Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025

En frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina ble undertegnet 8. april 2025 i Kyiv.

Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, samtidig som det også er et mål å utvikle handelsforholdet mellom partene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Avtalen er en oppdatering av frihandelsavtalen som ble inngått mellom EFTA-statene og Ukraina i 2010. Den oppdaterte frihandelsavtalen erstatter avtalen fra 2010.

Den oppdaterte frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina omfatter reviderte tekster på områdene handel med varer, veterinære og plantesanitære tiltak, tekniske handelshindre, handelsfasilitering, immaterielle rettigheter, offentlige anskaffelser, institusjonelle bestemmelser, tvisteløsning og avsluttende bestemmelser. Den omfatter også nye tekster på områdene små og mellomstore bedrifter, handel og bærekraftig utvikling, elektronisk handel og samarbeid. På områdene handel med tjenester, investeringer og konkurranse er tekster i avtalen fra 2010 videreført uten endringer.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene og har forhandlet på basis av omforente forhandlingsposisjoner. På norsk side har forhandlingsposisjoner vært løpende avklart med berørte departementer, både politisk og på embetsnivå.

Stortingets samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Avtalens vedlegg overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene i engelsk originalversjon er også tilgjengelig elektronisk på www.efta.int.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Prop. 47 S (2025–2026) Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina av 8. april 2025.

Komiteen konstaterer at Ukraina de siste årene har stått i en brutal krig, etter Russlands invasjon av landet. Samarbeidet mellom Ukraina og Norge har i disse årene blitt tettere, og Norge bidrar med store ressurser for å hjelpe Ukraina.

Komiteen mener at en handelsavtale vil legge et enda bedre grunnlag for et tett samarbeid mellom Norge og Ukraina. Komiteen slutter seg til målet om økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene, og konstaterer at avtalen er en oppdatering av frihandelsavtalen mellom partene fra 2010.

Komiteen konstaterer at det i 2025 ble eksportert varer fra Norge til Ukraina for rundt 7,6 mrd. kroner, og sjømat utgjør en vesentlig andel av dette. Komiteen konstaterer at handelen er blitt mer differensiert, og slutter seg til målet om økt handel og samarbeid, særlig når krigen er over og Ukraina skal gjenoppbygges. En aktiv deltakelse fra norsk næringsliv vil kunne gi verdifulle bidrag i det arbeidet.

Komiteen konstaterer at de internasjonale rammene rundt handel er blitt mer uforutsigbare, med nye tollbarrierer og handelskonflikter. Samtidig ble det heller ikke stor fremgang i de globale avtalene gjennom WTOs toppmøte i Kamerun i mars. Norges bilaterale handelsavtaler gir derfor et vesentlig bidrag til tryggere rammer og forutsigbarhet for norske bedrifter som satser på internasjonal handel.

Komiteen mener stabile og langsiktige frihandelsavtaler er et viktig grunnlag for å sikre norske eksportbedrifter markedsadgang og konkurransedyktige vilkår i utlandet. Handel og kontakt med land rundt om i verden kan bidra til større stabilitet og utvikling på andre områder som menneskerettigheter, demokrati og levekår.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er betre måtar å støtta Ukraina på enn å gje større marknadstilgang, slik som gjeldsslette og auka bistand til sivilsamfunn. Ukraina har eit storskala eksportretta jordbruk. Desse medlemene er bekymra for at avtalen skal føra til ytterlegare press på norsk jordbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil fremheve betydningen av frihandelsavtaler fremforhandlet gjennom EFTA-samarbeidet, som gir Norge nødvendig fleksibilitet til å ivareta nasjonale interesser. Flertallet merker seg at avtalen med Ukraina styrker det økonomiske samarbeidet mellom partene, og videre at den er en viktig støtte til landets videre utvikling, og vil understreke viktigheten av dette.

Et utkast til denne innstillingen er forelagt utenriks- og forsvarskomiteen, som uttaler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer viser til sine respektive partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling til Prop. 47 S (2025–2026) og har ingen ytterligere merknader.»