Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Øystein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Carl-Henrik Myrseth Moltumyr og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til Dokument 8:36 S (2025–2026) og Dokument 8:37 S (2025–2026), representantforslag som begge omhandler privatskolelova og spørsmål knyttet til etablering og godkjenning av private skoler.
Komiteen viser til at privatskolelova regulerer adgangen til å etablere private skoler med rett til statstilskudd, og at loven i dag bygger på en godkjenningsordning der departementet foretar en samlet vurdering av søknader basert på lovens vilkår. Forslagsstillerne i begge representantforslagene stiller spørsmål ved om dagens ordning i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til forutsigbarhet, likebehandling og rettssikkerhet for søkere.
Komiteen viser til at begge forslagene aktualiserer sentrale utdanningspolitiske problemstillinger, herunder balansen mellom offentlig styring og privat initiativ samt hensynet til kvalitet, likeverdig opplæring og valgfrihet.
Endring av privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler
Komiteen viser til at Dokument 8:37 S (2025–2026) foreslår å legge til rette for en friere etableringsrett for private skoler ved å begrense adgangen til å avslå søknader på grunnlag av lokale vurderinger. Forslagsstillerne mener dette kan bidra til økt mangfold i skoletilbudet og styrket valgfrihet for elever og foreldre. Komiteen viser til statsrådens uttalelse til komiteen, der hun understreker at hun ikke ser behov for å fjerne dagens krav om å legge vesentlig vekt på vertsfylket eller vertskommunens uttalelse, som ble innført i 2023.
Komiteen viser til at KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet heller ikke støtter forslaget, av hensyn til lokaldemokratiet og kommunenes evne til å opprettholde et skoletilbud til de elevene som ønsker et offentlig skoletilbud, og sikre en best mulig bruk av samlede ressurser. Komiteen viser til at flertallet av høringsinnspillene, blant annet fra Virke og Friskolenes kontaktforum, støtter forslaget om en lovendring, under henvisning til foreldrenes rett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få, blant annet nedfelt i FNs menneskerettserklæring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener friskoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og gir barn og unge i ulike deler av samfunnet mulighet til å velge andre alternativer i skoleløpet.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at valgfrihet og mangfold sikrer et godt skoletilbud som fremmer nyskaping og kvalitetsutvikling i skolesektoren. Dette flertallet peker på at flere friskoler også har sitt utspring i næringslivets behov for relevant kompetanse og derfor er viktige bidragsytere for å dekke fremtidens kompetansebehov.
Dette flertallet viser til at privatskolelova § 2-1 første ledd ble endret i 2023, slik at vertskommunen eller vertsfylkeskommunen i praksis har fått en tilnærmet vetorett i etablering av nye friskoler. Det er ingen eksempler på søknader som har blitt godkjent når fylkeskommunen eller fylkesvertskommunen har sagt nei, med nylig unntak for Jotunheimen vidaregåande skule. Dette flertallet mener at det reelle formålet med privatskolelova er å gi sikkerhet for at det kan opprettes og drives andre skoler enn de offentlige, slik at foreldre og elever kan foreta andre valg. Dette flertallet mener valgfriheten til elever og foreldre bør vektlegges tyngre enn lovgivningen gir føringer om i dag, og støtter derfor forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra privatskolelova § 2-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at det skal være rom for flere friskoler i Norge. Slike skoler kan gi viktig fagtilbud eller ulike pedagogiske opplegg som øker mangfoldet og valgfriheten for elevene og utgjør et ønsket supplement til det offentlige skoleverket. Disse medlemmer er bekymret for at endringen i privatskolelova § 2-1 første ledd som ble gjort i 2023, har gjort at hensynet til én aktør, vertskommune og/eller vertsfylkeskommune, tillegges for stor vekt på bekostning av andre relevante interessenter. Disse medlemmer viser til at Jotunheimen privatistskule fikk medhold i sin klage knyttet til avslag på søknad om å bli privatskole, og registrerer at mange i lokalsamfunnet har uttrykt at de er glade for denne beslutningen. Imidlertid mener disse medlemmer at det er viktig å gjøre nødvendige endringer i regelverket som håndterer risikoen for at flere situasjoner der godt begrunnede søknader om opprettelse av friskoler blir avslått.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i det norske utdanningssystemet, og omfatter flertallet av elevene. Disse medlemmer mener at fellesskolen er et viktig konkurransefortrinn for Norge.
Disse medlemmer viser til at det legges til grunn at styrking av læringen i skolen er et sentralt mål, med sikte på at elevene skal lære mer og bedre. Private skoletilbud fungerer som et supplement til det offentlige tilbudet. Rammene for private skoler er regulert gjennom privatskoleloven som sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av bakgrunn og sosiale skillelinjer. Fellesskolen utgjør en bærebjelke i det norske demokratiet, og er et av de viktigste virkemidlene for å sikre like muligheter for alle. Når elever møtes i de samme klasserommene, bidrar dette til å bygge fellesskap, tillit og et samfunn preget av små forskjeller.
Disse medlemmer støtter ikke en liberalisering av privatskoleloven slik forslagsstillerne foreslår.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til endringene i privatskoleloven som trådte i kraft 1. august 2024. Lovendringen innebærer at vertskommunens vurdering skal tillegges vesentlig vekt ved behandlingen av søknader om godkjenning etter loven. Disse medlemmer mener at en tydelig styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for å sikre lokal styring, helhetlig skoleplanlegging og en bærekraftig ressursbruk i kommunene.
Disse medlemmer viser samtidig til at lovendringen også åpner for at en skole kan godkjennes selv om vertskommunen går imot, dersom særskilte hensyn taler for det. Distriktspolitiske hensyn er et eksempel på et hensyn som kan tale for at en skole bør godkjennes, selv om vertskommune går imot. Slik sett kan hensynet til levende lokalsamfunn, bosetting, rekruttering og tilgang til utdanningstilbud i distriktene veie tyngre enn vertskommunens innsigelse.
Forslagsstillerne viser i representantforslaget til at Utdanningsdirektoratet avviste privatskolesøknaden til Jotunheimen privatistskule, og mener derfor at vertskommunen med dagens lov i praksis har en vetorett. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet besluttet å godkjenne denne søknaden 19. januar 2026. I pressemeldingen står blant annet følgende:
«Privatskoleloven ligger fast. Denne beslutningen viser at loven også fanger opp ekstraordinære tilfeller. Lokale myndigheters innspill skal og vil legges vesentlig vekt ved behandling av alle søknader om nye privatskoler, sier Nordtun.
Kunnskapsministeren understreker at fylkeskommunen ikke er gitt en vetorett. I forarbeidene til privatskoleloven er det vist til at det kan være aktuelt å gi godkjenning i særlige tilfeller, selv om det ikke støttes av vertsfylket. I lovproposisjonen som ble lagt frem av Ap/Sp-regjeringen er distriktspolitiske hensyn fremhevet som et aktuelt eksempel på et slikt særlig tilfelle.»
Disse medlemmer mener at departementets vedtak er i tråd med lovgivers intensjon knyttet til gjeldende lovverk. Det slår tydelig fast at vertskommunen ikke har en vetorett, og at distriktspolitiske hensyn kan avgjøre om en privatskolesøknad godkjennes.
Disse medlemmer mener den offentlige skolen er en viktig bærebjelke i videregående opplæring. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for videregående opplæring. Disse medlemmer vil også vektlegge betydningen av et bredt og desentralisert tilbud om videregående utdanning over hele landet. En slik struktur vil bidra til utvikling og bosetting i byer og distrikter. Det er også avgjørende for at målet om likeverdige muligheter skal gjelde for alle landets skoleelever.
Disse medlemmer mener det ikke er behov for å endre ordlyden i privatskoleloven § 2-1, og vil derfor stemme mot representantforslaget.
Godkjenning av Jotunheimen privatistskule
Komiteen viser til at Dokument 8:36 S (2025–2026) foreslår å godkjenne Jotunheimen privatistskule som en offentlig finansiert kristen privatskole. Utdanningsdirektoratet vedtok 10. november 2025 å avslå søknaden. Skolen har klaget vedtaket inn til Kunnskapsdepartementet. Forslagsstillerne mener at denne saken er et eksempel på hvordan dagens godkjenningsordning etter deres syn kan føre til avslag selv der det foreligger lokal støtte og dokumentert behov.
Komiteen viser til at statsråden i sin uttalelse til komiteen understreker at departementet behandler klagen i henhold til forvaltningslovens regler. Statsråden ønsker derfor ikke å uttale seg nærmere, da klagesaken er under behandling i departementet. Høringsinnspillet fra Skolelederforbundet støtter heller ikke forslaget, under henvisning til at slike klagesaker behandles av departementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg det store lokale og regionale engasjementet for etablering av Jotunheimen vidaregåande skule. Fremskrittspartiet har vært engasjert gjennom hele prosessen, og er imponert over hva de har fått til. Disse medlemmer er glade for at Kunnskapsdepartementet nå godkjenner denne skolen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke fremme forslaget i representantforslag Dokument 8:36 S (2025–2026).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringen besluttet å godkjenne søknaden fra Jotunheimen vidaregåande skule om å etablere seg som en kristen privatskole i Lom. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren begrunner dette med at loven fanger opp ekstraordinære tilfeller, og at det i denne saken er distriktspolitiske hensyn som utgjør et særlig tilfelle.
Disse medlemmer merker seg imidlertid at dette er den eneste søknaden med negativ høringsuttalelse fra vertskommune og vertsfylke som kunnskapsministeren har godkjent. Det er totalt 27 skoler som har søkt om godkjenning med negativ høringsuttalelse siden lovendringen, og alle har fått avslag bortsett fra Jotunheimen privatistskule. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i VG 1. desember 2025 varslet at de ville stemme for å endre privatskolelova slik at fylkeskommunenes tilrådninger blir mindre tungtveiende, dersom regjeringen ikke ga Jotunheimen vidaregåande skule medhold i sin klage og godkjente søknaden. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i etterkant av dette valgte å gi medhold til klagen, og at dette er det eneste medholdet som har blitt gitt.
Disse medlemmer mener at det er åpenbart at privatskolelova tolkes slik at vertskommunene og fylkeskommunene har vetorett i etablering av nye friskoler. Disse medlemmer merker seg imidlertid at dette kun gjelder når fylkeskommunen eller vertskommunen er negativ til etableringen av nye friskoler, og ikke når de er positive til etableringen. Ved det sistnevnte er det en rekke eksempler på søknader som likevel blir avslått, som oversikten statsråden har sendt komiteen, viser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at regjeringen har godkjent privatskolesøknaden til Jotunheimen privatistskule. Derfor vil skolen motta statsstøtte fra skoleåret 2026/2027 og være godkjent for inntil 120 elevplasser. Disse medlemmer støtter departementets vurdering i denne saken og mener det følger opp lovens intensjon.
Godkjenningen vil sikre elever forutsigbarhet for sitt utdanningstilbud, lærere og ansatte ved skolen trygghet for sitt arbeid og lokalsamfunn som har engasjert seg stort i skolesaken.
Disse medlemmer viser samtidig til at nåværende elever ved skolen risikerer å ikke få førstegangsvitnemål når de fullfører skoleløpet denne våren. Disse elevene har fulgt et fullverdig opplæringsløp og bør ha samme rett til førstegangsvitnemål som andre elever som fullfører videregående opplæring.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskule som fullfører og består sitt skoleløp i 2026, får rett på førstegangsvitnemål på lik linje med andre elever som fullfører videregående opplæring.»
Rettferdige krav til livssynsskoler
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Kunnskapsdepartementet og kunnskapsministeren i desember 2024 sendte en instruks til Utdanningsdirektoratet som kraftig strammer inn hvordan privatskolelova § 2-1 første ledd skal tolkes, og hva søker må bevise for å bli godkjent som en friskole med et annet livssyn.
Flertallet viser blant annet til at det står i instruksen:
«[…] som ledd i søknadsbehandlingen legger departementet til grunn at søker konkret bør underbygge at det er et reelt behov for det skoletilbudet det søkes om både med hensyn til godkjenningsgrunnlag og elevtall.»
Flertallet viser til at regjeringen i april 2025 sendte ut forslag til endringer i privatskolelova ut på høring. I forslaget foreslår departementet å lovfeste et krav om at søkeren må kunne dokumentere en:
«[…] faktisk tilknytning til livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av».
Videre foreslår departementet nettopp å presisere at det i vurderingen av behovet for en omsøkt livssynsskole, må søker:
«[…] kunne dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet. For eksempel bør den som søker om godkjenning av en kristen skole, kunne underbygge at det vil være et tilstrekkelig tilfang av elever i området som ønsker å gå på en skole der kristendom inngår som en naturlig del av verdigrunnlaget. Videre vil det være relevant om det allerede finnes skoler godkjent på samme grunnlag i samme område.»
Departementet skriver videre:
«Hvis den som søker om godkjenning av en livssynsskole ikke kan begrunne behovet for skolen på en måte som knytter konkret an til det relevante livssynet, men for eksempel bare viser til et generelt behov for en alternativ skole i området, så bør det etter departementets vurdering innebære at søknaden avslås.»
Flertallet viser til at det har kommet mange negative høringsinnspill til disse forslagene, og at innvendingene er blant annet at:
-
Friskoler skal være åpne for alle, ikke bare de som tilhører et spesifikt livssyn.
-
Hvordan skal et slikt behov dokumenteres? Skal det baseres på antall personer som identifiserer seg med livssynet i området, eller på interesse- og markedsundersøkelser?
-
Skoler godkjent på livssynsgrunnlag tar inn elever som har sammensatte begrunnelser for sin søknad om opptak. Det kan for eksempel være at elever med bakgrunn fra andre religioner likevel ønsker å gå på en kristen skole. Hvordan skal det dokumenteres at det er livssynsformålet som i seg selv er etterspurt, og hvorfor skal elevenes valgfrihet begrenses på en slik måte?
-
Gjeldende regelverk er tilstrekkelig der hver enkelt skole blant annet må synliggjøre verdigrunnlaget sitt i stiftelsesdokumenter, læreplanen som helhet, og i relevante fag.
-
Det fremgår av privatskolelova at departementet skal legge vesentlig vekt på høringsinnspillet til vertskommunen. Denne innstramningen betyr i realiteten at man begrenser vertskommunens innflytelse over etableringen av privatskoler som er ønsket.
Flertallet mener dette er legitime innvendinger, og at det underbygger behovet for at eventuelle innstramninger i lovverket forankres politisk og demokratisk på Stortinget, og ikke gjennom en instruks til Utdanningsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er videre kritiske til hvordan dette nye kriteriet blir tolket og anvendt av Utdanningsdirektoratet, blant annet nylig i behandlingen av søknadene fra Akademiet VGS Ski AS og Akademiet VGS Lillestrøm.
Disse medlemmer viser til at Utdanningsdirektoratet 13. november meddelte Akademiet VGS Ski AS og Akademiet VGS Lillestrøm AS at de ikke får godkjent søknad etter privatskolelova § 2-1 første ledd om å etablere en videregående skole i henholdsvis Ski og Lillestrøm. Begge skolene ble søkt på grunnlag av å være en «livssynshumanistisk skole.» Akademiet VGS Ski AS og Akademiet VGS Lillestrøm viser i sin søknad til elevtallsprognoser som tilsier at det er behov for flere plasser i videregående, og at Akershus fylkeskommune støtter at de etablerer seg på grunn av mangel på elevplasser. Disse medlemmer merker seg at i et forsøk på å begrunne at det er et «reelt behov» for en skole med livssynshumanistisk formål, viser Akademiet til at medlemstallene i humanistiske organisasjoner er økende, at Human-etisk forbund har egne fylkes- og lokallag i regionen, og at:
«[…] av erfaring fra våre andre skoler, så ser vi at elever fra familier med ulike religioner og bakgrunner, begynner på våre livssynshumanistiske skoler».
I begrunnelsen for sitt avslag skriver Utdanningsdirektoratet at dette:
«[…] underbygger ikke det at det er det livssynshumanistiske grunnlaget i seg selv som er etterspurt, men at det kan være andre grunner til at elever og foresatte velger disse skolene. Særlig dette med at ‘elever fra familier med ulike religioner og bakgrunner’ søker seg til skolene, tilsier at det ikke er livssynshumanisme i seg selv som etterspørres.»
Disse medlemmer mener det er en oppsiktsvekkende begrunnelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at det er ikke et krav at elever som begynner eller søker seg til religiøse skoler eller livssynsskoler må dele den samme religionen eller livssynet til skolen. Det kan heller ikke være et krav om at en skole som ønsker å etablere seg, må dokumentere at elevene i en region tilhører eller har en særskilt etterspørsel etter akkurat den religionen eller livssynet.
Flertallet mener at det er svært vanskelig å se hvordan en søker skal underbygge et konkret behov for en livssynskole uten at det beror på en vurdering av potensielle elevers tilhørighet til det konkrete livssynet. Flertallet viser eksempelvis til statsrådens svar til komiteen, der hun skriver at:
«[…] søker kan for eksempel dokumentere etterspørsel og interesse gjennom foreldre- og elevundersøkelser, eller ved å innhente uttalelser som støtter behovet (for eksempel fra lokale menigheter, organisasjoner, lokalt engasjerte foreldregrupper eller lignende)».
Flertallet vil videre påpeke at flere av søknadene som har fått avslag grunnet manglende oppfyllelse av livssyn, har positiv høringsuttalelse fra vertskommune og fylkeskommune.
Flertallet vil presisere at privatskoleloven § 2-1 første ledd ikke skal tolkes slik at søker må:
«[…] kunne dokumentere at det er konkret behov for en skole som drives på grunnlag av det aktuelle livssynet.»
Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Kunnskapsdepartementets instruks av desember 2024 til Utdanningsdirektoratet om privatskolelova § 2-1 annet ledd bokstav a.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kunnskapsministerens svar på spørsmål fra komiteen, der hun skriver:
«Ingen avslag er begrunnet utelukkende med henvisning til manglende behov for en livssynsskole. Jeg vil i denne sammenheng vise til lovens forarbeider som i dag understreker at behovet for den omsøkte skolen skal vektlegges som en del av den skjønnsmessige vurderingen, men at det som utgangspunkt ikke alene vil begrunne et avslag, jf. Prop. 80 L (2022–2023) punkt 3.5.2, der det står: ‘Dersom lovens vilkår er oppfylt og etableringen ikke vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i vertskommunen eller vertsfylket, vil det etter departementets syn som utgangspunkt ikke være aktuelt å avslå en søknad utelukkende begrunnet i manglende behov for det omsøkte tilbudet’.»
