Representantforslag om rekruttering av bioingeniørar til norsk helseteneste

Bakgrunn Bioingeniørar er autorisert helsepersonell med ansvar for medisinsk laboratoriediagnostikk, og det blir anslått at om lag to av tre medisinske avgjerder blir tekne på grunnlag av laboratorieresultat. Utan bioingeniørar stoppar sentrale delar av pasientbehandlinga opp. Dette gjeld alt frå akuttmedisin, kreftdiagnostikk og infeksjonskontroll til svangerskapsoppfølging, behandling av kroniske sjukdommar og blodberedskap. Fleire saker i Dagens Medisin har peika på mangelen på bioingeniørar. Statistisk sentralbyrå bereknar at Noreg vil mangle 2 400 bioingeniørar i 2035. Samstundes var det i 2025 og 2024 127 søknader om autorisasjon for bioingeniørar utdanna i utlandet, medan talet i 2023 var 108. Mange medisinske laboratorium rapporterer om ubesette stillingar, høg arbeidsbelastning, omfattande bruk av overtid, stor belastning på dei attverande tilsette og aukande sårbarheit i turnusordningar. Fagforeininga NITO Bioingeniørfagleg institutt (BFI) fryktar for pasienttryggleiken ved fleire sjukehus rundt om i landet. I enkelte laboratorium er situasjonen så sårbar at delar av aktiviteten står i fare for å stanse. Dette gjeld mellom anna sjukehuslaboratorium i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- og Vestlandet. Distrikta blir altså gjerne ramma hardast. Pasientane kan merke mangelen på bioingeniørar gjennom forseinka diagnostikk, lengre ventetid på behandling, større risiko for feil og i nokre tilfelle eit dårlegare eller dyrare helsetilbod. Mangelen kan òg bidra til auka liggjetid i sjukehus, høgare kostnader og større skilnader i helsetilbodet mellom regionar. Pandemien synte kor avgjerande laboratoriekapasitet og bioingeniørkompetanse er for smittehandtering og helseberedskap. Totalforsvaret er òg avhengig av nok bioingeniørar for å sikre mellom anna blodberedskap. Forslag På denne bakgrunnen blir det fremja følgjande forslag: Stortinget ber regjeringa sørgje for ein auke i studieplassar og desentraliserte utdanningar for bioingeniørar for å møte helsetenesta sitt behov for bioingeniørar i åra framover, og kome tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027 med ein plan for dette. Stortinget ber regjeringa gi dei regionale helseføretaka eit tydeleg oppdrag om å bidra til tilstrekkeleg praksisplassar for bioingeniørar i tråd med utdanningsbehovet i åra framover, og sørgje for eit forpliktande samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og helseregionane om dette. Stortinget ber regjeringa informere Stortinget på eigna måte. Stortinget ber regjeringa snarast sørgje for å gjenopprette ei kompletterande utdanning i Noreg for bioingeniørar som er utdanna i og utanfor EU/EØS, og for kandidatar med teknologiutdanningar med betydeleg fagleg overlapp. Stortinget ber regjeringa sørgje for at det blir enklare å få godkjent autorisasjon for bioingeniørar utdanna i utlandet ved å blant anna redusere behandlingstida for søknader om autorisasjon, sikre laboratoriefagleg kompetanse i vurderingane og sørgje for at vedtak om praksiskrav spesifiserer tydeleg kva praksisen skal omhandle. Stortinget ber regjeringa informere Stortinget på eigna måte. Bakgrunn Bioingeniørar er autorisert helsepersonell med ansvar for medisinsk laboratoriediagnostikk, og det blir anslått at om lag to av tre medisinske avgjerder blir tekne på grunnlag av laboratorieresultat. Utan bioingeniørar stoppar sentrale delar av pasientbehandlinga opp. Dette gjeld alt frå akuttmedisin, kreftdiagnostikk og infeksjonskontroll til svangerskapsoppfølging, behandling av kroniske sjukdommar og blodberedskap. Fleire saker i Dagens Medisin har peika på mangelen på bioingeniørar. Statistisk sentralbyrå bereknar at Noreg vil mangle 2 400 bioingeniørar i 2035. Samstundes var det i 2025 og 2024 127 søknader om autorisasjon for bioingeniørar utdanna i utlandet, medan talet i 2023 var 108. Mange medisinske laboratorium rapporterer om ubesette stillingar, høg arbeidsbelastning, omfattande bruk av overtid, stor belastning på dei attverande tilsette og aukande sårbarheit i turnusordningar. Fagforeininga NITO Bioingeniørfagleg institutt (BFI) fryktar for pasienttryggleiken ved fleire sjukehus rundt om i landet. I enkelte laboratorium er situasjonen så sårbar at delar av aktiviteten står i fare for å stanse. Dette gjeld mellom anna sjukehuslaboratorium i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- og Vestlandet. Distrikta blir altså gjerne ramma hardast. Pasientane kan merke mangelen på bioingeniørar gjennom forseinka diagnostikk, lengre ventetid på behandling, større risiko for feil og i nokre tilfelle eit dårlegare eller dyrare helsetilbod. Mangelen kan òg bidra til auka liggjetid i sjukehus, høgare kostnader og større skilnader i helsetilbodet mellom regionar. Pandemien synte kor avgjerande laboratoriekapasitet og bioingeniørkompetanse er for smittehandtering og helseberedskap. Totalforsvaret er òg avhengig av nok bioingeniørar for å sikre mellom anna blodberedskap. Forslag På denne bakgrunnen blir det fremja følgjande forslag: Stortinget ber regjeringa sørgje for ein auke i studieplassar og desentraliserte utdanningar for bioingeniørar for å møte helsetenesta sitt behov for bioingeniørar i åra framover, og kome tilbake til Stortinget i forslag til statsbudsjett for 2027 med ein plan for dette. Stortinget ber regjeringa gi dei regionale helseføretaka eit tydeleg oppdrag om å bidra til tilstrekkeleg praksisplassar for bioingeniørar i tråd med utdanningsbehovet i åra framover, og sørgje for eit forpliktande samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og helseregionane om dette. Stortinget ber regjeringa informere Stortinget på eigna måte. Stortinget ber regjeringa snarast sørgje for å gjenopprette ei kompletterande utdanning i Noreg for bioingeniørar som er utdanna i og utanfor EU/EØS, og for kandidatar med teknologiutdanningar med betydeleg fagleg overlapp. Stortinget ber regjeringa sørgje for at det blir enklare å få godkjent autorisasjon for bioingeniørar utdanna i utlandet ved å blant anna redusere behandlingstida for søknader om autorisasjon, sikre laboratoriefagleg kompetanse i vurderingane og sørgje for at vedtak om praksiskrav spesifiserer tydeleg kva praksisen skal omhandle. Stortinget ber regjeringa informere Stortinget på eigna måte.