Representantforslag om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg

Norge har ikke et generelt forbud mot bruk av burka, nikab eller andre heldekkende ansiktsplagg i offentligheten. Derimot gjelder det et forbud mot heldekkende ansiktsplagg på universiteter, høyskoler, skoler og barnehager, for både elever, studenter og ansatte. Forbudet gjelder undervisning, vurdering, skoleturer og arrangementer i regi av institusjonene.

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti støttet forbudet, som trådte i kraft august 2018, sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og VenstreEndringar i opplæringslova mv. (forbod mot bruk av ansiktsdekkjande plagg i barnehagar og undervisningssituasjonar), Prop. 51 L (2017–2018), Innst. 351 L (2017–2018), Lovvedtak 71 (2017–2018).. Formålet med lovendringen var å sikre god kommunikasjon, samhandling og et trygt læringsmiljø ansikt til ansiktNedfelt i opplæringslova § 27-2, barnehageloven § 29 og universitets- og høyskoleloven § 12-8..

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et livssynsåpent samfunn med rom for menneskers tro. Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Det norske samfunnet er preget av både en sterk kristen kulturarv og et økende mangfold, og tro og religiøs praksis er en naturlig og samfunnsbyggende del av fellesskapet.

Samtidig reiser bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentligheten særlige spørsmål om norske grunnverdier, slik som frihet og likestilt møte mellom kjønn og mennesker. For ofte kan dessverre plaggene kobles til kvinneundertrykkende praksiser og tradisjoner, negativ sosial kontroll, segregering og æreskultur. Forslagsstillerne mener derfor det er legitimt å foreslå et utvidet forbud som tydeliggjør felles rammer for deltakelse i offentligheten. Det er et grunnleggende og viktig prinsipp at mennesker skal kunne uttrykke sin tro gjennom religiøse symboler og plagg i det offentlige, så lenge det ikke kommer til hinder for et åpent samfunn, kommunikasjon, sikkerhet og integrasjon.

Bruk av burka og nikab i offentligheten har de siste årene vært gjenstand for økende politisk og rettslig oppmerksomhet i Europa. Flere europeiske land har per mars 2026 enten innført eller varslet forbud mot slike plagg. 1. januar 2025 trådte for eksempel et nytt forbud i kraft i Sveits, etter en tidligere folkeavstemning. Også i Norden er dette oppe til debatt.

Danmark innførte forbud mot heldekkende ansiktsplagg i offentligheten i 2018, og i desember 2025 varslet den sittende danske regjeringen at de ville utvide forbudet til utdanningsinstitusjoner. Forslagsstillerne noterer seg at lovforslaget blant annet er fremmet i sammenheng med at en rapport fra «Kommissionen for den glemte kvindekamp» i januar 2025 lanserte anbefalinger for hvordan «piger og kvinder fra indvandrermiljøer bedre kunne understøttes i og få mulighed til at bestemme over eget liv». Initiativtaker, utlendings- og integrasjonsminister Rasmus Stoklund fra partiet Socialdemokratiet, har uttalt at noe av bakgrunnen for forslaget var:

«Burka, niqab eller andre beklædningsgenstande, som skjuler folks ansigter, har intet at gøre i et dansk klasseværelse. Der gælder allerede et tildækningsforbud i det offentlige rum, og det skal selvfølgelig også gælde på uddannelsesstederne. Med det her lovforslag sender vi et helt tydeligt signal til særligt piger og kvinder fra indvandrermiljøer om, at vi står bag dem i deres kamp mod æreskultur og forstokkede normer».

For øvrig har partiet Kristdemokraterna i den sittende svenske regjeringen foreslått et generelt forbud mot bruk av burka, nikab og lignende heldekkende plagg på offentlige steder. Partileder Ebba Busch har fremmet flere argumenter, deriblant hensynet til åpenhet, identifikasjon og deltakelse i samfunnet, og ikke som et forbud mot religiøse symboler i seg selv. Hun har videre beskrevet bruken av burka og nikab som en kvinneundertrykkende tradisjon som strider mot svenske grunnverdier som likestilling og frihet, og fremhevet at et forbud er et uttrykk for motstand mot æreskultur og segregering. Forslaget fikk støtte i Kristdemokraternas riksting i november 2025. Forslaget har også fått støtte fra flere svenske partier utenfor regjeringen, og en undersøkelse fra SVT i desember 2025 viste at halvparten av den svenske befolkningen støttet et generelt forbud.

Forslagsstillerne er kjent med at regjeringen ved justis- og beredskapsministeren ikke har planer om å fremme forslag om et utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentligheten. Dette er bekreftet i svar fra justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen 15. januar 2026, på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Edvard Askjer (jf. Dokument nr. 15:857 (2025–2026).

Forslagsstillerne mener derimot rettsutviklingen i Europa aktualiserer spørsmålet om hvordan også Norge bør forholde seg til bruk av de heldekkende ansiktsplaggene burka og nikab i offentligheten.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere saker konkludert med at ulike staters forbud mot heldekkende ansiktsplagg ikke strider mot blant annet retten til religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Forslagstillerne er kjent med at for å være i tråd med konvensjonen bør et utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg være i tråd med et formål som er legitimt etter EMK. Dette kan være beskyttelse av andres rettigheter og friheter, eller hensynet til offentlig trygghet eller orden. I dommen S.A.S. mot Frankrike (2014) la domstolen for eksempel til grunn at forbud kan begrunnes i hensynet til å leve sammen, forstått som samfunnets legitime behov for å kunne møtes ansikt til ansikt i offentligheten. Forslagsstillerne noterer seg at EMD med dette ikke anser at et forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder bryter trosfriheten eller retten til religionsutøvelse i offentligheten.

Forslagsstillerne mener dagens forbud mot heldekkende ansiktsplagg i utdanningsinstitusjoner ikke er en tilstrekkelig regulering, og foreslår derfor en utvidelse av forbudet til å gjelde offentlige steder generelt.

Forslagsstillerne anser at brudd på et utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentligheten fortrinnsvis bør håndheves gjennom bøter, slik praksis er i Danmark og flere europeiske land. Formålet bør ikke være straff, men å fastsette en tydelig norm for samfunn og verdier i Norge.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder i hele Norge.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 29. april 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslag Dokument 8:245 S (2025–2026) fra representantene Askjer, Ystebø, Valderhaug og Kristiansen.

Komiteen viser til at representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til et lovforbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder i hele Norge.

Komiteen viser til at Norge ikke har et generelt forbud mot bruk av burka, nikab eller andre heldekkende ansiktsplagg i offentligheten. Derimot gjelder det et forbud mot heldekkende ansiktsplagg på universiteter, høyskoler, skoler og barnehager, for både elever, studenter og ansatte. Forbudet gjelder undervisning, vurdering, skoleturer og arrangementer i regi av institusjonene.

Komiteen viser til at dette forbudet trådte i kraft august 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker viktigheten av kampen for at alle skal ha mulighet til å leve et fritt liv. Bruk av nikab og andre heldekkende plagg er i mange tilfeller knyttet til negativ sosial kontroll. Å bekjempe slik kontroll er helt avgjørende for å sikre den enkeltes reelle frihet og mulighet til å bli inkludert i samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at kampen mot negativ sosial kontroll krever brede og målrettede tiltak, og viser i denne sammenheng til regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll, som involverer flere departementer og omfatter en rekke konkrete tiltak.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at et totalforbud mot heldekkende ansiktsplagg kan virke mot sin hensikt. Bekymringen er særlig knyttet til om kvinner som i dag bruker slike plagg på grunn av negativ sosial kontroll, ved et slikt forbud blir ytterligere isolert fra samfunnet.

Kampen mot negativ sosial kontroll var også bakgrunnen for at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det var riktig å innføre forbud mot nikab i skoler og barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter både intensjonen og begrunnelsen fra forslagsstillerne. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i mange år stod alene om liknende forslag. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at stadig flere partier anerkjenner problemstillinger knyttet til heldekkende ansiktsplagg.

Disse medlemmer viser til at denne problematikken ikke er ny, noe som blant annet fremgår av Dokument 8:75 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Siv Jensen om ikke å tillate bruk av burka, nikab eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom samt Dokument 8:91 S (2012–2013) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Morten Ørsal Johansen, Per Sandberg, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim om det samme.

Disse medlemmer vil poengtere at Fremskrittspartiet også i nyere tid har løftet problemstillingen, senest gjennom interpellasjon nr. 20 (2021–2022) fra representant Erlend Wiborg. Disse medlemmer vil understreke det som da ble påpekt, nemlig at altfor mange utsettes for negativ sosial kontroll i Norge, og at dette især gjelder kvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Negativ sosial kontroll er ikke alltid like synlig og lett å avdekke, men bruken av for eksempel burka og nikab er en av de mest synlige formene. Slik bruk vanskeliggjør også identifisering, er kvinneundertrykkende og til hinder for god integrering.

Disse medlemmer viser til at det i den nevnte interpellasjonen ble trukket frem at når Fremskrittspartiet har tatt opp dette temaet, har enkelte hevdet at et forbud mot slike heldekkende plagg kan stride mot menneskerettighetene. Disse medlemmer viser imidlertid til at det også i interpellasjonsdebatten ble vist til at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har behandlet dette spørsmålet. Domstolen konkluderte den gang med at Frankrikes forbud mot burka og nikab er i overensstemmelse med menneskerettighetene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter målet om å styrke integreringen, likestilling og åpen kommunikasjon i det norske samfunnet. Flertallet anerkjenner at bruk av heldekkende ansiktsplagg som burka og nikab i visse situasjoner kan reise utfordringer knyttet til sikkerhet, identifikasjon og deltakelse i arbeids- og samfunnslivet.

Samtidig vil flertallet understreke at tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som må ivaretas, og at eventuelle forbud må være proporsjonale, klart begrunnede og i tråd med norsk rettstradisjon og internasjonale forpliktelser.

Flertallet mener det er viktig å presisere at burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg ikke er et uttrykk for islam som de fleste muslimer praktiserer. Slike plagg representerer snarere en marginal tolkning av religiøse normer. De fleste muslimske lærde og samfunn anser ikke ansiktsdekkende plagg som en religiøs plikt, men snarere som en kulturell eller politisk praksis som i mange tilfeller anses for å være tilknyttet kvinneundertrykkelse, æreskultur og segregering. I mange muslimske land er bruken av slike plagg forbudt i offentlige institusjoner, nettopp av hensyn til likestilling, sikkerhet og samfunnets åpenhet.

Flertallet vil påpeke at omfanget av bruken av slike plagg er ukjent, men marginal, og mener et eventuelt utvidet forbud må begrenses til situasjoner der det er et reelt behov, for eksempel der ansiktsdekkende plagg kan hindre kommunikasjon, sikkerhet eller likestilt møte mellom kjønn.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg i publikumsrettede offentlige institusjoner, og på grunnlag av kartleggingen vurdere å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg for andre publikumsrettede offentlige institusjoner i den hensikt å sikre kommunikasjon og samhandling.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et livssynsåpent samfunn. Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt samfunn. Det norske samfunnet er preget av både en sterk kristen kulturarv og et økende mangfold. Tro og religiøs praksis er en naturlig og samfunnsbyggende del av fellesskapet.

Samtidig vil disse medlemmer vise til at bruken av klesplaggene burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg i offentligheten reiser særlige problemstillinger oppimot norske grunnverdier, som frihet og likestilt møte mellom kjønn og mennesker. For ofte kan dessverre nevnte plagg kobles til kvinneundertrykkende praksiser og tradisjoner, negativ sosial kontroll, segregering og æreskultur.

Disse medlemmer vil vise til at et bredt flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i 2018 vedtok forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, i barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, voksenopplæring, folkehøgskoler, fagskoler, høgskoler, universiteter og opplæring etter introduksjonsloven. Forbudet gjelder i undervisningssituasjoner, for elever, studenter og de som underviser, og i barnehager for ansatte. Formålet med lovendringen var å sikre god kommunikasjon, samhandling og et trygt læringsmiljø ansikt til ansikt.

Disse medlemmer vil gjøre oppmerksom på at bruk av burka og nikab i offentligheten de siste årene også har vært gjenstand for økende politisk og rettslig oppmerksomhet i Europa. Flere europeiske land har per mai 2026 enten innført eller varslet forbud mot slike plagg. 1. januar 2025 trådte for eksempel et nytt forbud i kraft i Sveits, etter en tidligere folkeavstemning.

Disse medlemmer viser til at Danmark innførte forbud mot heldekkende ansiktsplagg i offentligheten i 2018, og i desember 2025 varslet den forrige danske regjeringen at de ville utvide forbudet til utdanningsinstitusjoner. Det er også et initiativ i den sittende svenske regjeringen om innføring av et generelt forbud mot bruk av burka, nikab og lignende heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted. Spesielt fra Sverige vil disse medlemmer trekke frem en undersøkelse fra SVT i desember 2025 som viste at om lag halvparten av den svenske befolkningen støttet innføringen av et generelt forbud.

Disse medlemmer mener at rettsutviklingen i Norges naboland og forankringen i Europa for øvrig også aktualiserer hvordan norsk lovgivning bør forholde seg til bruk av heldekkende ansiktsplagg i offentligheten generelt, og ikke bare i utdanningsinstitusjoner. I forlengelsen av dette finner disse medlemmer det betimelig og nødvendig å utvide forbudet mot bruk av heldekkende ansiktsplagg.

Disse medlemmer vil understreke at det er et grunnleggende og viktig prinsipp at mennesker skal kunne uttrykke tro gjennom religiøse symboler og plagg i det offentlige, så lenge det ikke er til hinder for et åpent samfunn, kommunikasjon, sikkerhet og vellykket integrering.

I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til hvordan Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i flere rettsavgjørelser har konkludert med at ulike staters forbud mot heldekkende ansiktsplagg ikke strider mot blant annet retten til religionsfrihet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Disse medlemmer vil fremheve at for å være i tråd med konvensjonen bør et utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg være i tråd med et formål som er legitimt etter EMK. Disse medlemmer viser til dommen S.A.S. mot Frankrike fra 2014, hvor domstolen som eksempel la til grunn at forbud kan begrunnes i hensynet til å leve sammen, forstått som samfunnets legitime behov for å kunne møtes ansikt til ansikt i offentligheten. Disse medlemmer trekker frem at EMD med dette ikke anser forbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder som brudd på trosfriheten eller retten til religionsutøvelse i offentligheten. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen bekreftet EMDs oppfatning i svar av 15. januar 2026 (jf. Dokument nr. 15:857 (2025–2026).

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et lovforbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder i hele Norge.»