Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen

Norge har forpliktet seg til betydelige kutt i klimagassutslippene i årene fremover. CO₂-avgiften er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp, ved å gjøre det dyrere å forurense og mer lønnsomt å velge klimavennlige løsninger.

Samtidig kan avgifter på utslipp være en belastning for husholdninger, særlig for dem med lav inntekt eller begrensede alternativer til fossil transport. Det er dessuten ikke ønskelig at staten gjør seg avhengig av inntekter fra CO₂-avgift for å dekke ordinær drift, all den tid målet er å komme til null utslipp. For å sikre bred oppslutning om en ambisiøs klimapolitikk er det derfor nødvendig å kombinere effektive klimavirkemidler med en rettferdig fordeling.

Forslagsstillerne foreslår å innføre en klimabelønningsordning, der inntektene fra CO₂-avgifter utbetales direkte til innbyggerne.

En slik ordning vil bidra til å styrke den sosiale bærekraften i klimapolitikken. De som har lave utslipp, vil i gjennomsnitt komme bedre ut økonomisk, mens de som forurenser mest, vil betale mer enn de får tilbake. Dette gir sterke insentiver til utslippskutt, samtidig som ordningen oppleves som rettferdig.

Forslagsstillerne mener at ordningen i første omgang bør innrettes mot CO₂-avgiften på bensin og autodiesel, som er en av de mest synlige og bredt fordelte avgiftene for husholdningene. Samtidig bør det utredes hvordan ordningen på sikt kan utvides til å omfatte andre CO₂-avgifter.

For å ta hensyn til geografiske forskjeller i transportbehov foreslås det at personer bosatt i mindre sentrale områder, definert som områder med redusert arbeidsgiveravgift, mottar en høyere utbetaling gjennom ordningen.

Prinsipper for en klimabelønningsordning

Klimabelønningsordningen innebærer at inntektene fra CO₂-avgifter tilbakeføres til innbyggerne gjennom en direkte utbetaling per person, inkludert barn.

Ordningen skal utformes etter følgende prinsipper:

• Alle innbyggere mottar en lik grunnutbetaling, basert på hvor mye inntekter CO₂-avgiften genererer. Fremtidig opptrapping av CO₂-avgiften vil automatisk øke potten til fordeling, samtidig som reduserte inntekter som følge av utslippskutt vil redusere potten.

• Personer bosatt i områder med redusert arbeidsgiveravgift mottar et tillegg i utbetalingen.

• Utbetalingen skal være enkel, forutsigbar og synlig for innbyggerne.

Forslaget innebærer at eksisterende avgiftsinntekter omfordeles til innbyggerne. Ordningen vil derfor i teorien være provenynøytral for staten med tanke på fremtidig opptrapping. Samtidig er dagens praksis at CO₂-avgiften går inn i statens ordinære drift, og dette må derfor dekkes inn på annen måte.

Utbetalingene kan administreres gjennom eksisterende systemer, for eksempel via Skatteetaten.

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 26. mars 2026:

• Stortinget ber regjeringen, så snart som mulig, fremme forslag om å innføre en klimabelønningsordning der statens inntekter fra CO₂-avgiften på bensin og autodiesel utbetales til alle innbyggere, inkludert barn, med høyere beløp for personer bosatt i områder som i dag har redusert arbeidsgiveravgift.

• Stortinget ber regjeringen utrede hvordan klimabelønningsordningen kan utvides til å omfatte andre CO₂-avgifter enn CO₂-avgiftene på bensin og autodiesel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. For CO₂-avgifter som i hovedsak kreves inn fra næringslivet, kan klimabelønningsordningen innrettes mot bedrifter i form av omstillingsfond.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Finansminister Jens Stoltenberg har besvart komiteens anmodning om uttalelse i saken med brev av 27. april 2026, som er vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til svarbrev fra finansminister Jens Stoltenberg av 27. april 2026. Her fremkommer det at det ikke eksisterer en løsning for kontantutbetalinger til alle innbyggere i dag, og det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning. Videre vektlegges det at egenskapene ved direkteutbetalinger i stor grad sammenfaller med skatte- og avgiftslettelser. Siden mange skatter og avgifter har uheldige vridningseffekter i økonomien, vil det som hovedregel være gunstigere å redusere vridende skatter fremfor å betale ut kontanter direkte. Fordelingsmessige og geografiske hensyn er dessuten sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.

Komiteen viser for øvrig til at dette representantforslaget behandles parallelt med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, hvor partiene gjør sine helhetlige prioriteringer og synliggjør inndekning for sine forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til den kanadiske klimabelønningen, Canada Carbon Rebate, hvor klimabelønningsordninger har vært testet ut i stor skala med det formål å hjelpe husholdninger økonomisk samtidig som det ble innført klimaavgifter. De kanadiske ordningene inkluderte ekstra belønning for folk bosatt i distriktet. Statistikk fra de kanadiske myndighetene viser at 80 pst. av familier fikk mer tilbake i klimabelønning enn de betalte i avgifter på forurensning.

Disse medlemmer viser til tall fra Menon Economics’ rapport fra 2022, Klimagassutslipp fordelt på befolkningssegmenter, som viser at den rikeste promillen av befolkningen står for 22 ganger så store klimagassutslipp som den halvdelen av befolkningen med lavest inntekt. Basert på dette mener disse medlemmer at flate grunnutbetalinger kombinert med avgift på forbruk er en grunnleggende omfordelende og effektiv måte å redusere klimagassutslipp på.

Disse medlemmer viser til at god omfordeling er avgjørende for legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid. Disse medlemmer mener at en norsk klimabelønning vil kunne bidra til aksept for klimaavgifter ved å ta ned byrden for dem med lavest inntekt. Prising av forurensning er helt nødvendig for å nå Norges klimamål, og disse medlemmer mener at en klimabelønningsordning i Norge støtter opp under dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, så snart som mulig, fremme forslag om å innføre en klimabelønningsordning der statens inntekter fra CO₂-avgiften på bensin og autodiesel utbetales til alle innbyggere, inkludert barn, med høyere beløp for personer bosatt i områder som i dag har redusert arbeidsgiveravgift.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan klimabelønningsordningen kan utvides til å omfatte andre CO₂-avgifter enn CO₂-avgiftene på bensin og autodiesel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. For CO₂-avgifter som i hovedsak kreves inn fra næringslivet, kan klimabelønningsordningen innrettes mot bedrifter i form av omstillingsfond.»