Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag Dokument 8:131 S (2025–2026) om redusert bompengebelastning på Nordøyvegen fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank Edvard Sve, Joakim Myklebost Tangen, Monica Molvær og Harry Valderhaug.
Komiteen viser til at bompengeopplegget er utformet etter en grundig prosess og bygger på lokalpolitiske vedtak, der Møre og Romsdal fylkeskommune har vedtatt å stille som garantist for bompengelånet. Kommunene det gjelder og Møre og Romsdal fylkeskommune har sluttet seg til bompengeopplegget.
Komiteen viser til at det er et sentralt prinsipp ved bompengeinnkreving på offentlig vei i Norge at avgjørelsene bygger på lokale initiativ og lokale vedtak. Det innebærer blant annet lokalpolitisk tilslutning til takstopplegg og plassering av bomstasjoner.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner bompengebelastninga for innbyggjarane og næringslivet på Nordøyane no er altfor høg og ikkje i tråd med premissane som vart lagde for utbygginga av fv. 659. Det var ikkje eit slikt bompengenivå lokalbefolkninga sa ja til gjennom folkerøystinga om prosjektet. Fleirtalet meiner at innbyggjarane på Nordøyane over tid har hatt ei altfor stor økonomisk belastning og legg til grunn at eit redusert passeringstak saman med ei redusert bompengebelastning for tunge køyretøy vil kunne gi grunnlag for ei bompengebelastning meir i tråd med det lokalbefolkninga gav si tilslutning til i folke-røystinga. Fleirtalet viser til at vegprosjektet har eit godt trafikkgrunnlag, og at lågare bomkostnader vil kunne gi ein ytterlegare trafikkvekst som gjer at prosjektet ikkje vil svekkjast økonomisk av takstreduksjonar og redusert passeringstak. Fleirtalet meiner regjeringa snarleg bør ta eit initiativ overfor vegeigar med mål om å få redusert bompengebyrda i vegprosjektet for både person- og næringstrafikken, og at regjeringa seinast i samband med statsbudsjett for 2027 kjem tilbake til Stortinget med ein proposisjon med oppdatert finansieringsløysing for fv. 659 Nordøyvegen.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa gå i forhandlingar med Møre og Romsdal fylkeskommune for å sikre reduksjon av passeringstak til 20 passeringar i månaden for personbilar på fv. 659 Nordøyvegen, og ein samla reduksjon i bompengebelastninga på fv. 659 Nordøyvegen også for næringslivet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er Stortinget som behandler og vedtar forutsetningene for utbygging, finansiering og innkrevingsopplegg før oppstart av et bompengeprosjekt. Det er viktig å understreke at lokale styresmakter er grundig involvert i forkant gjennom lokalpolitisk behandling. Det er et sentralt prinsipp ved bompengeinnkreving på offentlig vei i Norge at avgjørelsene bygger på lokalt initiativ og lokale vedtak. Det innebærer lokalpolitisk tilslutning til takstopplegg og plassering av bomstasjoner.
Disse medlemmer understreker at endringer av takster som bare bygger på vedtak fra Stortinget, uten lokalpolitisk forankring, er et klart brudd med systemet for bompengefinansiering.
Disse medlemmer viser til at i september 2023 kunngjorde regjeringen en ekstraordinær rentekompensasjon på 160 mill. kroner til Nordøyvegen. Dette ble gjort for å kompensere for økte rentekostnader og tunge økonomiske belastninger for Møre og Romsdal fylkeskommune. Midlene har blitt utbetalt over to år, med 80 mill. kroner i 2024 og 80 mill. kroner i 2025. Hensikten var å dekke høyere renteutgifter, og det har blitt trukket frem som en mulighet til å nedbetale Nordøyvegen raskere, noe som igjen kan korte ned bompengeperioden.
Disse medlemmer mener det er grunn til å understreke at Møre og Romsdal fylkeskommune selv kan sette ned bomtakstene, dersom de ønsker det. De er jo den faktiske eieren av den aktuelle fylkesvegstrekningen, og har dermed både fagansvar, driftsansvar og budsjettansvar.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor det øvrige Samferdsels-Norge skal betale for lokale vegprosjekt når finansieringsopplegget og bompengetakstene er bestemt lokalt av Møre og Romsdal.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at forslaga innber at regjeringa skal gå i dialog med lokale styresmakter og kome med eit forslag til korleis bompengebelastninga kan reduserast for folk og næringsliv.
Desse medlemene påpeiker at Nordøyvegen er ein fylkesveg, og at eventuell taktsreduksjon må skje i form av at fylkeskommunen prioriterer dette over eigne budsjett, eller ved forlengd nedbetalingsperiode.
Desse medlemene meiner bompengar er ei viktig finansieringskjelde for å kunne realisere viktige samferdselsprosjekt, men at den samla bompengebelastninga ikkje må bli for høg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Nordøyvegen er et fylkeskommunalt veiprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er både veieier og garantist for bompengelånet. Dette medlem understreker betydningen av lokalt og regionalt selvstyre i bompengesaker, og at fylkeskommunene må ha reell adgang til å justere takstnivå og innkrevingsopplegg innenfor forsvarlige økonomiske rammer, når dette er forankret i lokale vedtak og tilpasset regionale behov.
Dette medlem viser til at staten allerede har bidratt til å redusere belastningen i prosjektet gjennom å bevilge til sammen 160 mill. kroner i 2024 og 2025 for å dekke økte kapitalkostnader. I tillegg mottar prosjektet 65 mill. kroner i årlige ferjeavsløsningsmidler i 42 år. Etter årlig justering på 2,5 pst. utgjør dette 65 mill. kroner i 2026, og 60 mill. kroner til vedlikehold. Etter dette medlems syn illustrerer dette at staten har et ansvar for å bidra til bærekraftige løsninger i store ferjeavløsningsprosjekter, samtidig som hovedansvaret for prioriteringer og avveiinger bør ligge regionalt.
Dette medlem mener at en forlenget innkrevingstid kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å redusere månedlig belastning for brukerne, særlig i prosjekter med høye investeringskostnader og stor distriktsnytte. En lengre innkrevingstid kan, dersom det er lokalpolitisk tilslutning, gi rom for både lavere takster og et lavere passeringstak uten å undergrave prosjektets finansielle bæreevne.
Dette medlem mener situasjonen på Nordøyvegen illustrerer behovet for en mer overordnet gjennomgang av finansieringsmodellen for bompengeprosjekter. Etter dette medlems vurdering bør det vurderes i større sammenheng hvordan virkemidler som forhåndsinnkreving, statlige garantier og valg av lånetype, herunder bruk av annuitetslån framfor serielån, kan bidra til jevnere belastning over tid og redusert økonomisk risiko for fylkeskommunene.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne for forlenget innkrevingstid inntil 40 år for bompenger på fv. 659 Nordøyvegen og en reduksjon i passeringstaket inntil 20 passeringer per måned, dersom det er lokalpolitisk tilslutning til dette».
