Hopp til innholdet
Til behandling Representantforslag

Representantforslag om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

Fremmet 19.06.2026 · Sak 200382

Del saken
Stortinget.no

Hva skjer nå

Samferdselskomiteen har holdt høring om saken (fristen for innspill var 13.10.2026). Se innspillene hos Stortinget.

Stortinget har ikke stemt over saken ennå. Stemmeresultatet, med hva hvert parti og hver representant stemte, kommer her når voteringen er registrert hos Stortinget.

Registrert saksgang

  • 1. Fremmet Fremsatt 19.06.2026 · Referert i Stortinget 30.09.2026
  • 2. Komitebehandling Sendt til komiteen 30.09.2026 · Frist for høringsinnspill 13.10.2026 · Høring 13.10.2026 · Innstilling avgitt 17.11.2026
  • 3. Debatt og vedtak Debatt (planlagt) 26.11.2026

Saksdokumentene

Fra Stortingets åpne data

Representantforslag 322 S (2025–2026)

Datert 19. juni 2026

Original på stortinget.no

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Oda Indgaard, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin og Frøya Skjold Sjursæther om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

Forslaget

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.

Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Norge er et langstrakt land med et omfattende veinett, og tryggheten på barns skolevei varierer betydelig avhengig av hvor i landet man bor. Variasjonen skyldes dels at veinettet …

Norge er et langstrakt land med et omfattende veinett, og tryggheten på barns skolevei varierer betydelig avhengig av hvor i landet man bor. Variasjonen skyldes dels at veinettet mange steder holder ujevn standard og har et stort utbedringsbehov, dels at samferdselspolitikken gjennom mange år har prioritert nye og store investeringsprosjekter framfor å utbedre og vedlikeholde den infrastrukturen vi allerede har.

De fleste barna som omkommer i trafikken, sitter ikke i bil, ifølge Statens vegvesen. Dødsulykkene skjer når barn som går eller sykler, møter en bil.

En trygg skolevei har betydning langt utover selve skoleveien. Den kan være avgjørende for om barnefamilier velger å bosette seg i et område, for om barn kan være fysisk aktive, leke i nærmiljøet og besøke venner på egen hånd – eller om de blir avhengige av å bli kjørt til skole og fritidsaktiviteter. Skoleveien legger dermed viktige premisser for barns hverdag og selvstendighet, premisser som også kan få betydning inn i voksenlivet. En trygg og tilgjengelig skolevei har stor betydning for barns liv, trygghet og livskvalitet.

En trygg skolevei er også et folkehelsespørsmål. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge er fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter hver dag, og regner aktiv transport som å gå og sykle som en del av dette. Daglig gange eller sykling til skolen er et av de enkleste tiltakene for å motvirke denne utviklingen, fordi det gir regelmessig fysisk aktivitet til nær sagt alle barn – uavhengig av om de driver med organisert idrett.

Nasjonal transportplan har som mål at 80 prosent av barn og unge mellom 6 og 15 år med en skolevei på inntil fire kilometer skal gå eller sykle til skolen. I 2020 gikk eller syklet om lag 64 prosent av barna under 12 år, et tall langt under målet. Samtidig har det skjedd et langsiktig skifte i barns reisevaner: Mens bare 2–3 prosent av barna ble kjørt til skolen på slutten av 1970-tallet, har andelen siden 2002 ligget rundt 20 prosent.

Transportøkonomisk institutt finner at andelen barn som blir kjørt, øker både med avstanden til skolen og med skoleveiens kvalitet, målt blant annet i antall nødvendige kryssinger og andelen strekninger uten fortau. Utrygge skoleveier bidrar dermed direkte til at færre barn er i daglig fysisk aktivitet.Et nasjonalt system som synliggjør hvor skoleveiene har lavest standard, vil av samme grunn også være et folkehelsetiltak.

I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over, eller noe felles system for å vurdere kvaliteten på skoleveier og kartlegge hvor behovet for tiltak er størst. Ansvaret for å sikre skoleveiene er i hovedsak lagt til kommunene og fylkeskommunene, der kompetanse og ressurser varierer betydelig. Også vurderingen av veikvalitet varierer, og i ytterste konsekvens bruker kommuner tid og ressurser på å utvikle egne vurderingssystemer som skiller seg fra hverandre.

Fraværet av et nasjonalt system gjør det vanskelig å få en helhetlig oversikt over hvor midlene bør settes inn for å gi størst effekt, og hvor behovene er størst. Dagens ansvarsdeling gir heller ikke tilstrekkelige virkemidler til å sikre at farlige skoleveier følges opp på en likeverdig måte, uavhengig av hvilken kommune som har ansvaret.

Forslagsstillerne mener derfor at det bør innføres et nasjonalt trafikklyssystem for vurdering av skoleveienes status. Kommunene og fylkeskommunene rapporterer inn kvaliteten på sine skoleveier etter et standardisert målesystem, og det settes nasjonale krav og mål til framtidige forbedringer med utgangspunkt i dagens tilstand. Et slikt system vil bidra til mer likeverdig behandling, en langt mer presis oversikt og mer effektiv bruk av midlene som settes av til trygge skoleveier. Det vil også gjøre det enklere for staten å prioritere hvilke prosjekter som skal tildeles statlige midler, for eksempel gjennom tilskuddsordningen for trygge skoleveier som forvaltes av Statens vegvesen.

En nasjonal oversikt bør være lett tilgjengelig for forvaltningen beslutningstakere og innbyggere, for eksempel gjennom en digital portal. Det vil gi foreldre bedre innsikt i skoleveienes standard både der de bor, og i områder de vurderer å flytte til. Skoleveiens kvalitet er for mange foreldre et viktig hensyn ved valg av bosted, og enkle verktøy for å finne slik informasjon vil komme mange til gode. En nasjonal oversikt vil dessuten gi lokale folkevalgte og forvaltning enklere tilgang til kunnskap om veistandarden i eget område.

Et trafikklyssystem der kvaliteten vurderes etter rødt, gult og grønt, er en enkel og gjenkjennelig modell som allerede er tatt i bruk i flere sektorer, blant annet i myndighetenes vurdering av hvilke områder som kan brukes til oppdrett i havbruksnæringen.

Innst. 57 S (2026–2027)

Avgitt 17. november 2026 Gjelder Dokument 8:322 S (2025–2026)

Original på stortinget.no

Innstilling fra samferdselskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Oda Indgaard, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin og Frøya Skjold Sjursæther om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier

Komiteens tilråding

Fremmet av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet

Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.

Dokument 8:322 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Oda Indgaard, Siren Julianne Jensen, Marius Langballe Dalin og Frøya Skjold Sjursæther om et nasjonalt trafikklyssystem for trygge skoleveier – vedtas ikke.

Forslag fra mindretall

Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.

Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  1. Forslag 1

    Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.

Hele dokumentet 3 kapitler
Innledning I dokumentet fremmes følgende forslag:

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens behandling Statsråd Kamzy Gunaratnam har uttalt seg til forslaget i brev av 19. oktober 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De …

Statsråd Kamzy Gunaratnam har uttalt seg til forslaget i brev av 19. oktober 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Liv Gustavsen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Even H. …

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Liv Gustavsen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, Tom Einar Karlsen, Anniken Refseth og Solveig Vestenfor, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Margit Bye, viser til representantforslag 322 S (2025–2026) om et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.

Komiteen viser til at formålet med forslaget er å etablere en nasjonal oversikt over skoleveienes trafikksikkerhet, gjennom en standardisert klassifisering med kategoriene rødt, gult og grønt. Forslagsstillerne mener dette vil kunne bidra til bedre prioritering av trafikksikkerhetstiltak og mer likeverdig oppfølging av skoleveier på tvers av kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til statsrådens brev av 19. oktober 2026, hvor hun peker på utfordringer knyttet til å etablere et nasjonalt trafikklyssystem.

Komiteen viser også til Statens vegvesens oppdaterte veiledning for kommunale trafikksikkerhetsplaner fra 2025, hvor tiltak for trygge skoleveier og redusert trafikk rundt skoleområdene er særskilt omtalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at statsråden i sitt brev blant annet peker på store lokale variasjoner, behovet for omfattende datainnsamling og rapportering samt usikkerhet om hvorvidt ressursbruken vil stå i forhold til nytten ved en eventuell etablering av et nasjonalt trafikklyssystem.

Flertallet merker seg videre at ansvaret for skoleveiene i hovedsak ligger hos kommuner og fylkeskommuner, og at arbeidet med trafikksikkerhet må bygge på lokal kunnskap og konkrete vurderinger av risiko og behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er behov for et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier, og at dette fremstår som symbolpolitikk. Disse medlemmer mener at ressursene skal brukes på grep som faktisk gjør skoleveien tryggere for barna. Prioriteringene bør være sikre gangfelt, god belysning, hjertesoner og blinkende varselløsninger der behovet er størst. Disse medlemmer legger til grunn at det viktigste er å øke alle trafikanters oppmerksomhet der det er et sammensatt trafikkbilde.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet deler forslagsstillarane sitt mål om å gjere skulevegane tryggare og leggje betre til rette for at barn og unge kan gå eller sykle til skulen. Desse medlemene vil understreke at ein trygg skuleveg er viktig både for trafikktryggleik, folkehelse, sjølvstende og moglegheita til aktiv transport i kvardagen.

Desse medlemene viser til at det er store lokale skilnader når det gjeld trafikkmengd, fartsnivå, kryssingspunkt, siktforhold, belysning, andelen tungtrafikk og tilrettelegging for gåande og syklande. Kva som utgjer ein trygg eller utrygg skuleveg, vil derfor variere frå stad til stad og vere avhengig av lokale forhold.

Desse medlemene meiner at eit nasjonalt trafikklyssystem med kategoriane grøn, gul og raud i avgrensa grad vil fange opp denne kompleksiteten. Eit slikt system kan gi eit forenkla bilete av trafikksikkerheitsutfordringane og vil vere krevjande å utforme på ein måte som blir oppfatta som treffsikker og legitim over heile landet.

Desse medlemene viser vidare til at ansvaret for det meste av vegnettet som barn ferdast på til og frå skulen, ligg hos kommunar og fylkeskommunar. Eit nasjonalt trafikklyssystem ville derfor krevje omfattande datainnsamling, rapportering og løpande oppdateringar frå eit stort tal lokale styresmakter. Etter desse medlemene sitt syn er det usikkert om ressursbruken knytt til etablering og drift av eit slikt system står i eit rimeleg forhold til den nytten ordninga kan gi.

Desse medlemene meiner at arbeidet med trygge skulevegar først og fremst må byggje på lokal kunnskap og lokale prioriteringar. Kommunar, fylkeskommunar og statlege styresmakter må samarbeide om å identifisere utfordringar og prioritere tiltak der behova er størst. Desse medlemene merkar seg i denne samanhengen at Statens vegvesen har oppdatert rettleiinga for kommunale trafikksikringsplanar, og at kommunane blir oppmoda til særleg å prioritere tiltak som gjer det tryggare for barn og unge å gå og sykle til skulen.

Desse medlemene støttar på denne bakgrunnen at innsatsen bør rettast mot konkrete trafikksikringstiltak og eit styrkt lokalt samarbeid om trygge skulevegar, framfor etablering av eit nytt nasjonalt klassifiserings- og rapporteringssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener trygge skoleveier er svært viktig. Disse medlemmer påpeker at mange kommuner og fylkeskommuner allerede i dag jobber godt med arbeid knyttet til trafikksikkerhet, også når det gjelder skoleveier. Disse medlemmer mener det ikke mangler systemer eller regelverk, men at midlene til fylkesveier ikke strekker til. Disse medlemmer viser til at Høyre i sine alternative budsjetter prioriterer fylkesveier høyt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet deler forslagsstillernes ønske om trygge skoleveier for barn og unge og målsettingen om at flest mulig skal kunne gå eller sykle til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Dette medlem viser til at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for trygge skoleveier, og mener det er lite hensiktsmessig eller treffsikkert å opprette mer statlig byråkrati for å gi barna trygge skoleveier. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en styrking av både kommunal- og fylkeskommunal økonomi, og samtidig gjeninnfører tilskuddsordningen for trafikksikkerhetsformål, som bygger opp under arbeid som skal gi barn og unge tryggere trafikk. Dette medlem mener dette er mer treffsikre løsninger enn økt statlig byråkrati.

Medlemene i komiteen frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne deler målet til forslagsstillarane om at alle barn skal ha ein trygg veg til skulen. Trygge skulevegar handlar om fortau, gangfelt, lys og lågare fart. I dag avheng tryggleiken av kva kommune barnet bur i, og det finst inga felles oversikt over kvar behovet er størst.

Desse medlemene viser til høyringssvaret frå Elevorganisasjonen. Mange elevar går kvar dag langs vegar utan fortau, gjennom farlege kryss og der farten er høg. Elevorganisasjonen meiner eit felles system vil vise kvar pengane gir best effekt, og kor stort det reelle behovet er. Trafikksikkerhetsforeningen og Syklistforeningen støttar òg forslaget.

Desse medlemene viser til svaret frå statsråden. Statsråden skriv at innsatsen bør rettast mot konkrete tiltak der utfordringane faktisk finst. Desse medlemene er einige i det. Men då må ein vite kvar utfordringane er. Statsråden skriv sjølv at dei fleste kommunale vegane manglar data om fart og trafikkmengd. Desse medlemene meiner det er eit argument for ei felles oversikt, ikkje mot.

Desse medlemene merkar seg at regjeringa i budsjettet for 2027 vil avvikle den øremerkte tilskotsordninga for tryggare skulevegar og nærmiljø og leggje pengane inn i rammetilskotet til kommunane. Det går fram av høyringssvaret frå Syklistforeningen. Ordninga er nettopp eit verkemiddel for konkrete tiltak. Elevorganisasjonen skriv at kommunane i 2026 søkte om 127 mill. kroner, men fekk 41,7 mill. kroner. Behovet er altså tre gonger større enn potten.

Desse medlemene meiner det heng dårleg saman å avvise eit nasjonalt system fordi pengane skal gå til konkrete tiltak, og samstundes fjerne ordninga som finansierer dei konkrete tiltaka. I rammetilskotet må skulevegen konkurrere med skular og sjukeheimar om dei same kronene. Dei kommunane som har minst, får minst rom til å byggje fortau.

Desse medlemene meiner systemet bør byggje på arbeidet kommunane allereie gjer med trafikksikringsplanane, og ta med erfaringane til barna sjølve. Syklistforeningen peikar på at kartlegging åleine ikkje gjer skulevegane tryggare. Ho må følgjast av tiltak.

Desse medlemenefremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til et nasjonalt trafikklyssystem for skoleveier i hele landet.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til svaret fra statsråden. Dette medlem er enig i at hva som gjør en skolevei trygg, kan variere ut ifra lokale forhold, og at det er lokale folkevalgte og innbyggere som best kjenner sine veier. Derfor foreslås det at kommuner og fylkeskommuner selv vurderer skoleveiene, men etter felles kriterier, slik at vurderingene kan gi et reelt sammenligningsgrunnlag og brukes til å prioritere. Dette medlem viser til at tilsvarende modeller er tatt i bruk i andre sektorer, blant annet havbruk, der lokale forhold også varierer mye.

Dette medlem merker seg at statsråden i sitt svarbrev ønsker å prioritere tiltak der behovene er størst, men påpeker at det i dag ikke finnes noen nasjonal oversikt som viser hvor det er. Dette medlem viser også til at mye av datagrunnlaget allerede finnes i Nasjonal vegdatabank og ulykkesstatistikken, og at et trafikklyssystem i stor grad kan bygge på eksisterende data. En oppdatert veileder er positivt, men forplikter ikke. Den løser heller ikke problemet med at norske kommuner har svært ulik kapasitet til å følge opp farlige skoleveier.

Dette medlem mener barns rett til en trygg skolevei ikke bør avhenge av hvilken kommune de bor i, og at et nasjonalt trafikklyssystem vil bidra til å gjøre den kommunale innsatsen for trygge skoleveier enda mer treffsikker.

Kommentarer

Kommentarer er offentlige og vises med brukernavnet ditt. Kommentarregler. Bryter et innlegg reglene, bruk «Meld» ved innlegget.

Laster kommentarer …