Representantforslag om å etablere et skulpturmuseum i Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriet er en fredet monumentalbygning fra 1881 og Norges første kunstmuseum. Midtbygningen var opprinnelig et skulpturmuseum, et glyptotek, og bygget har både nasjonal symbolverdi og egenverdi som «et museumsobjekt i seg selv». Dette kommer fram i mulighetsstudiene fra 2020 og 2022 (Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet) og ligger til grunn for fredningsvedtaket fra 2012, der Riksantikvaren presiserer at bygningen fortsatt skal brukes til kunstvisning.

Det er et kulturpolitisk mål å sikre aktiv og publikumsrettet bruk av denne viktige kulturarven. I skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen, jf. Dokument nr. 15:1722 (2025–2026), ble det spurt om status for bruken av Nasjonalgalleriet og muligheten for å etablere et glyptotek. I svaret 6. mars 2026 opplyser digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung blant annet at

• Nasjonalgalleriet ikke blir del av en ny løsning for Nationaltheatret

• Statsbygg legger til rette for korttidsutleie inntil fremtidig bruk er avklart

• planen er å ha nye leietakere før sommeren 2026

• neste steg er å vurdere om staten selv har behov for eiendommen

• at prosessen starter «i nær fremtid»

Dette viser at det nå finnes et tidsvindu der en varig, kunstfaglig forankret og publikumsrettet bruk kan fastsettes. Et skulpturmuseum – et glyptotek, etter modell fra København – vil være i tråd med byggets opprinnelige idé. Det vil gi Nasjonalgalleriet en tydelig kunstfaglig profil innen skulptur, materialbaserte uttrykk og taktile formidlingstilbud og samtidig gjøre museet til et sted for formidling av tredimensjonal kunst fra historien og helt fram til samtidskunsten – og videre framover.

Bygget egner seg også teknisk for en slik bruk. Kravet til inneklima for skulptur og materialbaserte verk kan være lavere og mindre ressurskrevende enn for maleri og sensitiv flerkunst, slik som i Nasjonalmuseets hovedbygg. Dette åpner for mer fleksible løsninger både i bruken av rommene og i driften.

Å etablere et glyptotek i Nasjonalgalleriet vil dermed gi bygningen en klar og varig kunstfaglig funksjon som samsvarer både med dens historiske rolle og med fredningsvedtakets krav om kunstvisning. Et slikt museum vil gjenopplive skulpturprofilen bygget opprinnelig hadde, og sikre kontinuerlig publikumsrettet aktivitet i stedet for dagens korttidsutleie. Det vil styrke formidlingen av skulptur i Norge, åpne for nye muligheter innen universell og taktil formidling og skape en sterk kulturattraksjon i Oslo sentrum. Dermed blir løsningen både faglig solid og samfunnsøkonomisk fornuftig, samtidig som den tar vare på og aktiverer et av landets viktigste kulturminner.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen igangsette en utrednings- og beslutningsprosess med sikte på å etablere et glyptotek (skulpturmuseum) i Nasjonalgalleriet, i tråd med byggets historiske formål og fredningsbestemmelser.

• Stortinget ber regjeringen pålegge Statsbygg, i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og Nasjonalmuseet, å utarbeide et konseptvalgnotat (KVN) med behovsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse for et glyptotek (skulpturmuseum) i Nasjonalgalleriet, inkludert drifts- og finansieringsmodeller (statlig, stiftelsesbasert eller hybrid).

• Stortinget ber regjeringen sikre at mulighetsstudiene fra Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet (2020 og 2022) legges til grunn i et arbeid med en utrednings- og beslutningsprosess med sikte på å etablere et glyptotek (skulpturmuseum) i Nasjonalgalleriet, og at relevante høringsinstanser involveres (Riksantikvaren, Oslo kommune, Nasjonalmuseet, kultur- og museumssektoren og fagmiljø for skulptur, arkitektur og konservering).

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tidfestet fremdriftsplan og anbefalt løsning for etablering av et glyptotek (skulpturmuseum) i Nasjonalgalleriet innen utgangen av 2026.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen inviterte til skriftlig høring om representantforslaget, men mottok ingen uttalelser innen fristen 24. april 2026.

Representantforslaget har vært forelagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til uttalelse. Svarbrevet fra statsråd Karianne O. Tung av 4. mai 2026 er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at Nasjonalgalleriet er en sentral del av norsk kunst- og kulturhistorie, og at bygningen har kulturhistorisk verdi. Komiteen vil peke på at både samfunnets behov, museumssektorens utvikling og statens prioriteringer har endret seg betydelig siden bygningen opprinnelig ble oppført.

Komiteen understreker videre at eventuelle nye funksjoner for Nasjonalgalleriet må vurderes opp mot kostnader, driftsmessige konsekvenser, eksisterende kulturtilbud og behovet for god ressursbruk. Det må også tas hensyn til at staten allerede har foretatt betydelige investeringer i museumssektoren gjennom blant annet etableringen av Nasjonalmuseet.

Komiteen legger til grunn at eventuelle videre beslutninger vedrørende Nasjonalgalleriet bør bygge på helhetlige prioriteringer og grundige faglige vurderinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, støtter forslagsstillers overordnede mål om at Nasjonalgalleri-bygget skal gis en varig og verdig bruk som er forankret i byggets historie. Flertallet mener at fremtiden til et fredet bygg av denne historiske og symbolske tyngden bør avklares så raskt som mulig. Flertallet viser til at man i forslagene tilsynelatende ber om en utredning, men flertallet merker seg at konklusjonen allerede er gitt. En konseptvalgutredning som er forhåndsbestemt til å handle om ett navngitt konsept, er ikke en reell alternativ vurdering. Flertallet mener statens utredningsinstruks krever at man først identifiserer problemet bredt og deretter vurderer et spekter av tiltak, inkludert nullalternativet, før man binder seg til én løsning. Representantforslaget hopper over dette steget.

Flertallet merker seg at regjeringen allerede har varslet at vurderingen av statens eget behov for eiendommen starter «i nær fremtid». Det er hverken ønskelig eller hensiktsmessig at Stortinget instruerer en parallell prosess som binder konklusjonen på forhånd. På denne bakgrunn støtter flertallet ikke forslagene i saken.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Nasjonalgalleriet er en fredet monumentalbygning med stor kunsthistorisk og symbolsk verdi, og at det foreligger et tydelig behov for å avklare en varig, publikumsrettet bruk av bygget. Dette medlem viser videre til at bygget opprinnelig var planlagt som et skulpturmuseum (glyptotek), og at dette er godt dokumentert i tidligere mulighetsstudier og fredningsvedtak, som understreker at bygningen fortsatt skal benyttes til kunstformål.

Dette medlem vil understreke at et skulpturmuseum fremstår som en faglig godt begrunnet løsning som både ivaretar byggets historiske formål og gir en tydelig kunstfaglig profil. Samtidig registrerer dette medlem at det har vært reist innvendinger mot å forhåndskonkludere om fremtidig bruk, og mener det er viktig å legge til rette for en åpen og helhetlig utredning av flere relevante alternativer, der også et skulpturmuseum inngår, for å sikre bredest mulig oppslutning om den videre løsningen.

Dette medlem mener derfor at det bør gjennomføres en strukturert utrednings- og beslutningsprosess som ikke forhåndskonkluderer, men som tydelig inkluderer etablering av et skulpturmuseum som en av løsningene. Formålet må være å sikre en langsiktig, faglig forankret og publikumsrettet bruk av Nasjonalgalleriet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utrednings- og beslutningsprosess for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, der etablering av et glyptotek (skulpturmuseum) inngår som et alternativ.»

«Stortinget ber regjeringen pålegge Statsbygg, i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet og Nasjonalmuseet, å utarbeide et konseptvalgnotat (KVN) med behovsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, inkludert ulike modeller for organisering og drift.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at tidligere mulighetsstudier (2020 og 2022) inngår i grunnlaget for utredningen om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, og at relevante fagmiljøer og berørte aktører involveres i arbeidet, herunder Riksantikvaren, Oslo kommune, Nasjonalmuseet og relevante kunst- og forskningsmiljøer.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tidfestet fremdriftsplan og anbefalt løsning for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet, innen utgangen av 2026.»