Representantforslag om å melde Norge ut av ACER

Det har tjent Norge godt å ha hatt nasjonal kontroll over egne energiressurser. Denne kontrollen har vært en sentral forutsetning for industriutvikling, forutsigbare kraftpriser og verdiskaping i hele landet. De naturgitte ressursene – særlig vannkraften – har historisk gitt norsk næringsliv en viktig konkurransefordel.

Den tredje energimarkedspakken fra EU ble lagt fram for Stortinget av daværende olje- og energiminister Terje Søviknes fra Fremskrittspartiet 3. november 2017 (Prop. 4 S (2017–2018)). Den ble vedtatt av Stortinget 22. mars 2018, mot Senterpartiets stemmer (jf. Innst. 178 S (2017–2018)). Gjennom dette vedtaket fikk Norge et institusjonelt rammeverk som knytter landet tettere til EUs energiunion, blant annet gjennom Acers rolle i grensekryssende energispørsmål. Både den nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk ble svekket gjennom vedtaket.

Den fjerde energimarkedspakken fra EU består av fire direktiver og fire forordninger som erstatter og utvider tidligere regelverk. Senterpartiet valgte i februar 2025 å forlate regjeringen fordi partiet ikke kunne støtte at det som da ble en rein Arbeiderparti-regjering, la frem forslag om å innlemme noen av disse rettsaktene i norsk rett. Seinere samme år ble tre av rettsaktene innlemmet etter vedtak i Stortinget, mot Senterpartiets stemmer.

Til tross for den store politiske og folkelige motstanden mot Acer og energidirektivene fortsetter Arbeiderparti-regjeringen energisamarbeidet med EU. Når EU nylig foreslo en avgift på såkalte flaskehalsinntekter, noe som kan koste norske strømkunder 3 mrd. kroner i året, ville ikke Arbeiderparti-regjeringen ta stilling til om Norge kommer til å innføre avgiften eller ikke. Diskusjonen om energimarkedspakkene er fortsatt pågående i 2026 og handler i stor grad om utvidelse av samarbeidet og ytterligere reduksjon av nasjonalt handlingsrom.

Forslagsstillerne mener Acer, slik det fungerer i dag, er et instrument som gradvis vil snevre inn nasjonal kontroll over kraftressursene. For å unngå at norsk råderett over kraftressursene gradvis uthules, er det hensiktsmessig at Norge melder seg ut av Acer. Arbeidet med slik utmelding bør startes snarest.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER med sikte på å fremme forslag om utmelding for Stortinget senest høsten 2026.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 7. april 2026 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av representantforslaget. Svarbrevet, datert 14. april 2026, er vedlagt innstillingen.

Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til representantforslag 212 S (2025–2026) om å melde Norge ut av ACER. Forslagsstillerne fremmer i saken forslag om å be regjeringen starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER med sikte på å fremme forslag om utmelding for Stortinget senest høsten 2026.

Komiteen viser til at ACER er EUs energibyrå og ble opprettet i 2010 og er en del av energisamarbeidet i EU, samt at Norge er tilknyttet ACER gjennom EØS-avtalen.

Videre viser komiteen til svarbrev til energi- og miljøkomiteen fra statsråd Terje Aasland i Energidepartementet av 14. april 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser til svarbrevet fra statsråden og understreker at vi har nasjonal kontroll over egne naturressurser. Videre viser flertallet til at det er norske myndigheter som gir konsesjoner til kraftproduksjon, strømnett og utenlandskabler. Energibyrået ACER har ikke myndighet til å gripe inn i våre vurderinger av om et kraftverk eller en utenlandskabel skal gis konsesjon. Rettsaktene som inngår i tredje energimarkedspakke regulerer heller ikke spørsmål om eiendomsretten til vannfall.

Flertallet vil påpeke at ACER er en tilsynsmyndighet for energimarkedet og et samarbeid mellom de nasjonale energiregulatorene i Europa. Det er spesielt små land som Norge som har en egeninteresse i et samarbeid med felles regelverk og der det føres uavhengig tilsyn med at alle land følger regelverket. Flertallet vil understreke at det norske kraftsystemet er tett integrert med kraftsystemene i våre naboland gjennom fysisk sammenkobling, et felles kraftmarked og koordinert systemdrift. I driften av dette sammenkoblede systemet er det nødvendig med løpende og god samhandling mellom landene. Det er for eksempel nødvendig med god koordinering mellom systemoperatørene for strømnettet og kraftbørser der kraftutvekslingen foregår. Dersom vi nå skulle sette samarbeidet med Sverige, Danmark, Finland og andre EU-land på pause, ville dette innebære en betydelig utfordring for Norge i kraftsamarbeidet med våre naboland.

Flertallet vil påpeke at vi befinner oss i en tid preget av stor usikkerhet. I en utrygg verden er det viktig at Norge ikke setter våre viktigste samarbeid og vår viktigste avtale i spill. Det indre energimarkedet er en integrert og viktig del av EØS-avtalen. EØS-avtalen er avgjørende viktig for Norge, norske arbeidsplasser og norsk økonomi. Dette er ikke tiden for å sette EØS-avtalen i spill. Deltagelse i ACER gir oss informasjonstilgang og innflytelse. Norge har lang erfaring og stor kompetanse på området, og norske innspill blir i stor grad hensyntatt i ACER-arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet uttrykker bekymring for utviklingen i EUs energipolitikk, både når det gjelder omfanget av reguleringer og beslutninger som etter disse medlemmers syn i for liten grad har ivaretatt hensynet til forsyningssikkerhet, konkurransekraft og tilstrekkelig energiproduksjon. Disse medlemmer er særlig opptatt av den videre utviklingen av Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER), herunder hvilken rolle byrået vil få i oppfølgingen av EUs fjerde energimarkedspakke.

Disse medlemmer viser til at Norge gjennom EØS-avtalen er integrert i EUs indre energimarked, og dermed også påvirkes av rammevilkårene i det europeiske kraftsystemet. Etter disse medlemmers vurdering har utviklingen i Europa i økende grad vært preget av politiske prioriteringer som ikke i tilstrekkelig grad har lagt til rette for stabil og tilstrekkelig energiproduksjon. Dette har etter disse medlemmers syn bidratt til økt prisnivå, større usikkerhet og svekket konkurranseevne for europeisk industri. I denne sammenheng peker disse medlemmer også på at Europa over tid har tapt terreng innen teknologi og innovasjon sammenlignet med aktører som USA og Kina.

Disse medlemmer understreker at ACER fungerer som EUs energibyrå og tilsynsorgan for det indre energimarkedet, og at Norge gjennom EØS-avtalen er bundet av EØS-rettslige forpliktelser på energiområdet. Selv om disse medlemmer prinsipielt er kritiske til norsk tilknytning til ACER, legger de til grunn at en eventuell endring i tilknytningen reiser komplekse rettslige og energipolitiske spørsmål som må belyses grundig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene av å trekke Norge ut av EUs tredje energimarkedspakke, herunder hvilke rettslige, økonomiske og energipolitiske konsekvenser dette vil ha, samt vurdere handlingsrommet for å redusere eller avvikle Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Rødt vurderer å støtte Fremskrittspartiets forslag subsidiært.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at nasjonal kontroll over energiressursene har vært avgjørende for norsk industri, forutsigbare kraftpriser og verdiskaping i hele landet. Særlig vannkraften har gitt norsk næringsliv et viktig konkurransefortrinn.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak om EUs tredje energimarkedspakke i 2018, fremmet av daværende statsråd Terje Søviknes, knyttet Norge tettere til EUs energiunion gjennom blant annet Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). I 2025 ble også en ytterligere utvidelse av EUs energiregelverk, gjennom den fjerde energimarkedspakken, vedtatt av Stortinget.

Videre mener disse medlemmer at ACER, slik det fungerer i dag, reduserer nasjonal råderett over norske kraftressurser. EUs energiregelverk er i kontinuerlig utvikling, og handler i stor grad om videre utvidelse av samarbeidet og ytterligere reduksjon av nasjonalt handlingsrom. Dette kommer til syne i et av EUs siste forslag for kraftsystemet, som er en avgift på flaskehalsinntekter, som potensielt kan påføre norske strømkunder betydelige kostnader. Etter disse medlemmers syn er den stadig økende integreringen i EUs energiunion en uheldig utvikling, og disse medlemmer mener norske myndigheter heller må arbeide for å styrke kontrollen over norsk energipolitikk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER, med sikte på å fremme forslag om utmelding for Stortinget senest høsten 2026.»