i bekjempelsen av barne- og ungdomskriminalitet handler om å forebygge at barn og unge rekrutteres inn i kriminalitet. Men man skal også sikre at de som bryter loven, møtes med raske og treffsikre reaksjoner, og straffe kyniske bakmenn som utnytter barn til kriminalitet, strengt. Målet er å ta grep som virker, og som både beskytter barna det gjelder, og samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede har tatt flere viktige grep, herunder blant annet etablering av hurtigspor for straffesaker med gjerningsperson under 18 år, én-til-én-oppfølging av unge i randsonen av kriminalitet samt pilotering av et nytt forsterket institusjonstilbud for barn som begår alvorlig/gjentatt kriminalitet. I tillegg er kapasiteten ved kriminalomsorgens ungdomsenheter styrket, og det pågår en kraftfull satsing på bekjempelse av kriminelle nettverk, omtalt av politiet som en «game changer».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet er en del av regjeringens plan for Norge, og er høyt prioritert for Arbeiderparti-regjeringen.
Disse medlemmer viser til at regjeringen også har varslet flere nye grep, blant annet strengere straffer for ulovlig befatning med kniver, skytevåpen og eksplosiver, en ny straffebestemmelse som rammer involvering av mindreårige i kriminalitet, og flere tiltak som øker politiets og barnevernets handlingsrom i møte med barn som begår kriminalitet eller er i faresonen for det.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har varslet forlengelse av tiden barnevernsinstitusjoner kan låse dører og begrense besøk og barnets tilgang til telefon og internett. Det er også varslet at regjeringen vil se på ytterligere lovhjemler som skal sikre et nødvendig beskyttelses- og sikkerhetsnivå for å ivareta barn som er til fare for seg selv eller andre, eller som står i fare for å bli utnyttet til kriminalitet. I tillegg vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 8 (2025–2026) fra trontaledebatten om å komme tilbake med forslag til lovhjemler som ivaretar behovet for forsterkede institusjonstilbud innenfor barnevernet for barn som begår eller står i fare for å begå gjentatt alvorlig kriminalitet.
Disse medlemmer mener at tiltakene som er satt i gang og varslet fremover, ivaretar balansen mellom barnas behov for omsorg og hjelp til å komme ut av kriminalitet, og hensynet til samfunnet og ofrene for kriminalitet på en god måte.
Når det gjelder forslaget om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, viser disse medlemmer til at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid med å vurdere nærmere om det er elementer fra det danske «Ungdomskriminalitetsnævnet» som kan utfylle våre eksisterende ordninger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at utviklingen innen ungdomskriminalitet de siste årene er sterkt urovekkende og beklagelig, særlig når det gjelder voldsbruk og andre alvorlige lovbrudd. Selv om det dreier seg om en relativt liten gruppe barn og unge, står denne gruppen for en betydelig andel av de mest alvorlige lovbruddene i sine aldersgrupper. Dette medlem mener derfor det er behov for sterkere og mer treffsikre virkemidler for å bryte denne negative utviklingen som har forekommet, og fremdeles forekommer, på den sittende regjeringens vakt.
Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2026 foreslo å doble antall soningsplasser for ungdomskriminelle under 18 år for å sikre at kapasiteten i ungdomsfengsler bedre samsvarer med behovet. Videre har Kristelig Folkeparti foreslått full innføring av hurtigspor i domstolene for lovbrytere under 30 år i alle politidistrikt, ikke bare til Sør-Vest politidistrikt som den sittende regjeringen la opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026.
Politiet trenger nye verktøy
Komiteen viser til at forslagsstillerne mener politiet i dag har begrensede virkemidler overfor unge gjengangere, og at ungdom som gjentatte ganger begår kriminalitet, ofte raskt er tilbake på gata. Forslagsstillerne peker på at dagens regelverk gjør det vanskelig å holde unge lovbrytere borte fra miljøer der ny kriminalitet skjer.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne fremholder at bruk av lukkede institusjonsplasser i praksis forekommer svært sjelden, og at eksisterende hjemler i liten grad gir mulighet til å skjerme både ungdommen og samfunnet over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en negativ og alvorlig utvikling i ungdomskriminaliteten, med mer brutale lovbrudd og stadig yngre gjerningspersoner. Disse medlemmer merker seg at nedgangen i ungdomskriminaliteten snudde etter innføringen av ungdomsstraff i 2014, og at økningen særlig gjelder vold, ran, trusler, utpressing og kroppskrenkelser. Det fremheves at 18-åringer, som ikke var omfattet av reformen i 2014, fortsatt har hatt en positiv utvikling, mens i aldersgruppen 13–17 år har det vært en markant økning. Etter disse medlemmers syn viser dette at dagens reaksjoner ikke gir tilstrekkelig allmennpreventiv effekt, og at samfunnet står uten tilstrekkelige virkemidler til å bryte de kriminelle løpene til unge gjengangere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at terskelen for bruk av tvangsmidler overfor barn og unge fortsatt skal være høy. Samtidig må politiet gis nødvendige verktøy for å beskytte samfunnet og forebygge alvorlig kriminalitet, selv når de kriminelle er unge. Dette medlem mener derfor at det bør åpnes for at politiet i særlige tilfeller kan ilegge omvendt voldsalarm overfor mindreårige mellom 15 og 18 år, som et alternativ til mer inngripende tiltak. Omvendt voldsalarm kan bidra til å forhindre kontakt med bestemte personer eller opphold i avgrensede områder, og dermed forebygge vold og nye lovbrudd.
Ungdomskriminalitetsnemnd
Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, et nytt saksbehandlingsspor for kriminelle ungdommer og ungdommer som er i faresonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens ordning med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er for svak til å hindre gjentakelse og rekruttering, og at samfunnsvernet ikke blir ivaretatt gjennom denne reaksjonsformen. Disse medlemmer ønsker en modell for en ungdomskriminalitetsnemnd som et nytt saksbehandlingsspor for kriminelle ungdommer og ungdommer i faresonen, uavhengig av om de er over eller under kriminell lavalder. Nemnden må ha et domstollignende preg, høy tverrfaglig kompetanse og kunne fastsette individualiserte reaksjoner som kombinerer behandling, oppfølging og skjerming. For ungdom over kriminell lavalder må domstolen først avgjøre skyld, deretter kan saken overføres til nemnden for fastsettelse av reaksjon. For ungdom under kriminell lavalder bør hele saksgangen ligge til nemnden, basert på opplysninger fra politi, barnevern og øvrige instanser.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd som skal kunne pålegge behandlings-, oppfølgings- og skjermingstiltak for kriminelle ungdommer under 18 år og ungdom med problemadferd.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg den danske «Ungdomskriminalitetsnævnet», og at ordningen har vært særlig god for barn under 15 år. En evaluering av ordningen viser at andelen barn mellom 10 og 14 år som begår ny kriminalitet etter å ha vært i nemnden, er på 23 pst., mens det blant barn som ikke har hatt oppfølging i nemnden, er hele 35 pst. som begår ny kriminalitet. For barn mellom 15 og 17 år finner evalueringen imidlertid ingen forebyggende effekt. Disse medlemmer mener det bør igangsettes et arbeid for å vurdere om det skal innføres en lignende nemnd i Norge, eller om det heller kan gjøres endringer og forbedringer i dagens systemer.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om det skal innføres en ungdomskriminalitetsnemnd som gjelder barn mellom 10 og 14 år, etter modell fra den danske ‘Ungdomskriminalitetsnævnet’. Utredningen skal vurdere om det bør opprettes en egen nemnd, eller om det skal iverksettes endringer i f.eks. konfliktrådene for å gi barn som begår kriminalitet bedre og tydeligere oppfølging og opprette rettferdighet for ofrene.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke forslaget om opprettelse av et nytt domstollignende organ. Dette medlem viser til at forbedring av de strafferettslige reaksjonene for unge kriminelle har vært, og er, en prioritert oppgave for Senterpartiet, og at Senterpartiet i regjering foreslo en rekke lovendringer som et samlet Storting sluttet seg til og som gir domstolen flere handlingsalternativer i møte med unge lovbrytere. I den forbindelse viser dette medlem til at utover etableringen av hurtigspor er domstolen gitt adgang til å kombinere ungdomsstraff med ulike særvilkår og ubetinget fengsel uten nærmere tidsbegrensning. I sum ivaretar dette formålet med ungdomsstraffen bedre og mer effektivt, og sikrer en raskere iverksettelse og bedre bruddhåndtering.
Når det gjelder forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti om en ordning etter modell av danske «Ungdomskriminalitetsnævet», oppfatter dette medlem at dette allerede langt på vei er gjennomført med innføringen av hurtigspor, ungdomsstraff, én-til-én-oppfølging m.m. Dette medlem avviser ikke at det kan være elementer fra den danske modellen som kan være nyttige for å komplettere det norske systemet, og merker seg at det allerede er besluttet å igangsette et arbeid for å vurdere dette. Dette medlem imøteser dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i 2014 stemte for ny konfliktrådslov og innføringen av ungdomsstraff. Ungdomsstraff og -oppfølging har vært viktige strafferettslige tiltak for og mot ungdomskriminalitet. Dette medlem vil understreke at det vil være en feilslutning å hevde at ungdomsstraff som sådan er årsak til økning i ungdomskriminalitet. Samtidig vurderer dette medlem at ordningen tilsynelatende ikke i tilstrekkelig grad har fungert etter hensikten i møte med de mer alvorlige sakene. Dette medlem mener derfor det ikke er aktuelt å forkaste ungdomsstraff, men vil heller videreutvikle og styrke ordningen slik at den bidrar til raskere reaksjon og tydeligere progresjon ved lovbrudd.
I forlengelsen av dette, når det gjelder forslaget om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, mener dette medlem at en slik ordning kan være et hensiktsmessig verktøy for bedre samordning mellom politi, barnevern, skole og øvrige instanser, og for å sikre raskere og mer forpliktende oppfølging av unge med alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Økt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsplassering kan bidra til mer helhetlige tiltak og redusert risiko for tilbakefall. Samtidig mener dette medlem en evaluering av ungdomsstraff i dette henseende er relevant, etter over ti års virke som straffetiltak.
Institusjonsplasser for barn og unge
Komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår å etablere et nettverk av institusjoner med bred kompetanse, som inneholder de tilbudene og verktøyene som trengs for å behandle og rehabilitere ungdommene samt beskytte samfunnet.
Komiteen viser også til at forslagsstillerne peker på erfaringer fra Danmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i praksis mangler lukkede institusjonsplasser som kan benyttes i mer enn svært korte perioder, og at svært få mindreårige dømmes til fengsel selv ved alvorlige lovbrudd. Dette etterlater et tomrom hvor verken behandling eller samfunnsvern ivaretas. Disse medlemmer mener det må etableres et nettverk av institusjoner, både åpne og lukkede, med høy tverrfaglig kompetanse, og som kan gi struktur, skoleoppfølging, behandling og skjerming. Erfaringer fra blant annet Danmark viser at forsterkede institusjoner i et eget behandlingsspor kan gi bedre resultater enn dagens norske tilnærming.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom, både åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen behandling og rehabilitering av ungdom.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker videre at institusjonene må ha klare hjemler for langvarig skjerming når kriminalitetsbildet tilsier det. Kortvarige plasseringer uten mulighet for forlengelse har vist seg utilstrekkelige for å beskytte ofre og samfunn mot gjentatt kriminalitet fra unge gjengangere samt for å gi reell behandlingsmessig effekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd i lukkede institusjoner så lenge det er behov for det.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det må foreligge gode rettssikkerhetsgarantier for ungdommer som skal ha opphold på en institusjon, og at varighet på oppholdet må kunne være langt nok til å gi god oppfølging av barnet. Disse medlemmer mener ungdom som er i lukket institusjon, skal sikres god oppfølging gjennom et tverrfaglig team som sikrer fremdrift på skole og gir eventuell behandling. Det er viktig at barnets beste ivaretas. I mange tilfeller er det ikke til barnets beste å oppholde seg i et kriminelt miljø.
Disse medlemmer viser til at Høyre gjentatte ganger har fremmet forslag om å opprette nasjonale institusjonstilbud for barn og unge som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. Disse medlemmer mener at dagens tilbud verken ivaretar hensynet til barnet eller til samfunnet godt nok.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er enige med forslagsstillerne i at det er en utfordring at barn under den strafferettslige lavalderen som begår alvorlig kriminalitet, ofte faller mellom flere stoler ved at det i dag mangler et tilpasset tilbud som både ivaretar samfunnsvernet og gir beskyttelse og omsorg for barnet. Disse medlemmer viser til pilotforsøket med et forsterket institusjonstilbud rettet mot ungdom som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Disse medlemmer mener erfaringene fra denne piloten vil være viktig i videreutviklingen av det forsterkede institusjonstilbudet innen institusjonsbarnevernet.
Når det gjelder forslag nr. 2 i representantforslaget, oppfatter disse medlemmer at et nettverk for behandlingsinstitusjoner allerede er i funksjon, både innad i Bufetats regioner og nasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig til at stortingsflertallet i vedtak 8 i forbindelse med trontaledebatten allerede har vedtatt å be regjeringen komme tilbake med forslag til lovhjemler, og at dette er til oppfølging i departementet. Disse medlemmer oppfatter derfor at forslagene fra Fremskrittspartiet allerede er ivaretatt, og avventer derfor regjeringens oppfølging av dette i det varslede lovarbeidet.
Disse medlemmer vil samtidig understreke at utfordringsbildet når det gjelder barne- og ungdomskriminaliteten gjør det nødvendig hele tiden å vurdere nye tiltak – også endringer i adgangen til å gjøre inngrep, men at dette må gjøres kunnskapsbasert. Disse medlemmer har derfor en forventning om at regjeringen nå setter tempo og prioriterer å få fram de sakene som er vedtatt igangsatt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter oppbyggingen av et nettverk av institusjonsplasser for ungdom, både åpne og lukkede, med bred faglig kompetanse innen behandling og rehabilitering. Kapasitet og kvalitet i institusjonstilbudet er avgjørende for å kunne gi målrettet behandling, sikre nødvendig skjerming og hindre videre rekruttering til kriminelle miljøer. Lukkede institusjoner kan etter dette medlems syn være nødvendige i enkelte alvorlige tilfeller, både av hensyn til barnet selv, til ansatte og til samfunnets sikkerhet. Samtidig må slike tiltak være strengt regulert, målrettede og underlagt tydelig kontroll, og ikke utvikle seg til en hovedregel. Dette medlem kan derfor ikke støtte en ordlyd som åpner for å holde ungdom i lukkede institusjoner «så lenge det er behov for det», uten nærmere avgrensninger og rettssikkerhetsgarantier.
Hjemmel til å beskytte samfunnet
Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at barnevernet i dag primært skal vurdere barnets beste, og at hensynet til samfunnets og ofrenes behov for beskyttelse ikke alltid inngår tilstrekkelig i vurderingene. Forslagsstillerne mener derfor at nytt regelverk må sikre at både barnets behov og samfunnets behov for trygghet kan ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er en grunnleggende svakhet at barnevernet i dag bare kan vurdere barnets beste, uten å ha hjemler til å vektlegge samfunnsvernet og ofrenes behov for beskyttelse når barn under kriminell lavalder begår alvorlige lovbrudd. Disse medlemmer mener det trengs klare lovhjemler som eksplisitt sikrer at både barnets behov, ofrenes interesser og samfunnets trygghet vurderes før tiltak fastsettes – herunder adgang til skjerming i lukkede institusjoner når risikoen tilsier at dette er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag som sikrer vurdering av hensynet til samfunnet og ofrenes beste når oppfølging av og tiltak mot barn under den kriminelle lavalder skal vurderes.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at Senterpartiet og Kristelig Folkeparti står fast ved dagens kriminelle lavalder. Samtidig er det etter disse medlemmers syn naturlig at hensynet til samfunnsvern og ofrenes beste inngår som en del av vurderingen når tiltak overfor barn under den kriminelle lavalder skal fastsettes, forutsatt at barnets beste fortsatt er et grunnleggende hensyn.
Høring
Komiteen viser til at det ble gjennomført en skriftlig høring i saken med frist for høringsinnspill 29. januar 2026. Komiteen mottok høringsinnspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter, Fellesorganisasjonen samt LY og Landsforeningen for barnevernsbarn.
