Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon

Innledning

Riksrevisjonens oppgaver innenfor regnskapsrevisjon

Riksrevisjonens rammeverk for revisjonsoppgaver består av følgende:

• Grunnloven § 75 bokstav k

• lov om Riksrevisjonen

• INTOSAI Framework of Professional Pronouncements (IFPP), inkludert internasjonale revisjonsstandarder for Riksrevisjoner (ISSAI)

• Riksrevisjonens overordnede- og faglige retningslinjer for revisjonsoppgaver

I Riksrevisjonen innebærer regnskapsrevisjon tre ulike oppgaver:

• revidere om årsregnskapet gir et dekkende bilde og er i samsvar med gjeldende regler, jf. lovens § 4-3.

• revidere om statsregnskapet er utarbeidet, presentert og avlagt i samsvar med gjeldende regler om statsregnskapet, jf. lovens § 4-2.

• revidere om disposisjonene som ligger direkte til grunn for årsregnskapene og statsregnskapet, er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. lovens §§ 4-2 og 4-3.

Resultater fra regnskapsrevisjonen for 2024

Statens regnskaper er i all hovedsak riktige og i samsvar med lover og regler. Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og 230 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond for 2024. Dette inkluderer årsregnskapet for Sametinget. Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil og mangler i ti av årsregnskapene. I tillegg rapporterer Riksrevisjonen to nye saker med utgangspunkt i revisjon av årsregnskapene.

Riksrevisjonen har også gjennomført revisjon av disposisjonene (kontroll av budsjettgjennomføringen) ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Riksrevisjonen rapporterer fem nye saker.

Riksrevisjonen følger opp saker som tidligere er rapportert til Stortinget. Riksrevisjonen har fulgt opp åtte slike saker. Riksrevisjonen er tilfreds med departementenes oppfølging i disse sakene og avslutter derfor oppfølgingen.

Riksrevisjonen rapporterte i Dokument 1 (2022–2023) en undersøkelse om tilskudd til frivillige organisasjoner. Det ble ikke rettet kritikk i saken, siden Riksrevisjonen avdekket at de fleste organisasjonene brukte tilskuddsmidlene i tråd med formålet. Riksrevisjonen har derfor ikke gjennomført en ordinær oppfølging av denne undersøkelsen.

En totaloversikt over Riksrevisjonens revisjoner per departement finnes i vedlegg 1 til Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens bidrag til å forebygge og avdekke misligheter

Etter riksrevisjonsloven § 1-2 skal Riksrevisjonen som del av revisjonsutførelsen bidra til å forebygge og avdekke misligheter. I planleggingen og gjennomføringen av revisjonen skal revisor identifisere og håndtere risiko for misligheter som er relevant for formålet med revisjonen. Misligheter kan påvirke både regnskap og disposisjoner.

Ansvaret gjelder for all revisjon i Riksrevisjonen, men oppgaven er spesielt aktuell når det gjelder regnskapsrevisjon. En avdekket mislighet skal følges opp særskilt, uavhengig av hvordan misligheten vil påvirke konklusjonen på revisjonen.

Analyser av statens finansielle bærekraft

Riksrevisjonen skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, oppfordrer riksrevisjonene til å være en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte positiv endring i offentlig sektor.

Konklusjoner og overordnede vurderinger

Riksrevisjonen kan gi kritikk etter disse tre alvorlighetsgradene:

• «Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette kritikknivået brukes når Riksrevisjonen finner alvorlige svakheter, feil og mangler. Ofte vil disse kunne få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

• «Kritikkverdig» brukes når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

• «Ikke tilfredsstillende» brukes når Riksrevisjonen finner svakheter, feil og mangler, men som i mindre grad får direkte konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

Revisjon av statsregnskapet

• Statsregnskapet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold.

Revisjon av årsregnskapene

• 220 av 230 årsregnskaper som Riksrevisjonen reviderer, er i all vesentlighet riktige.

Kritikkverdig

• Sametingets lånegaranti

  Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Sametinget i perioden 2017–2019 har gitt lånegaranti til kjøp, drift og utbedringer av lokaler til det samiske museet Várdobáiki AS i strid med Grunnloven § 75 og bevilgningsreglementet § 6.

Ikke tilfredsstillende

• Navs tilgangskontroller og logging

  Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav ikke har etablert tilgangskontroller og logging i databaser i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger i tråd med kravene i økonomiregelverket.

  Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Revisjon av disposisjoner

Kritikkverdig

• Stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler

  Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Navs kontroll av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler ikke oppfyller kravene som er gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten. Det er også kritikkverdig at summen av fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke tilfredsstiller kravene til en internkontroll som er tilpasset risiko og vesentlighet.

  Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

• Skatteetatens kontroll med merverdiavgift

  Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad etterlever bestemmelsene i økonomireglementet om å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Det er også kritikkverdig at Skatteetaten ikke etterlever skatteforvaltningslovens bestemmelser om ilegging av tilleggsskatt etter meldingskontroller.

  Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

Ikke tilfredsstillende

• Anskaffelser i politiet

  Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at politidistrikter og særorganer ikke gjennomfører og dokumenterer alle anskaffelser i tråd med anskaffelsesregelverket. Det er heller ikke tilfredsstillende at politiet har gjort avrop på rammeavtaler ut over avtalenes kunngjorte verdi og ikke har tilstrekkelige systemer og rutiner for å følge dette opp.

  Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet.

• Utdanningsdirektoratets økonomiske tilsyn av private barnehager og skoler

  Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Utdanningsdirektoratet ikke har etablert rutiner for å vurdere det samlede risikonivået for utvelgelse av tilsynsobjekter blant de private barnehagene og skolene. Det er heller ikke tilfredsstillende at halvparten av tilsynene som Utdanningsdirektoratet gjennomfører er dokumentasjonskontroller og ikke tilsyn av om midlene kommer barna og elevene til gode.

  Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet.

• Bruk av tjenestekjøretøy i Statens vegvesen

  Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Statens vegvesen ikke sikrer at skattepliktig bruk av tjenestekjøretøy blir dokumentert. Det er dermed stor sannsynlighet for at Statens vegvesen ikke har innrapportert all skattepliktig bruk av tjenestekjøretøy til skattemyndighetene. Se kapittel 21.5.

  Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

Riksrevisjonens vurdering av oppfølgingssaker

Saker som avsluttes

• Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester

  Ansvarlig departement: Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

• Forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra SPK og Nav

  Ansvarlig departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

• DFØ som tjenesteleverandør og etterlevelse av krav til avstemminger i økonomiregelverket

  Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

• Kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer

  Ansvarlig departement: Finansdepartementet.

• Informasjonssikkerhet og tilgjengeliggjøring av person- og helseopplysninger i helseregistre

  Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

• Helsedirektoratets etterkontroller av helserefusjoner

  Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet.

• Ny registerplattform og informasjonssikkerhet ved Brønnøysundregistrene

  Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet.

• Nasjonal transportplan

  Ansvarlig departement: Samferdselsdepartementet.

Revisjon av statsregnskapet

Statsregnskapet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold

Konklusjoner

Riksrevisjonen har revidert om statsregnskapet er uten vesentlig feilinformasjon, og om det er utarbeidet, presentert og avlagt i henhold til bevilgningsreglementet § 13.

Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold:

• Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

• Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

• Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner.

Bakgrunn for revisjonen

Grunnloven § 75 bokstav k forutsetter at det for hvert budsjettår skal utarbeides og offentliggjøres et statsregnskap. Stortinget skal «utnevne fem revisorer som årlig skal gjennomse statens regnskaper og bekjentgjøre ekstrakter av dem ved trykken».

Statsregnskapet

Stortinget vedtar statsbudsjettet, og budsjettet inneholder fullmakter og pålegg om å bruke penger til de formålene som er bestemt og forutsatt. Statsregnskapet viser statens pengebruk målt opp mot statsbudsjettet, og består blant annet av innrapporterte tall og oversikter fra departementer og virksomheter.

Revisjon av statsregnskapet

Riksrevisjonen gjennomfører revisjon av statsregnskapet etter lov om Riksrevisjonen som et attestasjonsoppdrag i tråd med internasjonale standarder for etterlevelsesrevisjon (ISSAI 4000).

Revisjonen av statsregnskapet bygger på den finansielle revisjonen av årsregnskapene til departementene, virksomhetene og statlige fond. Riksrevisjonen bygger også på privat revisjon av blant annet Statens pensjonsfond utland (SPU) og statlige selskaper, der informasjon fra regnskapet gir grunnlag for posteringer i statsregnskapet.

Hva har Riksrevisjonen revidert, og hvilke kriterier ligger til grunn

Statsregnskapet for 2024 er presentert i Meld. St. 3 (2024–2025) og behandlet av finanskomiteen i Innst. 499 S (2024–2025).

Riksrevisjonen har revidert om statsregnskapet for 2024 på hvert av departementenes ansvarsområder er uten vesentlig feilinformasjon og om det er riktig utarbeidet, presentert og avlagt i henhold til bevilgningsreglementet § 13.

Riksrevisjonen har også revidert at relevant informasjon fra regnskapet for Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN), er presentert riktig i statsregnskapet.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Fra 2024 har Riksrevisjonen utarbeidet en egen rapport for revisjonen av statsregnskapet. Rapporten har blitt sendt til alle departementene og er vedlagt Dokument 1.

Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon

Bevilgningsreglementet § 13 gir bestemmelser om hvordan statsregnskapet skal utformes og avlegges.

Revisjonen viser at bevilgningsregnskapet er avlagt etter kravene i § 13 og gir under hver budsjettpost opplysninger om

• årets regnskapsførte utgifter og inntekter

• overført beløp fra forrige år

• total bevilgning i budsjettåret

• overført beløp til neste år

Revisjonen viser videre at bevilgningsregnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon. Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte 475 mrd. kroner i utbetalinger av tilskudd og stønader.

Utbetalingene som ikke lar seg bekrefte, utgjør en vesentlig del av bevilgningsregnskapet på Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Barne- og familiedepartementets område. Totalt 448 mrd. kroner gjelder bevilgningsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og 27 mrd. kroner gjelder bevilgningsregnskapet for Barne- og familiedepartementet. Dette utgjør henholdsvis 68 pst. og 38 pst. av de regnskapsførte utgiftene for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon

Bevilgningsreglementet § 13 gir bestemmelser om hvordan statsregnskapet skal utformes og avlegges. Ettersom staten bruker kontantprinsippet i bevilgningsregnskapet, er det bare kontantbeholdninger (finanskapital) som inngår i kapitalregnskapet. Statens realkapital, bygg, anlegg og eiendommer, er holdt utenfor. Det er bare realkapital i forvaltningsbedrifter som er med. Skatte- og avgiftskrav og påløpte pensjonsforpliktelser er heller ikke tatt med.

Revisjonen viser at kapitalregnskapet for 2024 er avlagt i tråd med § 13 og gir oversikt over statens finansielle eiendeler og gjeld og viser sammenhengen med bevilgningsregnskapet.

Riksrevisjonen har gjennom den finansielle revisjonen imidlertid ikke vært i stand til å fastslå om beløpene i Navs mellomværende med staten utgjør en regnskapsmessig vesentlig feil. Dette betyr at kapitalregnskapet på området til Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan inneholde vesentlig feilinformasjon.

Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer

I tilknytning til statsregnskapet skal det gis oversikter over samtykker til å overskride budsjett, til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret og til å ta opp lån, jf. bevilgningsreglementet § 13 fjerde ledd. Oversiktene skal også vise hvilke forpliktelser som er pådratt i henhold til samtykkene.

Revisjonen viser at departementene har utarbeidet oversikter som viser samtykker til å overskride budsjettet og til å ta opp lån.

Revisjonen viser imidlertid også at oversikten som viser samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, ikke er fullstendig presentert for ni departementer. Stortinget har gitt 27 samtykker til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret som ikke er innrapportert.

Flere departementer opplyser at manglende innrapportering skyldes forglemmelse og/eller uklarheter knyttet til hva og hvordan slike samtykker fra Stortinget skal forstås og innrapporteres.

Departementene har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall

Etter bevilgningsreglementet § 13 sjette ledd skal departementene gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

Riksrevisjonen har mottatt forklaringer til statsregnskapet fra alle departementene og Stortingets administrasjon. Revisjonen viser at departementene har gitt forklaringer til alle ikke-uvesentlige avvik mellom disponibel bevilgning og regnskap.

Staten har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner

Grunnloven § 75 bokstav d slår fast at det er opp til Stortinget å bevilge pengesummene som er nødvendige for å dekke statens utgifter. Bevilgningsreglementet, vedtatt av Stortinget, er bestemmende for både Stortinget og Kongen i statsråd som øverste representant for forvaltningen. Det følger av bevilgningsreglementet § 5 første og annet ledd at bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver enkelt utgiftspost, og at utgiftsbevilgninger ikke kan overskrides med mindre det foreligger hjemmel til dette.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har merutgifter på til sammen over 960 mill. kroner uten at Stortinget har gitt hjemmel til å overskride utgiftsbevilgningen (uhjemlede merutgifter).

Revisjonen viser at flere departementer har brukt hele eller deler av driftsbevilgning tiltenkt lønnskompensasjon til å dekke andre utgifter i 2024. Uhjemlede merutgifter for ytelser etter lov om folketrygd gjelder bevilgninger som ikke har stikkordet «overslagsbevilgning». For arbeidsmarkedstiltak opplyser departementet at uhjemlede merutgifter gjelder økt aktivitetsnivå og raskere utbetaling etter ny løsning for tiltaket lønnstilskudd.

Statsregnskapets nøkkeltall («ekstrakter»)

Utgifter 2024

I 2024 hadde staten utgifter på totalt 2 952 milliarder kroner. Det meste av dette er overføringer og tilskudd.

Overføringen til Statens pensjonsfond utland på 702 milliarder kroner presenteres som en utgift i det totale statsregnskapet. Dette er statens inntekter med fradrag av utgifter (netto kontantstrøm) fra petroleumsvirksomheten.

Overføringer til folketrygden er i 2024 på 663 milliarder kroner, overføringer til kommuner/fylkeskommuner er på 333 milliarder kroner, og andre overføringer av ulike tilskuddsordninger er på 291 milliarder kroner. Det er overført 217 milliarder kroner til regionale helseforetak.

Statens lånetransaksjoner, som er utlån og nedbetaling av statsgjeld, presenteres som en utgift i statsregnskapet og utgjør 297 milliarder kroner. I dette beløpet inngår også finansposter overført til Statens pensjonsfond utland med 43 milliarder kroner.

Når vi tar hensyn til overføring til Statens pensjonsfond utland med 702 milliarder kroner, lånetransaksjoner med 297 milliarder kroner og utgifter til petroleumsvirksomheten med 48 milliarder kroner, utgjør statens oljekorrigerte utgifter 1 905 milliarder kroner.

Inntekter 2024

Bevilgningsregnskapet for 2024 viser totale inntekter på 2 952 mrd. kroner.

I 2024 utgjør petroleumsinntektene den største inntektskilden i bevilgningsregnskapet med brutto 751 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er skatter og avgifter på utvinning, aksjeutbytte fra Equinor ASA og inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Disse inntektene inngår i netto kontantstrøm som overføres til Statens pensjonsfond utland.

Inntekter for staten kommer i hovedsak fra skatter og avgifter. Skatt på formue og inntekt er 445 mrd. kroner. Det er merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som er de største avgiftene til staten. Inntekter fra skatter og avgifter blir regnskapsført på Finansdepartementets område i statsregnskapet.

Når det tas hensyn til overføring fra Statens pensjonsfond utland med 346 mrd. kroner, lånetransaksjoner med 282 mrd. kroner og petroleumsinntekter med 751 mrd. kroner, utgjør statens oljekorrigerte inntekter 1 573 mrd. kroner.

Kapitalregnskapet

Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over statens eiendeler og gjeld med hovedvekt på finansielle eiendeler, gjeld og egenkapital. De beløpsmessig største eiendelene i 2024 er Statens pensjonsfond utland med 19 735 mrd. kroner og Statens pensjonsfond Norge med 381 mrd. kroner. Ellers består statens eiendeler av utlån og fast kapital i statens forvaltningsbedrifter og verdipapirer. Den største gjeldsposten er statsgjelden, som per 31. desember 2024 er på 774 mrd. kroner. Statsgjelden består av langsiktige lån, kortsiktige markedspapirer og andre kortsiktige lån.

Statens eiendeler totalt har økt med 4 101 mrd. kroner i 2024. Statens pensjonsfond utland har økt med 3 974 mrd. kroner, mens Statens pensjonsfond Norge har økt med 27 mrd. kroner.

Økonomiske analyser

Konklusjoner

• Beregningene i Perspektivmeldingen 2024 viste at fra rundt 2030 vil det oppstå en ubalanse mellom veksten i inntekter og utgifter i statsregnskapet. Denne ubalansen vil forsterke seg over tid, slik at finanspolitikken vil ha et stort og tiltakende inndekningsbehov framover. Det ble beregnet at inndekningsbehovet kommer til å tilsvare at utgiftene vil vokse med 7 mrd. 2024-kroner mer enn inntektene hvert år fram til 2060.

• Beregningene er usikre, og inndekningsbehovet kan bli både mindre og betydelig større. Flere av forutsetningene i referansebanen i Perspektivmeldingen kan bli krevende å oppnå, og det kan heller ikke utelukkes at det kan skje et varig fall i verdien av Statens pensjonsfond utland, eller at blant annet geopolitisk risiko påvirker de økonomiske forholdene i Norge negativt.

• Bruken av fondsmidler målt ved strukturelt oljekorrigert underskudd, har økt kraftig siden innføringen av handlingsregelen i 2001, fra 64 mrd. faste 2024-kroner i 2002 til 415 mrd. kroner i 2024 og med en ytterligere budsjettert økning i 2025.

• Utgiftene i statsregnskapet har økt kraftig etter århundreskiftet. Utgiftene til folketrygden står for en stor del av økningen. Utgifter til alderspensjon har økt mest, men også utgiftene til uføretrygd har økt betydelig.

• Økningen i bruk av fondsmidler har stort sett vært innenfor forventet realavkastning for Statens pensjonsfond utland, som formulert i handlingsregelen. Bruken av fondsmidler har imidlertid kunnet øke fordi realavkastningen på Statens pensjonsfond utland har vært markant høyere enn forventet siden midten av 2010-tallet. Den kraftige økningen i verdien av Statens pensjonsfond utland har skapt et større handlingsrom innenfor handlingsregelen. Dette handlingsrommet har i stor grad blitt brukt. Det kan dermed se ut som at det i begrenset grad har blitt lagt vekt på handlingsregelens krav om at særskilt store endringer i fondsverdien ikke umiddelbart bør gi store endringer i bruken av fondsmidler.

• Den økte bruken av fondsmidler har sammenheng med at underskuddet på statsregnskapet utenom petroleum og lånetransaksjoner øker. Underskuddet har økt i faste kroner, som andel av BNP og som andel av utgifter. Dette gjør finansieringen av velferdsstaten sårbar for fall i finansmarkedene. Et fall i fondsverdien vil øke det framtidige inndekningsbehovet, alt annet likt.

• Bruk av fondsmidler er krevende å reversere, selv i gode tider, og økt bruk av fondsmidler nå vil kunne skape utgiftsforpliktelser i framtiden. Den økte bruken av fondsmidler kunne alternativt blitt stående i fondet. Det ville isolert sett ha økt fondets verdi og med det økt den framtidige avkastningen i fondet, noe som ville ha gjort det lettere å finansiere den sterke utgiftsveksten som forventes i årene framover.

Riksrevisjonens oppdrag

Etter Riksrevisjonsloven § 1 skal Riksrevisjonen «bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger». Den jevnlige perspektivmeldingen som fremmes av ulike regjeringer, gir en analyse av statens langsiktige økonomiske utfordringer. I innstillingen til Perspektivmeldingen 2024 (Innst. 180 S for 2024–2025) uttaler en enstemmig finanskomité på i Stortinget at «å løse utfordringene som skisseres i perspektivmeldingen, vil være grunnleggende for utviklingen og velferden i Norge i tiårene vi står overfor». Riksrevisjonen ser det som en viktig del av sitt oppdrag å sette søkelyset på disse utfordringene og den langsiktige bærekraften i statens finanser.

Riksrevisjonen baserer sitt arbeid på de internasjonale revisjonsstandardene som er utarbeidet av The International Organization of Supreme Audit Institutions (INTOSAI). INTOSAI oppfordrer riksrevisjonene til å være «en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte gunstige endringer i offentlig sektor». INTOSAI peker videre på at riksrevisjoner kan sette sterkere søkelys på risikoområder av nasjonal og internasjonal interesse og bevisstgjøre om slik risiko. I dette arbeidet kan det vurderes om det skal utarbeides produkter med et framoverskuende perspektiv hvor man sammenstiller resultater både fra revisjon og fra det som ikke er rene revisjoner. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser.

Riksrevisjonens økonomiske analyser er gjengitt i kapittel 3.4 i Riksrevisjonens dokument.

Statsrådens svar

Riksrevisjonen oversendte kapittel 3.4 til Finansdepartementet 17. oktober 2025. Finansministerens svar av 6. november 2025 følger i vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar

Riksrevisjonen merker seg at finansministeren uttaler: «At Riksrevisjonen nå legger fram en analyse som setter søkelys på den langsiktige bærekraften i statens finanser og utfordringer som Finansdepartementet beskrev i perspektivmeldingen, vil være verdifullt både for politiske beslutningstakere og offentligheten.»

Revisjon av årsregnskapene

Årsregnskapene er i all vesentlighet riktige

Konklusjoner

Riksrevisjonen mener at med unntak av ti er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter i all vesentlighet riktige.

• 220 av 230 årsregnskap er i all vesentlighet uten vesentlige feil og mangler.

• Ti årsregnskap kan inneholde vesentlige feil og mangler: Nav, Forsvaret, Forsvarsbygg, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Svalbards miljøvernfond, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Statens vegvesen.

• Ved revisjon av fem årsregnskaper har Riksrevisjonen avdekket andre forhold som er omtalt i revisjonsberetningene.

Med utgangspunkt i revisjonen av årsregnskapene har Riksrevisjonen to nye saker om

• Sametingets lånegaranti – kritikkverdig

• Navs tilgangskontroller og logging – ikke tilfredsstillende

Bakgrunn

Riksrevisjonen har ansvar for å revidere alle årsregnskapene som departementene, de statlige virksomhetene og andre regnskapspliktige enheter i staten har avlagt.

Målet med revisjonene er å bekrefte at årsregnskapene ikke inneholder vesentlige feil, verken regnskapsmessige feil eller misligheter. Konklusjonene for hvert enkelt årsregnskap blir presentert i en revisjonsberetning som sendes til virksomhetene og offentliggjøres sammen med årsrapporten. Alle regnskapspliktige virksomheter i staten som Riksrevisjonen reviderer, har mottatt en revisjonsberetning.

Vesentlige feil og mangler i årsregnskapet innebærer at feil og mangler, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke de beslutningene brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet. (Kilde: Riksrevisjonsloven § 4-3 første ledd og ISSAI 200 Prinsipper for finansiell revisjon).

Dersom revisor anser det som nødvendig å kommunisere et annet forhold enn dem som er presentert eller beskrevet i regnskapet, skal revisor tilføye et avsnitt om «andre forhold» i revisjonsberetningen. Dette er forhold som kan være relevante for brukernes forståelse av den gjennomførte revisjonen, revisorens oppgaver og plikter eller revisjonsberetningen.

Revisjonsberetningen inneholder resultatet av revisjonen av årsregnskapet og vurderingen av årsrapporten, og eventuelt andre forhold Riksrevisjonen har tatt opp med virksomheten ved revisjon av årsregnskapet.

220 av 230 årsregnskaper er uten vesentlige feil og mangler

Årsregnskapet skal gi et grunnlag for Stortingets kontroll med hvordan bevilgningene er disponert, og for analyser av virksomhetens aktiviteter. Pålitelig regnskapsinformasjon er et viktig virkemiddel for å sikre åpenhet om hvordan offentlige midler brukes, og at folk har tillit til forvaltningen.

For 2024 har Riksrevisjonen revidert 230 årsregnskaper. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og krav fra det overordnede departementet.

Riksrevisjonen har kontrollert om årsregnskapene viser virksomhetens disponible bevilgninger for 2024, regnskapsførte utgifter og inntekter for 2024 samt eiendeler og gjeld per 31. desember 2024.

Innen 2027 skal alle virksomheter i staten i tillegg presentere et periodisert regnskap i tråd med statlige regnskapsstandarder (SRS). For 2024 var det i alt 110 virksomheter som presenterte regnskapet sitt etter disse standardene. Riksrevisjonen har kontrollert om disse årsregnskapene er presentert i tråd med de statlige regnskapsstandardene (SRS).

Videre har Riksrevisjonen kontrollert at forvalterne av statlige fond har avlagt eget årsregnskap for fond i tråd med regelverket.

Antall årsregnskap som kan ha vesentlige feil og mangler 2020–2024

Tabellen nedenfor viser antall årsregnskap hvor Riksrevisjonen har påpekt at det kan være vesentlige feil og mangler, de siste fem årene, fordelt på de enkelte departementene.

Antall årsregnskaper som kan ha vesentlige feil og mangler, 2020–2024

Ti årsregnskaper kan inneholde vesentlige feil og mangler

For 2024 har Riksrevisjonen avgitt revisjonsberetning med forbehold for 10 av 230 årsregnskap.

Revisjonen må i stor grad bygges på intern kontroll som er etablert for transaksjoner i regnskapet. Dersom det er svakheter i denne internkontrollen, kan Riksrevisjonen ikke uttale seg om aktuelle beløp i regnskapet er uten vesentlige feil og mangler. Dette gjelder for seks av revisjonsberetningene.

Riksrevisjonen har også gitt forbehold fordi det er feil i bokføring i eksternfinansierte prosjekter og bygge- og anleggsprosjekter, fordi det er benyttet feil regnskapsprinsipp for bokføring, fordi det ikke er avsatt korrekt i regnskapet for usikre forpliktelser, og fordi inntekter er bokført som feil type inntekter.

Nav / Arbeids- og velferdsetaten (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte utbetalinger av 475 mrd. kroner til tilskudd og stønader på grunn av betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger.

Forsvaret (Forsvarsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte varebeholdninger på grunn av svakheter i den interne kontrollen for å følge opp varebeholdninger. I tillegg har Forsvaret ikke avsatt korrekt i regnskapet for usikre forpliktelser og anvender feil regnskapsprinsipp for bokføring av forskudd til leverandører.

Forsvarsbygg (Forsvarsdepartementet)

Påløpte kostnader og tilhørende inntekter fra bevilgning i bygge- og anleggsprosjekter er bokført feil.

Direktoratet for medisinske produkter (Helse- og omsorgsdepartementet)

Innbetalinger for prosjekter og tjenester og gebyrinntekter er bokført feil.

Folkehelseinstituttet (Helse- og omsorgsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte bokførte beløp for kjøp, salg og beholdning av vaksiner, på grunn av feil og svakheter i varelagersystemet SD2.

Kriminalomsorgsdirektoratet (Justis- og beredskapsdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte de regnskapsførte inntektene fra arbeidsdriften, på grunn av svakheter i rutiner for å sikre at alt kreditt- og kontantsalg blir registrert og bokført i regnskapet.

Svalbards miljøvernfond (Klima- og miljødepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte de regnskapsførte gebyrinntektene, på grunn av svakheter i internkontrollrutiner som skal sikre at alle gebyrinntekter fra tilreisende med turistskip blir registrert og bokført.

Mattilsynet (Landbruks- og matdepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte alle bokførte inntekter fra gebyrer på grunn av svakheter i internkontroll som skal sikre korrekt inntektsføring av gebyrer for grensekontroller.

Havforskningsinstituttet (Nærings- og fiskeridepartementet)

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte bokførte inntekter og utgifter for eksternfinansiert virksomhet, på grunn av manglende sporbarhet til prosjektregnskapet. Det er også mangler i føring av innbetalte forskudd til balansen og avregning av inntekter i forhold til utgifter.

Statens vegvesen (Samferdselsdepartementet)

Billettinntekter og tilskudd er bokført med brutto beløp i kontantregnskapet, mens faktisk utbetaling, kontantstrømmen, er et nettobeløp.

Ved revisjon av fem årsregnskaper har Riksrevisjonen avdekket andre forhold som er omtalt i revisjonsberetningene

I revisjonen av årsregnskapene for 2024 har Riksrevisjonen tatt opp andre forhold som har kommet fram i revisjonen, men som ikke har betydning for Riksrevisjonens konklusjon om årsregnskapet.

Andre forhold i revisjonsberetningen: Riksrevisjonen kommuniserer med brukerne av regnskapet gjennom revisjonsberetningen. Vesentlige forhold som har kommet fram i revisjonen av årsregnskapet, blir omtalt under delen Andre forhold. Et eksempel er dersom det gjennom vurdering av årsregnskapsoppstillingene blir avdekket og konstatert vesentlig brudd på bevilgningsreglementet.

Andre forhold har blitt omtalt i revisjonsberetningen til Arbeids- og velferdsetaten, Barneverns- og helsenemnda, Kriminalomsorgsdirektoratet, Internasjonalt reindriftssenter og Norsk nukleær dekommisjonering.

Med utgangspunkt i revisjon av årsregnskapene har vi to nye saker med kritikk

• Sametinget har gitt lånegaranti i strid med gjeldende regelverk – kritikkverdig.

• Nav har ikke etablert tilgangskontroller og logging i tråd med kravene i økonomiregelverket – ikke tilfredsstillende.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ronny Aukrust, Sverre Myrli, Kari Baadstrand Sandnes og Lise Selnes, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen, Pål Morten Borgli, Lars Rem og Aina Stenersen, fra Høyre, Ove Trellevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, viser til Dokument 1 (2025–2026) Riksrevisjonens årlige rapportering til Stortinget om regnskapsrevisjon.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens gjennomgang viser at statsregnskapet i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen for 2024 har revidert 230 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond, herunder Sametinget. Revisjonen viser at årsregnskapene i hovedsak er utarbeidet og avlagt i tråd med kravene i økonomiregelverket for staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet om utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap og krav fra det overordnede departementet. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har funnet at det kan være vesentlige feil eller mangler i ti av de 230 årsregnskapene.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har rapportert fem nye saker som har utløst kritikk i forbindelse med revisjon av disposisjonene.

Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen har fulgt opp og avsluttet åtte saker som tidligere er rapportert til Stortinget.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner om statsregnskapet:

«Riksrevisjonen mener at statsregnskapet for 2024 i all vesentlighet er riktig, med enkelte forbehold:

• Bevilgningsregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

• Kapitalregnskapet er riktig avlagt, men det er usikkerhet om vesentlige beløp i årsregnskapet til Nav, og regnskapet kan inneholde feilinformasjon.

• Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) til å inngå forpliktelser utover budsjettåret er ikke fullstendig presentert for ni departementer.

Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om det foreligger nødvendig hjemmel i henhold til bevilgningsreglementet § 5 når forvaltningen overskrider utgiftsbevilgninger.

Revisjonen viser at totalt 14 departementer og parlamentariske organer har uhjemlede merutgifter på til sammen over 960 millioner kroner.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine merknader knyttet til det enkelte departement.

Komiteen viser videre til Riksrevisjonens konklusjoner til årsregnskapene:

«Riksrevisjonen mener at med unntak av ti er alle årsregnskapene for departementene og underliggende virksomheter i all vesentlighet riktige.

• 220 av 230 årsregnskap er i all vesentlighet uten vesentlige feil og mangler.

• 10 årsregnskap kan inneholde vesentlige feil og mangler: Nav, Forsvaret, Forsvarsbygg, Direktoratet for medisinske produkter, Folkehelseinstituttet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Svalbards miljøvernfond, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet og Statens vegvesen.

• Ved revisjon av fem årsregnskaper har vi avdekket andre forhold, som er omtalt i revisjonsberetningene.

Med utgangspunkt i revisjonen av årsregnskapene har Riksrevisjonen to nye saker om

• Sametingets lånegaranti – kritikkverdig

• Navs tilgangskontroller og logging – ikke tilfredsstillende.»

Komiteen merker seg konklusjonene og slutter seg til disse. Komiteen viser ellers til sine merknader knyttet til det enkelte departement og underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen viser til at bevilgningsregnskapet for 2024 viser totale inntekter på 2 952 mrd. kroner og at petroleumsinntektene utgjør den største inntektskilden med brutto 751 mrd. kroner. Når det tas hensyn til overføring fra Statens pensjonsfond utland med 346 mrd. kroner, lånetransaksjoner med 282 mrd. kroner og petroleumsinntekter med 751 mrd. kroner, utgjør statens oljekorrigerte inntekter 1 573 mrd. kroner.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen for første gang legger frem vurderinger og økonomiske analyser av Norges finanspolitiske bærekraft. Det fremgår av innledningen til Dokument 1 (2025–2026):

«Riksrevisjonen skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressurser forvaltes forsvarlig og effektivt og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, oppfordrer riksrevisjonene til å være en troverdig kilde til uavhengig og objektiv innsikt og veiledning for å støtte positiv endring i offentlig sektor.»

Tverrgående saker

Oppfølging av Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering av offentlige tjenester

Konklusjon

Riksrevisjonen avslutter saken.

Riksrevisjonen har tidligere fulgt opp revisjonen fra 2019 i 2021 og 2022.

Oppfølgingen i 2025 viser at departementene nå har fjernet all overprising av de kontrollerte tjenestene.

Ansvarlige departementer: Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

Opprinnelig sak

Riksrevisjonen gjennomførte i 2019 en tverrgående revisjon av om gebyrfinansieringen av offentlige tjenester var i samsvar med Stortingets forutsetninger. Resultatene fra revisjonen ble rapportert til Stortinget i Dokument 1 (2020–2021).

Riksrevisjonen mente det var kritikkverdig at Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet fastsetter for høye gebyrer på offentlige tjenester og kom med flere anbefalinger.

Stortingets behandling

En samlet kontroll- og konstitusjonskomité sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk og ba departementene om å ta utgangspunkt i reell prising når de skulle utarbeidet, statsbudsjettet for 2022.

Komiteen viste til Riksrevisjonens anbefalinger og sluttet seg til disse. Komiteen la til grunn at departementet ville justere gebyrsatsene der det var nødvendig.

Oppfølgingssak i Dokument 1 (2022–2023)

Riksrevisjonen fulgte opp revisjonen i 2021–2022 og rapporterte status til Stortinget i Dokument 1 (2022–2023) høsten 2022.

• Konklusjonen var da at Riksrevisjonen ville følge saken videre, med følgende begrunnelse:

• Brukerne ble fortsatt belastet for mer enn det koster å produsere tjenestene. Det var for 2022 budsjettert med totalt 518,1 mill. kroner i overpris for de kontrollerte tjenestene.

• Informasjonen til Stortinget om de overprisede tjenestene var blitt bedre, men var ikke fullstendig.

Rapportering til statsregnskapet om gebyrinntekter framstår fremdeles som skatter og avgifter og gir ikke ensartet styringsinformasjon.

Stortingets behandling av den første oppfølgingssaken

Komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner og var enig i at Riksrevisjonen skulle følge saken videre, jf. Innst. 163 S (2022–2023) og stortingsvedtak 9. februar 2023.

Oppfølgingssak i Dokument 1 (2023–2024)

Riksrevisjonen fulgte opp revisjonen igjen i 2022–2023 og rapporterte status til Stortinget i Dokument 1 (2023–2024) høsten 2023.

Konklusjonen var da at Riksrevisjonen fremdeles ville følge saken videre, og mente det var kritikkverdig at gebyrbelagte offentlige tjenester fremdeles var betydelig overpriset. Brukerne ble fortsatt belastet for mer enn det koster å produsere tjenester. For 2023 var det budsjettert med totalt 741,5 mill. kroner i overpris for de kontrollerte tjenestene. I 2022 var overprisen 518,1 mill. kroner. Det innebar en økning på 223,4 mill. kroner, eller over 40 prosent, fra 2022 til 2023.

Riksrevisjonen anbefalte igjen Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet å

• følge opp at brukerne av gebyrfinansierte offentlige tjenester ikke blir belastet for mer enn hva tjenesten koster.

Stortingets behandling av den andre oppfølgingssaken

Komiteen stilte seg bak Riksrevisjonens konklusjoner og kritikk, sluttet seg til Riksrevisjonens anbefalinger og var enig i at Riksrevisjonen skulle følge saken videre, jf. Innst. 176 S (2023–2024) og stortingsvedtak 8. februar 2024.

Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen har undersøkt departementenes informasjon i budsjettforslagene for 2024 og 2025, jf. Prop. 1 S og Prop. 1 LS. Budsjettforslagene ble vedtatt i Stortinget i tråd med regjeringens forslag, i henholdsvis desember 2023 og desember 2024.

Analysene viser at det for 2024 var budsjettert med til sammen 450 mill. kroner i overpris på gebyrbelagte offentlige tjenester. Det vil si at brukerne betaler mer enn det koster å produsere tjenestene. Overprisen gjelder:

• utleggsforretninger hos Politiet – 329,3 mill. kroner

• tjenesten Løsøreregisteret i Brønnøysundregistrene – 103 mill. kroner

• dagprøvekjennemerke, påskiltingsgebyr og typegodkjenning i Statens vegvesen – 15,6 mill. kroner

• operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet – 1,7 mill. kroner.

For tjenesten tinglysing i Kartverket ble gebyrinntektene for 2024 og 2025 budsjettert med et lavere beløp enn utgiftene. Det vil si at brukeren betaler mindre enn det koster for tjenesten.

For 2025 ble det ikke budsjettert med overpris for de kontrollerte tjenestene, jf. Prop. 1 LS (2024–2025), der Finansdepartementet gir følgende anslag:

Gebyrsatsene for operative sertifikater og teoriprøver i Luftfartstilsynet beregnes nå med utgangspunkt i en ny gebyrberegningsmodell som bruker data fra tidsregistreringssystem og relevante kostnader for å gi et riktig kostnadsgrunnlag, jf. Prop 1 S (2023–2024).

Riksrevisjonens vurdering

Oppfølgingen av revisjonen fra 2019 viser at det for 2024 fremdeles var overpris på flere gebyrbelagte tjenester. For 2025 ble det ikke budsjettert med overpris av de kontrollerte tjenestene.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar til etterretning at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Statsministerens kontor

Statsministerens kontor (SMK) har ansvaret for å samordne og lede arbeidet i regjeringen.

Konklusjoner

Revisjon av statsregnskapet

• Statsregnskapet for Statsministerens kontor er i all vesentlighet riktig.

Revisjon av årsregnskapene

• Alle årsregnskapene er i all vesentlighet riktige.

Revisjon av disposisjonene

• Riksrevisjonen har ingen nye saker.

• Riksrevisjonen har ingen oppfølging av tidligere saker.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2025–2026) kapittel 6 om Statsministerens kontor. Komiteen tar til etterretning at statsregnskapet og alle årsregnskapene for Statsministerens kontor i all vesentlighet er riktig avlagt og at Riksrevisjonen ikke har nye saker eller oppfølging av tidligere saker.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har ansvar for politikken knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og inkludering, pensjoner og velferd.

Konklusjoner

Revisjon av statsregnskapet

• Statsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold.

Revisjon av årsregnskapene

• Alle årsregnskapene, med unntak av regnskapet for Nav, er i all vesentlighet riktige.

• Riksrevisjonen har tatt opp andre forhold med virksomhetene: uhjemlede merutgifter i Nav.

Riksrevisjonen har ny sak om

• manglende internkontroll i databaser for utbetaling av stønader og tilskudd i Nav – ikke tilfredsstillende.

  Revisjon av disposisjonene

  Riksrevisjonen har ny sak om:

• stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler – kritikkverdig.

Riksrevisjonen har fulgt opp tidligere sak om

• forståelig kommunikasjon i vedtaksbrev fra SPK og Nav – saken avsluttes.

Statsregnskapet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i all vesentlighet riktig, med enkelte forbehold

• Riksrevisjonen mener at statsregnskapet på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde i all vesentlighet er riktig utarbeidet, presentert og avlagt, med forbehold om bevilgnings- og kapitalregnskapet som gjelder regnskapet til Nav.

• Bevilgningsregnskapet er i all vesentlighet riktig, med forbehold om 448 mrd. kroner fra årsregnskapet for Nav.

• Kapitalregnskapet er i all vesentlighet riktig, med forbehold om virkningen av mellomværende med statskassen under Nav.

• Statsregnskapets oversikter over samtykker (fullmakter) er riktig presentert.

• Departementet har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

Usikkerhet om tallene fra årsregnskapet for Nav

Riksrevisjonen har tatt forbehold om bevilgnings- og kapitalregnskapet på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område fordi svakheter i internkontrollen i vesentlige IT-systemer skaper usikkerhet om tallene fra årsregnskapet for Nav. Nav har fått revisjonsberetning med forbehold om årsregnskapet fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte 475 mrd. kroner i utbetalinger av tilskudd og stønader.

Tallene fra årsregnskapet for Nav utgjør en så vesentlig del av statsregnskapet på departements ansvarsområde at Riksrevisjonen tar forbehold om bevilgnings- og kapitalregnskapet er korrekt.

Nav – revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte 475 mrd. kroner i utbetalinger

Nav har fått revisjonsberetning med forbehold fordi Riksrevisjonen ikke kan bekrefte 475 mrd. kroner i utbetalinger av tilskudd og stønader. Av dette beløpet gjelder 448 mrd. kroner bevilgningsregnskapet for pensjon og uførhet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og 27 mrd. kroner gjelder bevilgningsregnskapet for foreldrepenger for Barne- og familiedepartementet.

Årsaken til at Riksrevisjonen ikke har kunnet gi disse bekreftelsene, er betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene for alderspensjon, avtalefestet pensjon, uføretrygd og foreldrepenger. Det er i 2024 ikke tilstrekkelig dokumentasjon på om det er gjort endringer i databasene for disse ytelsene. Riksrevisjonen har derfor ikke vært i stand til å fastslå om beløpene er uten regnskapsmessig vesentlig feil.

Riksrevisjonen har tatt opp andre forhold med virksomhetene: uhjemlede merutgifter i Nav

Andre forhold i revisjonsberetningen: Riksrevisjonen kommuniserer med brukerne av regnskapet gjennom revisjonsberetningen. Et eksempel er om det gjennom vurdering av årsregnskapsoppstillingene blir avdekket og konstatert vesentlig brudd på bevilgningsreglementet.

Revisjonen av årsregnskapet for Nav viser uhjemlet merforbruk i strid med bevilgningsreglementet § 5 på budsjettkapitlene for:

• arbeidsmarkedstiltak, tiltak for arbeidssøkere – 237 mill. kroner.

• grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

• tilskudd til biler – 132,5 mill. kroner

• bedring av funksjonsevne, hjelpemidler – 58,6 mill. kroner

• høreapparater – 53,8 mill. kroner.

Bruddet på bevilgningsreglementet innebærer at merforbruket ikke har hjemmel i budsjettvedtak i Stortinget.

Forholdet har ingen betydning for konklusjonen om Navs årsregnskapsoppstillinger.

Manglende internkontroll i databaser for stønader og tilskudd i Nav

Konklusjoner

Nav har i 2024 betydelige svakheter i internkontrollen i databaser for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger. Etablerte tilgangskontroller og logging oppfyller ikke kravene i økonomiregelverket.

Svakhetene har ført til at det ikke er mulig å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis i revisjonen av årsregnskapet til Nav. Nav har derfor fått revisjonsberetning med forbehold.

Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det ikke er tilfredsstillende at Nav ikke har etablert tilgangskontroller og logging i databaser i datasystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger i tråd med kravene i økonomiregelverket.

Bakgrunn

I revisjonen av årsregnskapet må Riksrevisjonen i stor grad bygge på intern kontroll som er etablert for transaksjoner i regnskapet. Svakheter i internkontrollen vil kunne føre til at Riksrevisjonen ikke kan uttale seg om aktuelle beløp i regnskapet er uten vesentlige feil og mangler. Slik intern kontroll omfatter også tilgangskontroller, sporbarhet og logging i hjelpesystemene til regnskapssystemet, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene) punkt 4.3 og 4.4.

Nav har betydelige svakheter i databaser – tilgangskontroller og logging oppfyller ikke gjeldende krav

Revisjonen av årsregnskapet til Nav viser betydelige svakheter i internkontrollen i datasystemene for beregning av stønader og tilskudd. Svakhetene gjelder saksbehandlingssystemene for alderspensjon, uføretrygd, avtalefestet pensjon og foreldrepenger, og de har gjort det umulig å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for regnskapslinjene som gjelder utbetalinger på totalt 475 mrd. kroner. Beløpet utgjør utbetalinger av tilskudd og stønader knyttet til:

• alderdom – 316 mrd. kroner

• uførhet – 125 mrd. kroner

• avtalefestet pensjon (AFP) – 4 mrd. kroner

• etterlatte – 3 mrd. kroner

• krigspensjon – 0,1 mrd. kroner

• foreldrepenger – 27 mrd. kroner (BFD)

Riksrevisjonen har derfor ikke vært i stand til å fastslå om disse beløpene er uten regnskapsmessig vesentlige feil. Riksrevisjonen har av samme grunn heller ikke vært i stand til å innhente tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for hvordan dette kan påvirke mellomværende med statskassen og følgende noter:

• Note 9 – Fordringer ytelser vurdert for tilbakekreving

• Note 10 – Fordringer AFP/tilleggspensjoner

• Note 11 – Andre fordringer

• Note 16 – Gjeld til tilskuddsforvaltningen og andre overføringer fra staten

• Note 17 – Interne avregninger

• Note 19 – Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har over tid arbeidet med å modernisere IT-systemene i etaten. I rapporten om den årlige revisjonen og kontrollen for budsjettåret 2013, Dokument 1 (2014–2015), rapporterte Riksrevisjonen om vesentlige utfordringer med moderniseringen av IT-systemene. Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet saken i Innst. 272 S (2014–2015) og fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift og økonomiske forutsetninger.»

Moderniseringen av IT-systemene i Nav gjelder blant annet forsystemer til økonomisystemene, som er underlagt krav i statens økonomiregelverk. Revisjonen viser kontrollsvakheter som innebærer brudd på økonomiregelverkets krav til sikkerhet og sporbarhet, jf. økonomireglementet §14 og økonomibestemmelsene punkt 4.3.6.

I tidligere stortingsproposisjoner og tildelingsbrev er det presisert at sikkerhet og beredskap er blant Navs samfunnskritiske funksjoner. Moderniseringsprogrammet har derfor egne krav til robusthet i IKT-systemene.

Funnene i revisjonen viser etter Riksrevisjonens vurdering at etatens IT-systemer ikke systematisk følger opp internkontrollen. Revisjonen viser at svakhetene gjelder både eldre og nyutviklede systemer.

Forholdet er tatt opp i brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (pensjon og uføretrygd) og Barne- og familiedepartementet (foreldrepenger). Barne- og familiedepartementet legger til grunn at Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarer på vegne av begge departementene.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at det for alle nye løsninger som utvikles på moderne teknologi er satt krav til blant annet loggføring og personlig identifikasjon i tråd med god praksis for informasjonssikkerhet.

Departementet mener at svakheten som Riksrevisjonen har pekt på i forbindelse med revisjon av årsregnskapet, gjelder manglende bruk av funksjonalitet i databaser og ikke funksjonaliteten i de nyutviklede systemene. Manglende bruk av funksjonalitet i databaser har ført til at etaten ikke har hatt tilstrekkelig loggføring og tilgangskontroll på databasenivå, jf. økonomibestemmelsene punkt 4.3.6.

Funksjonalitet for loggføring har ikke vært i bruk siden databasene ble etablert. Om systemene som er tatt opp i beretningen til Riksrevisjonen, opplyser departementet at det eldste av disse er fra 2018. Manglende bruk gjelder flere databaser i Arbeids- og velferdsetaten, også databaser som er basert på ny teknologi som applikasjonsplattformen NAIS.

Saksbehandlingssystemet for foreldrepenger ble utviklet i 2018. Revisjonen viser tilsvarende svakheter i internkontrollen i databasen til dette systemet som i saksbehandlingssystemet for pensjoner. Nav har ikke kunnet dokumentere at krav til blant annet loggføring og personlig identifikasjon er i tråd med god praksis for informasjonssikkerhet og er systematisk gjennomført og fulgt opp.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet sikrer at Nav etterlever økonomiregelverkets krav til rutiner for sikkerhet og sporbarhet i etatens IT-portefølje, både for nyutviklede og eldre systemer.

Statsrådens svar

Statsrådens svar følger i vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar

Riksrevisjonen merker seg at statsråden ser alvorlig på svakhetene i internkontrollen for Navs databaser, og at departementet har lagt til grunn at svakhetene utbedres så raskt som mulig. Riksrevisjonen understreker betydningen av at sikkerhetsarbeidet i Navs moderniseringsprosjekt følges opp, herunder loggoppsett og rutiner for lagring av logger for databaser, slik at økonomiregelverkets krav til sikkerhet og sporbarhet blir etterlevd.

Stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler

Konklusjoner

Navs kontroll av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler oppfyller ikke kravene som er gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten. Summen av fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak tilfredsstiller ikke kravene til en internkontroll som er tilpasset risiko og vesentlighet.

• Nav betalte 2,3 mrd. kroner i stønad for ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024.

• Navs kompenserende kontrolltiltak veier ikke opp for manglende fakturakontroll.

• Nav har betalt for hjelpemidler før vedtak er fattet, eller når mottaker har fått avslag på søknaden.

• Nav kontrollerer i liten grad om fakturerte kostnader for reparasjoner og justeringer er reelle.

• Nav har ikke krevd tilbake stønad som er utbetalt på uriktig grunnlag.

Overordnet vurdering

Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Navs kontroll av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler ikke oppfyller kravene som er gitt i lov om folketrygd og reglement for økonomistyring i staten. Det er også kritikkverdig at summen av fakturakontroller og kompenserende kontrolltiltak ikke tilfredsstiller kravene til en internkontroll som er tilpasset risiko og vesentlighet.

Bakgrunn for revisjonen

Målet med revisjonen har vært å kontrollere om Nav oppfyller kravene til hvordan kontroll av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler skal gjennomføres.

Stønad til ortopediske hjelpemidler til enkeltpersoner forvaltes av Nav. Nav har inngått rammeavtaler med 17 ortopediske verksteder som produserer hjelpemidlene. Nav betaler stønaden direkte til verkstedene.

I 2024 mottok Nav over 280 000 fakturaer for ortopediske hjelpemidler og betalte 2,6 mrd. kroner i stønad. Stønaden går til nye ortopediske hjelpemidler, reparasjoner og justeringer av eksisterende hjelpemidler og rekvisita.

I overkant av 2 mrd. kroner er utgifter til nye hjelpemidler, og 345 mill. kroner og 138 mill. kroner er fakturert for henholdsvis reparasjoner og justeringer av eksisterende hjelpemidler.

Saken er presentert i en egen rapport på www.riksrevisjonen.no.

Nav betalte 2,3 mrd. kroner i stønad for ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024

Nav skal gjennomføre en kontroll av fakturaer som en del av internkontrollen og attestere alle kostnader før utbetaling kan finne sted.

Ifølge de interne rutinene i Nav skal alle fakturaer på over 100 000 kroner kontrolleres før godkjenning og betaling. For fakturaer på mellom 50 000 og 100 000 kroner skal det tas stikkprøver. Fakturaer på under 50 000 kroner skal godkjennes og betales uten kontroll av fakturagrunnlaget.

Revisjonen viser at kun 0,6 prosent av alle fakturaene som Nav mottok for ortopediske hjelpemidler i 2024, har vært gjenstand for kontroll. Kontrollene er ikke dokumentert. Det betyr at Nav betalte fakturaer for 2,3 mrd. kroner uten noen kontroll av fakturagrunnlaget. Nav påser ikke at fakturaene samsvarer med det hjelpemiddelet som er bestilt, at det er fakturert i henhold til rammeavtalen, eller at hjelpemiddelet er mottatt.

Navs system for behandling av fakturaer fra verkstedene er i vesentlig grad basert på tillit til at verkstedene fakturerer i henhold til forskrift og rammeavtale. Navs fakturakontroll vil i svært begrenset grad avdekke feil i verkstedenes fakturagrunnlag.

Navs kompenserende kontrolltiltak veier ikke opp for manglende fakturakontroll

Nav skal etablere rutiner for etterkontroll. Kontrollen kan baseres på stikkprøver og skal sammen med transaksjonskontrollene være tilpasset virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet ved at man avveier disse mot kostnader ved kontrollene. Gjennomførte kontrollaktiviteter skal dokumenteres.

Revisjonen viser at Nav gjennomfører et begrenset omfang kontroller etter utbetaling. Nav har ikke benyttet den betydelige mengden tilgjengelige data i sitt statistikk- og fakturabehandlingssystem for å kontrollere kostnadene til ortopediske hjelpemidler.

Riksrevisjonen har avdekket tilfeller der verkstedene ikke fakturerer i henhold til betingelsene i rammeavtalen. Nav har ikke kompensert for manglende fakturakontroll med en etterkontroll som er tilpasset stønadsordningens risiko og vesentlighet.

Med internkontrollen som Nav har i dag, er det en risiko for at det kan forekomme feilfakturering eller overprising.

Nav har betalt for hjelpemidler før vedtak er fattet, eller når mottaker har fått avslag på søknaden

Nav skal som hovedregel ha gjort vedtak om stønad før ortopediske hjelpemidler anskaffes.

Revisjonen viser at Nav ikke kontrollerer om det er fattet et vedtak i saken, eller om søknaden er avslått før fakturaen betales. Nav er derfor helt avhengig av at verkstedene følger forskriften og ikke sender faktura før de har mottatt bekreftelse fra Nav om at søknaden er innvilget. Nav har betalt fakturaer før vedtak har vært fattet, og der mottaker har fått avslag på søknad om ortopedisk hjelpemiddel.

Nav har ingen internkontroll som sikrer at det foreligger en innvilget søknad om ortopedisk hjelpemiddel før faktura betales.

Nav kontrollerer i liten grad om fakturerte kostnader for reparasjoner og justeringer er reelle

Nav skal sikre korrekt saksbehandling gjennom systemer, rutiner og tiltak for å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler.

I 2024 fakturerte verkstedene Nav for reparasjoner og justeringer for i overkant av 483 mill. kroner. Av totalt 58 000 fakturaer som gjelder reparasjon eller justering, er 98 prosent på under 50 000 kroner og er dermed betalt uten fakturakontroll. Reparasjoner og justeringer har ingen fastsatte priser ut over timeprisen i rammeavtalen. Det fattes heller ikke nytt vedtak når et hjelpemiddel har behov for reparasjon eller justering.

Revisjonen viser at Nav ikke vurderer om en reparasjon eller justering er reell. De vurderer heller ikke om reparasjonen skulle vært dekket av garantiansvaret verkstedene har som følge av rammeavtalen med Nav.

Dette har blant annet medført at Nav har betalt fakturaer for reparasjon der kostnaden var vesentlig høyere enn fastpris for et tilsvarende nytt hjelpemiddel. I 2024 utgjorde dette 63 mill. kroner. Det er 36 mill. kroner mer enn prisen for tilsvarende nye hjelpemidler.

Det kan være tilfeller der et nytt hjelpemiddel med fastpris har behov for ombygging. Nav vurderer at ombyggingskostnaden er en del av den samlede prisen for det nye hjelpemiddelet. Nav kontrollerer ikke om den samlede prisen for nytt hjelpemiddel med ombygging overstiger kostnaden for reparasjonen.

Videre viser revisjonen at Nav har betalt fakturaer for reparasjoner av nye hjelpemidler kort tid etter at de er ferdigstilt og utlevert til mottaker, uten å vurdere om reparasjonen er omfattet av verkstedets garanti.

Nav har ikke etablert en internkontroll som sikrer effektiv ressursbruk og forebygger og avdekker feil og mangler i verkstedenes fakturagrunnlag. Det er en risiko for at Nav betaler for reparasjoner og justeringer som skulle vært dekket av verkstedenes garanti. Det er også en risiko for at det fakturerte beløpet blir høyere enn nødvendig ved at verkstedene utfører en reparasjon som er dyrere enn et nytt hjelpemiddel.

Nav har ikke krevd tilbake stønad som er utbetalt på uriktig grunnlag

Nav skal kreve tilbake en feilutbetaling som er foretatt til behandlere, tjenesteytere eller andre etter en direkte oppgjørsordning.

Revisjonen viser at Nav ikke har krevd tilbake stønad i tilfeller der det er betalt for et ortopedisk hjelpemiddel på uriktig grunnlag. Dette inkluderer blant annet tilfeller der Nav har betalt for hjelpemidler med en pris som ikke er i henhold til rammeavtalen, og der mottakeren har fått avslag på søknaden om stønad.

Fakturakontrollen som Nav har etablert, innebærer at minst 97,5 prosent av fakturaene som mottas, ikke kontrolleres. Fakturaomfanget og kontrollen som er etablert, medfører stor sannsynlighet for at feilutbetalinger ikke blir avdekket og korrigert ved godkjenning av fakturaene eller oppdaget i ettertid.

I tilfeller der Nav oppdager feil ved kontroll av faktura, er det ikke tilfredsstillende rutiner som sikrer at Nav mottar kreditnota for feilutbetalt stønad. Nav har ingen totaloversikt over kreditnotaene som verkstedene har blitt bedt om å sende, eller hvilken tilbakemelding verkstedene eventuelt har gitt.

Nav har ikke gode rutiner for tilbakekreving av utbetalte stønader til ortopediske hjelpemidler slik folketrygdloven krever.

Anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet følger opp at Nav

• bruker tilgjengelige data for blant annet å gjennomføre etterkontroller av reparasjons- og ombyggingskostnader som avviker vesentlig fra gjennomsnittlig eller forventet kostnad

• gjør analyser av kostnader for artikler med variabel ressursinnsats for å sammenligne fakturerte timer og materialkostnader for like hjelpemidler mellom verkstedene

• vurderer å innføre et saksbehandlings- og fakturasystem som støtter etterlevelsen av økonomireglementets krav om internkontroll.

Statsrådens svar

Statsrådens svar følger i vedlegg til Riksrevisjonens dokument.

Riksrevisjonens uttalelse til statsrådens svar

Riksrevisjonen har ingen ytterligere kommentarer.

Komiteens behandling

Som ledd i behandlingen av saken sendte komiteen 17. desember 2025 brev til arbeids- og inkluderingsministeren og ba om svar på hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger når det gjelder etableringen av tilgangskontroller og logging i databaser samt kontrollen av utbetaling av stønad til ortopediske hjelpemidler.

Statsråden svarte i brev av 12. januar 2026. I svarbrevet ble det redegjort for status i arbeidet med å følge opp anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Svarbrevet følger som vedlegg til komiteens innstilling.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Dokument 1 (2025-2026) kapittel 7 og tar til etterretning at statsregnskapet i all vesentlighet er riktig utarbeidet, presentert og avlagt, med forbehold om bevilgnings- og kapitalregnskapet som gjelder regnskapet til Nav. Videre viser komiteen til at departementet har gitt forklaringer på alle ikke-uvesentlige avvik mellom bevilgnings- og regnskapstall.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.