Representantforslag 300 S (2025–2026)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Lise Gjerstad Fredlund, Mirell Høyer-Berntsen, Andreas Sjalg Unneland, Kathy Lie, Lars Haltbrekken og Sunniva Holmås Eidsvoll om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte
Forslagene
-
Stortinget ber regjeringen sikre at kommunale boliger med fellesmåling av strømforbruk omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet eller en tilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2027.
-
Stortinget ber regjeringen før statsbudsjettet for 2027 utrede alternativene og kostnadsrammene for at beboere som har sitt hushold i kommunal bolig, kan kompenseres for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Utredning av alternativer for kompensasjon skal tilsvare det beboerne får i økte utgifter som følge av at det i dag ikke hensyntas antall boenheter i beregningen av forbrukstaket under Norgespris- og strømstønadsordningene.
Hele dokumentet
BakgrunnStortinget har vedtatt at Norgespris og tilhørende støtteordninger skal sikre husholdninger forutsigbare og rimelige strøm- og fjernvarmepriser i en situasjon med stor …
Stortinget har vedtatt at Norgespris og tilhørende støtteordninger skal sikre husholdninger forutsigbare og rimelige strøm- og fjernvarmepriser i en situasjon med stor prisvolatilitet. Ordningene skal gi «økonomisk stønad og forutsigbare strømpriser og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligforbruk». Kommunale boliger er husholdningsforbruk og må derfor likebehandles med andre husholdninger.
Dagens strømstøtteordning har som formål å skjerme husholdningene mot høye og uforutsigbare strømpriser. Ordningen har vært viktig for mange, men den har samtidig fått utilsiktede og urettferdige fordelingsvirkninger.
I kommunale boliger, hvor det bor personer med lav inntekt og særlig behov for økonomisk trygghet, er det ofte vanlig med felles strømmåling eller fjernvarmeanlegg. Etter dagens regelverk er strømstøtten knyttet til målepunkt, ikke beregnet ut fra antall boenheter. Dette innebærer at hele boligblokker med mange leiligheter behandles som én enhet i ordningen. I følge Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) kan dette gjelde opp til 25 prosent av alle kommunale boliger i landet, anslagsvis 30 000 boliger.
Konsekvensen er at beboere i kommunale boliger i praksis kan få langt svakere strømstøtte enn andre husholdninger. I mange tilfeller dekker støtten kun en liten del av det faktiske energiforbruket.
Samtidig har regjeringen etablert løsninger for andre boformer med fellesmåling, herunder borettslag og sameier hvor støtte beregnes ut fra antall boenheter. Stortinget har også nylig behandlet spørsmålet om studentboliger i en tilsvarende situasjon, jf. Dokument 8:71 S (2025–2026), Innst. 169 S (2025–2026) og Vedtak nr. 614 og 615 (2025-2026). Vedtakene blir fulgt opp i enigheten om revidert nasjonalbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Energiminister Terje Aasland har i svar til Stortinget uttalt at intensjonen med Norgespris er at alle husholdninger skal kunne delta. Da må dette også gjelde kommunale boliger.
Dagens ordning innebærer en urimelig forskjellsbehandling som særlig rammer noen av de mest økonomisk sårbare husholdningene i Norge, og som undergraver formålet med strømstøtteordningen.
