Hopp til innholdet

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

Behandlet i registeret: 30.09.2026 Siste registrerte hendelse: 30.09.2026 Sak 200368 Til behandling
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Behandlingsstatus

Fremmet
Komitébehandling
Behandling i Stortinget
Ferdigbehandlet

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Saksdokumentene

Fra Stortingets åpne data

Representantforslag 317 S (2025–2026)

Datert 19. juni 2026

Original på stortinget.no

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marthe Hammer, Ingrid Fiskaa, Kathy Lie og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

Forslagene

  • Stortinget ber regjeringen utrede hvordan beredskapshensyn, jurisdiksjon over data og avhengighet av utenlandske skytjenester ivaretas i den videre utviklingen av nasjonale e-helseløsninger, og legge fram en nasjonal strategi for å styrke digital suverenitet og nasjonal kontroll over kritisk digital infrastruktur i helse- og omsorgstjenesten innen våren 2027.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at videreutviklingen av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenesten baseres på åpne standarder, interoperabilitet og tiltak som motvirker leverandørlåsing.

  • Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan offentlige anskaffelser, innovasjonsvirkemidler og nasjonale standarder kan bidra til å videre styrke norske leverandørmiljøer innen helseteknologi.

  • Stortinget ber regjeringen sikre at fagorganisasjonene, kommunesektoren og pasientorganisasjoner gis en sentral rolle i utviklingen av framtidens digitale helsetjenester.

  • Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med en nasjonal skytjeneste innen utgangen av 2026, og sikre at helsetjenesten er en del av dette arbeidet. Datalagring skal være under nasjonal kontroll og programvare under norsk eller europeisk jurisdiksjon.

Hele dokumentet

BakgrunnHelse- og omsorgstjenesten blir stadig mer avhengig av digitale systemer, skytjenester og informasjonsdeling. I en tid preget av geopolitisk uro og skjerpede krav til beredskap …

Helse- og omsorgstjenesten blir stadig mer avhengig av digitale systemer, skytjenester og informasjonsdeling. I en tid preget av geopolitisk uro og skjerpede krav til beredskap mener forslagsstillerne at digitale systemer for helse- og omsorgstjenesten må ses på som kritisk nasjonal infrastruktur.

Norge har sterke nasjonale leverandørmiljøer, og det gjøres mye godt arbeid fra myndighetshold med digital samhandling og nasjonale e-helseløsninger. Forslagsstillerne støtter dette arbeidet, men mener det samtidig er nødvendig å sette og tydeliggjøre nasjonale mål om digital suverenitet, åpne standarder og at systemer skal kunne snakke sammen og utveksle informasjon på en sikker måte, samt å sikre kontroll over kritiske helsedata.

Helsetjenestenes digitale tjenester og løsninger bør bygge på åpne grensesnitt og standarder som gjør det mulig for ulike løsninger å samhandle. Dette reduserer risikoen for å låse seg til bestemte leverandører og legger til rette for innovasjon. Samtidig må Norge redusere sårbarheten som følger av avhengighet av utenlandske skyleverandører og plattformer som kan være underlagt andre staters jurisdiksjon.

Forslagsstillerne mener derfor at videreutviklingen av norsk digital helseinfrastruktur må skje trinnvis og med en desentralisert tilnærming der staten, helseregionene, kommunene, fagorganisasjonene og leverandørmiljøene samarbeider om å styrke nasjonal kontroll, beredskap og samhandling.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Saksgang vises her når den er lagret for saken etter at data er hentet inn fra Stortinget.

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Sosialistisk Venstreparti
Representanter:

Kommentarer

Laster kommentarer …