Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2025–2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026 er behandlet under kapittel 2, Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 er behandlet under kapittel 3, og plenarvedtaksdelen av Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under punkt 2.2 om revidert nasjonalbudsjett, og punkt 3.2 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2025. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2025–2026) og i Prop. 96 S (2025–2026), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 95 LS (2025–2026). Komiteen viser til Innst. 459 L (2025–2026) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen viser til at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble sluttført 7. juni. Det er redegjort for enigheten i punkt 1.1. Komiteen viser for øvrig til at debatten om revidert nasjonalbudsjett avholdes 19. juni 2026, og viser til referatet fra denne. Komiteen viser til at der ikke annet er foreslått eller presisert, slutter komiteen seg til regjeringens forslag og tar regjeringens omtaler til orientering.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Enighet mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne om revidert nasjonalbudsjett 2026

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til enighet om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett for 2026. De foreslåtte endringene, som fremkommer nedenfor, er endringer i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at bevilgningen til politiet og påtalemyndigheten foreslås økt med 145 mill. kroner som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Flertallet viser til at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen legger press på politiet i hele landet, og mener at tilleggsbevilgningen også må hensynta den skjerpede sikkerhetssituasjonen på Andøya.

Flertallet viser til at adgangen til legereservasjon mot generisk bytte er en nødvendig medisinsk sikkerhetsventil for tilfeller der bytte ikke er medisinsk forsvarlig, og legger til grunn at de fleste leger benytter adgangen kun der det er tungtveiende medisinske grunner til det. Flertallet merker seg samtidig at reservasjonsgraden for enkelte legemidler er høy uten åpenbar medisinsk begrunnelse, og at de samlede kostnadene knyttet til legereservasjon er økende. Flertallet merker seg på den annen side at den gjennomsnittlige reservasjonsandelen er synkende, og mener på denne bakgrunn at den høye reservasjonsgraden for enkelte legemidler er en problemstilling det er grunn til å følge med på.

Flertallet er enige om å påbegynne innføringen av en helhetlig tannhelsereform. Dette skal skje i tråd med framdriftsplanen beskrevet i Vedtak nr. 67 (2025–2026) og tilhørende merknader i Innst. 2 S (2025–2026), hvor det legges fram et forslag til modeller for en helhetlig tannhelsereform i et høringsnotat høsten 2026, slik at det er mulig å starte innføringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. En helhetlig tannhelsereform må ramme inn tannhelsetjenesten på en måte som bidrar til sosial utjevning og sikrer mer likeverdig tilgang til nødvendig tannhelsehjelp.

Flertallet viser til at Helsedirektoratet våren 2026 kom med definisjoner av nødvendig tannhelsehjelp og tannregulering. Dette danner et viktig grunnlag for å legge frem modeller for en helhetlig tannhelsetjeneste i tråd med merknadene til Innst. 2 S (2025–2026). Flertallet er enige om at en helhetlig tannhelsereform bør ta utgangspunkt i disse definisjonene. Reformen krever gradvis innføring og opptrapping og skal henge sammen med øvrig pågående arbeider, slik at prioriteringene sikrer en helhetlig og bærekraftig utvikling av vår felles helsetjeneste. Gradvis utvidelse av tjenestene avgjøres i det enkelte budsjettår.

Flertallet viser til bemanningssituasjonen i SFO-ordningen og behovet for at SFO kan tilpasses bedre for barn med behov for tilrettelegging. Flertallet mener det er behov for å vurdere flere tiltak for å sikre bedre bemanning i SFO, og ber regjeringen i løpet av høsten 2026 utrede tiltak til hvordan man kan bedre bemanningssituasjonen i SFO, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at takstsamarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Jernbanedirektoratet kan gjøre det lettere å velge å reise kollektivt, spesielt i større byregioner med mange reisende. Flertallet ønsker at regjeringen forsikrer seg om at relevante aktører bidrar positivt til at slike samarbeid kan opprettes.

Flertallet har et mål om mer og ikke mindre offentlig eierskap i jernbanesektoren.

Flertallet anerkjenner den krevende situasjonen i Mantena og er enige om at staten som eier må bidra til å finne løsninger som kan sikre driften og arbeidsplassene i selskapet videre. Selskapet skal fremdeles eies av staten. Mantenas virksomhet i Norge skal ikke privatiseres eller delprivatiseres.

Flertallet er enige om at det ved eventuelle tiltak i håndteringen av situasjonen i Mantena bør søkes etter grep som bidrar til å beholde aktivitet og togvedlikehold i Norge, og som bevarer norsk kompetanse.

Flertallet understreker at jernbanen utgjør en viktig del av samfunnets grunnleggende infrastruktur. For å sikre en utvikling av jernbanen i tråd med samfunnets behov kreves sterk statlig styring, langsiktig planlegging og at beredskap vektlegges tungt. Dette innebærer at staten må redusere sårbarheter i forsyningskjedene og sikre nødvendig tilgang til kritiske komponenter for å ha et robust og stabilt togtilbud i Norge. Flertallet har et mål om at mest mulig av det tunge vedlikeholdet skal gjennomføres i Norge.

Flertallet understreker at staten må sikre tilstrekkelig kontroll over nødvendige innsatsfaktorer som trengs for et stabilt togtilbud. Både under normale omstendigheter og i ulike beredskapsscenarioer forutsetter dette blant annet tilgang på deler, komponenter og tjenester for hele togparken. Utformingen av anbud og jernbanepolitikken for øvrig må bidra til dette.

Flertallet viser til at gammelt togmateriell som forårsaker mange innstillinger og forsinkelser, er en stor utfordring på jernbanen. Disse utfordringene forsterkes av forsinkelser i leveransene av nye tog, som medfører at togene som skal skiftes ut, må brukes lenger enn tidligere planlagt. Disse togene er til dels avhengige av deler, komponenter, utstyr og tjenester som det er begrenset og spesialisert marked for, og som det er viktig fra et beredskapsperspektiv å sikre tilgang på.

Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendig kjøp av varer, komponenter og tjenester som sikrer at togparken, særlig eldre togtyper, er i en slik tilstand at togtilbudet kan opprettholdes, og at beredskapshensyn på jernbanen kan ivaretas.

Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt et langsiktig mål om at nye tunge kjøretøy skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass i 2030. Flertallet ber om at utredningen om virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift, skal synliggjøre hvordan disse kan innrettes for å bidra til å nå Stortingets mål om tunge nullutslippskjøretøy.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås økt med 435 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 13 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Samordning med SPK).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 2,5 mill. kroner for å øke minstepensjon for enslige med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Adm. kostnader).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås økt med 240 mill. kroner for å øke minste pensjonsnivå for gifte og samboende med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 9 mill. kroner for å øke minstepensjon for gifte og samboende med 8 000 kroner per år fra og med 1. mai 2026 (Samordning med SPK).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 671 post 71 foreslås økt med 11,4 mill. kroner i tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet. Flertallet ber regjeringen om å evaluere omleggingen av tilskudd til nasjonale ressurssentre på integreringsfeltet inneværende år fra en navngitt til en søkbar ordning. Det skal særlig vurderes hvorvidt kriteriene for tildelingen som er nedfelt i forskriften, er treffsikre og ivaretar formålet med ordningen. I 2026 er det en ettårig overgangsordning med driftstilskudd til følgende organisasjoner:

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner for å sikre at mottakere av økt minstepensjon for enslige ikke blir avkortet (bostøtte).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås økt med 17 mill. kroner for å reversere kutt i minstesats for gifte og samboende uføre med omregnet uførepensjon.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 621 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til et tilskudd til Stiftelsen Rettferd.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 20,5 mill. kroner til økt kapasitet til rehabilitering i Helse Midt-Norge. Flertallet viser til at det bevilges 20,5 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF for økt kjøp av rehabiliteringstjenester i regionen. Bevilgningen skal brukes til å styrke forskningsbasert kompetansemiljø og tilbud innen tverrfaglig og spesialisert kreftrehabilitering, og til å styrke døgnbasert tverrfaglig spesialisert rehabiliteringstilbud til pasienter med nevrologiske sykdommer og nevromuskulære sykdommer.

Flertallet vil understreke at pasienter som er på dagbehandling med opphold, skal få dekket opphold i helgene, når de har behov for og ønsker det.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2752 post 72 foreslås økt med 30 mill. kroner for å gi egenandelsfritak for 16- og 17-åringer innenfor alle helsetjenester, inkludert på sykehus, fra 1. august 2026. Flertallet viser til at det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2026 å frita 16- og 17-åringer fra egenandeler hos fastlege og legevakt fra 1. august 2026. Flertallet viser til at den foreslåtte økte bevilgningen også skal frita 16- og 17-åringer for alle helseutgifter som ellers faller inn under dagens egenandelstak. I tillegg til fastlege og legevakt vil det innebære at egenandel fjernes på en rekke andre former for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 60 foreslås økt med 350 mill. kroner til toppet bemanning i barnehage.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 96 mill. kroner for å øke søknadsgrensen for pensjon for private barnehager til 16 pst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 201 post 21 foreslås økt med 30 mill. kroner til en pilot med redusert arbeidstid i 10 barnehager.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 270 post 74 foreslås økt med 65 mill. kroner til økning i velferdstilskudd til studentsamskipnader og tilskudd til studentboligstiftelser (de som kvalifiserer for tilskudd og lån til bygging av studentboliger) for å skjerme studenter i studentboliger med felles strømmåler fra høye strømpriser. Flertallet viser til at ordning skal utformes i tråd med beskrivelsen i Prop. 96 S (2025–2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 141 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak LV.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5312 post 90 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 78 foreslås økt med 2 mill. kroner til kontroll av korttidsutleie til pilotprosjektet Task Force Tromsø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner til Husbanken for en utredning av leieboligsamvirke.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 62 foreslås økt med 50 mill. kroner til et forsøk med tilskudd til kjøp av borettslagsleiligheter. Posten tilføyes stikkordet «kan overføres». Flertallet viser til at det er et økende problem med bostedsløshet i Norge, og at 500 barn er bostedsløse i dag. Flertallet er derfor enige om å etablere forsøk hvor Husbanken kan gi kommunene et tilskudd for kjøp av boliger i nye og eksisterende borettslag på inntil 10 pst. av kjøpesummen. Ordningen skal bidra til å gi flere tilgang til trygge og rimelige boliger, og sikre gode bomiljø for barnefamilier, ved å skaffe flere kommunale utleieboliger og stimulere til at flere boligbyggeprosjekt blir påbegynt.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 400 mill. kroner til fylkeskommunene, frie inntekter. Flertallet viser til at fylkeskommunenes frie inntekter økes med 400 mill. kroner fordelt per innbygger, der 300 mill. kroner begrunnes med å sikre det fylkeskommunale kollektivtilbudet og 100 mill. kroner for å gi et bedre tannhelsetilbud.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 50 mill. kroner til fylkeskommunene, frie inntekter til takstsamarbeid. Flertallet viser til at fylkeskommunenes frie inntekter økes med 50 mill. kroner fordelt per innbygger, begrunnes med å dekke fylkeskommunenes utgifter til utvidet bruk av takstsamarbeid med togselskapene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 1 000 mill. kroner til et ekstraordinært tilskudd til vedlikehold og mindre investeringer på fylkesveier. Flertallet viser til at frie inntekter til fylkeskommunene fordelt 75 pst. etter fylkesveinøkkel og 25 pst. fordelt per innbygger økes midlertidig med 1 000 mill. kroner for økt vedlikehold av fylkesvei.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1330 post 62 foreslås økt med 495 mill. kroner for å øke midlertidig tilskuddsordning for redusert pris på periodebilletter i fylkeskommunene. Flertallet vil med dette legge til rette for en ytterligere midlertidig prisreduksjon på om lag 160 kroner per måned. Flertallet viser til det pågående arbeidet med å utrede et nasjonalt reisekort for kollektivtrafikk i hele Norge. Det er i påvente av en slik utredning etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å redusere prisen på fylkeskommunale periodebilletter. Med tilsagn fra tilskuddet avsatt i statsbudsjettet kunne fylkeskommunene redusere prisen på månedsbilletter med 100 kroner per måned for en periode på 12 måneder. Ordningen styrkes nå slik at fylkene kan redusere prisen ytterligere med om lag 160 kroner per måned for de de siste seks månedene av perioden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 71 foreslås økt med 150 mill. kroner til økt innsats på vedlikehold på jernbane.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 72 foreslås økt med 150 mill. kroner til økt innsats på fornying og mindre investeringer på jernbane.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1315 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner for å utrede utvidelse av rullebanen på Leknes til 1 199 meter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner til natursats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 10 mill. kroner til klimasats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til Enova, støtte til tunge nullutslippskjøretøy. Flertallet viser til bevilgning i statsbudsjettet for 2026 til Klima- og energifondet, som blant annet finansierer Enovas støtteprogram for tunge nullutslippskjøretøy. I budsjettforliket er det forslag om å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til Enovas program for tunge nullutslippskjøretøy.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til Enova, støtte til utslippsfrie anleggsmaskiner. Flertallet viser til bevilgning i statsbudsjettet for 2026 til Klima- og energifondet, som blant annet finansierer Enovas støtteprogram for utslippsfrie anleggsmaskiner. I budsjettforliket er det forslag om å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til Enovas program for utslippsfrie anleggsmaskiner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 62 foreslås økt med 100 mill. kroner til hurtigbåtprogrammet. Flertallet viser til forslag om å øke bevilgningen til Hurtigbåtprogrammet med 100 mill. kroner. Midlene skal forvaltes av Miljødirektoratet gjennom Hurtigbåtprogrammet og vil gå til fylkeskommunale prosjekter etter søknad. Programmet støtter fartøy som bruker fornybare energikilder som hydrogen, ammoniakk, biogass eller ren elektrisk drift.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1301 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner til pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til båtene EngebretSoot og Turisten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 1 000 mill. kroner til Enova, for reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp. Flertallet peker på at Stortinget i behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026) og Vedtak nr. 74, 5. desember 2025, ba regjeringen om at 700 mill. kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova, skulle øremerkes til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallshåndtering, med sikte på gjennomføring i 2026 og senest i løpet av første halvår 2027. Flertallet merker seg at Enova har kommunisert at de arbeider med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel og vil dele detaljert informasjon om gjennomføringen til markedet før sommeren. Virkemiddelet må notifiseres av ESA, og lanseringstidspunktet for ordningen avhenger av dette. Flertallet merker seg at Enova også har kommunisert at det også vurderes å opprette et virkemiddel som tar ned barrierer mellom fangstleddet og lagringsleddet. Flertallet merker seg videre at regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram forslag i statsbudsjettet for 2027 om en ordning som gir rett til et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp, det vil blant annet si fangst av biogene utslipp eller fangst av CO₂ direkte fra atmosfæren. Flertallet viser til forslag om å bevilge ytterligere 1 000 mill. kroner til Enova i 2026 til den første auksjonsrunden for støtteprogrammet for CO₂-fangst. Midlene skal utløse reduksjoner i blandede og biogene utslipp. Flertallet ber regjeringen be Enova om å vurdere ytterligere utlysninger, basert på Enovas faglige vurderinger og erfaringer fra den første utlysningsrunden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 65 mill. kroner til Oslofjorden: Naturrestaurering i Oslofjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 10 mill. kroner til Oslofjorden: Statlig vannmiljøtiltak heve båtvrak (fritidsbåter).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 10 mill. kroner til Oslofjorden: Tilskudd til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 5 mill. kroner til Oslofjorden: Tilskudd til skjærgårdstjeneste.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner til Oslofjorden: Oppfølging av forbud mot fiske i nullfiskeområdene i Fiskeridirektoratet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 150 mill. kroner til fremdrift i arbeidet med Stad skipstunnel.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 86 foreslås økt med 7 mill. kroner til frivillige klima- og miljøorganisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 74 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til vedlikehold av MS Fæmund II.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1152 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner til Bionova til biogassprosjekter innenfor bioøkonomiprogrammet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1149 post 71 foreslås økt med 15,5 mill. kroner til verdiskapningstiltak i skogbruket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til frivillige organisasjoner i landbruket.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å øke støtten til Økologisk Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 0,2 mill. kroner til Bondens marked.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1161 post 75 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Fjellstyrene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 72 foreslås økt med 0,5 mill. kroner til Norsk senter for økologisk landbruk.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner. Flertallet viser til at økningen på posten skal gå til følgende organisasjoner: Dyrevernalliansen, GMO-nettverket, Norges Birøkterlag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Gardsost, Norsk Seterkultur, Norske Lakseelver, Spire og Stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn.

Flertallet øker investeringsmidlene i landbruket og viser til at bevilgningen på kap. 1150 post 50 foreslås økt med 50 mill. kroner til bedriftsrettede midler til investering og utvikling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 3440 post 5 foreslås redusert med 90 mill. kroner til ingen økning i våpengebyrer.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 760 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til Ønsketransporten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 760 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner til SAMINOR 3 i regi av Senter for samisk helseforskning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 71 foreslås økt med 15 mill. kroner til Sønsteby-stiftelsen for støtte til krigsminnesmerke Bagnsbergatn gård og Islandsmoen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 22 foreslås økt med 5 mill. kroner til vernebygget Domkirkeodden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 260 post 50 foreslås økt med 3 mill. kroner til Samisk høgskole, AI lab.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner til Davvi - senter for scenekunst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 300 post 79 foreslås økt med 3 mill. kroner til Sørsamisk teater.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 1,5 mill. kroner som tilskudd til litteraturbåten Epos.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 1 mill. kroner til musikkproduksjonshuset Bergen Kjøtt.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 351 post 72 foreslås økt med 2 mill. kroner til Støttegruppa 25. juni.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1700 post 71 foreslås økt med 1 mill. kroner til et enkeltstående tilskudd til Foreningen Æresgjeld.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til økt støtte til Gudbrandsdalsmusea.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 351 post 72 foreslås økt med 1 mill. kroner til Bergen Pride.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1429 post 71 foreslås økt med 2 mill. kroner til Museet Midt øremerket Sør-Gjæslingan kulturmiljø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 78 foreslås økt med 2 mill. kroner til Flyhistorisk senter Kjeller.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 315 post 86 foreslås økt med 2 mill. kroner til Arctic Race.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til Vest-Agder-museet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 919 post 61 foreslås økt med 2 mill. kroner til Ungdomsfiske Vardø.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 900 post 81 foreslås økt med 5 mill. kroner til LUP. Flertallet viser til den støtterettslige vurderingen av tilskuddet til Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) i Prop. 96 S (2025–2026). Departementenes vurdering tilsier at tilskuddet må avgrenses til ikke-økonomiske aktiviteter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås økt med 1,5 mill. kroner til Ro-ro-kai på Nordre kai på Åndalsnes.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 919 post 75 foreslås økt med 5 mill. kroner til økt kompensasjon til fiskere i Oslofjorden.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 170 post 70 foreslås økt med 16 mill. kroner til ettårig støtte til frivillige organisasjoner. Flertallet viser til bevilgning på 16 mill. kroner på kap. 170 post 70. Bevilgningen er en ettårig støtte som fordeles slik på følgende organisasjoner:

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 163 post 71 foreslås økt med 50 mill. kroner for å reversere kutt marin forsøpling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 163 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner til økt klimabistand sammenliknet med Prop. 96 S (2025–2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 3,8 mill. kroner til Sjiraffen kultur- og Kompetansesenter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 3,6 mill. kroner til Brudavolltunet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 15 mill. kroner til tilskudd sirkulærøkonomiske tiltak. Flertallet ber regjeringen opprette en søkbar tilskuddsordning (toårig) under Klima- og miljødepartementet for sirkulære, tjenestebaserte forretningsmodeller (produkt-som-tjeneste) i kommunal og offentlig sektor, med virking fra 2026. Ordningen skal støtte kommuner og fylkeskommuner som tar i bruk leie-, abonnements- og delingsmodeller, og forvaltes etter modell av klimasats. Det vises til at slike modeller er identifisert som sentrale virkemidler i EUs rammeverk for bærekraftige produkter (ESPR). Det bevilges 15 mill. kroner til ordningen i 2026.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1720 post 1 foreslås økt med 150 mill. kroner til Forsvaret. Økte driftsutgifter etter forlik om LTP.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner til Avistegnernes hus i Drøbak.

Skatt

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5501 post 70 foreslås uendret i 2026 i forbindelse med å holde minstepensjonsnivå for enslige skattefritt ved økt ytelse (8 000 kroner fra 1. mai 2026).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5536 post 71 foreslås økt med 25 mill. kroner for å øke den laveste satsen i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler fra 300 til 450 fra og med 1. september 2026.

Inndekninger

Flertallet viser til bevilgningen på kap. 1320 post 22, der det foreslås en reduksjon i regjeringens økte bevilgning til vedlikehold av riksveinettet med 350 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 922 post 73 foreslås redusert med 160,9 mill. kroner for forsinkelser i norsk deltakelse i Secure Connectivity.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5615 post 80 foreslås økt med 3 mill. kroner for å øke lånerammen til Husbanken med 2 mrd. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 241 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner til tiltak for høyere yrkesfaglig utdanning. Forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 231 post 21 foreslås redusert med 15 mill. kroner til rekruttering av unge utenfor arbeidslivet til barnehage.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 258 post 21 foreslås redusert med 4 mill. kroner til tiltak for livslang læring. Forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 275 post 21 foreslås redusert med 15 mill. kroner til tiltak for høyere utdanning og forskning, forventet mindreforbruk på posten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1515 post 22 foreslås redusert med 20 mill. kroner, mindrebehov prosjekt IKT i nytt regjeringskvartal.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 770 post 70 foreslås redusert med 1,8 mill. kroner og kap. 760 post 70 foreslås redusert med 4,8 mill. kroner, ubrukte midler på ferdigbehandlede tilskuddsordninger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 701 post 21 foreslås redusert med 10 mill. kroner til Digital samhandling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås redusert med 1 mill. kroner til tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, trekke inn ubrukt avsetning til klagebehandling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1543 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner for utsatt ordning for funksjonell internettilgang.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1481 post 22 foreslås redusert med 100 mill. kroner for kjøp av Artikkel 6-kvoter, utenfor EU.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 5656 post 85 foreslås økt med 36,5 mill. kroner for økt utbytte Akastor.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 702 post 21 foreslås redusert med 2 mill. kroner for å kutte lønnskostnader knyttet til korttidsoppdrag.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 116 post 70 foreslås redusert med 25 mill. kroner til internasjonale organisasjoner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 100 post 45 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner til effektivisering, Gassnova.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1530 post 33 foreslås redusert med 5 mill. kroner til videreføring av byggeprosjekter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 747 post 1 foreslås redusert med 2,9 mill. kroner til kutt DSA, ettårig.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke lokalsykehus aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre.»

Flertallet viser til at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen, jf. Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Flertallet viser også til den sikkerhetspolitiske situasjonen og til at lokalsykehus utgjør en viktig del av helseberedskapen. Lokalsykehus kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre flere planlagte behandlinger på dagtid enn tilfelle er i dag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem en oversikt over hvilke avløpsanlegg i hvilke kommuner som direkte berøres av EUs reviderte avløpsdirektiv. I oversikten skal det anslås kostnader på så lavt nivå som mulig og minimum på regionalt nivå, som følge av revidert avløpsdirektiv.»

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til lovendringer som gir kommunene bedre verktøy for å regulere korttidsutleie lokalt, i løpet av 2026. Høringsnotatet skal inkludere en modell som lar kommunene forby korttidsutleie i hele eller deler av kommunen. Stortinget ber videre om at regjeringen legger til rette for bedre offentlig tilgjengelige data om korttidsutleie.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene og KS for innspill på hvordan en omstilling av hurtigbåtsambandene til lav- og nullutslippsløsninger kan skje, med virkning for nye anbud fra 2029. Forsterket støtte til teknologiutvikling, infrastruktur og anskaffelser må vurderes for å sikre en forsvarlig omlegging. På bakgrunn av dette ber Stortinget regjeringen legge fram konkrete og tidfestede klimakrav til offentlige anskaffelser av hurtigbåter og hurtigbåttjenester som er håndterbare for fylkeskommunene. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag til oppfølging senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av særskilte merverdiavgiftsregler for korttidsutleie av fast eiendom via digitale utleieplattformer.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en mer hensiktsmessig organisering og finansiering av ansvaret for Rjukanbanen, slik at verdensarvforpliktelsene og bevaringskompetanse kan ivaretas på en forsvarlig måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller for boligleie som kan supplere, og ikke konkurrere med, den norske eierlinjen. I utredningen skal det ses hen til Leieboerforeningens utredninger om leiesamvirke. Utredningen skal særlig se på krav til utleierne, forholdet til statsstøtteregelverket, og til EUs ‘Housing Affordable Act’. Det skal også vurderes et pilotprosjekt for leiesamvirke i Tromsø, i dialog med kommunen. Utredningen skal leveres innen 1. mars 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, hvordan lavverdipakker kan ilegges toll og mulig kontrollgebyr slik at det norske tollsystemet harmonerer bedre med våre naboland.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder utrede en tekstilavgift. Utredningen skal belyse virkningen disse virkemidlene har på gjenbruk og produksjon av klær basert på norske råvarer, mengden import av billige klær og miljøforurensning ved produksjon av klær. Det tas sikte på at en ev. avgift og andre virkemidler kan innføres i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.»

«Stortinget ber regjeringen utrede, med sikte på å innføre, fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler, i statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen påse at Helse Sør-Øst RHF gjennomfører den planlagte tilleggsanskaffelsen av døgnplasser innen hjerte- og lungesykdommer, kompleks epilepsi og pasienter med fremskreden multippel sklerose (MS). Nye anskaffelser innen disse områdene må kunngjøres så raskt som mulig.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy, herunder en mulig engangsavgift. Det tas sikte på høring senest 1. februar 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede statens EBA-behov i Kirkenes som følge av etableringen av Senter for motstandskraft i nord, og i den forbindelse også vurdere synergier med kommunens arbeid med et beredskapens hus. Stortinget ber regjeringen også bidra til en utredning av en felles satsing på beredskap i Kirkenes for blant annet spesialisthelsetjenesten, brann og redning, DSB og politiet. Det skal særlig vektlegges fokus på totalberedskap og et felles øvings- og treningssenter.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at Ukraina-utstillingen ved Forsvarshistorisk museum kan bli realisert.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statlige aktører er positive til etablering av takstsamarbeid.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan de reisende kan få et nasjonalt månedskort. Utredningen skal blant annet omfatte én modell som er gjennomførbar for et enhetlig nasjonalt reisekort med en månedspris på 499 kroner, inkludert konsekvenser for finansiering, inntektsbortfall for kollektivselskapene, takstsamarbeid mellom fylker og togselskap og eventuelle rabattordninger for barn, unge, studenter og honnør. Arbeidet skal også beskrive en implementering som trinn for trinn gir billigere og mer sømløse månedskort, og som leder opp mot et enhetlig nasjonalt reisekort, med mulig trinnvis implementering fra høsten 2027. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en status i utredningen og tidsplan for videre arbeid i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede med sikte på å gjennomføre et forsøk med redusert pris på månedskort på tog utenfor takstsamarbeidsområdene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at varige økte utgifter private barnehager har knyttet til AFP i 2026, er del av grunnlaget man kan få økt tilskudd til gjennom søknadsordningen allerede i 2026. Private barnehager som i 2026 har innført avtalefestet pensjon (AFP) med varige økte utgifter, omfattes av søknadsordningen etter § 4a i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Dekningen er oppad begrenset til nytt tak på 16 pst. og forutsetter en gjennomsnittlig underdekning som overstiger 5 pst. Kommunene kompenseres for merutgiftene knyttet til søknadsordningen. Regjeringen skal senest i revidert nasjonalbudsjett for 2027 komme tilbake med en vurdering av søknadsordningens treffsikkerhet og om den fanger intensjonen om å dekke private barnehagers pensjonskostnader.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens ultralydutdanning for jordmødre videreføres med fortsatt akademisk forankring og kvalitet på dagens nivå, innenfor en modell som sikrer større grad av sambruk av kompetanse og utstyr mellom universitets- og sykehusmiljøet, og at utdanningskapasiteten ikke reduseres i overgangsperioden.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at etterbetaling som følge av økt sats for minste pensjonsnivå i alderspensjon i folketrygden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 ikke blir regnet med i grunnlaget for bostøtte for måneden etterbetalingen blir utbetalt.»

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2026 nedsette et forskjellsutvalg som skal utarbeide en norsk offentlig utredning for å beskrive omfanget av ulikhet i Norge og foreslå tiltak og virkemidler for å redusere dette. Utredningen skal leveres senest innen 1. mars 2029.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med Agder fylkeskommune så raskt som mulig gjennomføre en helhetlig gjennomgang av bompengeopplegget på E39 Kristiansand–Mandal.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak som kan bidra til boligbygging i områder omfattet av bygdevekstavtaler, der panteverdi/markedsverdi er lavere enn byggekostnadene, gjennom ulike tiltak for risikoavlastning/garanti og komme tilbake til Storinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en konkret og praktisk gjennomførbar modell for hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift innen 1. november 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan stimulere til reparasjon av hvitevarer og elektronikk, herunder en delvis gebyrfinansiert bransjeordning ved salg av nye varer, i løpet av våren 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede regelverk for netthandel med formål om å redusere omfanget av returer, innenfor rammen av felles europeisk samarbeid om forbrukerrettigheter, i løpet av høsten 2027.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av høsten 2027 utrede en annen innretning på CO₂-avgiften for skipsfart for å begrense insentiver til å bunkre i utlandet, herunder vurdere en innretning som flytter avgiften til utslippspunktet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, herunder en tilskuddsordning for reparatørbedrifter. Regjeringen bes komme tilbake til dette i løpet av 2027.»

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger på kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 30 mill. kroner.

Fullmakt til å forplikte staten for investeringsprosjekt

Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for investeringsprosjektet Stad skipstunnel økes fra 5 385 mill. kroner til 8 588 mill. kroner.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd inntil følgende beløp:

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2026 kan:

1. 1

   forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning, herunder foreta bestillinger og gi tilsagn, inntil følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
   1320		Statens vegvesen
   	22	Drift og vedlikehold av riksveier	23 320 mill. kroner	8 160 mill. kroner

2. 2

   forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning og gi tilsagn om tilskudd, inntil følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser	Ramme for forpliktelser som forfaller hvert år
   				2027	2028	2029	2030
   1352		Jernbanedirektoratet
   	71	Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold	25 270 mill. kroner	6 890 mill. kroner	6 510 mill. kroner	6 130 mill. kroner	5 740 mill. kroner

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2025–2026)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Den økonomiske politikken skal bidra til økonomisk vekst, arbeid til alle, økt kjøpekraft og en rettferdig fordeling. Regjeringen legger til rette for en sterk velferdsstat med gode tjenester som gir folk trygghet for hverdagsøkonomien. Trygghet for økonomien er et av hovedområdene i regjeringens plan for Norge.

Med forslaget til revidert nasjonalbudsjett trygger regjeringen landet, fellesskapet og folks økonomi. Budsjettet forsterker det gode utgangspunktet Norge har i møte med en urolig verden. Regjeringens forslag innebærer mindre bruk av fondsmidler enn i budsjettet som ble vedtatt i høst.

Krigen i Midtøsten har på kort tid endret verdensøkonomien og skapt stor usikkerhet. De siste månedene har økt knapphet på olje og gass og uvisshet om videre forløp i konflikten ført til sterk oppgang i petroleumspriser og andre råvarepriser. Russlands angrepskrig i Ukraina fortsetter å gi vedvarende uro i Europa.

Norge har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for fremtiden og statsfinanser som er robuste. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Til tross for at mange priser fortsetter å stige, anslås det at de fleste husholdninger vil oppleve reallønnsvekst for tredje året på rad fordi lønningene vokser raskere enn prisene. Ansvarlig økonomisk styring ligger til grunn for regjeringens politikk og er en sentral del av regjeringens plan for Norge. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk, som bidrar til at lønningene vokser raskere enn prisene, er sammen med en politikk for høy sysselsetting det viktigste regjeringen gjør for å sikre at folk får bedre råd.

Den økonomiske politikken skal ivareta både hensynet til en god konjunkturutvikling og sikre at velferd og offentlige tjenester er bærekraftige over tid. Det krever bevisste valg om hvordan ressursene brukes best mulig, både nå og i årene som kommer. Vi står overfor store omstillinger med knapphet på arbeidskraft, viktige omsorgsoppgaver overfor en aldrende befolkning og behovet for å redusere klimagassutslippene. Vi står også overfor store teknologiske endringer og økt internasjonal uro. Regjeringen vil bidra til at vi kommer gjennom dette på en måte som tar vare på de små forskjellene og den høye tilliten vi har i Norge.

De økonomiske utsiktene preges av økt usikkerhet

Siden i høst har krigen i Midtøsten bidratt til at vekstutsiktene internasjonalt er blitt svakere samtidig som inflasjonen er på vei opp igjen mange steder. Renteutsiktene er også endret på kort tid, og det forventes nå økte renter i flere land. En hovedårsak til svekkede vekstutsikter er en rask og kraftig økning i petroleumsprisene. Uansett hvordan forholdene i Midtøsten utvikler seg, vil det ta tid før energimarkedene normaliserer seg. Det er også vedvarende usikkerhet om handelspolitikken.

Også norsk økonomi påvirkes av det som skjer ute i verden. Gjennom fjoråret tok veksten seg opp etter noen år med svakere utvikling. Fortsatt lav arbeidsledighet, sysselsettingsvekst og god reallønnsvekst tilsier at aktiviteten i norsk økonomi vil holde seg oppe i år og neste år. Samtidig har konflikten i Midtøsten bidratt til økt usikkerhet, og utsikter til høyere prisvekst og renter gjør at både veksten i norsk økonomi og reallønnsveksten nå anslås litt lavere enn i nasjonalbudsjettet. På rentemøtet i mai hevet Norges Bank styringsrenten fra 4 til 4 1/4 pst. Norges Banks prognoser fra mars indikerer at det kan komme én renteheving til i år. Veksttakten i økonomien er like fullt anslått å ligge nær et normalnivå, og arbeidsledigheten ventes å holde seg lav.

God lønnsomhet i industrien, svakere kronekurs, høy prisvekst og lav registrert arbeidsledighet har bidratt til høy lønnsvekst de siste årene. Årslønnsveksten i fjor var på 4,9 pst., vesentlig høyere enn rammen for frontfaget på 4,4 pst. Det ga en betydelig reallønnsvekst. I denne meldingen legges det til grunn en årslønnsvekst i tråd med den anslåtte rammen for lønnsoppgjøret på 4,4 pst. Det tilsier god reallønnsvekst også i år, til tross for høyere anslag for konsumprisveksten.

Usikkerheten om utviklingen fremover er stor. Særlig er det usikkert hva de økonomiske effektene av krigen i Midtøsten blir, og hvordan inflasjonen vil utvikle seg. Det henger blant annet sammen med hvordan en forlenget krig kan forsterke prisutslagene på petroleum, mat, kunstgjødsel og andre råvarer, som allerede har økt mye i internasjonale markeder. Prisveksten i år anslås å bli klart høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Trygg økonomisk styring

Regjeringen legger vekt på trygg styring, og handlingsregelen ligger til grunn for budsjettpolitikken. Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Høy prisvekst fortsetter å være en hovedutfordring i det økonomiske bildet. I lys av utsiktene for økonomien har regjeringen derfor lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk.

Samlet sett innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2026 en bedring av budsjettbalansen på 4,9 mrd. kroner sammenlignet med budsjettet Stortinget vedtok før jul.

Regjeringens forslag til revidert budsjett holder seg innenfor et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,7 pst., ned fra 2,8 pst. i budsjettet Stortinget vedtok før jul. Dette er i tråd med handlingsregelen, og godt under den forventede realavkastningen på 3 pst. Nedgangen må ses i lys av at fondsverdien ved inngangen til året, som er den verdien uttaksprosenten regnes fra, ble høyere enn anslaget i budsjettet i fjor høst. Verdien på fondet har økt kraftig de siste årene, men siden nyttår år har verdien på fondet svingt betydelig, og det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. I innretningen av finanspolitikken i det enkelte år må det tas høyde for at fondsverdien er usikker og at fondet kan falle brått og mye.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen frem oppdaterte anslag for utgifter og inntekter, og foreslår nødvendige bevilgningsendringer. De strukturelle skatteinntektene anslås høyere enn i fjor høst. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at lønns- og prisveksten i 2025 ble høyere enn ventet, i tillegg til at anslagene på lønns- og prisvekst både i 2026 og 2027 er justert opp. Høyere utbytter fra børsnoterte selskaper gir også økte inntekter. I motsatt retning trekker stortingsvedtaket fra i mars i år om å sette ned avgifter på drivstoff, som reduserer inntektene med 5,5 mrd. kroner. Som følge av høyere strømpriser øker dessuten utgiftene til strømstønadsordningene, inkl. Norgespris, med 10 mrd. kroner. Også utgiftene under folketrygden øker, først og fremst som følge av høyere lønnsvekst. Forslagene til endringer i utgifter og inntekter utenom skatt er nærmere omtalt i Prop. 96 S (2025–2026) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026.

For 2026 anslås bruken av fondsmidler å utgjøre 12,6 pst. av BNP for Fastlands-Norge, en økning fra 11,6 pst. i 2025. Det gir en budsjettimpuls i 2026 på 0,9 prosentenheter, opp fra 0,6 prosentenheter i saldert budsjett. Det må ses i sammenheng med at det strukturelle underskuddet for 2025 er nesten 24 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2026.

Ulike offentlige inntekter og utgifter har forskjellig virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien. Beregninger med de makroøkonomiske modellene Finansdepartementet benytter, tyder på at forslaget til revidert budsjettopplegg for 2026 har en nøytral effekt på økonomien.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene i Revidert nasjonalbudsjett 2026. Endringene anslås samlet å redusere provenyet med om lag 1,1 mrd. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026 sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Helårsvirkningen av endringene er reduserte skatteinntekter på om lag 1,1 mrd. kroner. Følgende forslag har provenyvirkning:

• Å øke skattefradraget i pensjonsinntekt. Forslaget anslås å gi et påløpt provenytap på om lag 265 mill. kroner i 2026, som i sin helhet bokføres i 2027.

• Å øke grensen for den laveste verdsettingen av bolig i formuesskatten. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 830 mill. kroner påløpt og 550 mill. kroner bokført i 2026. Medregnet oppdaterte anslag av ny boligmodell og allerede vedtatte endringer i formuesskatten for 2026, anslås endringene å ikke gi bokført provenyvirkning i 2026.

Ved behandlingen av Dokument 8:222 S (2025–2026) Representantforslag om midlertidig suspensjon av veibruksavgift på drivstoff fattet Stortinget 26. mars 2026 vedtak om kutt i veibruksavgiften og CO₂-avgiften. Disse vedtakene anslås å gi et provenytap på om lag 5,5 mrd. kroner påløpt og bokført i 2026. Situasjonen i drivstoffmarkedet og virkningen av økte pumpepriser for husholdninger og bedrifter er omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I forbindelse med behandlingen av det ovennevnte representantforslaget anmodet Stortinget regjeringen om å komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen i lys av utviklingen i energimarkedene. Anmodningen utkvitteres med en omtale i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

I budsjettet for 2026 ble det vedtatt flere endringer i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Endringene hadde til hensikt å gi en mer effektiv klimapolitikk, blant annet ved at kvotepliktige virksomheter skjermes mot dobbel virkemiddelbruk i form av både kvoteplikt og CO₂-avgift. Vedtakene innebar avgiftsfritak for kvotepliktig fastlandsindustri og kvotepliktig innenriks luftfart samt en redusert sats for innenriks kvotepliktig sjøfart.

Departementet iverksatte tiltakene 1. mars 2026, etter at EFTA sitt overvåkningsorgan (ESA) i februar aksepterte endringene. I revidert nasjonalbudsjett 2026 omtaler regjeringen at den vil endre iverksettelsestidspunktet for avgiftsreduksjonene tilbake til 1. januar 2026. For januar og februar gjennomføres fritaket og den reduserte satsen som en refusjon. Forslaget har ingen budsjettkonsekvenser sammenlignet med saldert budsjett for 2026.

Videre foreslår regjeringen å utsette innføringen av CO₂-avgift på naturgass og LPG til ikke-kvotepliktige virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser til 1. januar 2027.

I tillegg foreslår regjeringen enkelte andre mindre justeringer på skatte- og avgiftsområdet. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 95 LS (2025–2026) Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til omtalen av forliket under punkt 1.1 foran.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen i liten grad fremmer forslag som hensyntar de problemstillingene samfunnet står overfor; dette gjelder både for innbyggerne og næringslivet.

Disse medlemmer viser til at det på flere områder har vært en negativ utvikling under dagens regjering, og som regjeringen ikke har evnet å forbedre.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen fremhever lav arbeidsledighet i Norge, sammenlignet med andre europeiske land. Disse medlemmer vil understreke at dette er riktig om man ser på arbeidsledigheten isolert sett. Legger man sammen arbeidsledigheten og de som går på AAP og uføretrygd i Norge, er tallet betydelig høyere. Disse medlemmer viser til at det totale utenforskapet i Norge er stort, og er svært bekymret for den negative utviklingen, spesielt blant unge mennesker. Disse medlemmer understreker at dette er arbeidskraft samfunnet trenger, samtidig som de offentlige utgiftene stiger i takt med økt utenforskap.

Disse medlemmer viser til at høye drivstoffpriser er blitt den nye normalen under dagens regjering. Dette har bidratt til at vanlige folk sliter med å få endene til å møtes. Med drivstoffpriser over 20 kroner har disse medlemmer sett behovet for avgiftslettelser og foreslår i revidert budsjett å videreføre kuttet i veibruksavgiften ut året og å halvere CO₂-avgiften.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gang på gang skryter av at det går så godt i Norge. Faktum er at det på mange områder går feil vei, og regjeringen viser ingen evne til å snu trenden. Disse medlemmer konstaterer at det er svært få tiltak i dette budsjettet som prioriterer folks hverdagsøkonomi og rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer viser til kapittel 3.2.4, hvor Fremskrittspartiets prioriteringer blir redegjort for, prioriteringer som i langt større grad hensyntar den vanskelige økonomiske situasjonen mange nordmenn står i i dag.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norges Bank nylig hevet styringsrenten og varslet ytterligere renteøkning i 2026. Under regjeringen Støre har prisveksten bitt seg fast i norsk økonomi. I motsetning til Danmark og Sverige har vi ikke lyktes med å få prisveksten ned til målet.

Norges Bank har påpekt at prisveksten nå i hovedsak drives av innenlandske forhold. Økt prisvekst som følge av Iran-krigen vil komme i tillegg. For å få prisveksten ned på et stabilt nivå ønsker Norges Bank å dempe aktiviteten i økonomien gjennom høyere renter. Regjeringen Støres budsjetter virker derimot ekspansivt og bidrar til økt aktivitet. Det kan føre til at renten må holdes høyere over lengre tid. Regningen sendes til familier med boliglån, kommuner og bygg- og anleggsnæringen.

Ifølge regjeringens økonomimodell KVARTS bidrar budsjettene fra 2024 til 2026 til å øke aktiviteten i økonomien med 1,2 pst. i år. I et normalt år øker aktiviteten med 1,6 pst., så budsjettene er nå en sterk driver for mye av veksten.

Lønningene har de siste årene vokst raskere enn produktiviteten i økonomien. Når bedriftene betaler mer, uten å produsere tilsvarende større verdi, blir resultatet at de øker prisene. Regjeringen har ikke gjennomført reformer som kan løfte produktiviteten og skape rom for lønnsvekst som ikke gir økte prisene. Tvert imot har regjeringen gjort flere negative endringer, som å øke skattenivået og stramme til bedriftenes mulighet for å leie inn arbeidskraft ved midlertidige behov.

Regjeringen viser til at uttaket fra oljefondet faller fra 2,8 til 2,7 pst. av fondets verdi. Fondet var imidlertid nær 800 mrd. kroner større ved inngangen til året enn anslått i statsbudsjettet. De strukturelle skatteinntektene er oppjustert, fordi lønns- og prisveksten ble høyere enn ventet. Utbyttene fra børsnoterte selskaper er høyere. Reduksjonen i oljepengebruken på 4,9 mrd. kroner kommer som følge av anslagsendringer, ikke fra politiske prioriteringer. Oljefondet finansierer nå mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet. Avhengigheten av fondet øker. Det gjør velferdsstaten mer sårbar for fall i finansmarkedene og svingninger i kronens verdi.

Disse medlemmer mener regjeringen gjør lite i møte med voksende utfordringer. Reformer og omstilling uteblir. Ansvarlig økonomisk politikk krever det motsatte. Høyre prioriterer strammere pengebruk og skattelettelser rettet mot arbeid og verdiskaping.

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til omfanget og ikke minst innretningen på regjeringens finanspolitikk. Med en lavere pengebruk og større vekt på skattelettelser og økt barnetrygd ville presset på norsk økonomi og inflasjon vært lavere.

Dette medlem viser til at statlig sektor vokser, samtidig som familier og bedrifter opplever økte kostander og krevende vilkår. Elevene har aldri hatt så lange skoledager, samtidig som læringen har falt. Vi har høyt sykefravær og mange uføre, og gjengkriminaliteten får stadig sterkere fotfeste. De rød-grønnes svar i finanspolitikken er en stadig større stat og høyere oljepengebruk – i stedet for å effektivisere byråkratiet, prioritere klimatiltak som gir høyest effekt, eller å styrke grunnlaget for velferden. Dette medlem savner bedre vilkår for familiene, skattelettelser for folk og bedrifter, tiltak for mer læring i skolen, reformer på arbeidsmarkedet for å få flere i arbeid, og en sterkere satsing på politiet for å gi innbyggerne trygghet.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 er en budsjettrevidering uten retning, basert på et vedtatt budsjett som ikke var bra for Norge. Regjeringens forslag bidrar verken til rentekutt, klimakutt, fattigdomskutt eller økt satsing på det Norge skal leve av i fremtiden – som innovasjon og forskning.

Dette medlem mener at regjeringen ikke gjør de nødvendige prioriteringene vi må gjøre. Det er ingen politisk kunst å redusere oljepengebruken noe, når skatte- og avgiftsinntektene øker med 20 mrd. kroner og utbyttet fra statseide selskaper med 5 mrd. kroner. Utfordringen er at de offentlige utgiftene øker med ytterligere 16 mrd. kroner og budsjettimpulsen økes fra 0,6 til 0,9 som i et historisk perspektiv er høyt.

Dette medlem fryktet at både oljepengebruk, offentlige utgifter og budsjettimpuls vil øke ytterligere etter at en avtale om revidert nasjonalbudsjett er på plass. Det var en velbegrunnet frykt. Avtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene øker oljepengebruken med ytterligere 4,8 mrd. kroner. Det viser et flertall som ikke evner å prioritere, men som hver gang løses med økt oljepengebruk.

Dette medlem vil i så måte peke på at Venstre i perioden 2013–2017 framforhandlet åtte budsjettavtaler med den daværende regjering, uten at oljepengebruken ble økt en eneste gang eller at inflasjonen steg. I stedet ble endringene gjort gjennom reelle omprioriteringer, noe som også viste igjen i en rekordlav styringsrente på mellom 1,5 (2013) og 0,5 (2017) pst. Sammenlignet med dagens rentenivå har en norsk familie med et boliglån på 3 mill. kroner nesten 100 000 kroner mer i renteutgifter hvert år.

Dette medlem påpeker at regjeringen lovet folk lavere rente. Det løftet er ikke innfridd, og forslaget til revidert budsjett gjør lite for å rette på det. Det er folk med boliglån som betaler prisen for regjeringens politiske passivitet.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.