Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked

En boligpolitikk som ikke lenger ivaretar folks behov

Dagens boligpolitikk er i stor grad overlatt til markedet. Dette har ført til at mange ikke lenger har råd til å bo der de arbeider, at leietakere står med et svakt rettsvern, og at boligbyggingen ikke dekker befolkningens behov. Det er nødvendig å gjenreise politisk styring over boligsektoren for å sikre at alle har tilgang til egnede og rimelige boliger.

Norge står i en situasjon der stadig flere sliter med å etablere seg i boligmarkedet. Bolig, som tidligere ble ansett som et grunnleggende velferdsgode, har gradvis utviklet seg til en markedsstyrt sektor der kommersielle interesser får stadig større plass. Flere tiår med svekket statlig engasjement og fravær av en helhetlig sosial boligpolitikk har bidratt til et boligmarked som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar behovene til unge, aleneboende, lavinntektsfamilier og ordinære lønnsmottakere.

Boligprisene har i en årrekke steget betydelig raskere enn både lønns- og prisveksten. I 1995 kostet en gjennomsnittlig leilighet på 50 kvadratmeter rundt 1,7 årslønner, mens tilsvarende bolig tjue år senere kostet 3,9 årslønner. I 2025 kunne en enslig med sykepleierlønn kun kjøpe 30,1 prosent av boligene som var til salgs nasjonalt, mens andelen i Oslo var så lav som 2,8 prosent. Dette innebærer at arbeidstakere i samfunnskritiske yrker i praksis stenges ute fra boligmarkedet i de største byene, med konsekvenser for både rekruttering og viktige tjenester.

Samtidig er det viktig å understreke at utfordringene i boligpolitikken ikke kun er et byproblem. I mange distriktskommuner står befolkningen overfor et helt annet sett med utfordringer. Mange steder finnes det ikke boliger til salgs. Tilflyttere og arbeidstakere som ønsker å bosette seg lokalt, finner rett og slett ikke et sted å bo. Samtidig opplever mange distriktskommuner det motsatte problemet, hus blir stående lenge på markedet uten kjøpere. For de som ønsker å bygge nytt, er byggekostnadene så høye og markedsverdien så lav at en ikke får igjen det det koster å sette opp en ny bolig.

Dagens boligpolitikk fungerer verken i byene eller distriktene, og forskjellene mellom boligkjøpere som får økonomisk hjelp hjemmefra, og dem som ikke gjør det, har samtidig økt betydelig. For stadig flere fremstår det som nærmest umulig å etablere seg i boligmarkedet uten foreldrehjelp, noe som forsterker økonomiske og sosiale ulikheter.

Et leiemarked som forsterker sosiale og geografiske forskjeller

Leiemarkedet er under sterkt press. Ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse for 2025 var gjennomsnittlig månedlig leie for en toroms bolig 11 790 kroner på landsbasis, mens tilsvarende leie i Oslo og Bærum var 15 260 kroner, om lag 29 prosent høyere. I de mest sentrale bydelene i Oslo er predikert månedlig leie for en standard toroms på 50 kvadratmeter 16 700 kroner, mens den i mer perifere områder ligger rundt 14 500 kroner.

Det høye prisnivået gjør det svært krevende å spare opp egenkapital til boligkjøp, og mange blir stående i et dyrt leiemarked over lang tid. Samtidig har økt bruk av korte kontrakter, bindingstid og uforutsigbare vilkår svekket tryggheten for leietakere og gjort leiesektoren mindre forutsigbar.

Norske erfaringer å bygge videre på: studentboligmodellen

For å møte både prispresset og mangelen på stabile leieboliger er det behov for å bygge ut en ikke‑kommersiell utleiesektor som kan tilby rimelige og trygge boliger. Erfaringer fra Danmark viser at dette er en velprøvd og velfungerende modell. De danske allmennboligene utgjorde i 2024 rundt 20 prosent av den totale boligmassen og er organisert gjennom om lag 500 boligorganisasjoner og 7 000 selvstyrende beboeravdelinger. Sektoren er preget av kostnadsdekkende husleie, stor beboermedvirkning og demokratisk styring.

I København har man også tatt i bruk prefabrikkerte modulløsninger og noe egeninnsats fra beboere for å redusere byggekostnader. I en tid der material- og byggekostnader i Norge har økt kraftig, kan slike løsninger være relevante også her.

Norge har allerede gode erfaringer med en effektiv og ikke‑kommersiell boligmodell gjennom studentboligbyggingen. Her dekker staten en betydelig del av kostnadene gjennom tilskudd, mens resten finansieres via Husbanken. Denne modellen har gitt studenter tilgang på rimelige boliger og samtidig redusert presset i de private leiemarkedene i studiebyene.

Å utvide denne modellen til også å gjelde rimelige leieboliger for befolkningen generelt vil kunne være et treffsikkert tiltak for å bedre situasjonen i leiesektoren. Samtidig må byggingen av studentboliger styrkes for å bedre dekningsgraden og redusere presset ytterligere.

Behov for styrket rettsvern for leietakere

Et trygt og velfungerende leiemarked krever et lovverk som gir stabilitet og forutsigbarhet. Dagens husleielov gir et utilstrekkelig vern, blant annet fordi den åpner for bruk av kortvarige og ustabile kontrakter, bindingstid og kobling av leieforhold til arbeidsforhold. Dette skaper utrygghet, særlig for unge og personer med lav eller ustabil inntekt, og svekker leiesektorens rolle som et langsiktig alternativ til å eie bolig.

Regjeringen har varslet at den vil legge fram forslag til ny husleielov som styrker leietakeres rettigheter. Forslagsstillerne mener at dette arbeidet haster. Nær én million mennesker i Norge leier bolig, og mange av dem lever med usikre rammer. En ny husleielov må derfor gi et reelt styrket vern, blant annet ved å forby bindingstid, øke minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, sikre leietakere rett til å forlenge tidsbestemte avtaler og forhindre kobling mellom arbeidsforhold og leiekontrakter.

Airbnb og andre korttidsutleieplattformer svekker boligtilgangen

Korttidsutleie gjennom plattformer som Airbnb har de senere årene fått et omfang som i betydelig grad påvirker boligmarkedet i hele landet. I flere pressområder, særlig i reisemålsregioner som Lofoten og Tromsø, har veksten i Airbnb-utleie gjort det stadig vanskeligere for fastboende og sesongarbeidere å finne tilgjengelige boliger. Også i de største byene har utviklingen vært markant, og korttidsutleie utgjør nå en milliardindustri i hovedstaden, der enkelte aktører driver virksomhet som i praksis tilsvarer hotelldrift. Et eksempel fra Sørenga viser at én enkelt leilighet hadde en Airbnb-omsetning på 1,1 mill. kroner i løpet av ett år.

Når boliger tas ut av det ordinære leiemarkedet og brukes til kommersiell korttidsutleie, reduseres tilgangen på boliger for langvarig leie. Dette forsterker knappheten og presser leieprisene ytterligere opp. Omfattende korttidsutleie fører også til økt gjennomtrekk, svekket bostabilitet og utfordringer i borettslag og sameier, som ofte har begrensede muligheter til å håndheve egne regler.

For å sikre at boliger i større grad brukes til varig bosetting, mener forslagsstillerne at kommunene må få klare hjemler til å regulere eller begrense korttidsutleie, herunder Airbnb, der dette har negative konsekvenser for boligmarkedet eller bomiljøet. Samtidig må regelverket fortsatt åpne for at privatpersoner kan leie ut egen bolig eller fritidsbolig når de selv er bortreist.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 innføre en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører. Ordningen skal følge modellen for studentboligbygging, der staten dekker 40 prosent av kostnadene gjennom et tilskudd, og resten finansieres med husbanklån.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.

• Stortinget ber regjeringen ved fremleggelse av den varslede nye husleieloven inkludere bestemmelser som sikrer forbud mot bindingstid, en økning av minstetid for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år samt rett for leier til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og som sikrer at arbeidsforhold ikke inkluderes i kontrakter.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran har i brev av 15. april 2026 uttalt seg om forslaget. Brevet følger som vedlegg til innstillingen. Komiteen har invitert til og har mottatt flere skriftlige høringsinnspill i saken.

De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til representantforslag Dokument 8:221 S (2025–2026) om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne peker på at dagens boligpolitikk i stor grad er markedsstyrt, og at dette etter deres syn har bidratt til økte bolig- og leiepriser, et presset leiemarked og et svakt rettsvern for mange leietakere. I representantforslaget vises det til at stadig flere har vansker med å etablere seg i boligmarkedet, både i byer og distrikter, og at leiemarkedet i økende grad preges av utrygghet og høye kostnader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes oppfatning om at dagens boligmarked mange steder er utfordrende med tanke på økte bolig- og leiepriser. Dagens marked matcher ikke tilbud og etterspørsel. Mens man i deler av landet ser bolig- og leiepriser som øker raskere enn inntekt, sliter andre områder med at boliger taper seg i verdi over tid. Disse medlemmer viser til at et rødgrønt flertall på Stortinget allerede har gjennomført en rekke tiltak for å møte utfordringene i boligmarkedet, spesielt gjennom å styrke Husbankens rammer, styrking av bostøtten og satsing på studentboliger. 2025 var et historisk godt år for studentboligbygging. Regjeringen har også varslet en ny husleielov som skal styrke leiers rettigheter.

Disse medlemmer er usikre på om representantforslaget er riktig medisin. Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av forslaget og deler disse vurderingene, Videre viser disse medlemmer til sine merknader til de enkelte forslagene nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet deler bekymringen for høye bolig- og leiepriser og et presset leiemarked i deler av landet, men kan ikke støtte forslagene som fremmes.

Disse medlemmer mener representantforslaget bygger på et grunnleggende feilaktig premiss om at økte problemer i bolig- og leiemarkedet først og fremst kan løses gjennom mer statlig styring, økt subsidiering og strengere regulering. Etter disse medlemmers syn vil forslagene samlet sett bidra til mer byråkrati, svakere investeringsvilje og et redusert tilbud av både utleie- og eierboliger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet deler bekymringen for at det er krevende å leie bolig i Norge, og erkjenner at mange – særlig unge og personer med lav inntekt – møter betydelige utfordringer i leiemarkedet. Disse medlemmer mener imidlertid at forslaget ikke adresserer de grunnleggende årsakene til problemet, men i stedet retter seg mot symptomene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at den viktigste veien til lavere leiepriser og et velfungerende boligmarked er økt boligbygging – raskere, billigere og med færre hindre. En forenkling av både plan- og bygningsloven og tekniske krav vil være langt mer treffsikre tiltak enn ytterligere regulering av leiemarkedet.

Disse medlemmer viser til at Høyre nylig sikret flertall i Stortinget for et anmodningsvedtak, jf. Innst. 195 S (2025–2026), der regjeringen bes om å forenkle byggtekniske krav, reguleringsbestemmelser og planprosesser i plan- og bygningsloven, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.

Disse medlemmer mener studentboligutbygging bør basere seg på lokale og regionale behovsvurderinger, herunder boligpress, leieprisutvikling og studentenes faktiske etterspørsel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i den skriftlige høringen har kommet omfattende og samstemte innspill fra arbeidstakerorganisasjoner, rettshjelptiltak og sosiale aktører som alle peker på behovet for en mer aktiv og sosialt rettferdig boligpolitikk. Disse medlemmer mener høringen tydelig viser at dagens bolig- og leiemarked ikke fungerer tilfredsstillende for brede grupper av befolkningen, herunder barnefamilier, studenter og langtidsleietakere.

Disse medlemmer legger særlig vekt på at manglende botrygghet og svakt leietakervern har betydelige konsekvenser langt utover selve boforholdet, og påvirker helse, arbeidsdeltakelse, barns oppvekstsvilkår og utenforskap. Etter disse medlemmers syn understreker høringsinnspillene behovet for et tydelig politisk taktskifte, der bolig i større grad behandles som et grunnleggende velferdsgode, og der offentlige virkemidler brukes mer målrettet for å sikre stabile, trygge og rimelige boliger.

En ikke-kommersiell utleiesektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne tar til orde for å styrke den ikke-kommersielle utleiesektoren gjennom en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, etter modell av ordningen for studentboligbygging. Forslagsstillerne mener en slik ordning kan bidra til flere rimelige og stabile leieboliger og redusere presset i det private markedet. Det foreslås også at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger.

Flertallet viser til statsrådens uttalelse av 15. april 2026, der han understreker at regjeringen prioriterer økt boligbygging som et hovedvirkemiddel for å bedre situasjonen i leiemarkedet. Statsråden viser til regjeringens mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030, og til at flere boliger, både til leie og eie, kan bidra til å dempe konkurransen i leiemarkedet. Videre viser statsråden til Husbankens rolle, og eksisterende låne- og tilskuddsordninger som kan benyttes av kommuner, ideelle aktører og andre ikke-kommersielle utleiere. Bruken av økonomiske virkemidler vurderes innenfor de ordinære budsjettprosessene.

Når det gjelder studentboliger, viser statsråden til at 2025 var et rekordår for studentboligbygging, og at regjeringen har styrket tilskuddene og lagt til rette for høy utbygging. Samtidig påpeker statsråden at en fast nasjonal dekningsgrad ikke anses hensiktsmessig, ettersom behovet for studentboliger varierer betydelig mellom ulike studiesteder og regioner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener forslaget om å etablere en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, etter modell av studentboligordningen, vil innebære en betydelig og varig utvidelse av statens rolle i boligmarkedet. Disse medlemmer peker på at en slik ordning kan fortrenge private aktører, svekke konkurransen i leiemarkedet og medføre store budsjettmessige konsekvenser, uten at det er dokumentert at dette vil gi flere eller rimeligere boliger over tid.

Disse medlemmer understreker at hovedutfordringen i boligmarkedet er for lav boligbygging, særlig i pressområder, og at dette best møtes gjennom forenklet regelverk, raskere plan- og byggesaksbehandling og tiltak som bidrar til lavere byggekostnader, heller enn gjennom nye, kostbare tilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra blant annet LO, Fellesforbundet, Handel og Kontor og Kirkens Bymisjon, som samstemt peker på behovet for en mer stabil og sosialt innrettet utleiesektor. Disse medlemmer mener at et leiemarked dominert av mange små private utleiere er sårbart, og at ideelle og ikke-kommersielle aktører kan bidra til større forutsigbarhet, lavere leier og mer langsiktig forvaltning av boligene.

Disse medlemmer mener videre at en styrket ideell leiesektor ikke står i motsetning til eierlinjen, men kan fungere som et viktig supplement som reduserer ulikhet og gir flere mulighet til stabile boforhold i ulike livsfaser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens rolle som boligpolitisk virkemiddel for sosial boligbygging og rimelig finansiering, herunder vurdere hvordan banken bedre kan bidra til etablering og stabilitet i leiemarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at statlige tilskudd til bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører utformes med krav som hindrer at boligene senere kan kommersialiseres eller selges ut på det åpne markedet.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslå en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører. Ordningen skal følge modellen for studentboligbygging, der staten dekker 40 prosent av kostnadene gjennom et tilskudd, og resten finansieres med husbanklån.»

Komiteens medlem fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, med en kombinasjon av statlige tilskudd og husbanklån. Ordningen skal sikre at boligene ikke seinere kan kommersialiseres uten at det kompenseres for tilskuddet som er ytt. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte innen utgangen av 2027.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en betydelig økt dekningsgrad for studentboliger, med god geografisk fordeling, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.»

Styrket rettsvern for leietakere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne mener dagens husleielov gir et utilstrekkelig vern for leietakere, og at dette blant annet kommer til uttrykk gjennom korte og uforutsigbare kontrakter, bruk av bindingstid og kobling mellom arbeidsforhold og leiekontrakter. Det foreslås derfor endringer i husleieloven, herunder forbud mot bindingstid, økning av minstetiden for tidsbestemte kontrakter fra tre til fem år, rett til forlengelse av tidsbestemte kontrakter og tydelig avgrensning mot å knytte leieforhold til arbeidsforhold.

Flertallet viser til statsrådens uttalelse hvor han redegjør for arbeidet med ny boligleielov, der regjeringen har varslet flere tiltak for å styrke leiernes rettigheter. Dette omfatter blant annet avvikling av bindingstid og økning av minstetiden for tidsbestemte kontrakter til fem år. Statsråden opplyser samtidig at regjeringen ikke vil foreslå en generell rett til forlengelse av tidsbestemte kontrakter, med henvisning til behovet for å ivareta balansen mellom leier og utleier og sikre et tilstrekkelig tilbud av leieboliger. Regjeringen vil i lovproposisjonen foreta en helhetlig vurdering av forslagene fra Husleielovutvalget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen allerede har varslet at den vil legge frem forslag til ny husleielov for Stortinget. Disse medlemmer mener at eventuelle forslag bør vurderes i behandling av selve lovproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet frykter at et nasjonalt mål for dekningsgrad for studentboliger kan føre til overbygging i områder der behovet er lavt, og ikke vil være tilstrekkelig der behovet er stort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at det må være en rimelig balanse mellom leietakers og utleiers rettigheter, og at et velfungerende leiemarked forutsetter forutsigbare rammevilkår også for dem som stiller kapital og bolig til disposisjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til forslagene om ytterligere innstramminger i husleieloven, herunder utvidet minstetid for tidsbestemte kontrakter og en generell rett til forlengelse av slike avtaler. Disse medlemmer mener slike tiltak kan redusere tilbudet av utleieboliger, særlig i det private markedet, og gjøre det mindre attraktivt å leie ut bolig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill fra Jussbuss, JURK, LO og Kirkens Bymisjon, som på bakgrunn av omfattende erfaring fra rettshjelp og sosialt arbeid dokumenterer at dagens lovverk gir leietakere for svakt vern og manglende botrygghet. Disse medlemmer understreker at for svært mange husholdninger er leie ikke en midlertidig løsning, men en varig bosituasjon, og at lovverket må utformes i tråd med dette.

Disse medlemmer viser til at forbud mot bindingstid støttes av et samlet Husleielovutvalg, og at erfaringene fra rettshjelptiltakene viser at bindingstid ofte låser leietakere til utrygge, helseskadelige eller uheldige boforhold. Et forbud mot bindingstid vil etter disse medlemmer syn styrke leietakers rettsvern uten å svekke seriøs utleievirksomhet.

Videre støtter disse medlemmer forslaget om å øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år, og viser til at korte kontrakter bidrar til hyppige flyttinger, utrygghet og svekket tilknytning til nærmiljø, særlig for barnefamilier og lavinntektsgrupper.

Disse medlemmer mener også at det bør innføres en rett for leietaker til å forlenge en tidsbestemt leieavtale når utleier fortsatt skal leie ut boligen, og viser til at manglende rett til forlengelse i dag bidrar til fortrengning og konflikter i leiemarkedet.

Avslutningsvis understreker disse medlemmer at husleieloven tydelig må fastslå at arbeidsforhold ikke kan knyttes til leieavtaler, og deler høringsinstansenes bekymring for at slike vilkår kan åpne for utnyttelse av leietakere i en presset situasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved fremleggelse av den varslede nye husleieloven inkludere bestemmelser som sikrer forbud mot bindingstid, en økning av minstetid for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år samt rett for leier til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og som sikrer at arbeidsforhold ikke inkluderes i kontrakter.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at husleieøkninger innenfor løpende leieavtaler begrenses til regulering i tråd med konsumprisindeksen.»

Korttidsutleie

Komiteen viser til statsrådens vurderinger av korttidsutleie, der han uttrykker forståelse for utfordringene som profesjonalisert og omfattende korttidsutleie kan medføre for boligmarkedet og bomiljøet. Statsråden viser til at arbeidet med å gi kommunene bedre verktøy for å regulere og håndheve korttidsutleie allerede er i gang, blant annet gjennom veiledning, utredningsarbeid og vurdering av regelverket. På denne bakgrunn mener statsråden at det ikke er behov for et særskilt anmodningsvedtak på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne peker på at omfattende korttidsutleie gjennom plattformer som Airbnb i økende grad bidrar til å redusere tilgang på boliger for langtidsleie, særlig i pressede byområder og turistregioner. Det foreslås derfor å gi kommunene adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt å styrke borettslag og sameiers mulighet til å regulere og håndheve slik utleie. Samtidig presiseres det at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke skal rammes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden allerede har varslet at det pågår et arbeid i departementet for å gjøre det lettere for kommunene å regulere og håndheve ulovlig kortidsutleie. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å fatte et anmodningsvedtak om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at eiendomsretten er et grunnleggende prinsipp som må vernes. Disse medlemmer er skeptiske til forslag som gir kommunene vid adgang til å forby eller begrense korttidsutleie, da slike inngrep kan være uforholdsmessige og svekke den enkeltes råderett over egen eiendom.

Disse medlemmer viser til at utfordringer knyttet til korttidsutleie bør håndteres målrettet og innenfor eksisterende regelverk, og advarer mot generelle forbud eller omfattende kommunale restriksjoner som kan ramme ordinær og ikke-profesjonell utleie.

Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte representantforslaget. Disse medlemmer vil i stedet understreke behovet for tiltak som legger til rette for økt boligbygging, lavere byggekostnader og mindre byråkrati, fremfor økt statlig styring og regulering av bolig- og leiemarkedet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra blant annet LO, Fellesforbundet og Kirkens Bymisjon, som peker på at kommersiell korttidsutleie bidrar til økt boligknapphet, høyere leiepriser og svekkede bomiljøer i pressområder.

Disse medlemmer mener at det er behov for tydelige og rettslig forpliktende hjemler som gir kommunene reell adgang til å regulere eller forby korttidsutleie der situasjonen i boligmarkedet tilsier det, og at dette er særlig viktig i en situasjon med lav boligbygging og økende press i leiemarkedet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.»

«Stortinget ber regjeringen utrede nasjonale rammer for begrensning av kommersiell korttidsutleie, herunder tidsbegrensninger i antall utleiedøgn, for å sikre at boliger primært benyttes til varig bosetting.»