Representantforslag om å forby barnehijab i barnehage og grunnskole

I 2024 mottok Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold 1 402 enkeltsaker, en økning på 23 pst. fra året før og det høyeste antallet noensinne. Sakene omfatter blant annet ufrivillig opphold i utlandet, vold, trusler og tvangsekteskap. Denne kraftige økningen er alvorlig og viser at negativ sosial kontroll fortsatt utgjør et betydelig samfunnsproblem i Norge.

Negativ sosial kontroll begrenser grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og religionsfrihet, og fratar mange unge jenter muligheten til å leve et fritt og trygt liv. Tusenvis av barn og unge vokser opp under restriksjoner som hindrer dem i å delta fullt ut i samfunnet uten frykt for egen sikkerhet eller sosial utstøtelse. Dette er uforenelig med norske verdier om likestilling, individuell frihet og barns rett til en oppvekst uten unødvendig kontroll og skam.

FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 36 fastslår at partene skal beskytte barnet mot alle former for utnytting som kan være til skade for barnets ve og vel. Norge har ratifisert og innlemmet konvensjonen i nasjonalt lovverk etter menneskerettsloven § 2. Likevel opplever mange barn at deres rettigheter ikke ivaretas. Påtvunget bruk av hijab på barn i barnehage- og grunnskolealder er et klart eksempel på en slik utnytting og utgjør en form for negativ sosial kontroll.

I tillegg er hijab et religiøst plagg som springer ut av en ideologi som undertrykker kvinner og tidlig seksualiserer jenters kropp. I Koranen, sura an-Nur (24:31), står det:

«Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre […]»

Dette verset viser at hijabens kjerneformål er å skjule kvinnens «pryd» for å begrense menns seksuelle oppmerksomhet. Når dette plagget påtvinges barn som er for unge til å forstå konsekvensene, overføres voksne seksualitetsregler og kroppsskam direkte til små jenter. Barn i barnehage- og grunnskolealder mangler modenhet til å ta et informert valg om å bære et slikt symbol på undertrykkelse. Resultatet er at deres naturlige uttrykk og kroppsbilde seksualiseres og begrenses fra de er helt små.

Også flere andre europeiske land har innført lignende forbud. Østerrike innførte et slikt forbud så nylig som i desember 2025, mens Frankrike har hatt et lignende forbud helt siden 2004.

Forslagsstillerne viser også til at det i flere muslimske land er sterk motstand mot hijaben og andre ideologiske symboler på undertrykkelse. De pågående protestene mot det iranske regimet viser med all tydelighet hva som skjer når denne ekstreme ideologien får fritt spillerom. Siden den islamistiske revolusjonen i 1979 har kvinner i Iran blitt fratatt retten til å bestemme over egen kropp og utseende. Tusenvis av modige kvinner og menn har kjempet, og kjemper fortsatt, en frihetskamp mot tvungen hijab, undertrykkelse og manglende rett til utdanning og selvbestemmelse. Forslagsstillerne mener dermed at det er paradoksalt at denne praksisen er tillatt i Norge, når menn og kvinner i andre land mister livet i kampen for sin frihet.

Forslagsstillerne mener derfor at det er nødvendig å sette en tydelig grense i Norge. Barn skal ikke utsettes for religiøst begrunnet kleskontroll i barnehager og skoler. Et forbud vil beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder.

I dokumentet blir følgjande framlegg fremja:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab på barn i barnehagen og grunnskolen.»

Det blir vist til dokumentet for nærare utgreiing om forslaget.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, frå Høgre, Monica Molvær og Ola Svenneby, frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet, Erling Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel Ystebø, og frå Venstre, fungerande leiar Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen har halde skriftleg høyring og merkar seg at det ikkje har kome inn nokon innspel. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 15. april 2026. Fråsegna følgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen understrekar kor viktig det er at barnehagar og skular skaper eit læringsmiljø der alle barn er inkluderte. Alle skal vere sikra eit trygt og godt skulemiljø som blir opplevd som trygt og støttande, og som fremjar fellesskap, trivsel og læring.

Vidare viser komiteen til fråsegna frå statsråden, der det blir opplyst at det i opplæringslova i dag allereie er eit forbod mot bruk av klesplagg som heilt eller delvis dekkjer andletet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Venstre, vil framheve kor viktig eit inkluderande miljø i barnehage og skule er. Eit inkluderande miljø er viktig både for læring og trivsel, og det gir kunnskap.

Fleirtalet viser til statsråden si fråsegn, der det kjem fram at eit forbod som berre rettar seg mot hijab, er problematisk frå eit menneskeretts-, likestillings- og diskrimineringsperspektiv.

Fleirtalet viser til det gjeldande forbodet mot ansiktsdekkjande plagg som kan hindre undervisninga i barnehage og skule. Fleirtalet ser ikkje behov for å utvide forbodet til òg å gjelde religiøse hovudplagg, som til dømes hijab.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enige med forslagsstillerne i at det er gode grunner til å være skeptisk til religiøs bekledning av unge jenter. En forutsetning for å opprettholde et likestilt samfunn er at barn fra tidlig alder oppdras i en tradisjon der det er liten forskjell mellom kjønn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener likestilling ikke bare sikres gjennom lovverk og regler, men også normer og praksis. Plagg som tidlig deler kjønnene inn i ulike roller, leder raskt til ulike forventninger og krav, som igjen kan være til hinder for et likestilt samfunn. Dette gjelder spesielt plagg som retter seg mot unge kvinner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve forskning gjennomført av FAFO (Migrasjon, fellesskap og sosial kontroll, 2019), som blant annet dokumenterer at jenter ikledd hijab utsettes for sterkere foreldrekontroll enn jenter som går med håret fritt. Flere av miljøene som jobber med æreskultur i Norge, er også tydelige på at bruk av hijab henger tett sammen med æreskontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti stiller seg tvilende til hvorvidt et forbud vil løse utfordringene med religiøs bekledning av unge jenter. For det første forblir det uklart hvem som skal ha ansvaret for å ta hijaben av, dersom noen bryter med forbudet. Det er heller ikke åpenbart hvilke sanksjoner et slikt brudd skal medføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre frykter også at et lovforbud vil bidra til økt avstand mellom enkelte av minoritetsmiljøene i Norge og storsamfunnet ellers. Det kan bidra til å gjøre hijaben enda viktigere som identitetsmarkør, og føre til økt bruk av hjemmeundervisning eller opprettelse av religiøse privatskoler. Et lovforbud vil dermed forsterke den utfordringen forslagsstillerne med rette vil forsøke å løse.

Disse medlemmer er ellers overbevist om at et forbud som spesifikt retter seg mot hijab, ikke er riktig fremgangsmåte for å adressere religiøs og sosial kontroll. Dersom et forbud skulle ha vært aktuelt, burde forslaget ha rettet seg mot religiøse hodeplagg og tildekning generelt, fremfor å rette seg mot et enkelt plagg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at barnehagen og skolen er viktige arenaer for å formidle det norske samfunnets grunnleggende verdier. Det verdisynet som fremmes i skolen, vil få betydning for hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

Disse medlemmer vil påpeke at hijaben er et islamistisk symbol. I realiteten symboliserer den verdier som bryter radikalt med de liberale verdiene som Norge er bygget på. Hodeplagget er til hinder for lek og samspill mellom barn, det signaliserer avstandtagen til det norske samfunnet, det står i veien for integrering, og skaper et uheldig skille mellom kjønnene, der signalet er at jenter må styres strengere enn guttene. Hijaben er dermed et alvorlig hinder for vellykket integrering og likestilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil videre vise til at stigmatisering av jenter uten hijab er et problem i muslimske innvandrermiljøer. Foreldre blir trakassert for å tillate at jenter går uten hijab. Mange bøyer av for presset, fordi det fremstår som den enkleste løsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at storsamfunnet ikke stiller opp for de liberale muslimene. I stedet velger storsamfunnet å tolerere intoleranse. Ved å unnlate å slå ned på at foreldre ikler jenter ned i barneskolealder hijab, skjer en stilltiende aksept av stadig mer konservative krefters verdisyn i det muslimske miljøet i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab på barn i barnehagen og grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at et forbud som utelukkende retter seg mot hijab, trolig er problematisk fra et menneskerettighets- og likestillings- og diskrimineringsperspektiv, jf. blant annet Justisdepartementets lovavdelings uttalelse fra 2010 knyttet til forbud mot hijab i skolers ordensreglement.

Dette medlem vil derfor ikke støtte forslaget, selv om praksisen har flere uheldige sider og er forbundet med negativ sosial kontroll.