Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)

Klima- og miljødepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). Lovforslaget bygger i hovedsak på Motorferdsellovutvalgets utredning i NOU 2024:10 Ny motorferdsellov. Bakgrunnen for lovforslaget er blant annet to anmodningsvedtak som Stortinget har fattet i henholdsvis 2021 og 2025.

Utgangspunktet om at kommunen er den sentrale myndigheten etter loven videreføres og forsterkes i forslaget. Et sentralt mål med loven er at det skal øke det lokale selvstyret. Lovforslaget legger opp til at myndigheten til å regulere motorferdsel i stor utstrekning skal ligge til kommunen gjennom enkeltvedtak, forskrifter og arealplaner etter plan- og bygningsloven.

Departementet mener det fortsatt er behov for å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er behov for en helhetlig revisjon av loven, og det foreslås derfor en ny lov fremfor å gjøre endringer i dagens lov.

Et grunnleggende utgangspunkt for lovarbeidet har vært at loven skal overholde kravene om ivaretakelse av natur og samisk kulturutøvelse i Grunnloven og folkeretten. Departementet har derfor lagt vekt på at den samlede belastningen motorferdselen påfører natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse, ikke skal bli for stor.

Det er et mål at loven skal stå seg over tid, selv om det skjer teknologisk utvikling. Loven tar derfor ikke utgangspunkt i bestemte fremkomstmidler eller ulike kjøretøyskategorier, men primært hvilket underlag motorferdselen skjer på. Loven legger dessuten til rette for økt digitalisert forvaltning av motorferdselregelverket.

For å ivareta natur og hensynta friluftsliv, samt begrense omfanget av ulovlig kjøring, foreslås nye hjemler for bedre kontroll og mer treffsikre sanksjoner. Loven åpner i hovedsak bare for motorferdsel som er nødvendig. Loven gir videre en adgang til på visse vilkår å begrense motorferdsel som ellers er tillatt blant annet av hensyn til sårbar natur og å legge bedre til rette for digital oversikt over den motorferdselen som tillates.

Departementet foreslår i punkt 6 at formålet med den nye loven skal være å sikre at motorferdsel i utmark og vassdrag skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen, legger til rette for samisk kulturutøvelse og tar hensyn til friluftslivet.

Motorferdsellovens virkeområde foreslås i all hovedsak videreført.

Lovforslaget viderefører dagens ordning der utgangspunktet er at motorferdsel er forbudt. Samtidig foreslås det å videreføre ordningen med at ferdsel for en del formål tillates direkte i loven, og at kommunen skal ha adgang til å tillate ferdsel for ytterligere formål. Det foreslås videre en tydeliggjøring av kravet til aktsomhet når motorferdselen kan påvirke terreng eller dyreliv som er spesielt sårbart. Departementet foreslår også retningslinjer for avgjørelser om motorferdsel.

Departementet foreslår i punkt 7.4 også å videreføre dagens regler om å regulere motorferdsel som ellers er tillatt. Der det er nødvendig for å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk kulturutøvelse, foreslår departementet at kommunen og departementet midlertidig kan begrense eller forby motorferdsel som ellers er tillatt. Det foreslås videre at departementet, dersom det er nødvendig for å ivareta natur- og friluftslivsområder av nasjonal eller viktig regional betydning, kan gi forskrift med bestemmelser om tillatelsesbasert motorferdsel. Kommunen skal dessuten kunne fastsette valg av trasé for enkelte former for motorferdsel som er direkte tillatt i loven.

Departementet foreslår i punkt 8 at motorferdsel for visse formål fortsatt skal være direkte tillatt i loven. Dette gjelder motorferdsel som er nødvendig for ulike allmennyttige formål. Det foreslås også å videreføre direkte adgang til nødvendig motorferdsel i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring, og motorferdsel til faste boliger uten veitilknytning. Det foreslås en utvidet adgang til å hente ut ved. Motorferdsel på innsjøer som er større enn to kvadratkilometer, og på elver, vil i likhet med i dag være tillatt, med mindre kommunen har vedtatt noe annet. Departementet foreslår videre at bruk av lettere motoriserte rullestoler og lignende hjelpemidler skal være tillatt overalt, og at bruk av tyngre rullestoler skal være tillatt på veier og opparbeidede stier. Dette innebærer at adgangen til motorferdsel for personer med funksjonsnedsettelser utvides betydelig, sammenlignet med dagens regelverk.

Det foreslås i punkt 9 at kommunen skal kunne regulere en del motorferdsel gjennom arealplaner etter plan- og bygningsloven, og at kommunen skal kunne åpne for angitte typer motorferdsel i arealplan. Forslaget åpner for motorferdsel i snøskuterløyper, i øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring, på motorsportbaner og på landingsplasser fastsatt i arealplan. Forslaget åpner også for at kommunen kan regulere motorferdsel i vassdrag i arealplan. Lovforslaget innebærer at nødvendig motorferdsel for å preparere skiløyper og andre løyper og områder for friluftslivs- og idrettsaktiviteter er direkte tillatt, så lenge de er fastsatt i arealplan. Alternativt kan preparering til skiløyper og alpinbakker skje etter tillatelse fra kommunen. Motorferdselloven skal sette rammer for hvilken motorferdsel kommunen kan åpne for gjennom arealplan, og hvilken motorferdsel som er tillatt i de angitte områdene.

For flere formål foreslår departementet at kommunen skal kunne åpne for motorferdsel gjennom tillatelser. Kommunen kan også gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark og islagte vassdrag til personer med varige funksjonsnedsettelser.

For å sikre at motorferdselen skjer i tråd med lovens formål, foreslår departementet i punkt 7 klare retningslinjer for avgjørelser om motorferdsel og i punkt 11 tydeligere krav til de tillatelsene kommunene gir. Det foreslås at kommunene skal stille antalls- og tidsbegrensning på sine vedtak, og at de skal angi hvilken trasé eller hvilket område tillatelsen gjelder. Det foreslås også i punkt 11 regler for den kommunale saksbehandlingen av motorferdselsaker.

Punkt 12 omhandler kontroll og sanksjoner. Det foreslås å utvide strafferammen for overtredelse av motorferdselloven til bøter eller fengsel i inntil ett år for ordinære overtredelser og bøter eller fengsel i to år for grove overtredelser.

Anmodningsvedtak fra Stortinget

Sentralt for lovforslaget og lovprosessen er to anmodningsvedtak som Stortinget fattet i henholdsvis 2021 og 2025.

Anmodningsvedtak nr. 973 fra 25. mai 2021 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Stortingets anmodningsvedtak fra 2021 var bakgrunnen for oppnevningen av Motorferdsellovutvalget, som skulle utrede reglene om motorferdsel i utmark og vassdrag og utarbeide forslag til endringer i regelverket som ivaretar føringene i anmodningsvedtaket.

Ved behandling 16. juni 2025 av Innst. 431 S (2024–2025) fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 1098, som bygger på vedtaket i 2021 og lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Komiteen inviterte til og avholdt den 27. april muntlig høring i saken. Videre har komiteen stilt i alt 52 spørsmål til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen. Svarene fra statsråden, i brev datert 13. mai 2026 og 29. mai 2026, ligger ved innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Prop. 61 L (2025–2026) Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, som skal svare opp anmodningsvedtakene nr. 973 fra 25. mai 2021:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Og anmodningsvedtak nr. 1098 fra 16. juni 2025 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Komiteen merker seg at departementet påpeker at det kan oppfattes som motstridende hensyn i anmodningsvedtakene og at disse må vektes mot hverandre.

Komiteen gjennomførte muntlig høring 27. april 2026. Det var 28 instanser som møtte på høringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker at lov om motorferdsel i utmark og vassdrag skal legge til rette for motorisert ferdsel i utmark på en bærekraftig måte. Flertallet mener loven må balansere hensynet til natur, friluftsinteresser og samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse med behovet for praktisk bruk av utmarka, både til nytte og rekreasjon.

Flertallet viser til at motorisert ferdsel i naturen for mange utgjør en sentral del av hverdagen og er viktig for utøvelsen av friluftslivet. Dette gjelder blant annet i forbindelse med jakt, fiske, høsting, hytteliv, vedhogst og transport av utstyr i krevende terreng. For befolkningen i distriktene er motorferdsel ofte en forutsetning for å kunne ta utmarka aktivt i bruk.

Utmarksbruk har lange tradisjoner i hele Norge, og flertallet peker på at formålsparagrafen derfor er endret fra å omtale kun «samisk kulturutøvelse» til «samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse». Endringen anerkjenner at også andre befolkningsgrupper har en kulturhistorisk og praktisk tilknytning til utmarka som strekker seg langt tilbake i tid. Flertallet mener det er viktig at lovverket reflekterer mangfoldet i hvordan utmarka brukes, og at ulike tradisjoner anerkjennes.

Motorferdsel har bidratt til, og skal fortsatt bidra til, trivsel og bolyst i store deler av Norge. Flertallet understreker at tilgang til naturen er en sentral verdi for innbyggerne i Distrikts-Norge, og at regelverket må utformes slik at det ikke unødig begrenser den praktiske utøvelsen av tradisjonell utmarksbruk. Samtidig er det viktig at dette skjer på en bærekraftig måte som ivaretar naturen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener det trengs en ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som i større grad begrenser motorferdselen i naturen. Dagens lov stammer fra 1977, og det har skjedd store endringer i både teknologi og omfang av motorferdsel etter det. Motorferdsel i utmark er i deler av landet i dag en betydelig belastning på naturen og påvirker det tradisjonelle friluftslivet og naturen i tider hvor artene trenger ro og stillhet, negativt. Adgangen kommunene i hele landet fikk i 2015 til å åpne for snøskuterløyper til såkalt rekreasjonskjøring, har bidratt ekstra til dette.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens lovforslag legger opp til at kommunene i stor utstrekning skal ha ansvaret for å regulere motorferdsel gjennom enkeltvedtak, forskrifter og arealplaner gjennom plan- og bygningsloven, og at det bygger på et grundig forarbeid i form av NOU 2024:10 Ny motorferdsellov. Disse medlemmer mener det er riktig, som regjeringen gjennom Prop. 61 L (2025–2026) foreslår, å anvende plan- og bygningsloven for å planlegge og vedta områder som skal brukes til bestemte aktiviteter, som snøskuterløyper. Gjennom plan- og bygningsloven har kommunene hovedansvaret for arealplanlegging, og den er et kjent verktøy for kommunene. Ved å bruke denne loven vil motorferdsel i utmark og vassdrag i større grad sees i sammenheng med andre planer, noe som er viktig blant annet for å ivareta natur- og miljøhensyn. Plan- og bygningsloven sikrer utøvelse av lokalpolitisk skjønn og er i all hovedsak en prosesslov som stiller krav til utredninger og medbestemmelse.

Disse medlemmer mener det er sterkt beklagelig at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå er enige om en motorferdsellov som vraker hovedgrepet i regjeringens forslag, nemlig at plan- og bygningsloven skal brukes for å fastsette snøskuterløyper og liknende. Også i regjeringens forslag var det uklart hva økt grad av kommunal frihet ville betydd for omfanget av motorferdsel og total negativ belastning på naturen og friluftslivet. Unntaket fra kravet om nye utredninger for eksisterende skuterløyper og lang overgangsperiode for å få lagt eksisterende løyper inn i kommunens arealplan er også en betydelig svakhet i det opprinnelige lovforslaget. Disse medlemmer mente derfor det ville vært riktig å stille krav om at også eksisterende skuterløyper måtte utredes etter konsekvensutredningsforskriften, og at kommunene burde fått fem år på seg til å legge de eksisterende snøskuterløypene inn i arealplanen, som foreslått i NOU 2024:10. Forliket mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet flytter derimot politikken i vesentlig grad i motsatt retning. De negative belastningene som særlig snøskuterløyper har for naturen og friluftslivet, vil nå i mindre grad bli sett i sammenheng med andre planer.

Menneskelig aktivitet påvirker dyrelivet ulikt gjennom året, og dette varierer fra sted til sted. Disse medlemmer merker seg at lovforslaget legger opp til at snøskuterløyper, med mindre kommunene vedtar noe annet, kan brukes helt fram til 5. mai, unntatt i sentrale områder for kalving og flytting av tamrein, der lovforslaget har 25. april som dato. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fjerner kravet om kortere sesong i reinbeiteområdene, og overlater også dette til kommunene. Disse medlemmer mener at dette kan skape økte utfordringer for tamreinen og også for andre dyr som er særlig sårbare om våren.

Disse medlemmer vil videre påpeke at forliket mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet innebærer at statsforvalteren skal gis mindre mulighet til å fremme innsigelser, og at det gis flere generelle åpninger for mer motorferdsel i forhold til dagens lovverk, blant annet mulighet til å kjøre for å raste hele 300 meter unna snøskuterløypene i hele landet. Disse medlemmer mener at forliket mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil gi mer motorferdsel i utmark og større belastning på sårbar natur. Stortinget er i ferd med å vedta en ny lov uten at konsekvensene for natur og friluftsliv er kjent. Disse medlemmer mener at det er uansvarlig.

Disse medlemmer viser til at svekkelsen av naturvern, friluftsliv og samiske rettigheter sammenlignet med regjeringens opprinnelige lovforslag fremgår allerede i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets nye formålsbestemmelse (§ 1). Denne inneholder en ny formulering om at «[…] loven skal legge til rette for motorisert ferdsel i utmark [...].» som etter disse medlemmers syn er en grunnleggende forskyvning av lovens formål og dermed hvordan loven tolkes og praktiseres. Lovens formål var opprinnelig å begrense motorferdsel i utmark og vassdrag. Med forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er det blitt en lov for å legitimere og tilrettelegge for motorisert ferdsel i naturen.

Disse medlemmer viser også til at den nye formålsparagrafen er utvidet med formuleringen «[...] og annen tradisjonell kulturutøvelse». Denne formuleringen går igjen gjennom hele det nye lovforslaget der regjeringens opprinnelige proposisjon viste til «samisk tradisjonell kulturutøvelse». Hva som ligger i begrepet «annen tradisjonell kulturutøvelse», er høyst uklart, og partienes tilhørende merknad om andre befolkningsgruppers tradisjoner og utmarksbruk er ikke oppklarende.

Disse medlemmer anerkjenner behovet for å synliggjøre og ivareta kulturutøvelsen til alle nasjonale minoriteter, herunder kvener og skogfinner, men stiller seg tvilende til om dette er intensjonen bak denne nye formuleringen. Når de samme partiene senere i innstillingen (kapittel 3.7.4 Beltebil og barmarkstraseer i Nord-Troms og Finnmark) definerer «adgangen for beltebillag som driver persontransport» som «tradisjonell kulturutøvelse», blir det åpenbart at endringen av § 1 er dramatisk. I praksis vil dette åpne for et omfattende frislipp på bekostning av natur, friluftsliv og tradisjonell samisk kulturutøvelse. Disse medlemmer peker også på at denne endringen ikke har vært gjenstand for høring og innspill.

Disse medlemmer viser videre til at lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet inneholder en rekke større og mindre endringer som samlet sett innebærer en ytterligere liberalisering av motorferdsel i utmark og vassdrag, samt svekkelse av naturvern, sammenlignet med regjeringens opprinnelige lovforslag. Som eksempel viser disse medlemmer til § 2, hvor definisjonen av utmark ikke lenger omfatter setervoll og hustomt som er omgitt av utmark, men kun engslått og kulturbeite. Selv om disse medlemmer mener at det kan være behov for unntaksregler som tillater motorferdsel i utmark og vassdrag, er de uenige i at motorisert ferdsel kan defineres som friluftsliv, slik Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet langt på vei gjør i sin merknad. Dette bryter etter disse medlemmers syn med motorferdsellovens opprinnelige intensjon fra vedtakelsen i 1977, som nettopp var å verne naturen og friluftslivet.

Disse medlemmer peker på det alvorlige i at både tamrein og villrein vil bli utsatt for økt belastning som en følge av de endringene foreslått av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Villreininteressene har under høringen av regjeringens proposisjon vært tydelige på at motorferdsel i utmark må begrenses av hensyn til villreinen. Norske Reindiftsamers Landsforbund har på sin side understreket på tamreinens behov for ro i fjellet, og at dette forutsetter streng regulering av motorferdsel. Etter disse medlemmers syn legger det nye lovforslaget i liten grad opp til dette. Tvert imot åpner det for økt ferdsel og dermed økte forstyrrelser. Disse medlemmer mener videre at det er svært alvorlig at verken Sametinget eller organisasjoner som representerer samiske interesser er blitt konsultert i tråd med Stortingets forretningsorden § 27 b.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål 40–52 fra energi- og miljøkomiteen (datert 29. mai 2026). Spørsmålene er stilt på bakgrunn av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets nye lovforslag. Disse medlemmer merker seg at statsråden bekrefter at lovforslaget ville innebære ytterligere utvidelser av adgangen til motorferdsel i utmark for en rekke formål. Samtidig reagerer disse medlemmer på at statsråden på flere sentrale spørsmål ikke gir tilstrekkelige redegjørelser for hvilke konsekvenser det nye lovforslaget vil ha for natur, friluftsliv og samiske interesser. Dette gjelder blant annet konsekvensene for villreinstammene i Sør-Norge, hvor statsråden uttaler at konsekvensene «er vanskelig å forutse, særlig fordi dette i stor grad vil avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverk» (s. 3). Etterdisse medlemmers syn er dette utilstrekkelig. Disse medlemmer understreker at statsrådens og departementets manglende svar på komiteens spørsmål er kritikkverdig, og bidrar til å svekke grunnlaget for en ordentlig behandling av saken i Stortinget.

Disse medlemmer gjennomgår statsrådens svar til komiteen datert 29. mai mer i detalj under:

Disse medlemmer viser blant annet til at statsråden skriver:

«Hvilke konkrete konsekvenser endringene kan ha for interessene spørsmålet gjelder er vanskelig å forutse, særlig fordi dette i stor grad vil avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverket.»

Dette viser at konsekvensene for det tradisjonelle friluftslivet, for arter i naturen som trenger ro og stillhet i sårbare perioder, ikke er utredet. Dette mener disse medlemmer er høyst kritikkverdig.

Videre skriver statsråden følgende om konsekvensene for villrein i Sør-Norge:

«Som vist ovenfor, innebærer forslaget fra Frp og Ap en utvidelser av adgangen til motorferdsel for flere formål. Hvilke virkninger dette vil få for villreinen er vanskelig å forutse, særlig fordi dette i stor grad vil avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverket.»

Disse medlemmer mener dette igjen viser at konsekvensene for Norges ansvarsart villreinen ikke er utredet i forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Dette er svært kritikkverdig.

På spørsmål om Sametinget eller Norske Reindriftsamers Landsforbund er konsultert om det nye lovforslaget, henviser departementet bare til konsultasjonene som ble gjort i forbindelse med lovproposisjonen som departementet utarbeidet. Disse medlemmer mener dette svaret med all tydelighet viser at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke har konsultert Sametinget eller andre samiske aktører i arbeidet med sitt lovforslag. Disse medlemmer mener dette er svært kritikkverdig all den tid Stortinget har fått et tillegg til sin forretningsorden:

«§ 27 b Oppfølging av samiske interesser

Hvis komiteen overveier tilråding til Stortinget om vedtak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og forslaget ikke har vært gjenstand for konsultasjoner i samsvar med sameloven kapittel 4, kan komiteen:

1. a

   invitere Sametinget eller andre representanter for berørte samiske interesser til dialog, eller

2. b

   gi innstilling om at regjeringen bes gjennomføre nødvendige konsultasjoner og komme tilbake til Stortinget.»

Disse medlemmer vil vise til det som står i kommentarene til denne paragrafen:

«Hvis Stortinget har en lov-, budsjett- eller grunnlovssak til behandling som direkte angår samiske interesser, kan det oppstå en situasjon der det er nødvendig at Stortinget enten selv gjennomfører konsultasjoner eller sender saken tilbake til regjeringen for videre konsultasjoner, hvorpå resultatet av konsultasjonene eller en ny sak legges frem for Stortinget.

En mulig situasjon er der stortingsbehandlingen (i praksis fagkomiteens behandling) indikerer at vedtaket kan bli vesentlig annerledes enn regjeringens forslag, eller der det foreligger nye momenter i saken som det er relevant for de samiske interessene å uttale seg om. I en slik sammenheng vil det også være relevant hvorvidt endringen konkret angår samiske rettigheter eller er til skade for samiske interesser. I disse tilfellene må det ikke nødvendigvis igangsettes en helt ny konsultasjonsprosess, men det må trolig avholdes supplerende konsultasjoner i forlengelsen av de tidligere konsultasjonene i forvaltningen. Et annet tilfelle kan være der stortingsbehandlingen ikke bygger på et forslag fra regjeringen, slik at saken heller ikke har vært gjenstand for konsultasjoner i forvaltningen.»

Disse medlemmer kan ikke se at komiteen har oppfylt disse kravene i forretningsordenen og mener derfor at saken må sendes tilbake til regjeringen for nye konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Om konsekvensene for tamreindrift skriver departementet:

«Basert på utkastet til lovforslag fra komiteen, er den viktigste endringen overfor tamreindriften først og fremst at kommunene ikke lenger er forpliktet til å ha en sluttdato 25. april i sentrale områder for reindriften. Lovforslaget fastsetter samtidig at kommunen i sentrale områder for reindriften bør vurdere om sesongen skal slutte tidligere. For sentrale reindriftsområder forutsettes det at kommunene har tett dialog med berørte reindriftsaktører om hvordan motorferdselen må tilpasses de interessene loven skal ivareta, og at det utvises særlig aktsomhet i kalvingsperioden. Dersom kommunens beslutninger vil kunne påvirke samiske interesser direkte, f.eks. gjennom forskrifter, arealplaner eller vedtak om tillatelse vil det foreligge konsultasjonsplikt for kommunen etter sameloven.

Hvilke konsekvenser dette vil ha for tamreindrifta vil i stor grad avhenge av hvordan kommunene praktiserer regelverket.»

Disse medlemmer mener dette med all tydelighet viser at Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets forslag overlater helt og holdent til kommunene å ta ansvar for at motorferdselen ikke skader reindrifta. Disse medlemmer frykter dette vil gi alvorlige konflikter flere steder og være til stor skade for reindrifta, også i reinens mest sårbare perioder. Lovforslaget som er fremmet fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, sier at kommunene bør vurdere om sesongen skal avsluttes tidligere. Det forutsettes kontakt og dialog mellom reindrifta og kommunene, men disse medlemmer kan ikke se at det er et krav.

Til spørsmålet: «Er det gjort noen vurdering av hvor mye mer motorisert ferdsel i naturen man nå kan få som en følge av Frp og Aps forslag til ny motorferdsellov?», skriver statsråden at det på enkelte områder må forventes mer motorisert ferdsel i naturen.

Til spørsmålet om «annen tradisjonell kulturutøvelse» er definert, svarer statsråden: «Jeg kan ikke se at uttrykket ‘annen tradisjonell kulturutøvelse’ er definert i forslaget fra Frp og Ap, men viser til merknadene i utkastet til innstilling for den nærmere begrunnelsen for å ta inn dette begrepet.»

Disse medlemmer frykter dermed at det å ta inn dette begrepet vil medføre en svært bred definisjon av tradisjonell kulturutøvelse, og at det til slutt overlates til kommunene å definere det.

Til spørsmålet: «Er det gjort noen utredninger av konsekvensene for naturmangfoldet av de endringene som er gjort?», svarer statsråden: «Jeg er ikke kjent med utredninger eller vurderinger av hvilke konsekvenser endringene som nevnes her, vil ha for naturmangfold.»

Disse medlemmer mener dette igjen viser at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fremmer et lovforslag som kan få betydelige konsekvenser for naturen, uten å ha utredet konsekvensene. Dette er svært kritikkverdig og ikke i tråd med de krav som stilles når lovforslag utarbeides.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at Stortinget over tid gjennom flere anmodningsvedtak har gitt uttrykk for et ønske om en motorferdsellovgivning som i større grad bygger på lokalt selvstyre, reduserer unødvendig byråkrati og gir kommunene større handlingsrom til å forvalte motorferdsel ut fra lokale forhold og behov. Disse medlemmer viser særlig til anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021), som dannet grunnlaget for oppnevningen av Motorferdsellovutvalget ved kongelig resolusjon 3. september 2021. Videre vises det til Stortingets vedtak nr. 1098, jf. Innst. 431 S (2024–2025), hvor regjeringen ble bedt om å komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som oppfølging av utvalgets rapport, for å gi kommunene større myndighet og redusere byråkratiet knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsinteresser ivaretas.

Disse medlemmer legger til grunn at intensjonen bak disse vedtakene har vært å sikre et mer lokalt forankret og fleksibelt regelverk, hvor kommunene gis reell mulighet til å foreta konkrete avveiinger basert på lokale naturforhold, brukstradisjoner og samfunnsbehov. Etter disse medlemmers syn har verken lovutvalgets forslag eller regjeringens oppfølging i tilstrekkelig grad svart ut Stortingets bestilling. Disse medlemmer mener regjeringens forslag i for stor grad viderefører detaljerte, ressurskrevende og sentralt styrte løsninger, herunder flere restriktive regler og en omfattende kobling til plan- og bygningsloven som verktøy for regulering av motorferdsel.

Disse medlemmer fremmer i denne saken en rekke lovendringer med sikte på å bringe regelverket bedre i samsvar med Stortingets tidligere føringer, og viser til sitt eget lovforslag i innstillingens underkapittel 3.10 Lovforslag fra Høyre og Senterpartiet. Et sentralt grep i disse medlemmers forslag er å gå bort fra en modell der plan- og bygningsloven i utstrakt grad benyttes for regulering av motorferdsel, og i stedet legge til rette for bruk av kommunal forskrift etter motorferdselloven som et mer fleksibelt, målrettet og mindre ressurskrevende styringsverktøy. Etter disse medlemmers syn vil dette gi kommunene et mer praktisk og treffsikkert handlingsrom, samtidig som nødvendige hensyn til natur, friluftsinteresser og kulturutøvelse kan ivaretas.

Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av å legge til rette for trivsel og bolyst i utmarkskommuner. I mange deler av landet er naturen en sentral del av hverdagsliv, kultur, næringsgrunnlag og lokal identitet. Muligheten til å bruke naturen, både til næring, rekreasjon og tradisjonell aktivitet, er viktig for levende lokalsamfunn og for bolyst og trivsel i distriktene. Etter disse medlemmers syn må lovverket derfor ikke bare ha som formål å begrense motorferdsel, men også legge til rette for tilgang til og bærekraftig bruk av naturen.

Disse medlemmer mener det helhetlige lovforslaget som fremmes av disse medlemmer, samlet sett vil bidra til et mer moderne og fremtidsrettet regelverk som i større grad reflekterer variasjonen i lokale behov og forhold, samtidig som dette balanseres mot andre nødvendige hensyn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter hovedgrepene i den opprinnelige proposisjonen, herunder forslaget om å flytte reguleringen av motorferdsel i utmark og vassdrag til plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer anerkjenner at motorferdsel i utmark og vassdrag er et sammensatt saksfeltet hvor flere forskjellige interesser settes opp mot hverandre. Disse medlemmer understreker nødvendigheten av å begrense motorferdsel i utmark, særlig fornøyelseskjøring, ut ifra hensynet til naturen og bærekraftig bruk av lokalmiljø og naturresurser. Samtidig er motorferdsel uunnværlig for myndighetsutøvelse, nødvendig transport og visse typer næringsvirksomhet, herunder tradisjonelle, samiske næringer.

Disse medlemmer viser til de betydelige regionale og lokale variasjonene i behovet for og praktiseringen av motorferdsel i utmark, også innenfor samme fylke. Etter disse medlemmers syn bør forvaltningen tilpasses lokale forhold, og at delegering av ansvar og gjennomføring til kommunalt nivå i utgangspunktet kan bidra til å ivareta slike hensyn. Disse medlemmer understreker samtidig at en slik delegering ikke må innebære en liberalisering som i praksis svekker hensynet til naturmiljø og friluftsliv.

Selv om disse medlemmer er opptatt av å sette klare og begrensende rammer for motorferdsel i utmark, og altså støtter hovedgrepene i regjeringens opprinnelige lovforslag, vil disse medlemmer understreke at noen av områdene som blir særlig berørt av denne lovgivingen, samtidig opplever et stort press på naturen fra helt andre kanter. Det er særlig provoserende for mange at mens dette skjer samtidig som staten gjennom det såkalte industri- og kraftløftet for Finnmark, øker presset på den samme naturen som motorferdselloven er ment å beskytte.

Teknologinøytralitet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, legger vekt på at lovgivningen om motorferdsel i utmark og vassdrag bør være utformet teknologinøytralt. I løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag og tilhørende rastesoner kan det benyttes snøskuter eller lignende lettere transport- og fremkomstmidler, slik som ATV med påsatte belter, elektriske beltesykler og lignende. Flertallet mener loven derfor ikke bør spesifisere hvilke konkrete typer fremkomstmidler som omfattes av tillatelser etter loven, men i stedet regulere motorferdsel ut fra de virkninger og hensyn som er relevante for lovens formål. Herunder skal reguleringen av motorferdsel ta utgangspunkt i underlaget motorferdselen skjer på, og hvilket formål motorferdselen har.

En slik teknologinøytral utforming innebærer blant annet at bruk av snøskuter på vann vil være tillatt innenfor lovens rammer, for eksempel på åpne vann i samsvar med § 18 i enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Tilsvarende skal lettere motoriserte fremkomstmidler kunne tillates på samme grunnlag som andre kjøretøy.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets argumentasjon om teknologinøytralitet innebærer en utvidelse og liberalisering av motorferdsel i utmark. Slik det fremkommer i disse partienes merknader, så innebærer dette at vannskuter og lettere motoriserte fremkomstmidler vil sidestilles med snøskuter og «andre kjøretøy». Disse medlemmer registrerer også at henvisningen til skuterløyper i regjeringens opprinnelige proposisjon i det nye lovforslagets § 27 for eksempel kun spesifiserer at «løyper» generelt kan åpnes for motorferdsel av kommunen.

Naturhensyn og friluftsliv

Komiteen fremhever at hensyn til natur og friluftslivet er et av kriteriene i anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021. Komiteen merker seg at seg at Motorferdsellovutvalget viser til at motorferdsel i utmark har økt i omfang siden motorferdselloven ble vedtatt i 1977. Departementer understøtter dette i sine vurderinger og skriver at det fremdeles er behov for reguleringer av motorferdsel.

Forslag til ny lov sikter på å ivareta dette ved at motorferdsel i utmark og vassdrag fortsatt er forbudt og at loven legger til rette for unntakene. Loven er formulert slik at den skal åpne for motorferdsel som er nødvendig og motorferdsel som trengs for å ivareta allmennyttige formål og næringsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at departementet viser til at motorferdselsloven skal åpne for vurderinger langs to akser: nytteverdien av motorferdselen og motorferdselens skadevirkninger for natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse.

Flertallet merker seg at hensynet til å ivareta natur fremkommer tydelig i formålsparagrafen, § 1 i enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Behovet for å ivareta natur har de siste årene fått en større oppmerksomhet i Norge.

Komiteen merker seg videre at motorferdsel i utmark ikke er klassifisert som friluftsliv, ved lov og i departementets vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at formålsbestemmelsen i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sitt nye lovforslag innebærer en betydelig svekkelse av naturhensyn og friluftsliv sammenlignet med regjeringens opprinnelige lovforslag. Særlig problematisk er det at § 1 i enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå inneholder en ny formulering om at «(…) loven skal legge til rette for motorisert ferdsel i utmark (…)» Disse medlemmer er svært kritiske til en slik dreining, som utfordrer formålet med den nåværende motorferdselsloven.

Disse medlemmer viser til at hensikten med den første motorferdselloven som ble vedtatt i 1977, var å begrense motorferdsel i utmark av hensyn til naturmangfoldet. Siden den gang har motorferdselen økt. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å skjerme villmarkspregede områder og inngrepsfri natur, og å redusere ferdselen i leveområder for sårbare arter. Her skal motorferdsel være et unntak, ikke en regel. For å ivareta disse hensynene, og samtidig sikre det kommunale selvstyret, er forslaget om å innlemme regulering av motorferdsel i plan- og bygningsloven en god løsning. Det vil både sikre nødvendige konsekvensutredninger og gode prosesser for medbestemmelse for etablering av nye løyper.

Disse medlemmer viser også til at motorferdsel kan være forstyrrende for friluftsliv. Disse medlemmer peker på Norsk Friluftslivs innspill til høringen om lovproposisjonen om at 70 pst. vil ha strengere regler for motorferdsel i naturen, at 75 pst. mener det er viktig å bevare store områder uten motorisert ferdsel, og at 60 pst. mener at det bør bli mer kontroll av motorferdsel i norsk natur.

Disse medlemmer registrerer at unntaket for motorferdsel for betjente turistanlegg i § 13 ikke omfatter transport av gjester til slike anlegg, ubetjente turistforeningshytter eller private utleiehytter (Prop. 61 L (2025–2026), side 287). Disse medlemmer uttrykker likevel sterk bekymring for hvordan økende masseturisme, særlig fra utlandet, i alt større grad bidrar til å forsterke presset på norsk natur. Etter disse medlemmers syn fremstår en politikk som ensidig legger til rette for økt tilgjengeliggjøring av norsk natur, som lite bærekraftig, og i utilstrekkelig grad tilpasset naturens tålegrenser. Økt ferdsel kan også føre til økt ulykkesrisiko, noe som igjen kan medføre et større behov for motorisert ferdsel i forbindelse med rednings- og beredskapsoppdrag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal strategi for å begrense overturisme i norsk natur.»

Disse medlemmer viser til at Norge har en internasjonal forpliktelse for å forvalte villreinen. Den norske villreinen har også en unik egenverdi og er en ressurs for jakt, mat, kulturlandskap og biologisk mangfold. Derfor er det nødvendig å sterkt begrense all menneskelig aktivitet og ferdsel som truer villreinen og dens leveområder.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en reduksjon i bruken av motoriserte kjøretøy i villreinens leveområder samt økt kontroll med motorferdsel i disse områdene.»

Disse medlemmer viser til at allemannsretten er en bærende del av norsk kultur, og mener at den bør sikres som en grunnleggende rettighet. Hensynet til allmennhetens tilgang til og bruk av naturen bør tillegges avgjørende vekt ved iverksetting og praktisering av regelverk om motorferdsel og annen bruk av utmark i henhold til lovforslaget. Disse medlemmer viser videre til Dokument 12:29 (2023–2024) Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten), og varsler sin støtte til dette forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at elsykler har vært tillatt i utmark siden 2017, og at ingen kommuner i denne perioden har benyttet den eksisterende hjemmelen til å innføre lokale restriksjoner.

Dette medlem støtter at loven viderefører et generelt unntak for elsykkelbruk i utmark, og at det innføres særlige begrensninger i villreinområder og reindriftsområder. Dette er en målrettet og velbegrunnet regulering.

Dette medlem kan imidlertid ikke slutte seg til § 17 andre ledd som gir kommunene hjemmel til å forby eller begrense elsykkelbruk i utmark. Elsykkel er et stille og skånsomt fremkomstmiddel som bidrar til folkehelse og gir en større del av befolkningen tilgang på gode naturopplevelser.

Det foreligger ikke dokumentasjon på at gjeldende ordning har medført vesentlige negative konsekvenser for natur eller friluftsliv. Dette medlem mener derfor det ikke skal være åpning for å særbehandle elsykkel fremfor annen sykkelbruk.

Regulering av motorferdsel som ellers er tillatt (§ 8)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at kommunen kan gi forskrift om midlertidig begrensninger eller forbud mot motorferdsel som ellers er tillatt. Flertallet mener det skal stilles tydelige krav til grunnlaget for slike vedtak. Det må foreligge et reelt behov for regulering eller forbud, og dette må være forholdsmessig sett opp mot det hensynet som begrunner inngrepet. Flertallet mener derfor at det bare skal kunne vedtas slik forskrift når dette er strengt nødvendig.

Når det er strengt nødvendig for å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk eller annen tradisjonell kulturutøvelse, skal departementet kunne fastsette forskrift om midlertidig regulering eller forbud mot motorferdsel som ellers er tillatt. Flertallet presiserer i loven at kommunen skal gis anledning til å uttale seg før forskrift fastsettes, og at kommunens syn skal tillegges stor vekt i departementets vurdering av om forskrift skal gis.

Flertallet understreker at aktører som ønsker løyper stengt, bør redegjøre for årsaken til at stenging anses nødvendig. Det er kommunen som må sørge for at vilkårene for å forby motorferdsel er oppfylt, dersom de velger å benytte seg av adgangen til å fastsette midlertidig forbud. Manglende respons på kommunens henvendelser kan som eksempel etter flertallets syn ikke alene danne grunnlag for stenging av løyper, eller begrense kommunens adgang til å videreføre bruk av løypene etter gitte datoer på våren.

Flertallet viser videre til at kommunen etter § 8 syvende ledd i enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet kan fastsette midlertidig alternativ trasé når et forbud eller en begrensning etter første og andre ledd påvirker en løype for motorisert ferdsel i utmark. En slik alternativ trasé som etableres for å ivareta natur, dyreliv eller andre interesser, ivaretas av utredningen for opprinnelig løype og vil ikke kreve ytterligere utredninger. Flertallet oppfordrer kommunen til å fastsette en slik alternativ trasé i samråd med departementet, for å unngå at den nye traseen kommer i strid med de hensynene forbudet eller begrensningen opprinnelig skulle ivareta, altså hensyn til reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk og annen tradisjonell kulturutøvelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre er kritiske til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets forslag om å gi kommunene adgang til, gjennom forskrift, å opprette nye løyper som avbøtende eller kompenserende tiltak dersom forbud eller begrensninger påvirker andre løyper. Etter disse medlemmers syn kan dette undergrave formålet med slike restriksjoner.

Disse medlemmer viser videre til formuleringen i den opprinnelige proposisjonen, som disse partiene har ivaretatt, der departementets forskriftshjemmel er begrenset til tilfeller «når det er strengt nødvendig (...) å ivareta reindrift, viltlevende arter, sårbar natur eller samisk eller annen tradisjonell kulturutøvelse.» Disse medlemmer mener at denne terskelen fremstår som uklar, og vil understreke at terskelen for å ivareta disse hensynene skal være lav, og at staten har et særlig ansvar for å sikre naturmangfold, friluftsliv og urfolks- og minoritetskulturer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser videre til flertallets lovforslag § 8 sjette ledd og merker seg at flertallet gir departementet hjemmel til å gi forskrift dersom det er nødvendig for å ivareta natur og friluftsinteresser av nasjonal eller viktig regional betydning. Disse medlemmer mener det er å gi departement, og den departement delegerer til, typisk statsforvalter, for stor påvirkningsmulighet i det lokale selvstyret. Disse medlemmer mener en mer hensiktsmessig tilnærming er at det er Kongen i statsråd som skal ha en slik mulighet, og bare dersom det er strengt nødvendig, og viser til § 8 i sitt eget lovforslag og tilhørende merknad.

Sesongslutt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at dagens regelverk og regjeringens forslag legger opp til to ulike datoer for sesongslutt, henholdsvis 5. mai som alminnelig sesongslutt og 25. april i sentrale områder for reindriften. Flertallet mener en slik to-trinns datostyring ikke er hensiktsmessig, og at de aktuelle datoene bør fjernes fra lovforslaget. Alminnelig sesongslutt bør i stedet kunne settes til 5. mai. I sentrale områder for reindriften bør kommunen vurdere om sesongen skal slutte tidligere, men det bør ikke være krav til en konkret dato.

Lokale forhold varierer i betydelig grad mellom kommunene, og flertallet mener at kommunene må gis økt beslutningsmyndighet i spørsmålet om hvorvidt sesongslutt for det enkelte år likevel kan forlenges utover den dato kommunen har fastsatt i forskrift eller i arealplan (som senest er 5. mai). Statsforvalteren skal etter dette ikke være beslutningsmyndighet for sesongavslutningen, slik praksis er enkelte steder i landet i dag.

Flertallet legger til grunn at kommunen i forskrift skal kunne fastsette utvidet sesong for det enkelte år, så lenge dette ikke kan antas å føre til nevneverdig skade eller ulempe for de interessene loven skal ivareta. Flertallet bemerker at manglende tilbakemelding på henvendelser fra kommunen om utvidelser av sesong i løyper ikke i seg selv er til hinder for å utvide sesongen.

For sentrale reindriftsområder forutsetter flertallet at kommunene har tett dialog med berørte reindriftsaktører om hvordan motorferdselen må tilpasses de interessene loven skal ivareta, og at det utvises særlig aktsomhet i kalvingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet legger opp til at snøskuterløyper kan brukes helt fram til 5. mai, unntatt i sentrale områder for kalving og flytting av tamrein, der lovforslaget har 25. april som dato, og overlater også dette til kommunene. Disse medlemmer mener at dette kan skapte økte utfordringer for tamreinen og også for andre dyr som er særlig sårbare om våren. Disse medlemmer peker på at menneskelig aktivitet påvirker dyrelivet ulikt gjennom året, og at dette varierer fra sted til sted. Disse medlemmer merker seg at lovforslaget legger opp til at snøskuterløyper, med mindre kommunene vedtar noe annet, kan brukes helt fram til 5. mai, unntatt i sentrale områder for kalving og flytting av tamrein, der lovforslaget har 25. april som dato. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fjerner kravet om kortere sesong i reinbeiteområdene og overlater også dette til kommunene. Disse medlemmer mener at dette kan skape økte utfordringer for tamreinen og også for andre dyr som er særlig sårbare om våren.

Rastesoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet åpner for mer fleksibilitet når det gjelder hvor langt fra løypa det er tillatt å raste (rastesone) overalt i landet. Flertallet mener at gjeldende praksis fra Nord-Troms og Finnmark, der rastesonen kan strekke seg inntil 300 meter fra løypa, kan videreføres som yttergrense i hele landet.

Flertallet viser til at dagens ordning er innarbeidet og etter flertallets vurdering fungerer godt. Flertallet kan ikke se at det er dokumentert et behov for å utvide rastesonens utstrekning utover gjeldende rammer, og mener at en videreføring av 300-metersgrensen vil gi forutsigbarhet og opprettholde en velprøvd avveining mellom brukerinteresser og øvrige hensyn etter loven.

Flertallet viser til praksisen i Nord-Troms og Finnmark, hvor det har vært mulighet å åpne for rasting på hele vannet som løypen går over, har hatt stor positiv betydning for utøvelse av fiske og friluftsliv, og flertallet mener denne praksisen kan videreføres i hele landet for kommuner som ønsker det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at lovforslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet åpner for at rastesonen kan strekke seg inntil 300 meter fra løypa i hele landet. I dag begrenses dette til 30 meter, med unntak for Nord-Troms og Finnmark, der 300 meter aksepteres. Disse medlemmer mener at en slik utvidelse av mulighetene for å kjøre ut av løypene i praksis kan innebære at man får korridorer som er 600 meter brede der motorferdsel kan utøves. Disse medlemmer støtter ikke denne utvidelsen. Ifølge lovforslaget mener departementet at det skal være gode grunner for å sette rastesonen lenger ut enn 30 meter fra løypa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet merker seg at flertallet kommenterer i merknad hva som skal gjelde for rastesoner. Det er disse medlemmers oppfatning at kommunens mulighet til å fastsette rastesoner langs snøskuterløyper bør beskrives nærmere i selve loven, og det vises til disse medlemmers lovforslag § 26.

Motorsport

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at § 22 i lovforslaget, både det opprinnelige fra regjeringen og fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, åpner for organisert motorsport i mindre områder som er avsatt til motorsportanlegg. Disse medlemmer vil anmode departementet om å presisere at motorsport etter denne bestemmelsen skal foregå i klart avgrensede og tilrettelagte anlegg, og at bestemmelsen ikke gir hjemmel for frikjøring eller rekreasjonskjøring i utmark utenfor fastlagt bane.

Økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati

Komiteen påpeker at økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen ved loven var en del av anmodningsvedtaket fra Stortinget i 2021 og 2025. Departementet skriver i kapittel 4 side 43 at hovedutfordringen med dagens regelverk kan sammenfattes med at regelverket er uoversiktlig, uklart og utdatert, og oppfattes som tungvint og ressurskrevende å bruke.

Komiteen merker seg at departementet beskriver hvor de mener kommunene har fått ny eller utvidet myndighet på blant annet adgang til å fastsette øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring, adgang til å utvide sesonglengden for snøskuterløyper, adgang til å åpne for uttransport av ved på barmark enten i forskrift eller etter enkelttillatelse, større adgang til å åpne for motorferdsel på mindre vann, større adgang til å regulere direktehjemlet ferdsel og myndighet til å kreve gebyr for behandling av søknader og motorferdsel.

Grunneiere og andre rettighetshavere har samme mulighet til å nekte eller regulere motorferdsel i ny motorferdsellov, og det er fortsatt ikke adgang til ekspropriasjon til snøskuterløyper.

Komiteen merker seg at intensjonen med nytt lovforslag er at en opprydning i og samling av dagens fragmenterte regelverk i loven skal kunne gjøre det enklere å orientere seg i regelverket. Videre fremhever departementet at direkte tillatt motorferdsel i loven hindrer unødvendig saksbehandling. Departementet utreder et digitalt system for saksbehandling og rapportering som skal bidra til å forenkle søknads- og saksbehandlingsprosesser. Det er gjort flere forsøk på mindre byråkrati blant annet ved at tillatelser om motorferdsel til fritidsbolig kan ha en varighet på opptil åtte år.

Komiteen merker seg at ny motorferdsellov knyttes tettere til plan- og bygningsloven ved at enkelte former for motorferdsel tillates direkte gjennom at arealer for aktiviteten fastsettes gjennom plan- og bygningsloven, ikke forskrift som i dag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at lovforslaget legger opp til at fastsetting av løyper og enkelte andre arealer for motorferdsel skal skje etter plan- og bygningsloven. Flertallet mener at kommunene i tillegg bør gis adgang til å fastsette arealer for motorferdsel i forskrift, slik at kommunene selv kan velge den ordningen som er best tilpasset lokale forhold.

Flertallet mener det er viktig at alminnelige forvaltningsrettslige regler som sikrer forsvarlig utredning og ivaretakelse av nasjonale og viktige regionale interesser, ivaretas uavhengig av hvilken modell kommunen velger. Dette omfatter blant annet krav til kartlegging og vurdering av konsekvenser for natur og berørte interesser samt øvrige saksbehandlingskrav som følger av forvaltningsloven og relevant særlovgivning. Flertallet understreker at styrkingen av det kommunale selvstyret ikke innebærer en svekkelse av kravene til faglig forsvarlig saksbehandling. Flertallet legger til grunn at kommunene kjenner sitt eget areal best, og at de gjennom loven får et utvidet ansvar for forvaltningen av natur lokalt.

Flertallet understreker videre at selv om kommunen har et ansvar for ivaretakelse av natur og friluftsliv, og derfor skal forvalte motorferdselregelverket på en bærekraftig måte, er det viktig at staten også fortsatt er i stand å ivareta nasjonale hensyn og viktige regionale interesser der det er nødvendig, herunder ivaretakelse av villreinstammen. Flertallet mener derfor det er viktig at regelverket også har bestemmelser om at staten kan regulere motorferdsel på visse vilkår. Det er kommunene som i første rekke forvalter motorferdselregelverket. Det kommunale handlingsrommet som følger av loven, gjelder likevel innenfor de rammer som settes av nasjonale hensyn og overordnet regulering.

Flertallet mener det bør være opp til kommunene selv å bestemme om det skal stilles vilkår om et begrenset antall turer i tillatelser som gis etter lovens kapittel 5. Det samme gjelder forslaget om at det i tillatelser der det stilles antallskrav, også skal stilles krav om å registrere turer på forhånd. Flertallet mener at kommuner som ønsker det, kan stille slike krav, for å på den måten lettere ha kontroll og oversikt over det totale omfanget motorferdsel i kommunen. Men flertallet mener dette ikke bør være et krav i loven om at kommunene stiller slike vilkår.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet mener kommunene i større grad bør gis mulighet til å åpne for motorferdsel der lokale forhold og hensyn tilsier at dette kan skje på en forsvarlig måte. Det er i flere deler av landet et behov for mer lokale og tilpassede løsninger for motorferdsel i utmark. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke endringer som samlet sett innebærer et styrket lokalt selvstyre og mindre byråkrati, og som legger til rette for bolyst og trivsel, innenfor rammene av bærekraftig bruk og hensynet til natur, friluftsinteresser og tradisjonell kulturutøvelse, og viser til sitt eget lovforslag i innstillingens underkapittel 3.10 Lovforslag fra Høyre og Senterpartiet.

Disse medlemmer viser til at flertallet i sitt lovforslag åpner for bruk av enten plan- og bygningsloven eller kommunal forskrift ved fastsetting av løyper og enkelte andre arealer for motorferdsel i utmark og vassdrag. Disse medlemmer merker seg samtidig at flertallet i sin merknad peker på at denne type fastsetting i lovforslaget skal skje etter plan- og bygningsloven. At flertallet deretter tilføyer at kommunene i tillegg bør gis adgang til å anvende forskrift, peker etter disse medlemmers syn på en mindre preferert løsning. Disse medlemmer mener dette ikke kan tolkes på annen måte enn at lovforslaget fra flertallet legger en føring om at det er plan- og bygningsloven som helst skal brukes ved fastsettelse av løyper, og at valgfriheten for kommunene i realiteten dermed blir begrenset.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker behovet for tydelig nasjonal veiledning og klare forventninger til kommunenes praktisering av bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven, slik disse er spesifisert i lovforslagets § 7.

Disse medlemmer stiller seg kritisk til lovforslagets § 29 som etter disse medlemmers vurdering i realiteten pålegger landets kommuner å gi adgang til undersøkelse fra mineral- og gruveselskaper etter mineralloven § 4. Disse medlemmer viser til at undersøkelser etter mineralloven varer i tre år og kan forlenges inntil tre år av gangen, og at en slik plikt risikerer å få betydelige negative konsekvenser, både for naturmiljøet og for samiske interesser, herunder kultur- og næringsutøvelse.

Disse medlemmer viser til lovforslagets kapittel 5, som inneholder en rekke bestemmelser om omstendigheter hvor kommunen kan eller skal gi tillatelse til motorferdsel i utmark. Etter disse bestemmelsene kan kommunen, med varierende grad av skjønnsutøvelse, gi tillatelse til blant annet leiekjøring, godstransport, preparering av skiløyper og alpinanlegg, transport for personer med funksjonsnedsettelser, naturrestaurering og vitenskapelige undersøkelser.

Disse medlemmer merker seg imidlertid at kapittel 5 kun inneholder én bestemmelse hvor kommunen er pålagt å gi tillatelse, og at dette gjelder mineralundersøkelser. Dette innebærer etter disse medlemmers syn at kommunenes handlingsrom i slike saker i vesentlig grad innskrenkes, sammenlignet med andre formål hvor det er lagt opp til lokal skjønnsutøvelse, og utgjør et unødvendig inngrep i det kommunale selvstyret.

Utredningskrav

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener at fastsetting av løyper for motorferdsel på snødekt mark og islagt vassdrag, og andre arealer for motorferdsel, krever at konsekvensene for berørte interesser utredes. Dette gjelder uavhengig av om kommunene velger å fastsette slike arealer i forskrift eller arealplan. Flertallet understreker at forskrift om konsekvensutredning ikke har vært gjeldende for etablering av snøskuterløyper tidligere, og skal ikke gjelde for løyper eller andre motorferdselsarealer som vedtas som forskrift eller etter plan- og bygningsloven. Kommunen skal ved etablering av nye løyper og arealer for motorisert ferdsel i forskrift og etter plan- og bygningsloven benytte forvaltningslovens prinsipper. Utredningskravene skal være hensiktsmessige, stå i forhold til den faktiske og økte påvirkningen den enkelte løype kan medføre. Disse utredningskravene for både forskrift og plan- og bygningsloven skal redegjøres nærmere for i en veileder til loven som Klima- og miljødepartementet utarbeider etter å ha fått innspill fra alle landets kommuner. Kommunene og statsforvalteren skal benytte denne veilederen. Endringer av eksisterende løyper vil som hovedregel ikke utløse ytterligere utredninger.

Flertallet understreker at statsforvalteren ikke skal kreve at kommunen utreder forhold som ikke åpenbart påvirkes av den aktuelle løypa. Flertallet forutsetter videre at statsforvalteren, dersom statsforvalteren har synspunkter på hva som bør utredes, skal fremme slike krav på et tidlig tidspunkt i prosessen. Flertallet legger til grunn at utredningskrav som først fremmes sent, og som gjelder forhold uten åpenbar betydning for løypa, ikke skal være til hinder for at løypa fastsettes.

Flertallet viser til at skogsbilveier og veier i utmark som ikke er brøytet, er å anse som utmark etter denne lov, og motorferdsel er ikke tillatt. Kommunen kan fastsette løyper for motorferdsel på slike veier etter § 20 i enigheten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Flertallet mener man kan benytte lempeligere utredningskrav for å etablere snøskuterløyper på ubrøytede veier og traseer som allerede benyttes til andre formål.

Flertallet påpeker at eksisterende løyper og områder for motorisert ferdsel på snødekt mark og islagte vassdrag er å anse som ferdig utredet og kan uten ytterligere utredning videreføres i ny kommunal forskrift eller arealplan etter plan- og bygningsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet merker seg at flertallet ikke direkte i loven vil tillate at kommunene kan gi forskrift om motorferdsel på barmark etter traktorvei, noe disse medlemmer mener burde tilligge det lokale selvstyret. Det vises til egen merknad og disse medlemmers forslag til § 20 a. Disse medlemmer registrerer også at flertallet ikke direkte i loven vil tillate at kommunene kan gi forskrift for ferdsel på ubrøytet vei, noe disse medlemmer mener bør være en del av det lokale selvstyret, og viser til egen merknad og forslag til § 20 b.

Statsforvalterens rolle

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ser det som viktig å unngå omkamper og lange prosesser for å etablere snøskuterløyper. Det er derfor viktig at statsforvalterens myndighet på dette området ikke står like sterkt som etter dagens lov. I dag er situasjonen at statsforvalter kan klage på kommunenes skuterløype-forskrifter, og at denne klagen behandles av en settestatsforvalter. Dersom kommunen er uenig, har de ikke mulighet til å ta dette til domstolene. Med lovforslaget åpnes det for å fastsette arealer for motorferdsel etter plan- og bygningsloven. Da vil statsforvalternes eventuelle innsigelser til snøskuterløyper som kommunen ikke ønsker å ta til følge, på vanlig måte bli gjenstand for mekling og avklares av Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunene kan også gå til domstolene for å prøve gyldigheten av innsigelser og gyldigheten av departementets endelige avgjørelse. Koblingen til plan- og bygningsloven legger etter flertallets syn til rette for bedre avklaringsprosesser enn dagens regelverk og gir kommunene mer myndighet over løypene sammenlignet med i dag, blant annet fordi statsforvalteren ikke har siste ord i saken. Kommunens syn skal tillegges stor vekt i rettsanvendelse og skjønnsutøvelsen.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.