Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse av 2. desember 2025, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen deler forslagsstillernes og finansministerens syn på at en velfungerende finansnæring er avgjørende både for næringslivet, enkeltpersoner og norsk økonomi. Det vises i den forbindelse til at finansnæringen står for om lag 6 pst. av norsk BNP, og at virksomhetene som er organisert i Finans Norge utgjør om lag 45 000 årsverk. Skatteinntektene fra finansnæringen er et betydelig bidrag til norsk velferd.
Komiteen mener det er avgjørende å legge til rette for en konkurransedyktig finansnæring i fremtiden, og viser i den forbindelse til Stortingets vedtak nr. 994 fra behandlingen av Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen 2025:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for 2026 foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Regjeringen skal innhente innspill fra og ha dialog med relevante aktører i næringa om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.»
Komiteen viser til at finansministeren i sitt brev har redegjort for hvordan arbeidet med å følge opp dette er igangsatt, med bruk av skriftlige innspill og et åpent innspillsmøte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke betydningen av regelverksharmonisering med andre europeiske land for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for norsk finansnæring. Det vises i den forbindelse til at man i statsbudsjettet for 2026 vedtok endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Dette ble gjort for å motvirke dobbel skattelegging av renter ved fondsinvesteringer, samt gi norske verdipapirfond bedre og mer hensiktsmessige rammebetingelser. Disse endringene medførte blant annet at Storebrand skrinla planene om å flytte sine norske fond til Sverige, ifølge E24 den 15. oktober 2025. Det er videre gjort positive regelverksendringer og harmoniseringer blant annet for standardmetodebankene, og det er igangsatt konkrete prosesser for å harmonisere regelverk for inkassobransjen.
I sitt brev til komiteen viser finansministeren til at det per 2. desember 2025 bare for daværende år var tatt inn 90 rettsakter i EØS-avtalen på finansmarkedsområdet, og at det var lagt frem en rekke lovforslag for regulering av finansmarkedet, fordi man følger opp og tar ned etterslepet av EU-rettsakter. Dette har blant annet medført harmonisering av regelverket innenfor folkefinansiering, kryptoeiendeler og digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren.
Flertallet støtter at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre konkurransekraften til finansnæringen vår i et stadig mer internasjonalt marked. Flertallet vil samtidig bemerke at siden rammebetingelser og regelverk endrer seg i EU og våre naboland, er dette et arbeid man kontinuerlig må ha oppmerksomhet rundt i tiden fremover.
Flertallet viser til at Representantforslag 38 S (2025–2026) inneholder et forslag som ber regjeringen gjennomføre en sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet. Flertallet henviser i den forbindelse til svarbrevet fra finansministeren, der det pekes på at Finanstilsynet i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for 2026 er bedt om å sammenligne tilsynspraksis i Norge og sammenlignbare EU-land. Når det gjelder arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet, viser finansministeren til at dette ble vurdert av Stortinget i forbindelse med ny finanstilsynslov i 2024, og at det derfor ikke bør gjøres en ny vurdering av dette nå.
Flertallet er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslagene som fremmes i Representantforslag 38 S (2025–2026), da Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen. Flertallet støtter derfor at regjeringen prioriterer innsatsen med dette arbeidet og sørger for at det gjøres så grundig som mulig. Flertallet vil imidlertid understreke at det i den forbindelse kan være klokt at man også vurderer momenter i representantforslaget som er til behandling, som for eksempel kapitalkravene for nisjebankene i Norge. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslagene ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er evnen til å samle kapital, dele risiko og skape tillit i betalinger og avtaler som har gjort dagens velferd mulig. Uten en velfungerende finansnæring stopper økonomien og samfunnet opp. Gode finansielle systemer bidrar til høyere vekstevne ved å sørge for at kapital finner veien til de beste prosjektene, at bedrifter får tilgang på finansiering, og at produktiviteten kan løftes gjennom investeringer og ny teknologi.
Disse medlemmer mener finansnæringen er en svært viktig næring for Norge, som må gis gode rammevilkår på linje med våre naboland. Ifølge Finans Norge står næringen for 2 pst. av sysselsettingen i Norge, men hele 6 pst. av verdiskapingen. Det er også den næringen som bidrar med mest skatteinntekter etter petroleumsnæringen og kraftbransjen. Næringen skal være solid, med regulering som ivaretar trygghet og står i rimelig forhold til kostnadene. På dette grunnlag slutter disse medlemmer seg til forslagene i dette representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med finansnæringen og relevante aktører fra myndighetssiden og akademia, gjennomføre en helhetlig analyse av finansnæringens rolle og betydning for vekst og omstilling, samt vurdere hvordan regulering og rammebetingelser i Norge, sammenlignet med i de nordiske landene, kan tilpasses for å styrke konkurranseevnen i næringen.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet for å sikre at nasjonalt og internasjonalt regelverk synkroniseres og praktiseres på en måte som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst.»
Disse medlemmer viser til at det i Sverige er gjennomført et større arbeid for å gjøre fondsmarkedet mer konkurransedyktig og motstandsdyktig. Første delrapport SOU 2025:60 En starkare fondmarknad ble lagt frem 16. mai 2025. Siste delrapport SOU 2025:117 Fondandelsbolag – för en mer konkurrenskraftig fondmarknad ble lagt frem 10. desember 2025. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere forslagene i begge delrapportene som er relevante for Norge, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en vurdering av forslagene i SOU 2025:60 og SOU 2025:117 og komme tilbake til Stortinget om hvordan forslagene bør følges opp i Norge, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener finansnæringen er en del av norsk infrastruktur og innbyggernes hverdag. Alle privatpersoner og bedrifter i Norge er avhengige av tjenester og tilbud som denne næringen samlet tilbyr. Næringen er ikke bare en infrastrukturleverandør, men også en næring som utgjør omtrent 6 pst. av norsk BNP og har rundt 15 000 mrd. kroner til forvaltning. Næringen er innovativ, digitaliserer Norge og er en bransje der det er både nasjonal og internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer mener det norske finansmarkedet har et betydelig vekstpotensial og kan være en næring med eksportpotensial. Finansnæringen kan og må bidra til nye kunnskapsarbeidsplasser og videre teknologisk utvikling. Rammebetingelsene for næringen påvirker muligheten for vekst og omstilling i en stadig mer krevende verden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener norske myndigheter må anerkjenne finans som en strategisk næring. I dette må det etableres en formell anerkjennelse av finansnæringen som en strategisk kunnskaps- og eksportnæring, på linje med energi, sjømat og maritim sektor. Ved å inkludere finans eksplisitt i nasjonale næringsstrategier og industripolitiske dokumenter vil dette synliggjøres og etableres med et tydeligere næringspolitisk fokus.
Disse medlemmer mener næringspolitiske virkemidler må tilpasses finanssektoren slik at sektoren har lik tilgang til næringspolitiske virkemidler som andre kunnskapsnæringer – bedre og mer spesifikt arbeid med eksport av finansielle tjenester, betalingsløsninger og regulatorisk teknologi gjennom finansiering og forenklet regelverk. En utvidelse av SkatteFunn og FoU-ordninger til også å omfatte regulatorisk teknologi og risikomodellering kan bidra til innovasjon og økt skalering og internasjonalisering – særlig for mindre aktører.
Disse medlemmer mener det må være en tydeligere balanse mellom regulering og tilsynspraksis. Reguleringer må innrettes så man ivaretar finansiell stabilitet uten å svekke konkurransekraften til norske aktører. Forholdet til og anvendelse av EU-regelverk må forbedres og avstemmes med bransjeaktørene og markedet.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke den næringsfaglige kompetanse og konsekvensanalyser hos Finanstilsynet. Videre må det gjennomføres mer systematiske vurderinger av konkurranseulemper for norske aktører før nasjonal «overimplementering» innføres. Rutiner for dialog og vedtak mellom tilsyn, departement og næring må forbedres før nye regler innføres. Disse medlemmer mener dagens regime er for defensivt og risikoorientert – ikke utviklingsorientert.
Disse medlemmer mener finanssektoren må sikres bedre rammer for tilgang på høykompetent arbeidskraft og risikovillig kapital. Dette kan gjøres ved å endre dagens skatte- og opsjonsordninger slik at finans- og fintech-selskaper kan konkurrere om talent globalt. Det bør etableres tettere samarbeid mellom næring, universiteter og myndigheter om: masterprogrammer (finans + teknologi + regulering) og man bør få på plass nærings-PhD-er og praksisordninger.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre det politiske og offentlige ordskiftet om finanssektoren. Finans er ikke bare kostnader eller risiko, men også så mye mer om man ser på hva som er av utvikling og innovasjon i sektoren. Offentlige myndigheter bør tydeliggjøre sin kommunikasjon om finansnæringens bidrag til verdiskaping, skatteinntekter og sysselsetting i Norge og internasjonalt. Det vil kunne øke den politiske viljen til å ta næringspolitiske grep, og gi større legitimitet i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres en egen finansnæringsstrategi under Finansdepartementet i tett samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet. Videre bør det opprettes faste dialogarenaer mellom myndigheter, finansnæringen og akademia for å utvikle potensialet i sektoren. Det kan skape politisk forutsigbarhet og legitimitet for å investere i kompetanse, teknologi og internasjonal vekst.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslagene som tas opp i representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til sitt representantforslag Dokument 8:240 S (2024–2025) om en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge og forslagene der, som ble behandlet i juni 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).
