Representantforslag 297 S (2025–2026)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mirell Høyer-Berntsen, Sunniva Holmås Eidsvoll, Ingrid Fiskaa og Kathy Lie om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn
Forslagene
-
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til lovendringer som klargjør reguleringen av prediksjonsmarkeder, herunder vurdering av om og i hvilken grad slike tjenester bør omfattes av pengespilloven når de retter seg mot norske brukere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
-
Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir myndighetene tilstrekkelige virkemidler til tilsyn, håndheving og stans av ulovlig eller uregulert virksomhet i prediksjonsmarkeder rettet mot norske brukere, samt styrke tiltak mot hvitvasking, markedsmisbruk og brudd på regelverk for pengespill og finansielle tjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
-
Stortinget ber regjeringen utrede behovet for særskilt regulering av prediksjonsmarkeder knyttet til valg, krig og konflikt, samt vurdere tiltak for å beskytte mindreårige og unge voksne, herunder regler for markedsføring, algoritmisk promotering og digital tilgjengeliggjøring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Prediksjonsmarkeder er digitale plattformer der brukere kan plassere penger på utfallet av fremtidige hendelser, herunder valg, politiske prosesser, krig og konflikter, militære …
Prediksjonsmarkeder er digitale plattformer der brukere kan plassere penger på utfallet av fremtidige hendelser, herunder valg, politiske prosesser, krig og konflikter, militære operasjoner og økonomiske utviklinger. Deltakelse skjer ved at brukere kjøper posisjoner som gir økonomisk gevinst dersom et forhåndsdefinert utfall inntreffer.
Selv om enkelte aktører beskriver virksomheten som handel med «kontrakter» eller finansielle instrumenter, er den funksjonelle realiteten at brukerne gjør innsats om penger på usikre fremtidige hendelser med tilfeldig utfall. Forslagsstillerne legger til grunn at dette i all hovedsak har karakter av pengespill og bør reguleres deretter.
Prediksjonsmarkeder som Polymarket og Kalshi har hatt betydelig vekst internasjonalt, særlig knyttet til politiske og sikkerhetspolitiske hendelser i USA. Enkelte politiske aktører og rådgivere, herunder personer som tidligere har vært tilknyttet Trump-administrasjonen, har offentlig støttet eller deltatt i slike markeder, noe som har bidratt til økt legitimitet rundt en virksomhet som i praksis innebærer pengespill om politiske utfall.
Flere europeiske land og tilsynsmyndigheter, herunder Frankrike, Belgia, Polen, Portugal, Spania og Storbritannia, har iverksatt tiltak som tilsyn, restriksjoner eller blokkeringer av slike tjenester, blant annet med begrunnelse i at de opererer som pengespill uten nasjonal tillatelse.
Forslagsstillerne mener det foreligger et klart behov for å regulere prediksjonsmarkeder som pengespill etter norsk rett.
Behovet for regulering
Prediksjonsmarkeder som pengespill reiser tre grunnleggende reguleringsutfordringer:
For det første gjelder dette utfordringer knyttet til demokratisk og samfunnsmessig integritet. Når det er mulig å tjene penger på utfallet av valg, regjeringsprosesser, krig og sikkerhetspolitiske hendelser, oppstår økonomiske insentiver knyttet til hendelser som normalt skal reguleres av demokratiske og institusjonelle prosesser. Dette kan svekke tillit til politiske beslutninger og bidra til uheldige insentiver.
For det andre er det utfordringer med hensyn til risiko for bruk av ikke-offentlig og klassifisert informasjon. Pengespill om samfunnshendelser åpner for økonomisk utnyttelse av informasjonsforskjeller. I 2026 ble en amerikansk spesialsoldat tiltalt for å ha brukt informasjon knyttet til en militær operasjon rettet mot Venezuelas president Nicolás Maduro til å plassere posisjoner i et prediksjonsmarked før informasjonen ble offentlig kjent. Saken illustrerer hvordan klassifisert eller ikke-offentlig informasjon kan få direkte økonomisk verdi i slike pengespill.
For det tredje er det utfordringer knyttet til tilsyn, sporbarhet og kriminalitetsrisiko. Flere prediksjonsmarkeder benytter kryptobaserte betalingsløsninger og kontostrukturer med varierende grad av identitetskontroll. Sammen med algoritmisk markedsføring og grensekryssende digitale plattformer kan dette svekke sporbarhet og gjøre effektiv håndheving mer krevende enn i regulerte pengespillmarkeder.
Norsk rett og reguleringsbehov
Norsk pengespillpolitikk bygger på at pengespill skal være underlagt offentlig kontroll for å beskytte forbrukere, forebygge spilleproblemer og motvirke økonomisk kriminalitet.
Forslagsstillerne legger til grunn at prediksjonsmarkeder funksjonelt må anses som pengespill, og at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad fanger opp denne typen grensekryssende digitale pengespilltjenester.
EØS-rettslig handlingsrom
Flere europeiske land har allerede iverksatt tiltak mot prediksjonsmarkeder. Dette viser at regulering av pengespill i denne formen kan være forenlig med EØS-retten når den begrunnes i tvingende allmenne hensyn som forbrukervern, forebygging av spilleavhengighet, kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av demokratiske prosesser.
Behov for lovavklaring
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å klargjøre i norsk rett at prediksjonsmarkeder er å anse som pengespill, samt å sikre at regelverket gir tilstrekkelige hjemler for tilsyn, håndheving og eventuell stans av slike tjenester rettet mot norske brukere.