Representantforslag om avvikling av fylkeskommunen

Fylkeskommunen vurderes som et unødvendig mellomnivå med lav demokratisk legitimitet, uklare ansvarslinjer og høye administrative kostnader.

Fylkeskommunene i Norge har røtter tilbake til formannskapslovene i 1837, som bestemte at ordførerne i herredene i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samles en gang i året for å vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker. Men i løpet av de neste 100 årene spilte fylkeskommunen en beskjeden rolle. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen stadig flere oppgaver, samtidig med at dens tradisjonelle oppgaver ble langt mer ressurskrevende. Veksten var særlig sterk etter 1964, da bykommunene ble innlemmet i fylkeskommunene. Veksten fortsatte da fylkeskommunene i 1976 ble en egen forvaltningsenhet, og altså ikke lenger en sammenslutning av kommunene i et fylke. Fra slutten av 1980-årene avtok veksten, da flere funksjoner etter hvert ble overført til kommunene og staten. Den største oppgaveforflytningen fant sted i 2002 da spesialisthelsetjenesten ble overtatt av staten gjennom de nyopprettede helseforetakene.

Etter at den mye debatterte forvaltningsreformen ble vedtatt i 2008 som et forsøk på å rettferdiggjøre fylkeskommunenes eksistensberettigelse, har 80 prosent av riksveiene, med tilhørende fergestrekninger, blitt overlatt til fylkeskommunene. I tillegg er 49 prosent av eierskapet i Innovasjon Norge blitt overført til fylkeskommunene.

Fra 1. januar 2020 trådte en ny regionreform i kraft. Regionreformen har vært en tidkrevende prosess som har kostet mye samt vært gjenstand for omfattende debatt og mange omkamper. Fra 1. januar 2024 har flere fylkeskommuner som inngikk i regionreformen, blitt splittet opp. Forslagsstillerne mener den beste løsningen for et land med litt over 5,6 millioner innbyggere er to forvaltningsnivåer, stat og kommune.

Det er ingen tvil om at fylkeskommunen oppfattes og oppleves som unødvendig både av politikere og innbyggere. Forslagsstillerne mener pengesløseriet må stanses. Overføring av fylkeskommunens oppgaver vil bringe tjenestene nærmere folk og vil spare store summer i overskuelig fremtid. Kommunene vil kunne overta de fleste oppgavene fylkeskommunene har.

I rådmannsundersøkelsen som Kommunal Rapport gjennomførte i 2013, mente 44 prosent at hele forvaltningsleddet burde blitt fjernet. Det er lite som tyder på at troen på fylkeskommunen som et nødvendig forvaltningsnivå har økt etter dette. 12. november 2024 viste NRK til en meningsmåling som er gjennomført av flere aviser i Innlandet, der det kom frem at 42 prosent av innbyggerne i Innlandet ønsket å legge ned fylkeskommunen. 36 prosent mente at fylkeskommunen burde beholdes, mens 22 prosent hadde ikke tatt stilling. De som var imot fylkeskommunen, mente at beslutningene som nå ligger til fylkeskommunen, heller burde gjøres på kommunalt eller statlig nivå.

25. november 2025 uttalte kommuneforsker Geir Vinsand til NRK: «Vi har aldri før hatt en så fjern fylkeskommune som vi har nå. Det er jo ingen som bryr seg om den.» Han viste til at man ikke vil miste lokaldemokratiet dersom man mister fylkeskommunen, og at fylkeskommunen er en lite viktig demokratisk institusjon som for lengst har utspilt sin rolle.

Stadig oftere opplever man at det oppstår diskusjoner mellom forvaltningsnivåene om ansvaret for en situasjon. Veivedlikehold er et eksempel, der innbyggerne opplever at fylkesveinettet er i dårlig forfatning. Et nylig eksempel er fergepriser på fylkesfergene, som er et aktualisert tema der selv regjeringen Støre også mente den måtte overstyre fylkeskommunene med prisfastsettingen. Innbyggerne hadde vært mer tjent med at ansvaret for å prioritere og finansiere tjenestekjøp hadde vært gjort av to nivåer, kommune og stat, fremfor tre som i dag.

Forslagsstillerne er klar over at en overgang fra et trenivåsystem til et tonivåsystem i offentlig forvaltning er en krevende oppgave med store samfunnsmessige, juridiske, økonomiske og politiske endringer. Forslagsstillerne vil samtidig peke på at en slik overgang kan ha en lang rekke positive effekter, og at det vil frigjøres betydelige økonomiske ressurser som kan brukes for å styrke primærkommunene, som er de viktigste velferdsprodusentene, og som folk i det daglige har et nærere forhold til enn fylkeskommunen.

En god indikator på dette synes å være det faktum at andelen stemmeberettigede som avlegger sin stemme i kommunevalg, ligger betydelig over andelen som stemmer i fylkestingsvalg, fordi oppgavene som tilligger fylkeskommunene i dag, oppfattes som uklare for folk flest.

Avvikling av fylkeskommunene vil medføre at oppgavene som fylkeskommunene løser i dag, kan flyttes til kommunene, private eller staten der det er mest hensiktsmessig, samt at et ikke ubetydelig antall lover og forskrifter må endres. Forslagsstillerne innser derfor at en avvikling ikke kan skje over natten. Forslagsstillerne mener at man må få i gang en prosess slik at man kan gjennomføre en avvikling.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.

• Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling av fylkeskommunen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har uttalt seg til forslaget i brev av 10. mars 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og har mottatt ett skriftlig høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Lavrans Lyngstad og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Tage Pettersen og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 126 S (2025–2026) om avvikling av fylkeskommunen.

Komiteen mener at offentlig sektor bør organiseres slik at innbyggerne kan få best mulige tjenester, tilpasset lokale forhold på en effektiv måte. Komiteen viser til at representantforslaget innebærer å starte en prosess for å avvikle fylkeskommunen. Det innebærer at ulike oppgaver vil måtte flyttes til statlig eller kommunalt nivå.

Komiteenviser til de respektive partiers merknader i Innst. 196 S (2025–2026) om Representantforslag 51 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, understreker viktigheten av nærhetsprinsippet i kommuneloven som sier at offentlige oppgaver fortrinnsvis bør legges til forvaltningsnivået som er nærmest innbyggerne. Dagens fylkeskommuner har ansvar for flere krevende oppgaver som går på tvers av kommunegrenser, og som krever regional samordning og spesialisert fagkompetanse. Flertallet ønsker derfor ikke å avvikle fylkeskommunen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at beslutninger om hvilke oppgaver som bør legges til hvilket forvaltningsnivå, kan få stor betydning for kvaliteten i de offentlige tjenestene for folk over hele landet. Dette flertallet mener derfor ikke det er naturlig å legge opp til å behandle slike spørsmål uten grundige utredninger, høringer og involvering av de som kan berøres av eventuelle endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og understreker at fylkeskommunen som forvaltningsnivå ikke fyller en nødvendig funksjon i norsk forvaltning. Disse medlemmer mener fylkeskommunen bidrar til økt byråkrati, uklare ansvarslinjer og unødvendige administrative kostnader.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering, hvor det blant annet vises til nærhetsprinsippet og behovet for regional samordning. Disse medlemmer vil påpeke at dagens struktur ikke i tilstrekkelig grad ivaretar nærhet til innbyggerne, og at mange av oppgavene enten kan løses bedre av kommunene eller mer effektivt av staten.

Disse medlemmer mener videre at argumentet om økt byråkrati ved oppgaveoverføring ikke er treffende, da dagens system allerede er preget av overlappende strukturer og uklar ansvarsdeling.

Disse medlemmer viser til at valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommunevalg, og at mange innbyggere har begrenset kjennskap til fylkeskommunens rolle. Dette svekker den demokratiske legitimiteten til nivået.

Disse medlemmer mener en avvikling bør gjennomføres over en begrenset periode, eksempelvis fire år, for å sikre en forsvarlig overgang uten svekkelse av tjenestetilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle fylkeskommunen som forvaltningsnivå.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 legge frem en forpliktende tidsplan for avvikling av fylkeskommunen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at offentlig sektor alltid skal organiseres slik at det gir innbyggerne best mulig tjenester. Disse medlemmer er positive til at representanter fra Fremskrittspartiet har fremmet forslag om avvikling av fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og mener det er bra at det er flere partier som slutter seg til at Norge bør gå fra tre til to forvaltningsnivåer.

Disse medlemmer viser til Høyres Representantforslag 51 S (2025–2026) om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen, og de merknader som er fremmet i tilknytning til dette.

Disse medlemmer mener at Høyres forslag er både mer konkret og peker tydeligere på veien videre. Høyres representantforslag skisserer en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver som kan overføres til henholdsvis kommunene og staten, og hvordan dette arbeidet bør struktureres og prioriteres.

Disse medlemmer vil understreke at en god og forsvarlig avvikling av fylkeskommunen forutsetter nettopp den type grundig oppgavegjennomgang som Høyre har foreslått, slik at man sikrer at oppgavene overføres til det nivået som er best egnet til å løse dem, og at gevinsten ved avviklingen faktisk tilfaller innbyggerne gjennom bedre tjenester og redusert administrasjon og byråkrati.

Disse medlemmer understreker at en avvikling av fylkeskommunen forutsetter at kommunene styrkes og rustes til å ta over flere oppgaver. Det er derfor viktig å forsterke insentivene for kommunesammenslåinger og legge til rette for større og mer robuste kommuner.

Disse medlemmer støtter Fremskrittspartiets forslag, men mener at forslaget kunne vært mer konkret om veien videre og ikke overlatt for mye til regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ønsker mer makt til lokalsamfunnene og de lokale folkevalgte i kommunestyrene og fylkestinget. Disse medlemmer vil ha et samfunn hvor det er liten avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne. Tre forvaltingsnivåer sørger for dette. Legger man ned fylkeskommunene, mener disse medlemmer at makt blir flyttet fra folkevalgt nivå til byråkratiet. Det vil også føre til sammenslåing av kommuner. Disse medlemmer er imot å legge ned fylkeskommunene, og vil heller flytte mer makt og oppgaver til både fylkeskommunen og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at avvikling av fylkeskommunene vil føre til et svært stort press på kommuner for å slå seg sammen. Fylkeskommunene løser viktige oppgaver innenfor videregående opplæring, fylkesvei, fergedrift, kollektivtransport og annet, som ikke vil kunne overføres til kommunene med mindre de er betydelig større enn i dag. Disse medlemmer viser til at dette er oppgaver det hverken er naturlig eller ønskelig at staten tar over. Disse medlemmer mener at forslaget om nedleggelse av fylkeskommunene, hvis det vedtas, dermed vil få som konsekvens at det også gjennomføres en storstilt kommunereform med alt det innebærer av kostnader til omorganisering, samt overkjøring av innbyggere lokalt. Disse medlemmer viser til at erfaringene med forrige kommunereform tyder på at kommunesammenslåinger over tid fører til sentralisering av tilbud og tjenester innad i de nye og større kommunene, som etter synet til disse medlemmer er uønsket.

Komiteens medlem fra Rødt viser samtidig til at den forrige kommunereformen ennå ikke er evaluert, og mener det er uforsvarlig å indirekte eller direkte initiere en ny reform før konsekvensene av den forrige er evaluert.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til merknadene fra dette medlem i Innst. 196 S (2025–2026), jf. Dokument 8:51 S (2025–2026), om å videreføre fylkeskommunen og styrke fylkeskommunens rolle i arbeidet med regional planlegging av næringsarealer.