Representantforslag om rettferdig utdanningsstøtte for studenter med pasientskadeerstatning

Det å kunne delta i arbeidslivet betyr mye for de aller fleste. Arbeid gir struktur, mening, selvrespekt og sosial tilhørighet, og det er derfor viktig å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. En nøkkelfaktor for å komme inn i arbeidslivet er at man har tilgang til gode utdannelsesarenaer. Her er blant annet Lånekassen et viktig verktøy.

Velferdssamfunnet Norge har flere gode ordninger som ivaretar borgernes velferd på mange områder. En viktig ordning er NPE (Norsk pasientskadeerstatning), som betaler erstatning til pasienter som er skadet av feil i helsetjenesten. Erstatningen skal dekke både tap man allerede har hatt, og tap og ekstrautgifter man vil få i fremtiden.

Forslagsstillerne vil påpeke at Lånekassens praksis overfor personer som har mottatt pasientskadeerstatning, er uheldig. Det er på det rene at formue som stammer fra erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade ikke skal gi redusert stipend fra Lånekassen. Dette gjelder også personer som dokumenterer å ha mottatt erstatning på grunn av permanent skade etter feilbehandling. Dagens regelverk sier imidlertid ingenting om avkastning på slike midler. Lånekassen har i dag en praksis der avkastningen på erstatningen blir regnet som kapitalinntekt, noe som medfører at de reduserer stipendandelen. Dette undergraver intensjonen om at erstatningen skal kompensere for varig skade og ekstra behov gjennom livet.

Forslagsstillerne anser Lånekassens praksis som urimelig. Det er svært uheldig at studenter med funksjonsnedsettelser blir økonomisk skadelidende. Forslagsstillerne mener at forskriften om utdanningsstøtte må presiseres, slik at ikke bare erstatningsutbetalinger som følge av personskade eller feilbehandling, men også avkastning (renter, utbytte eller gevinst) på slike midler, unntas fra Lånekassens behovsprøving, slik at studenter som har mottatt erstatning, ikke taper stipend.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften for utdanningsstøtte slik at erstatningsbeløp som følge av kritisk sykdom eller personskade, og stipulert avkastning av slike erstatningsbeløp, ikke skal medtas i Lånekassens behovsprøving. I tilsvarende tilfeller de fem siste år, hvor stipend har vært avslått og i stedet gitt som lån, skal lånet omgjøres til stipend.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har uttalt seg om forslaget i brev av 26. januar 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen sendte 3. februar 2026 brev til forsknings- og høyere utdanningsministeren med spørsmål knyttet til representantforslaget. Statsrådens svar av 13. februar 2026 følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og lederen Mathilde Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen vil fremheve betydningen av utdanning, av at den er tilgjengelig for alle, og av at økonomiske barrierer for å ta utdanning reduseres. Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er et viktig virkemiddel for å gjøre utdanning mulig for flest mulig, og er avgjørende for å sikre Norge den kompetansen samfunnet trenger.

Komiteen viser til at erstatningsutbetalinger ved kritisk sykdom eller personskade er unntatt fra behovsprøving i Lånekassen og ikke skal påvirke hvor mye av lånet som gjøres om til stipend. Avkastning (renter eller annen inntekt) fra slike erstatningsutbetalinger regnes imidlertid som skattepliktig inntekt. Etter dagens praksis blir denne avkastningen behovsprøvd på lik linje med annen inntekt og formue når Lånekassen vurderer omgjøring av lån til stipend.

Komiteen vil derfor synliggjøre at dette kan føre til at enkelte får omgjort en mindre del av lånet til stipend, enn dersom også avkastningen hadde vært unntatt fra behovsprøving.

Komiteen er opptatt av å sikre like muligheter til høyere utdanning uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Lånekassens utdanningsstøtteordninger er ett av de viktigste virkemidlene for å sørge for at alle har mulighet til å ta utdanning ut over grunnskole og videregående opplæring, og ordningene gir muligheter for bred sosial rekruttering.

Komiteen mener personer som har vært utsatt for kritisk sykdom eller personskade, skal ha samme muligheter til å gjennomføre utdanning som andre. Regelverk og støtteordninger må derfor innrettes slik at sykdom eller skade ikke medfører økonomiske barrierer som hindrer gjennomføring av utdanning og deltagelse i arbeidslivet.

Komiteen viser til at erstatningsbeløp ved personskade, herunder blant annet pasientskade, skal kompensere for varig inntektstap og økte levekostnader som følge av skade eller sykdom. Formålet med slike erstatninger er å sikre økonomisk trygghet og langsiktig kompensasjon for det tapet som har oppstått, ikke å gi mottageren en økonomisk fordel. Når forventet avkastning av erstatningsbeløpet medregnes som inntekt ved behovsprøving av stipend i Lånekassen, innebærer det etter komiteens syn en urimelig dobbeltbelastning for den skadelidte. Den skadelidte blir forutsatt å oppnå avkastning for at erstatningen skal dekke fremtidige behov, samtidig som samme avkastning vurderes som disponibel inntekt og reduserer tilgangen til studiestøtte. Det undergraver formålet med erstatningsordningen, som nettopp er å sikre fullgod kompensasjon for økonomisk tap, og ikke å redusere tilgangen til andre sentrale velferdsordninger.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en løsning for de studentene som har blitt berørt av endringen som har ført til redusert stipend for studenter med pasientskadeerstatning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften for utdanningsstøtte slik at erstatningsbeløp som følge av kritisk sykdom eller personskade, og stipulert avkastning av slike erstatningsbeløp, ikke skal medtas i Lånekassens behovsprøving. I tilsvarende tilfeller de fem siste år, hvor stipend har vært avslått og i stedet gitt som lån, skal lånet omgjøres til stipend.»