Representantforslag om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigare

Nationaltheatret er ein av dei viktigaste kulturinstitusjonane i landet, og behovet for ei grundig rehabilitering har vore erkjent i fleire tiår. Samstundes har staten dei seinare åra arbeidd med løysingar som både har vist seg kostnadsdrivande og lite gjennomførlege innan rimeleg tid.

I svar på skriftleg spørsmål frå stortingsrepresentant Erling Sande viser kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery 2. mars 2026 til at ulike former for utbygging ved Nationaltheatret er vurderte, og at grunnforholda i området – særleg knytt til nærliggjande jernbane- og T-banetunnelar – utfordrar moglegheita for bygging mot vest. Statsråden hevdar at dette utgjer vesentlege avgrensingar for utbygging av teateret i denne retninga (Dokument nr. 15:1700 (2025–2026)).

Desse påstandane står likevel i kontrast til det grundige arbeidet som er gjort av arkitektmiljøet bak forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» (LPO Arkitekter v. Lars Haukeland og Alexander Tunby Rosseland). Her blir det nettopp føreslått eit tilbygg mot vest som tek vare på både teateret sine behov, bygningen sine verneverdiar og bystrukturen rundt.

Ei gruppe eldsjeler, støtta mellom anna av ei rekkje tidlegare kulturministrar, støttar LPO-forslaget og stiller seg kritiske til den løysinga regjeringa til no har valt. Det reviderte forslaget frå LPO dokumenterer at eit slikt tilbygg er realistisk, og at prosjektet kan gi teateret fire fullverdige scenar, betre logistikk, nytt ventilasjonsanlegg, moderniserte arbeidsfasilitetar og bevaring av både Amfiscenen og Malersalen.

Forslaget peikar vidare på moglegheita for å utnytte det eksisterande tomtepotensialet på ein stadstilpassa og byreparerande måte. Det blir òg anslått at løysinga kan gi eit ferdig utvida og rehabilitert teater allereie innan 2030, til ein monaleg lågare kostnad enn alternativa som er vurderte.

Statsrådens svar avviser ikkje «Ny framtid»-forslaget direkte, men byggjer i hovudsak på generelle skildringar av utfordringar knytte til grunnforholda. Det blir ikkje vist til nye undersøkingar eller faglege vurderingar som spesifikt drøftar moglegheitene for å gjennomføre den reviderte planen frå LPO-gruppa, eventuelt med justeringar. Argumentasjonen framstår difor dels som overflatisk, og dels som ei vidareføring av vurderingar som blei gjorde før «Ny framtid for Nationaltheatret» la fram si oppdaterte løysing.

Samtidig opplyser initiativtakarane bak «Ny framtid»-forslaget at dei vil setje i gang eit privat planinitiativ, at dei har gått gjennom kvalitetssikringsmaterialet og vil kommentere dette nærare, og dessutan at dei har fått positive tilbakemeldingar. Det er difor grunn til å stille spørsmål ved kvifor regjeringa ikkje har valt å greie ut dette alternativet grundigare, særleg når løysinga:

• gir ein raskare tidsplan,

• er vesentleg billegare,

• bevarer eksisterande scenar,

• tek vare på historiske og arkitektoniske kvalitetar,

• styrkjer teateret sin langsiktige kapasitet,

• unngår ein omfattande og usikker flytteprosess.

Med dette bakteppet kan det synast både kulturpolitisk og samfunnsøkonomisk nødvendig at regjeringa tek ei ny vurderingsrunde av «Ny framtid»-alternativet, basert på eit oppdatert og reelt kunnskapsgrunnlag. Forslagsstillarane minner om at slike utgreiingar og kvalitetssikringsprosessar heile tida må ha som mål å sikre at samfunnet sine interesser blir best mogleg tekne vare på.

Senterparti–Arbeiderparti-regjeringa gjorde eit naudsynt grep i så måte då eit tidlegare forslag om ei ny hovudscene under bakken på Tullinløkka blei skrinlagt av kostnadsomsyn. I staden valde regjeringa ei rimelegare rehabilitering av det eksisterande Nationaltheatret, kombinert med etablering av biscenar. Når det no ligg føre ei skisse til ei samla løysing for Nationaltheatret med utgangspunkt i dagens bygning og det arkitektoniske formspråket til dagens anlegg, verkar ei utgreiing av dette alternativet som ein nøktern og fornuftig veg vidare, ikkje minst med tanke på totalkostnadene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa gjennomføre ei ny og grundig vurdering av alternativet ‘Ny framtid for Nationaltheatret’, inkludert moglegheita for justeringar av forslaget, for å avklare om dette alternativet kan gi Nationaltheatret ei rimelegare, raskare og betre løysing enn den regjeringa til no har valt.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring. Det kom ti skriftlige innspill innen fristen. I tillegg har komiteen mottatt innspill på e-post.

Representantforslaget har vært forelagt Kultur- og likestillingsdepartementet til uttalelse. Svarbrevet fra statsråd Lubna Boby Jaffery av 28. september 2026 er vedlagt innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Kristin Løvaas Gjerde, Mats Henriksen og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigare.

Komiteen viser til at åtte av de ti nevnte skriftlige innspillene avviser representantforslaget, mens to viser støtte til representantforslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på at Nationaltheatret er en av de viktigste kulturinstitusjonene i landet, og at Nationaltheatret har en sentral plassering midt i Oslo sentrum, og de viser til at Nationaltheatret har behov for en grundig rehabilitering.

Komiteen registrerer at forslagsstillerne viser til at de stiller seg skeptisk til regjeringens valgte alternativ «minimumsalternativet» for rehabilitering. Forslagsstillerne viser til at forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» vil være et bedre alternativ, og de vurderer at dette er et alternativ som ikke er tilstrekkelig vurdert av regjeringen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at «Ny framtid»-forslaget har støtte hos en gruppe ildsjeler, og at tidligere utfordringer ved dette forslaget nå er svart ut, og at det på bakgrunn av dette foreligger et oppdatert forslag.

Komiteen viser til statsrådens vurderinger av forslaget. Komiteen registrerer at statsråden vektlegger at rehabilitering av Nationaltheaterbygningen har vært gjennom grundig utredning, planlegging og ekstern kvalitetssikring, og at regjeringen har valgt løsning for Nationaltheatret, og at dette er minimumsalternativet.

Komiteen viser også til at statsråden fremhever at Kultur- og likestillingsdepartementet høsten 2025 ga Statsbygg oppdrag om å videreutvikle minimumsalternativet i en avklaringsfase. Dette arbeidet er nå i en sluttfase og vil etter planen være ferdig rundt årsskiftet.

Komiteen merker seg at statsråden viser til at regjeringa la til grunn den vurderingen av forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» som den eksterne kvalitetssikreren Marstrand gjorde med bistand fra Statsbygg og Nationaltheatret. Statsråden viser til at en ny utredning, slik forslaget legger opp til, vil kunne forsinke fremgangen i rehabiliteringen av Nationaltheatret.

Komiteen viser til statsrådens vurderinger, og at statsråden ikke støtter representantforslaget om å greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspill fra Nationaltheatret, som mener at en ny særskilt utredning ikke vil bringe saken videre, men tvert imot medføre en uheldig, fordyrende og tidkrevende utsettelse av den pågående prosessen. De viser også til at forslaget heller ikke ivaretar behov for scener og ansvarlige arbeidsforhold eller gir tilfredsstillende løsning for midlertidige scener. Nationaltheatret selv anbefaler at den pågående prosessen fortsetter uten en ny særskilt utredning av «Ny framtid». Flertallet viser også til høringsinnspill fra Fagforbundet Teater og Scene, som representerer flere ansatte ved Nationaltheatret, som heller ikke ser behov for en ny utredning og mener forslaget er tilstrekkelig utredet.

Flertallet er opptatt av å finne en god løsning for Nationaltheatret med rask framdrift. Med bakgrunn i dette støtter flertallet ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Nationaltheatret er en av de viktigste kulturinstitusjonene i landet, og viser til svarbrevet fra statsråden, der hun skriver at rehabiliteringen har vært gjennom grundig utredning, planlegging og kvalitetssikring. Hun viser videre til at regjeringen har valgt løsning for Nationaltheatret, den såkalte «minimumsløsningen», som vil sikre at Nationaltheatret får midlertidig hovedscene og gode støtteareal og biscener i lokaler som er bra for publikum og som arbeidsplass.

Disse medlemmer viser til at åtte av ti høringsinnspill, inkludert Nationaltheatret selv, ikke ønsker en ny utredning av alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret». De eneste som støtter forslaget, er Horn i siden AS, som er en av initiativtakerne til «Ny Framtid»-alternativet, og LPO Arkitekter, på vegne av arbeidsgruppa «Ny framtid for Nationaltheatret».

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Nationaltheatret, LO, Spekter, Creo, Norsk teater- og orkesterforening, Skuespillerforbundet, Dramatikerforbundet og Fagforbundet Teater og Scene som alle advarer om at nye omkamper kan føre til ytterligere forsinkelser i et prosjekt som allerede har ventet lenge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Nationaltheatret er en viktig del av norsk kulturarv, og at det er nødvendig å sikre en rask og kostnadseffektiv rehabilitering av dagens teaterbygg. Disse medlemmer mener samtidig at Stortinget nå bør unngå å starte ytterligere utrednings- og vurderingsrunder som kan bidra til å forsinke prosjektet og øke kostnadene.

Det er over tid gjennomført omfattende utredninger av ulike alternativer for Nationaltheatret. Regjeringen har etter disse vurderingene valgt å gå videre med en løsning basert på rehabilitering av dagens teaterbygg og etablering av permanente eksterne biscener.

Disse medlemmer viser til at en ny utredning vil være kostnadskrevende, den vil kreve nye utredninger, prosjektering og kvalitetssikring, samtidig som den vil medføre ytterligere tidsbruk.

Disse medlemmer legger også vekt på at kostnadsutviklingen i prosjektet må være under sterk kontroll, slik at det ikke oppstår økonomiske overskridelser.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfattelse at Nationaltheatret er en av landets viktigste nasjonale kulturinstitusjoner. Disse medlemmer ønsker å rehabilitere Nationaltheatret innenfor en nøktern ramme. Det er avgjørende for bevaringen av bygget og institusjonen at restaurering av eksisterende teaterbygning kommer i gang så raskt som mulig og uten unødige forsinkelser.

Disse medlemmer er også opptatt av at Nationaltheatret skal være en nasjonal institusjon for hele landet, og at teaterets scener derfor må være sentralt plassert i landets hovedstad. Forslaget om å utvide dagens bygning på Johanne Dybwads plass er derfor interessant.

Samtidig peker disse medlemmer på pågående prosesser hvor ulike tomtealternativer for midlertidig hovedscene som ivaretar teaterdriften under byggeperioden for rehabiliteringen, vurderes. Videre skal disse lokalene senere kunne brukes som permanente biscener og «støttearealer». Det er ventet at konklusjonene fra disse prosessene vil foreligge snarlig. Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom Stortinget krever parallelle utredninger på nåværende tidspunkt. Disse medlemmer mener likevel det er synd at «Ny fremtid for Nationaltheatret», som forslagsstillerne nå ønsker utredet, ikke var ett av alternativene Statsbygg konsekvensutredet nærmere tidligere i prosessen.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslaget.

Medlemen i komiteen frå Miljøpartiet Dei Grøne viser til at dei tillitsvalde ved Nationaltheatret 19. februar 2026 hadde eit felles opprop mot forslag frå gruppa Ny framtid for Nationaltheatret. Dei tillitsvalde er bekymra for at den pågåande prosessen skal få forseinka framdrift og auka kostnader, om ein skal opna opp for fleire innspel på eit så seint tidspunkt. Denne medlemen merkar seg at dei som representerer dei tilsette ved teateret, dei som har skoa på i dag, ber om at alle dreg i same retning til det beste for teateret si framtid.