Representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy

Haugesund Lufthavn Karmøy (HAU) har siden 2019 vært en pilot for alternativ drift i norsk luftfart gjennom en tjenestekonsesjonsmodell. Mens Avinor fremdeles eier selve infrastrukturen, står det lokale selskapet Lufthavndrift AS for den daglige driften. Haugesund Lufthavn Karmøy har en særstilling i norsk luftfartshistorie som en pioner for lokale og private initiativer. Allerede i 2003 ble flyplassen et nasjonalt symbol da lokale krefter finansierte en forlengelse av rullebanen med 400 meter. Dette ble gjort for at større jetfly skulle kunne operere på flyplassen, og medførte at Ryanair etablerte sin rute til London Stansted. Dette markerte starten på en periode der lokale krefter, anført av næringslivet og regionrådet, aktivt utfordret det daværende Luftfartsverkets (nå Avinor) prioriteringer.

Gjennom et unikt samarbeid mellom kommunene på Haugalandet og privat næringsliv ble det skapt en modell for markedsføringsstøtte og ruteutvikling som var uvanlig i norsk sammenheng. Dette førte til en kraftig vekst i utenlandstrafikken, noe som viste at lokalt engasjement kunne drive trafikkutvikling minst like effektivt som sentrale myndigheter.

Erfaringene fra de siste 20 årene kulminerte i 2019, da Haugesund Lufthavn Karmøy ble landets første lufthavn drevet på tjenestekonsesjon. Selskapet Lufthavndrift AS overtok ansvaret for den kommersielle driften, mens Avinor beholdt eierskapet til infrastrukturen. Til tross for den historiske suksessen med lokal styring har dagens hybridmodell – hvor staten eier og private drifter – vist seg sårbar. Koronapandemien og økte kostnader spesielt til Avinor har ført til at Lufthavndrift AS i dag står i en alvorlig likviditetskrise. Forslagsstillerne mener likevel at historien frem til i dag viser at det lokale eierskapet og den kommersielle viljen kan drive flyplass på en god måte.

Tiden etter 2019 har vært svært turbulent for alle aktører i luftfarten, og spesielt pandemien var svært kostbar for både flyplasser og flyselskap. Alle flyplasser fikk kraftig redusert aktiviteten i denne perioden, og Lufthavndrift AS hadde knapt ti måneders drift bak seg.

Kostnadene til Avinor har steget betraktelig etter 2019. Dette har flere årsaker, men husleieprisen, som er regulert etter konsumprisindeksen, har steget mer i perioden enn inntektene til lufthavnen. Denne reguleringen har ikke fulgt markedsutviklingen og har gitt Avinor en overkompensasjon.

Det har ikke vært mulig for Lufthavndrift AS å få til en revidert avtale med Avinor, selv om rapporter, utarbeidet for departementet før avtaleinngåelse, viser at utgangspunktet i tjenestekonsesjonsavtalen var at husleien skulle være kostnadsnøytral for staten. Dagens avtale bryter med det prinsippet. Samme rapport la opp til at det skulle være mulig med en rimelig avkastning. Dagens avtale undergraver den muligheten.

Samferdselsdepartementet har ikke benyttet anledningen til å gripe inn i situasjonen.

På det grunnlag ønsker forslagsstillerne å åpne for salg av flyplassen til bokført verdi/dekke statens investeringer.

I 2033 åpner Rogfast og knytter sør- og nordfylket sammen med betydelig redusert reisetid. Dette vil redusere statens behov for en statlig drevet flyplass på Haugalandet, og det vil være stor risiko for at en slik flyplass vil bli nedlagt.

Med et salg av flyplassen nå vil lokale eiere kunne etablere en økonomisk drift uten støtte av staten.

For å sikre lufthavnens fremtid som en regional motor for næringsliv og turisme på Haugalandet og i Sunnhordland bør staten åpne for å selge selve lufthavneiendommen og infrastrukturen.

Et fullstendig eller delvis salg vil gi nye eiere større insentiver til å investere i ruteutvikling, eiendomsmasse og tilknyttet næringsvirksomhet, uavhengig av Avinors samlede økonomiske rammer.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer.

• Stortinget ber regjeringen sikre at rammebetingelsene ved et eventuelt salg av Haugesund Lufthavn Karmøy ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og opprettholder lufthavnens funksjon som beredskapsressurs.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 13. mai 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen, og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy.

Komiteen viser til at Haugesund Lufthavn Karmøy (HAU) har siden 2019 vært en pilot for alternativ drift i norsk luftfart gjennom en tjenestekonsesjonsmodell.

Komiteen registrerer at til tross for suksess med lokal styring, har driftsmodellen vist seg sårbar og driften står i dag i en alvorlig likviditetskrise.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at dette har vært mulig gjennom et samarbeid mellom kommunene på Haugalandet og det private næringslivet i regionen.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for salg av Haugesund Lufthavn Karmøy, herunder flyplassens infrastruktur og tilhørende arealer.

«Stortinget ber regjeringen sikre at rammebetingelsene ved et eventuelt salg av Haugesund Lufthavn Karmøy ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser og opprettholder lufthavnens funksjon som beredskapsressurs.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til statsrådens svar av 13. mai 2026 og innkomne høringsutlaleser. Disse medlemmer viser til at i Norge har staten ved Avinor fram til nå eid de lufthavnene som har vært vurdert å være viktige for å opprettholde en nødvendig transportstandard. Dette har også omfattet Haugesund lufthavn. Innenfor Avinor-modellen dekker overskuddet fra bedriftsøkonomiske lufthavner underskuddet på bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner. Sammen med statens kjøp av flyruter har dette sikret hele landet et tjenlig flyrutetilbud.

Disse medlemmer viser til at både kommunene i regionen og privat næringsliv har vist stort engasjement for lufthavnen. I dagens driftsselskap eier kommunene Haugesund, Sveio, Bømlo, Bokn, Karmøy og Tysvær 34,5 pst. av aksjene. Et eksempel på lokalt engasjement er fra 2003, da lokale krefter finansierte forlengelsen av rullebanen med 400 meter, noe som førte til at større fly kunne operere på lufthavnen og åpnet den opp for internasjonal trafikk.

Disse medlemmer viser til at dagens drift ved at Avinor eier infrastrukturen og Selskapet Lufthavndrift AS står for den daglige driften, har vært utfordrende. Denne hybridmodellen – hvor private drifter og staten eier – er en sårbar modell. En ytterligere utfordring for fremtidig drift er de store samferdselsprosjektene som er under bygging eller planlegging i regionen. Både åpningen av Rogfast i 2033, der regionen får en ferjefri forbindelse over Boknafjorden, samt og planlegging og mulig realisering av Hordfast, kan føre til at trafikk, investeringer og rutetilbud kan bli omfordelt til andre knutepunkt.

Disse utfordringene er understreket i høringsinnspillene både fra regionens kommuner og regionalt næringsliv. Dette beskrives i høringen som en risiko når det gjelder statlig eierskap i Avinor, da rent regionale hensyn og prioriteringer kan bli mindre hensyntatt i en overordnet Avinor-struktur.

Disse medlemmer understreker at ved et eventuelt salg kan det oppstå risiko for at Haugesund lufthavn kan bli nedlagt, dersom det i fremtiden skulle vise seg at det ikke finnes ikke-statlige aktører som ønsker å drive lufthavna. Ved et eventuelt salg må dette sikres ved at det vurderes statlig forkjøpsrett dersom lufthavna skulle bli videresolgt. Det samme gjelder ved at det må sikres at nasjonale sikkerhetsinteresser blir ivaretatt, sammen med lufthavnens funksjon som beredskapsressurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Haugesund lufthavn har stor betydning for den regionale transportstandarden og har en beredskapsfunksjon. For å sikre stabilitet for lufthavnen over tid og stimulere til videreutvikling heller enn avvikling mener disse medlemmer at det må legges til rette for et nytt lokalt eierskap. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det skal legges til rette for et salg av lufthavnen til bokført verdi eller dekke statens investeringskostnader. Disse medlemmer viser til at et salg kan legge grunnlag for et tydeligere eierskap, sterkere investeringsinsentiver og en mer langsiktig og regionalt forankret utvikling av flyplassen. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er avgjørende at prosessen gjennomføres med kontinuerlig og rask fremdrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Haugesund lufthavn er svært viktig for både folk og næringsliv i regionen, og mener det må legges best mulig til rette for en god drift av flyplassen. Disse medlemmer viser til lokale innspill, og at den beste muligheten for å kunne opprettholde og utvikle tilbudet vil skje gjennom et salg av flyplassen. Disse medlemmer mener at et helt, eller delvis, salg vil kunne bidra til økt aktivitet, flere ruter og samlet sett et bedre tilbud til de reisende.

Disse medlemmer mener Samferdselsdepartementet, i en rask prosess sammen med aktørene bør legge til rette for et salg samtidig som viktige beredskapsfunksjoner ivaretas.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at samfunnskritisk transportinfrastruktur må være under offentlig kontroll. Dette medlem mener forslaget bygger på en feilslått markedstenkning hvor kortsiktig lønnsomhet settes foran beredskap, samfunnsansvar og demokratisk styring.

Dette medlem viser til at Avinor-modellen har vært avgjørende for å sikre et landsdekkende luftfartstilbud, der overskudd fra de største lufthavnene bidrar til å opprettholde flytilbud i hele landet. Oppsplitting og salg av enkeltflyplasser svekker denne solidariske modellen og bidrar til mer fragmentering og uklare styringslinjer.

Dette medlem mener erfaringene fra både luftfart og jernbane viser at konkurranseutsetting og selskapsorganisering gir mer byråkrati, dårligere samordning og svekket offentlig kontroll. Kritisk infrastruktur kan ikke organiseres som et marked.

Dette medlem vil understreke at Haugesund lufthavn har en viktig funksjon for regional beredskap, næringsliv og samfunnssikkerhet. I en tid med økende geopolitisk uro mener dette medlem det er feil retning å redusere statlig eierskap og kontroll over strategisk infrastruktur.