Innst. 367 L (2025–2026)
Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.)
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.)
I
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
3. Utlevering til rettsforfølgning eller fullbyrding av dom for flere handlinger kan finne sted selv om vilkårene i første ledd bare er oppfylt for en av handlingene, forutsatt at de øvrige handlingene er straffbare etter norsk og vedkommende fremmede stats lov.
§ 9 tredje punktum skal lyde:
Første punktum gjelder ikke ved utlevering til en stat som deltar i Schengen-samarbeidet, med mindre forholdet er begått helt eller delvis i Norge, under dette på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, eller i andre områder underlagt norsk jurisdiksjon.
§ 13 tredje og fjerde ledd skal lyde:
3. Ved begjæring om utlevering til rettsforfølgning skal vedlegges original eller kopi av pågripelsesbeslutning eller annen beslutning som er utferdiget i samsvar med vedkommende stats lovgivning og som forutsetter at det er skjellig grunn til mistanke mot vedkommende for den straffbare handling.
4. Ved begjæring om utlevering til fullbyrding av dom skal den fellende dom vedlegges i original eller kopi.
§ 23 c Ny § 23 c skal lyde:
Ny § 23 c skal lyde:
En anmodning om rettslig bistand fra Den europeiske påtalemyndighet skal behandles på tilsvarende måte som anmodninger fra stater i Den europeiske union.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Hele dokumentet 2 kapitler
Innledning Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om enkelte endringer i utleveringsregelverket. Det foreslås å utvide adgangen til aksessorisk utlevering i …
Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om enkelte endringer i utleveringsregelverket. Det foreslås å utvide adgangen til aksessorisk utlevering i utleveringsloven § 3 slik at det er tilstrekkelig at kravet om strafferamme er oppfylt for ett av lovbruddene. Det foreslås en endring i § 13 som muliggjør at norske myndigheter kan godta kopi av dom eller pågripelsesbeslutning som vedlegg til utleveringsbegjæringer. Videre foreslås det i § 9 å åpne for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. I tillegg åpnes det for et lavere strafferammekrav. De foreslåtte endringene i utleveringsloven vil gjøre det mulig å inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996.
Departementet legger videre frem forslag om Stortingets samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 i utleveringssaker mellom statene.
Det vises til egen innstilling om samtykkesaken.
Det foreslås også en ny bestemmelse i utleveringsloven, § 23 c, som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte rettslig bistand til Den europeiske påtalemyndighet (EPPO).
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 63 LS (2025–2026) Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om anvendelse av Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996.
Komiteen viser til at i denne innstillingen behandles endringer i utleveringsloven. De foreslåtte lovendringene vil gjøre det mulig å inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996.
Komiteen viser til egen innstilling om samtykke-saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at økt globalisering og digitalisering har ført til en markant vekst i grensekryssende kriminalitet. Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst, og det er derfor et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å kunne etterforske og følge opp straffesaker, samt fullbyrde dommer. De foreslåtte endringene i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein sikrer at Schengen-relevante bestemmelser i EUs utleveringskonvensjon 1996 også kommer til anvendelse mellom Norge, Sveits og Liechtenstein.
Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket i saker som berører de tre landene, for å sørge for et mer effektivt samarbeid, og støtter derfor inngåelse av noteveksling med Sveits og Liechtenstein om å benytte de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs uteleveringskonvensjon 1996 mellom statene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen om samtykkesaken.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader i innstillingen om samtykkesaken.