Representantforslag om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind

Klima- og naturkrisen er blant de største utfordringene verden står overfor. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene kraftig og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette forutsetter en omfattende elektrifisering av transport, industri og andre sektorer som i dag er avhengig av fossil energi. Samtidig må naturmangfoldet bevares, og tapet av økosystemer stanses.

I dag er om lag halvparten av energibruken i Norge fortsatt fossil. Det er bred faglig enighet om at energieffektivisering alene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke energibehovet i et elektrifisert samfunn. Norge vil derfor ha behov for mer fornybar kraftproduksjon i årene fremover.

De siste årene har imidlertid utbyggingen av ny kraftproduksjon i Norge i praksis stått på stedet hvil. Manglende fremdrift i kraftutbyggingen kan på sikt føre til økt kraftunderskudd, høyere strømpriser og svekket konkurranseevne for norsk næringsliv. Samtidig kan forsinket omstilling føre til at utslippene ikke kuttes fort nok.

Utbygging av fornybar energi medfører samtidig arealinngrep. Erfaringer fra tidligere vindkraftutbygginger har vist at konfliktnivået kan bli høyt når prosjekter går på bekostning av naturverdier, reindrift, landskap eller lokalsamfunn. I dag behandles de fleste energiprosjekter gjennom enkeltvise konsesjonssøknader uten en overordnet nasjonal plan for hvor utbygging bør skje. Dette kan føre til lite helhetlige vurderinger av arealbruk, og til at prosjekter foreslås i områder med store natur- eller samfunnsverdier. Dagens praksis fører også til uforutsigbarhet og store belastninger for samiske reindriftsutøvere som opplever at deres områder er under press fra mange ulike prosjekter samtidig.

Forslagsstillerne mener derfor at Norge trenger en mer helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til utbygging av fornybar energi. En nasjonal plan for natur- og arealvennlig energiutbygging vil kunne bidra til bedre avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn, og samtidig gi større forutsigbarhet for både lokalsamfunn, myndigheter og energibransjen.

En slik plan bør identifisere hvilke områder som egner seg for energiutbygging, og hvilke områder som bør skjermes. Videre bør den legge til rette for at nye energiprosjekter i størst mulig grad lokaliseres til områder som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet, som industriområder, infrastrukturkorridorer eller andre såkalte grå arealer.

Det må bli enklere å bygge ut sol- og vindkraft i industriområder

Forslagsstillerne mener at utbygging av fornybar energi i allerede utbygde eller industrialiserte områder bør prioriteres. Slike prosjekter kan i mange tilfeller gjennomføres med små eller ingen nye naturinngrep, samtidig som de kan bidra til lokal energiproduksjon og redusert belastning på kraftnettet.

Antallsbegrensningen i energilovforskriften, som fastsetter at anlegg med mer enn fem vindturbiner alltid er konsesjonspliktige uavhengig av samlet installert effekt, er et hinder i dagens regelverk. Denne bestemmelsen er i liten grad tilpasset nyere typer småskala vindkraftteknologi, som for eksempel vertikale vindturbiner. Slike turbiner kan ha lav effekt per enhet, men installeres i større antall for å oppnå ønsket produksjon. Antallsbegrensningen kan derfor i praksis gjøre det vanskeligere å ta i bruk ny teknologi i områder hvor naturkonsekvensene er små. Forslagsstillerne mener at antallsbegrensningen bør fjernes, slik at det i stedet er samlet installert effekt som avgjør konsesjonsplikten.

Økologisk kompensasjon

Et ytterligere virkemiddel for å sikre en bærekraftig forvaltning av norsk natur, og som er i tråd med Stortingets mål for restaurering og vern, er å sette en pris på nedbygging og forringelse av natur. Dette er blitt anbefalt av minst tre offentlige utvalg (NOU 2013:10; NOU 2015:15; NOU 2021:4). Forslagsstillerne mener at utbyggere bør betale den fulle kostnaden for økologisk kompensasjon, altså kostnaden av å restaurere ødelagt natur slik at naturverdien øker minst like mye som det som går tapt ved et inngrep. Betaling for økologisk kompensasjon vil øke terskelen for naturinngrep og bidra til målet om arealnøytralitet. Forslagsstillerne mener at ordningen må være sektorovergripende og omfatte all arealbruk, eksempelvis hyttebygging og samferdsel, ikke bare produksjon og overføring av fornybar energi.

Utredningsplikt for kommunene

I dag kan kommuner stoppe planinitiativ fra utbyggere før prosjektet i det hele tatt er utredet. Forslagsstillerne mener vetoretten skal bestå, men at kommunene ikke skal kunne avvise prosjekter før kommunen og offentligheten har fått tilstrekkelig med innsikt om prosjektet.

Et eksempel på hvorfor forslagsstillerne mener dette er nødvendig, er Omre vindkraftverk. Dette prosjektet ville ligget mellom en industripark og en motorvei, og kunne produsert strøm til rundt 10 000 mennesker. Kommunestyret sa imidlertid nei før prosjektet i det hele tatt var blitt utredet. Forslagsstillerne foreslår en utredningsplikt for kommunene, men hvor prosjekter som bryter med natur- og reindriftshensyn, skal gis tidlig avslag.

Samtidig mener forslagsstillerne at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må se prosjekter i sammenheng og prioritere de miljømessig beste prosjektene for konsesjonsbehandling. NVE bør også benytte hjemmelen til tidlig avslag i konsesjonsbehandlingen når det er nødvendig. Dette er viktig, blant annet for at kommunene slipper å bruke tid på lite gjennomarbeidede planinitiativ som åpenbart ikke bør realiseres, for eksempel fordi de befinner seg i et INON-område.

Miljødirektoratets kart over grå arealer må videreutvikles

For å kunne planlegge energiutbygging på en mer naturvennlig måte er det viktig å ha god oversikt over arealer som allerede er påvirket av menneskelig aktivitet. I 2025 publiserte Miljødirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Kartverket og NIBIO, et nasjonalt kart over såkalte grå arealer. Kartet ble utarbeidet på bakgrunn av et vedtak i Stortinget og gir en oversikt over områder som allerede er bebygd eller sterkt påvirket (Vedtak nr. 1216, 20. juni 2025).

Kartet kan være et viktig verktøy for å identifisere arealer hvor det kan være aktuelt å lokalisere ny energiutbygging med begrensede naturkonsekvenser. Samtidig har kartet enkelte begrensninger. Blant annet skiller det i dag ikke mellom grå arealer som er i aktiv bruk, som boligområder eller tett utbygde næringsområder og grå arealer som i større grad kan transformeres til nye formål.

Forslagsstillerne mener derfor at kartet bør videreutvikles slik at det tydelig skiller mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer. Et slikt skille vil gjøre kartet mer anvendelig i planlegging av energiutbygging og annen arealbruk, og kan bidra til mer målrettet lokalisering av nye energiprosjekter.

Økt lokal legitimitet og bedre fordelingsmekanismer

Erfaringene fra tidligere vindkraftutbygginger viser at lokal aksept er avgjørende for gjennomføringen av nye prosjekter. Mange lokalsamfunn opplever at de bærer kostnadene ved naturinngrep og landskapsendringer, uten å få tilstrekkelig del i verdiskapingen.

Forslagsstillerne mener derfor at fordelingsmekanismer og lokale kompensasjonsordninger bør styrkes. Dette kan bidra til å øke legitimiteten til prosjekter og sikre at lokalsamfunn som stiller arealer til disposisjon også får tydelige fordeler.

En mulig modell er en nabokompensasjonsordning inspirert av den svenske ordningen, hvor en andel av inntektene fra vindkraftverk tilfaller husholdninger i nærområdet. En slik ordning kan bidra til å kompensere for ulemper knyttet til visuelle inngrep, støy eller andre lokale konsekvenser.

Preproduksjonsavgift med krav om avsetning til natur- og friluftstiltak

Forslagsstillerne viser til forslag fra fagmiljøer om å innføre en preproduksjonsavgift for vindkraftprosjekter. En slik avgift vil tre i kraft allerede når investeringsbeslutning er tatt, og beregnes på grunnlag av forventet kraftproduksjon.

Saksbehandlingen av et vindkraftverk kan ta 3–5 år fra kommunen fatter planvedtak til anlegget kommer i produksjon og inntektene begynner å komme. For vertskommunen og befolkningen kan dette oppleves som lang tid, særlig når ulempene ved utbyggingen må håndteres før inntektene begynner å komme. En preproduksjonsavgift kan bidra til å avhjelpe dette.

Offentlig eierskap

Historisk har norsk kraftproduksjon i stor grad vært basert på offentlig eierskap, særlig innen vannkraft. Ordningen med offentlig eierskap og hjemfall har bidratt til at verdiene fra kraftproduksjon i stor grad har kommet fellesskapet til gode. Ifølge NVE er 92 prosent av all vannkraft offentlig eid, mens andelen kun er 42 prosent for landbasert vindkraft.

Forslagsstillerne mener at det bør vurderes å innføre tilsvarende prinsipper for eierskap for vindkraft på land som det i dag er for vannkraft. Vannfallrettighetsloven § 5, som regulerer eierskap til vannkraftverk, legger til grunn at:

«statsforetaket, kommunen eller fylkeskommunen alene eller sammen direkte eller indirekte innehar minst to tredeler av kapitalen og stemmene, og organiseringen er slik at det åpenbart foreligger reelt offentlig eierskap.»

Hvis et slikt prinsipp gjøres gjeldende for vindkraftverk, vil det kunne styrke vindkraftens legitimitet i Norge. En økt andel offentlig eierskap sikrer at en større andel av verdiskapningen fra vindkraft tilfaller fellesskapet.

Det bør også vurderes hvordan offentlig eierskap kan sikres når eksisterende konsesjoner for vindkraftverk utløper og eventuelt skal fornyes.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal

  • kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur

  • fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier

  • sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget, ut industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, og dermed minimere inngrep i verdifull natur

  • sikre en fleksibel praktisering av avstandskravene for større vindkraftverk, slik at nye energiutbygginger kan lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, samtidig som støygrenser og andre hensyn ivaretas.

• Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer ved å innføre et skille mellom bebygde områder og transformerbare grå arealer.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.

• Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.

• Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.

• Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning hvor opptil to prosent av vindkraftverkets inntekter går til nabohusholdningene, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 7. april 2026 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 15. april 2026.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok 15 høringsinnspill innen høringsfristen.

Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 261 S (2025–2026) om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind, fremsatt av representanter fra Miljøpartiet De Grønne. Komiteen viser til at det har kommet 15 skriftlige høringsinnspill til komiteens behandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at tilgang på tilstrekkelig energi er en absolutt nødvendighet for verdiskaping, arbeidsplasser, velferd og beredskap. Disse medlemmer viser til at om lag halvparten av det totale energiforbruket i Norge fremdeles er fossilt, og at utslippskutt i industri, transport og andre sektorer vil kreve omfattende elektrifisering og økt produksjon av fornybar energi. I tillegg kommer behovet for mer kraft til ny industri, næringsutvikling og økt aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende å legge til rette for raskere utbygging av ny kraftproduksjon og nett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom hele perioden har prioritert arbeidet med å effektivisere konsesjonsprosessene og styrke saksbehandlingskapasiteten i energimyndighetene. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere raskere og mer effektive prosesser for behandling av konkrete kraft- og nettprosjekter.

Disse medlemmer viser samtidig til at utbygging av fornybar energi innebærer arealinngrep og krevende avveininger mellom ulike hensyn. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med grundige konsesjonsprosesser og lokal og regional forankring av nye prosjekter. Disse medlemmer viser til at flere fylkeskommuner allerede arbeider med regionale føringer for fornybar kraftutbygging, og mener dette kan bidra til bedre forankring og mer helhetlige vurderinger av arealbruk.

Disse medlemmer deler ikke vurderingen om at nye omfattende nasjonale planprosesser er den mest hensiktsmessige tilnærmingen. Disse medlemmer mener det er viktigere å prioritere behandling av konkrete prosjekter og styrke gjennomføringsevnen i konsesjonsbehandlingen. Disse medlemmer viser også til erfaringene fra arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft, som viste at overordnede kartfestinger ikke nødvendigvis reduserer konfliktnivået.

Disse medlemmer viser til at regjeringen samtidig har lagt til rette for at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon for vindkraftutbygging, skal få en større del av verdiskapingen. Disse medlemmer viser til innføringen av grunnrenteskatt og produksjonsavgift for vindkraft på land samt tilskuddsordninger til lokale formål, natur og reindrift. Disse medlemmer merker seg at det i 2025 ble utbetalt over 330 mill. kroner til vertskommunene gjennom produksjonsavgiften. Disse medlemmer mener lokal aksept og lokale ringvirkninger er avgjørende for å lykkes med videre kraftutbygging i Norge.

Disse medlemmer understreker at Norge trenger mer kraftproduksjon, mer nett og raskere gjennomføringsevne i årene fremover. Disse medlemmer mener Norge må bruke de fortrinnene man har som energinasjon til å skape verdier, arbeidsplasser og trygghet også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til forliket om vindkraftskatt av 15. desember 2023. Snart tre år senere har regjeringen fortsatt ikke fulgt opp avtalen. Det er uheldig og bidrar til uforutsigbarhet for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken. Disse medlemmer viser til at for å oppnå disse målene, trenger man mer kraft og bedre nett. Disse medlemmer erkjenner at det er behov for betydelige mengder ny kraft på både kort og lang sikt, ikke minst for å legge til rette for nye arbeidsplasser, vekst og inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer mener derfor man bør ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming og slippe alle kraftformer til. For disse medlemmer er det viktigste å oppnå resultater. Disse medlemmer er samtidig opptatt av ivaretakelse av natur, å holde byråkratiet og kostnadene for kommunene nede, å sikre lokale ringvirkninger og ta hensyn til berørte naboer samt sørge for grundige, uavhengige og faglig funderte beslutningsgrunnlag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil også påpeke at produksjonsavgiften på vindkraft allerede kan trekkes fra i grunnrenteskatten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer etter faglige råd og vurderinger, med sikte på at kartet framover skal gi størst mulig nytte for ulike aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der berørte naboer til ny vindkraft får en kompensasjon, for eksempel etter inspirasjon fra Sverige, Danmark eller andre land med liknende ordninger, som kan trekkes fra i grunnrenteskatten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt dagens terskel for planinitiativ for å fremme landvind er på riktig nivå, for å sikre at prosjektene som fremmes, er realistiske og ikke bidrar til unødig belastning for kommunal forvaltning.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at et enstemmig storting 9. juni 2023 vedtok å innlemme behandling av vindkraft på land i plan- og bygningsloven gjennom romertall III knyttet til Prop. 111 L (2022–2023), Innst. 483 L (2022–2023), Lovvedtak 120 (2022–2023). Dette lovvedtaket slår fast at

«konsesjon til vindkraftanlegg på land etter § 3-1 kan ikke gis før tiltaket er planavklart etter plan- og bygningsloven».

Miljøpartiet De Grønnes forslag om utredningsplikt for vindkraft strider grunnleggende med dette lovvedtaket. Disse medlemmer mener derfor at en slik endring også krever en lovendring av et lovvedtak som et enstemmig storting gikk inn for i forrige stortingsperiode.

Disse medlemmer mener derfor det er upresist å kalle kommunens behandling for en vetorett. I praksis er det bare når kommunen tar stilling til planinitiativet at det er snakk om kommunal selvråderett. På senere tidspunkt kan i prinsippet staten blande seg inn uten forutsetning om enighet med kommunen.

Disse medlemmer understreker at en slik plikt også vil tvinge kommunene til å utrede naturfiendtlige prosjekter. Forslaget er en generell plikt, som ikke skiller mellom ulike prosjekter, men gjør kommunene pliktige å utrede vindkraft på land som prinsipp. Utredningsplikten vil også tvinge kommuner til å utrede prosjekter som det er klare flertall mot både i kommunestyret og i lokalbefolkningen. Disse medlemmer mener at det er dårlig bruk av kommunenes ressurser.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker at klima- og naturkrisen utgjør en dobbel systemkrise som krever samtidig handling. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til raske og dype utslippskutt, og Stortinget har vedtatt mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Samtidig forplikter både nasjonale mål og internasjonale avtaler Norge til å stanse tapet av naturmangfold, restaurere ødelagte økosystemer, og hensynta retten til kulturutøvelse. Disse medlemmer mener disse hensynene må sees i sammenheng, ikke settes opp mot hverandre.

Disse medlemmer peker på at om lag halvparten av Norges energibruk fortsatt er fossil, og at en omfattende elektrifisering av transport, industri og andre sektorer er nødvendig for å nå klimamålene. Energieffektivisering er avgjørende, men ikke tilstrekkelig. Skal Norge lykkes med omstillingen, er det behov for økt produksjon av fornybar energi. Samtidig viser erfaringene fra tidligere vindkraftutbygginger at manglende helhetlig planlegging har bidratt til store naturinngrep, konflikter med lokalsamfunn og alvorlige belastninger for samisk reindrift. Disse medlemmer mener derfor at videre energipolitikk må bygge på en samlet og strategisk tilnærming til arealbruk.

Nasjonale føringer og produksjon av fornybar energi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler vurderingen om at Norge står overfor betydelige utfordringer knyttet til energiforsyning, konkurransekraft og behovet for å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon i årene fremover. Samtidig vil disse medlemmer understreke at løsningen ikke er økt byråkratisering, nye avgifter eller ytterligere statlig detaljstyring av arealbruk og energipolitikk. Derfor er det etter disse medlemmers syn beklagelig at Miljøpartiet De Grønne støtter forslag som forsinker investeringer i kjernekraft på ubestemt tid.

Disse medlemmer mener at hovedutfordringen i norsk energipolitikk i dag er manglende utbygging av lønnsom kraftproduksjon som følge av politisk usikkerhet, lang saksbehandlingstid som følge av byråkrati, kompliserende regelverk og uforutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener det derfor er avgjørende å legge til rette for raskere konsesjonsprosesser, stabile vilkår og økt investeringsevne i energisektoren, fremfor å etablere nye overordnede planregimer slik forslagsstillerne tar til orde for.

Disse medlemmer vil understreke at Norge trenger mer kraftproduksjon og ikke flere planer, utredninger og avgifter. Politikken bør innrettes mot å utløse investeringer i stabil, regulerbar kraft, sikre effektiv saksbehandling og legge til rette for økt verdiskaping i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener hensynet til regionale, nasjonale og internasjonale interesser tilsier økt bruk av nasjonale styringssystemer på natur- og energifeltet, og at det bør utarbeides en helhetlig nasjonal plan for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. En slik plan vil kunne bidra til bedre avveininger mellom klima-, energi- og naturhensyn, redusere konfliktnivået og gi større forutsigbarhet for kommuner, energibransjen og berørte lokalsamfunn. Disse medlemmer mener det er særlig viktig at planen tydelig avklarer hvilke områder som skal skjermes mot utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder og områder med høye natur- og friluftsverdier.

Disse medlemmer vil videre fremheve betydningen av å prioritere utbygging i allerede utbygde eller sterkt menneskepåvirkede områder. Utbygging på såkalte grå arealer, som industriområder og infrastrukturkorridorer, kan redusere presset på verdifull natur og samtidig gjøre det enklere å oppnå lokal aksept. Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har utviklet et kart over grå arealer, men at potensialet er stort for at kartet utvikles. Det vises videre til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen datert 15. april 2026 er enig i at kartet bør videreutvikles

Disse medlemmer viser til at Den Norske Turistforening nylig produserte en oversikt over gjennomførte og planlagte inngrep i norsk natur (Norkart, Planlagt arealbruk og mulige konflikter med natur og friluftsliv, 27. mars 2026). Rapporten viser at det er satt av mer enn 5 500 kvadratkilometer til ulike utbyggingsformål og andre arealendringer i Norge, tilsvarende omtrent hele dagens bebygde areal i Norge. Den klart største andelen av nedbygging skjer ikke på grunn av utbygging av fornybar energi, men snarere utbygging av hytter, veier, boliger og næringsbygg. Disse medlemmer mener man må prioritere den lille naturen som er igjen i Norge, og at den beste måten å foreta slike prioriteringer på er gjennom et nasjonalt arealregnskap med krav om arealnøytralitet. Disse medlemmer ønsker en ordning hvor man ikke ødelegger mer natur enn man restaurerer. Det kan gjøres ved å stadfeste et nasjonalt mål om arealnøytralitet samt at det innføres et krav om at utbyggerne kompenserer for kostnaden av å restaurere natur av tilsvarende verdi. Ordningen bør være sektorovergripende og bidra til å heve terskelen for naturinngrep.

Disse medlemmer understreker videre at lokal legitimitet og tilstrekkelige kunnskapsgrunnlag er avgjørende for videre vindkraftutbygging. Både kommunen og NVE har i dag flere anledninger til å avslå et prosjekt. Disse medlemmer har ikke til hensikt å rokke ved kommunenes vetorett mot vindkraftutbygging, men snarere å innskrenke kommunenes adgang til å avslå prosjekter før prosjektet er blitt utredet. En utredningsplikt, kombinert med en tydelig adgang til tidlig avslag der natur-, miljø- eller samiske rettigheter tilsier det, vil kunne bidra til mer opplyste beslutninger og mindre ressursbruk på uegnede prosjekter.

Disse medlemmer er klare over at diskusjoner om vindkraftutbygging kan være belastende for lokalsamfunn, og særlig reindriftsutøvere vil kunne bli berørt av prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at dagens regelverk åpner for at selskaper søker om en stor mengde prosjekter, uten å ha en reell grunn til å tro at en stor andel av prosjektene vil bli godkjent. Motivet kan være å bygge en portefølje av mulige prosjekter som kan selges videre, eller et håp om at enkelte prosjekter vil gå gjennom. Disse medlemmer mener at mangelen på nasjonale føringer, at hele landet i praksis er åpent for søknader om vindkraftutbygging, utgjør det underliggende problemet. Uavhengig av graden av nasjonale føringer mener disse medlemmer det er uheldig at det fremmes planinitiativer som har svært liten reell sannsynlighet for å bli godkjent. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind.

Disse medlemmer viser til at en rekke fylker har vedtatt regionale energiplaner, og at noen fylker har laget regionale planer om vindkraft. Disse medlemmer mener det ville vært konstruktivt at fylkeskommunene tok en større rolle i vindkraftsaker, og viser til at fylkeskommunene gjerne har et bredere overblikk over regionale eller nasjonale energibehov enn kommunene. Disse medlemmer mener regjeringen bør gå inn for å styrke fylkenes rolle i vindkraftsaker, og at regjeringen burde vurdere å støtte fylkene gjennom bevilgninger eller juridisk, byråkratisk eller faglig bistand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur, fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier, og sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at energiministeren har understreket, senest i svar til representanten Frøya Skjold Sjursæther (28. april 2026), at det er først når Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) får melding med forslag til utredningsprogram for vindkraftverk, at direktoratet kan avslutte behandlingen i henhold til energilovens § 2-1. Dermed vil også vindkraftplaner i verdifull natur eller reinbeiteområder være aktuelle med en slik utredningsplikt som Miljøpartiet De Grønne foreslår, selv om dette skulle stride med forslagsstillernes intensjoner.

Lokaldemokrati og ringvirkninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremholder at arealforvaltning bør ligge nærest mulig befolkningen, i kommunene, og konkrete prosjekter må vurderes individuelt basert på lokale forhold, kostnader og nytte. Disse medlemmer avviser derfor forslaget om en utredningsplikt som begrenser kommunenes adgang til å avvise planinitiativ på et tidlig stadium. Etter disse medlemmers syn innebærer dette et unødvendig inngrep i det kommunale selvstyret, samtidig som det påfører kommuner med allerede presset økonomi nye kostnader. Disse medlemmer vil påpeke at det er lite som tilsier at ytterligere utredninger vil endre de lokale vurderingene.

Når det gjelder forslag om nye fordelingsmekanismer, herunder nabokompensasjon og preproduksjonsavgift, mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at dette vil komplisere rammeverket ytterligere og kunne bidra til å gjøre prosjekter mindre lønnsomme. Etter disse medlemmers syn er det vindkraftprodusentenes ansvar å fremlegge attraktive ordninger som kan bidra til økt aksept i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener at lokalsamfunn som stiller arealer til disposisjon for vindkraft, må få en reell andel av verdiskapingen. Nabokompensasjonsordninger og en preproduksjonsavgift kan bidra til å øke lokal aksept og sikre at kommuner og berørte innbyggere ikke må vente i flere år før de ser konkrete fordeler.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt tilsvar datert 15. april 2026 fraråder Stortinget å vedta forslaget om at det stilles krav om offentlig eierskap ved utbygging av nye vindkraftverk. Disse medlemmer deler statsrådens syn på at det trengs privat kapital for å realisere økt kraftproduksjon i Norge, men vil samtidig minne om at det ikke er godkjent nye vindkraftverk i Norge siden 2019, og at Norge er langt unna målene for energieffektivisering, utbygging av fornybar energi, utbygging av fjernvarme og bioenergi. Situasjonen er prekær, og disse medlemmer deler ikke statsrådens tålmodighet i møte med kraftunderskudd, klimagassutslipp og avhengighet til en volatil olje- og gasspris.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en utredningsplikt for vindkraft undergraver plan- og bygningslovens prinsipp om at kommunene skal ha en selvstendig kompetanse til å vurdere om et privat planforslag skal fremmes videre, slik det nedfelles i lovens § 12-8. Der plan- og bygningsloven legger opp til at kommunen som planmyndighet kan ta stilling til om et tiltak i det hele tatt er ønskelig å utrede videre, legger en utredningsplikt opp til at denne vurderingen først skal gjøres etter at tiltaket er utredet innenfor en annen ramme – ofte initiert og finansiert av tiltakshaver. Disse medlemmer mener dette vil innebære en form for privatisering av plan- og bygningsloven, der utbygger får makt på bekostning av kommunen som selvstendig og uavhengig beslutningsmyndighet.

Disse medlemmer viser videre til at en utredningsplikt for vindkraft vil innebære en forskjellsbehandling mellom vindkraftutbygging og alle andre utbyggingssaker som i dag reguleres av plan- og bygningsloven. Mens en kommune kan avslå planinitiativ fra andre private tiltakshavere, vil den tvinges til å starte planarbeidet for vindkraft gjennom utredninger initiert og finansiert av tiltakshaver.

Disse medlemmer viser til Kommunal- og distriktdepartementets veileder Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land fra 2024. Denne veilederen slår fast at når planprosessen har kommet forbi planinitiativet, så kan staten overstyre kommunene gjennom statlig plan:

«Som det framgår av lovteksten, skal statlige planbehov i første omgang søkes ivaretatt gjennom henstillinger til kommunale planmyndigheter. Men av andre ledd framgår at departementet selv kan utarbeide og vedta en slik plan. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet, som øverste planmyndighet, som beslutter om statlig plan skal benyttes. Beslutningen bør tas i samråd med berørte kommuner, men det er ingen forutsetning for bruk av statlig plan at det er enighet med kommunen.»

Disse medlemmer viser til at forslag om å preproduksjonsavgift og nabokompensasjon vil øke presset på naturen i kommunene. De siste 10–15 årene har kraftutbygging stått for 55–60 pst. av nedbyggingen av inngrepsfri natur ifølge tall fra Miljødirektoratet. En undersøkelse gjennomført av forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra World Wildlife Fund (WWF) viser at over 90 pst. av vindkraftutbyggingene på land i Norge er i konflikt med viktige naturverdier (NINA, Vindkraftkonsesjoner i forhold til WWFs kriterier for utbygging. Hva er status?, 2020).

Disse medlemmer mener at å belønne kommuner ytterligere for å sette i gang med enda mer utbygging av vindkraft vil øke presset på naturen. Det er alvorlig i en tid der man vet at kraftutbygging allerede er blant verstingene når det gjelder naturtap i Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil peke på betydningen av offentlig eierskap. Historisk har offentlig eierskap til vannkraft sikret at verdiene har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem mener at tilsvarende prinsipper bør gjelde for landbasert vindkraft, og at økt offentlig eierskap også vil kunne styrke legitimiteten til videre utbygging.

Dette medlem mener antallsbegrensningen i energilovforskriften for vindturbiner i og ved næringsbygg fremstår som et unødvendig hinder for småskala og naturvennlige løsninger. Å la samlet installert effekt avgjøre konsesjonsplikt, i stedet for antall turbiner, vil kunne åpne for innovasjon og bedre utnyttelse av allerede bebygde områder.

Dette medlem mener kravet om offentlig eierskap ville bidratt til å øke legitimiteten til vindkraftnæringen, og at dette er nødvendig for å realisere kraftutbygging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning for vindkraftverk, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.»

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.»