Samtykke til ratifikasjon av økonomisk partnerskapsavtale av 23. juni 2025 mellom EFTA-statene og Malaysia

En økonomisk partnerskapsavtale mellom EFTA-statene og Malaysia («handelsavtale») ble undertegnet i Tromsø, 23. juni 2025.

Målsettingen med avtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, samtidig som det også er et mål å utvikle handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

Avtalen mellom EFTA-statene og Malaysia omfatter innledende bestemmelser, handel med varer (inkludert tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære bestemmelser, opprinnelsesregler, handelsfasilitering og handelstiltak), handel med tjenester, investeringer, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, konkurranse, handel og bærekraftig utvikling, samarbeid og kapasitetsbygging, institusjonelle bestemmelser, tvisteløsning og avsluttende bestemmelser.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene og har forhandlet på basis av omforente forhandlingsposisjoner. På norsk side har forhandlingsposisjoner vært løpende avklart med berørte departementer, både politisk og på embetsnivå.

Stortingets samtykke til ratifikasjon av den økonomiske partnerskapsavtalen mellom EFTA-statene og Malaysia er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Avtalens vedlegg overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene i engelsk originalversjon er også tilgjengelig elektronisk på www.efta.int.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk , fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Prop. 48 S (2025–2026) Samtykke til ratifikasjon av økonomisk partnerskapsavtale av 23. juni 2025 mellom EFTA-statene og Malaysia, signert i Tromsø 23. juni 2025.

Malaysia har hatt betydelig økonomisk vekst og ligger i en region med mange samarbeidsmuligheter for norsk næringsliv. Avtalen med Malaysia bidrar til at vi dekker enda et land i området, og gjør det dermed lettere for norske bedrifter som satser på samarbeid i regionen.

Komiteen registrerer at handelen med Malaysia i 2024 utgjorde 7,1 mrd. kroner, og at handelen vokser raskere enn den generelle økonomiske veksten. Sjømat, petroleumsprodukter, kjemikalier, kunstgjødsel, maskiner, nikkel og instrumenter er blant Norges eksportprodukter. Vår import fra Malaysia er hovedsakelig maskiner, instrumenter og produkter av aluminium og gummi.

Komiteen konstaterer at de internasjonale rammene rundt handel er blitt mer uforutsigbare, med nye tollbarrierer og handelskonflikter. Samtidig ble det heller ikke stor fremgang i de globale avtalene gjennom WTOs toppmøte i Kamerun i mars. Norges bilaterale handelsavtaler gir derfor et vesentlig bidrag til tryggere rammer og forutsigbarhet for norske bedrifter som satser på internasjonal handel.

Komiteen mener stabile og langsiktige frihandelsavtaler er et viktig grunnlag for å sikre norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet. Handel og kontakt med land rundt om i verden kan bidra til større stabilitet og bidra til utvikling på andre områder som menneskerettigheter, demokrati og levekår.

Komiteen viser til at avtalen innebærer at 99 pst. av norsk vareeksport får tollfri markedsadgang, 94 pst. innen fem år og resten innen ti år. Det sikrer norsk næringsliv gode og ikke-diskriminerende betingelser for prioriterte tjenestesektorer. Avtalen har også som mål å sikre samme vilkår for investeringer i varesektoren som i tjenestesektoren.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne merkar seg at avtalen legg opp til at Malaysia skal ratifisera og slutta seg til UPOV 1991. Desse medlemene viser til at det er viktig å utvikla nye planteartar i møte med klimaendringar og ekstremver, men konvensjonen frå 1991 vil gjera oss mindre og ikkje meir robuste ved å innskrenka bønder sine rettar til å lagra, bruka, dela og selja såfrø frå eiga avling.

Desse medlemene viser til at Noreg og dei andre EFTA-landa i mars 2024 mottok eit brev frå FNs spesialrapportør for retten til mat, Michael Fakhri, der han uttrykker bekymring for at ei forplikting om å slutta seg til UPOV 1991 vil svekka Malaysia si moglegheit til å sikra retten til mat. Det har også vore protestar frå sivilsamfunns- og bondeorganisasjonar i Malaysia mot ei tilslutning til UPOV 1991.

Desse medlemene meiner Noreg ikkje bør stilla krav til at handelspartnarar sluttar seg til UPOV 1991. Noreg bør støtta småbønder sitt arbeid med såfrø heller enn å overføra meir makt til storselskap. Desse medlemene minner om at det er fullt mogleg å inngå bilaterale avtalar innan visse delar av handelsavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil fremheve at avtalen med Malaysia føyer seg inn i en rekke av handelsavtaler inngått i løpet av de siste årene, som illustrerer styrken ved at Norge står utenfor EU og fører en selvstendig handelspolitikk. Disse medlemmer merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet kan oppnå målrettede avtaler som gir norsk næringsliv bedre markedsadgang og konkurransevilkår i viktige internasjonale markeder.

Et utkast til denne innstillingen er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 48 S (2025–2026) og har ingen ytterligere merknader.»