Representantforslag om en god posttjeneste for framtiden

I over 375 år har Posten vært en viktig del av norsk infrastruktur. Det er landets eldste bedrift som fortsatt er i drift. I generasjoner har Posten sørget for god kommunikasjon mellom folk både innenfor og utenfor landets grenser, og for at varer og beskjeder havner i de rette hender.

Postbudene og Posten som organisasjon bærer på en unik kompetanse og kjennskap til landet. Mange steder er de godt kjent med lokalsamfunnet, med hvem som bor hvor, hvordan de lever og hvilke behov innbyggerne har. I et stadig mer digitalisert samfunn er dette verdifull kunnskap som bør ivaretas.

Ingen politiske vedtak får likevel gjort noe med det som er faktum: Etterspørselen etter brevpost går ned, og utviklingen fortsetter. Behovet for postombæring blir altså mindre. Likevel er tjenesten viktig, særlig for alle landets ikke-digitale innbyggere og med tanke på at mye viktig informasjon fortsatt sendes med brev. Kutt i postombæring rammer særlig sårbare grupper, de rammer hardest i distriktet og de kan være en pådriver for utenforskap.

Postbudnettverket er også grunnleggende for landets beredskap. I Ukraina har postvesenet, som et landsdekkende nettverk under nasjonal kontroll, vært svært viktig under krise og i krig. Det er en avgjørende livslinje, som det står i dissensen til anbefalingene fra Postutvalget. Betydningen av Posten for landets beredskap ved bortfall av elektronisk kommunikasjon trekkes også fram i regjeringens høringsnotat om ny postlov.

Postbudnettverket trengs for beredskapen. For å sikre at en opprettholder tjenesten, må post levert hjem være en rettighet. Likevel foreslo flertallet i regjeringens postutvalg det motsatte: For utvalget er hovedregelen at ingen skal få post levert hjem, og at den heller skal komme til et eget hentested. De som fortsatt har et behov for å få posten levert hjem, må selv melde seg til det. En slik innretning vil være en malplassert terskel for seniorgenerasjonen, den vil vanskeliggjøre kommunikasjon med det offentlige og med viktige helse- og apotektjenester. I tillegg vil postbudene miste den viktige kjennskapen til lokalsamfunnene.

Regjeringen har tidligere sagt at den vil sikre postlevering hjem til landets innbyggere bare én dag i uka. Samtidig har det blitt foreslått å fjerne retten til å få post levert hjem. Høringsforslaget til ny postlov ville fjerne retten til å få post levert hjem, en utvisking som skaper uforutsigbarhet i tjenesten. Den grundige beskrivelsen av hvilke posttjenester som skal tilbys i § 7 i dagens postlov, ble foreslått erstattet med en bestemmelse om at dette avgjøres av myndighetene i forskrift. Nå har regjeringen varslet at den likevel skroter forslaget til ny postlov, og dermed opprettholder dagens leveringsfrekvens inntil videre. Det er positivt, men man trenger mer enn å bare bevare dagens situasjon. Posten må utvikles, ikke avvikles. Det trengs for å sikre at Posten forblir relevant og viktig og bidrar positivt i folks liv.

Posten har et landsdekkende distribusjonsnett og har høy tillit i befolkningen. Dette var utgangspunktet for at KS og Posten for noen år siden inngikk et samarbeid. Definerte målgrupper i enkelte kommuner, ofte de over 75 år, skulle få posten levert på dørterskelen én dag i uka. I tillegg skulle de møte postbudet som hadde med informasjon fra kommunen om lokale aktiviteter, arrangementer og tilbud. Målet har vært at «flere eldre kan bo lengre hjemme, redusere ensomhet og digitalt utenforskap samt øke lokalt engasjement og tilhørighet».

Rambøll har evaluert disse forsøkene med «dørterskeltjenesten», som prosjektet har blitt kalt. Sluttrapporten forteller at eldre kan motta viktig og nyttig informasjon som tidligere var mindre tilgjengelig, noe som bidrar til at de føler seg sett og anerkjent. Besøk på døra og informasjon om aktivitetstilbud har ført til økt sosial kontakt samt større trygghet og trivsel i eget hjem.

Oslo Economics har skrevet en rapport om nyttevirkningene av dørterskeltjenesten. Rapporten trekker blant annet fram at Postens dørterskeltjeneste gir gevinster både gjennom bedre innbyggerkontakt, mer sosialisering og aktivitet, nettopp fordi tjenesten når ikke-digitale innbyggere. Samfunnsøkonomiske analyser indikerer også at tjenesten er lønnsom, med gevinster knyttet til mer aktivitet og bedre helse hos målgruppen. I tillegg kan tjenesten styrke beredskap og sikkerhet samt bidra til økt verdiskaping som gjennom mer deltakelse i frivillighet.

Dørterskeltjenesten vil i tillegg sørge for at postbudnettverket ikke bygges ned, ved at behovet opprettholdes. I en annen utredning fra Oslo Economics kommer det fram at opprettholdelse av postbudnettverket er viktig for at Posten kan ivareta sin rolle i et beredskapsperspektiv. Dør-til-dør-aksjoner for informasjon og nødvendighetsvarer er logistisk krevende og forutsetter høy kapasitet og relevant kompetanse. Posten framstår som den eneste aktøren med landsdekkende tilstedeværelse og ressurser til å utføre slike oppgaver med distribusjon av både varer og fysisk informasjon. En nedbygging av postbudnettverket vil svekke kapasiteten betydelig og redusere Postens rolle i nasjonal sivil beredskap.

Posten må som alle andre tjenester endre seg og omstille aktiviteten når det blir sendt færre brev og innbyggerne har fått nye behov, og en etablering av dørterskeltjenesten som et nasjonalt tilbud gir positive gevinster til hele samfunnet. Da Postutvalgets rapport var på høring, fikk tjenesten bred støtte fra kommuner, eldreråd og interesseorganisasjoner.

I regjeringens høringsnotat om ny postlov blir etablering av dørterskeltjenesten ikke grundig behandlet. Departementet mener det ikke ligger innenfor postlovens virkeområde, fordi det har helt andre formål, og departementet mener at staten eller kommunene kan vurdere det selv. Dørterskeltjenesten var altså ikke en del av arbeidet med ny postlov.

I dag er det ikke utredet en innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste. Det må gjøres nå, slik at postbudnettverket kan reddes og utvikles som en grunnleggende tjeneste i landet. Norge trenger Posten også i framtiden. Med sitt landsdekkende distribusjonsnett kjenner de hele landet, og de kan være en livslinje i kriser og krig.

I dag sikres i tillegg distribusjon av papiraviser på hverdager og lørdager i nesten hele landet. Selv om det finnes hull og mangler i denne ordningen, er den ennå god og viktig. Som en rapport fra Oslo Economics sier:

«Redusert distribusjon av papiraviser svekker innbyggeres mulighet til å holde seg opplyst og delta i den offentlige samtale for de som har få reelle alternativer til papiravisen, og får på den måten betydning for ytringsfriheten. Dette gjelder særlig eldre personer, som ikke eller vanskelig lar seg digitalisere, og som abonnerer på lokalaviser hvor det er få reelle substitutter utover avisens digitale innhold.»

I høringsnotatet om ny postlov skrev regjeringen at den

«støtter også utvalgets forslag om at minimum tre dager med avisdistribusjon bør sikres når ny lov trer i kraft.»

Men regjeringen har ikke gått inn for å lovfeste dette. Det er ikke godt nok. For å sikre demokrati og ytringsfrihet må det lovfestes at staten skal sikre avisdistribusjon også i områder uten kommersielle avisbudnett, uavhengig av framtidig leveringsfrekvens av brevpost.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste, og komme tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at staten må sikre avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett alle hverdager og lørdager.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 21. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til at forslagsstillerne tar utgangspunkt i Postens rolle som landsdekkende distribusjonsnett og peker på at redusert brevvolum gir behov for å vurdere nye oppgaver for postbudnettverket. Forslagsstillerne viser til erfaringer fra forsøk med en dørterskeltjeneste, der Posten i samarbeid med kommuner har levert post og formidlet lokal informasjon til utvalgte målgrupper, særlig eldre.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener dørterskeltjenesten bør vurderes som et nasjonalt tilbud. Det foreslås derfor at regjeringen utreder innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste og kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Komiteen viser også til at forslagsstillerne tar opp spørsmålet om distribusjon av papiraviser i områder uten kommersielle avisbudnett, og at det lovfestes at staten skal sikre avisdistribusjon i slike områder alle hverdager og lørdager.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslagene, med redegjørelse for at statens primære ansvar på postområdet er å sikre posttjenester i hele landet. Statsråden viser til at prøveprosjektet «På dørterskelen» hadde som formål å bidra til at eldre kan bo lenger hjemme, og at tjenestens innhold ikke i seg selv kan regnes som en posttjeneste etter postlovens virkeområde. Statsråden viser allikevel til at kommunene står fritt til å etablere tilsvarende ordninger som kommunale helse- og omsorgstiltak.

Komiteen merker seg at regjeringen har varslet at dagens postlov skal videreføres, og at det etter dette ikke anses som behov for å etablere en ny dørterskeltjeneste begrunnet i beredskap.

Komiteen viser til statsrådens redegjørelse for gjeldende regelverk, herunder kravene i postloven og hjemmelen for kompenserende tiltak, og at staten i dag kjøper avisdistribusjon utover lovens minstekrav der det er behov.

Komiteen viser til den skriftlige høringen, der høringssvarene i all hovedsak støtter intensjonen i forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det fortsatt skal sikres postlevering hjem til folk, men at man burde la alle gode krefter få bidra til å lage en best mulig posttjeneste gjennom bruk av konkurranse. Et mangfold av aktører vil bidra til en kunderettet tjeneste og at subsidiebehovet, som har vært gradvis økende, kan reduseres.

Forsøkene med dørterskeltjeneste viser, i følge evalueringene, at dette kan ha en nyttig funksjon for å informere om eksempelvis aktivitetstilbud for seniorer. Disse medlemmer mener at slike tilbud bør vurderes lokalt med selvstendig finansiering og der man kan invitere med et mangfold av aktører for å skape en best mulig kundetilpasset tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at tross økende digitalisering, er tilgang på gode posttjenester fortsatt viktig for både folk og næringsliv over hele landet. Enkelte grupper i samfunnet, som av ulike årsaker ikke har like lett for å nytte seg av nye digitale løsninger, har også gjerne et sterkere behov for tjenesten enn andre. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å bringe statens ressursbruk, etter en tydelig trend med sterkt fallende brevvolum de siste tiårene, mer i tråd med dagens behov for posttjenester, slik at bærekraften sikres.

Disse medlemmer har også merket seg de positive tilbakemeldingene det rapporteres om fra kommuner hvor dørterskeltjenesten har vært prøvd ut. Disse medlemmer viser til at dørterskeltjenesten ble vurdert av postutvalget i sammenheng med en rekke andre forslag til endringer i postloven, herunder blant annet reduksjon i antall ombæringsdager. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen etter høring besluttet å ikke gå videre med forslag til ny postlov.

Disse medlemmer ser, i likhet med forslagsstillerne, en sammenheng mellom utlevering av brevpost og aviser. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig av statsråden å rette innsatsen fremover inn mot bedre samhandling og nye løsninger for å gjøre levering av brev, pakker og aviser mer lønnsomt. En bedre samordning kan etter disse medlemmers syn både bidra til bedre ressursbruk og til at behovet for omstilling hos postleverandøren(e) blir mindre enn hva som ville vært tilfelle om man skulle redusert antall ombæringsdager.

Disse medlemmer mener det er svært viktig, av hensyn til både demokrati, mediemangfold og ytringsfrihet, at befolkningen har tilgang på god papiravisdistribusjon over hele landet. Disse medlemmer ser imidlertid at i likhet med brevvolumet som faller, er også antall dager med avisutgivelse i endring. Disse medlemmer mener derfor at det vil være mest hensiktsmessig at antallet dager staten kjøper avisdistribusjon, fastsettes etter dialog med avisbransjen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å sikre mediemangfold og tilgang til nyheter i hele landet, også i områder uten kommersielle budnett. Disse medlemmer påpeker at dagens ordning for distribusjon av papiraviser, hvor staten kjøper avisdistribusjon gjennom forskrift på dager utover lovens minstekrav, fungerer godt og sikrer nødvendig fleksibilitet.

Disse medlemmer mener det ikke er hensiktsmessig å lovfeste avisdistribusjon på alle hverdager og lørdager nå. En slik lovfesting vil låse betydelige statlige midler og redusere muligheten til å tilpasse tilbudet i takt med endringer i mediemarkedet og folks lesevaner. Disse medlemmer forventer at regjeringen Støre fortsetter å bruke de eksisterende innkjøpsordningene for å sikre at distriktene har god avislevering, uten at vi trenger å ty til unødvendig detaljregulering i lovs form.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsråden mener at en dørterskeltjeneste ikke er en posttjeneste, og at det derfor ikke er ansvarlig pengebruk å gjøre en slik ordning landsdekkende. Disse medlemmer mener det er svært passivt å overlate til kommunene som allerede har presset økonomi, noe som kunne vært løst med en likeverdig tjeneste i hele landet. Disse medlemmer mener den samlede gevinsten for samfunnet vil overgå de kostnadene statsråden skisserer i sitt svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at posten spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. Samtidig konstaterer disse medlemmer at brevvolumene faller kraftig som følge av digitaliseringen. Dette krever at vi tør å tenke nytt om hvordan vi organiserer posttjenestene i fremtiden for å sikre et tilbud som er både bærekraftig og tilpasset brukernes faktiske behov.

Når det gjelder forslaget om å innføre en nasjonal «dørterskeltjeneste», har disse medlemmer merket seg de positive erfaringene fra prøveprosjektene. Disse medlemmer mener imidlertid at innholdet i en slik tjeneste – som formidling av lokal informasjon og sosial kontakt med eldre – i hovedsak faller inn under kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester, og ikke er en naturlig kjerneoppgave for en statlig posttjeneste.

Disse medlemmer understreker at kommunene allerede i dag står fritt til å etablere slike ordninger dersom de ser behov for det lokalt. Høyre er opptatt av det kommunale selvstyret og mener det vil være feil å pålegge en nasjonal, statlig modell som kan virke fordyrende og lite fleksibel. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om å utrede dette som en landsdekkende, lovpålagt tjeneste.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt merker seg at etterspørselen etter brevpost er fallende og forventes å fortsette å falle. Dette reduserer behovet for postombæring, men tjenesten er fortsatt viktig, særlig for ikke-digitale innbyggere. Disse medlemmer understreker at reduksjoner i postombæring vil ramme sårbare grupper og distriktene særlig hardt.

Disse medlemmer peker på at postbudnettverket er viktig i beredskapssammenheng. Posten Norge har landsdekkende kapasitet til distribusjon av informasjon og nødvendighetsvarer, og en nedbygging vil redusere denne kapasiteten.

Disse medlemmer viser til samarbeidet mellom KS og Posten om «dørterskeltjenesten», der eldre fikk ukentlig levering på døren kombinert med kommunal informasjon. Disse medlemmer viser videre til evalueringer fra Rambøll og Oslo Economics, som dokumenterer en rekke positive effekter, blant annet bedre informasjonsflyt, mer sosial kontakt og større trygghet blant målgruppen. Disse medlemmer viser til at ordningen har fått støtte i høringer.

Disse medlemmer viser til at distribusjon av papiraviser fortsatt sikres i store deler av landet, selv om ordningen har enkelte mangler. Disse medlemmer viser til rapport fra Oslo Economics som peker på at redusert distribusjon kan svekke enkelte gruppers tilgang til informasjon og deltakelse i den offentlige samtalen. Disse medlemmer mener det er behov for lovfesting for å sikre tilbudet i områder uten kommersielle avisbudnett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste og komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at staten skal sikre avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett alle hverdager og lørdager.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at statsrådens vurdering av at en dørterskeltjeneste ikke er en posttjeneste, føyer seg inn i rekken av saker der regjeringen velger å ikke fremme gode tiltak for den norske befolkningen under påskudd av at det ikke er det aktuelle departementets ansvar med tilhørende budsjett.

Disse medlemmer mener erfaringene med dørterskeltjenesten viser at samfunnet samlet sett kan spare store ressurser gjennom de gevinstene dørterskeltjenesten kan gi.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringssvar fra Spekter og Fagforbundet, hvor det anbefales at en dørterskeltjeneste vurderes som del av en helhetlig postpolitikk. Disse medlemmer er bekymret for Samferdselsdepartementets varslede kostnadskutt i Posten og at det ikke vil være mulig å gjennomføre et slikt kutt uten mulighet til å omstille brevomdelingen.

Disse medlemmer mener posttjenester er et viktig tilbud som knytter landet sammen, særlig i beredskapssammenheng. En dørterskeltjeneste vil i så måte kunne utgjøre en viktig del av et fremtidig posttilbud og bør inngå som en del av vurderingen av hvordan fremtidens posttilbud skal se ut.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme med et forslag som hensyntar den store reduksjonen i brevvolumet.»

«Stortinget ber om at en treårig prøveordning med dørterskeltjeneste i hele landet behandles sammen med en ny og fremtidsrettet postpolitikk.»