Hopp til innholdet
Til behandling Representantforslag Utdannings- og forskningskomiteen

Representantforslag om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle

Fremmet 05.10.2026 · Sak 200420

Del saken
Stortinget.no

Hva skjer nå

Utdannings- og forskningskomiteen har holdt høring om saken (fristen for innspill var 21.10.2026). Se innspillene hos Stortinget.

Stortinget har ikke stemt over saken ennå. Stemmeresultatet, med hva hvert parti og hver representant stemte, kommer her når voteringen er registrert hos Stortinget.

Registrert saksgang

  • 1. Fremmet Fremsatt 05.10.2026 · Referert i Stortinget 06.10.2026
  • 2. Komitebehandling Sendt til komiteen 06.10.2026 · Frist for høringsinnspill 21.10.2026 · Høring 21.10.2026 · Innstilling avgitt 17.11.2026
  • 3. Debatt og vedtak Debatt (planlagt) 24.11.2026

Saksdokumentene

Fra Stortingets åpne data

Representantforslag 2 S (2026–2027)

Datert 5. oktober 2026

Original på stortinget.no

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle

Forslaget

Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg med sikte på å foreslå en mer kunnskapsorientert læreplan for grunnskole og videregående skole med et klart definert faginnhold for hvert trinn, og en styrking av lærerrollen som kunnskapsformidler for å legge til rette for mer lærerstyrt undervisning i tråd med klasseroms- og kognisjonsforskning.

Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Forslagsstillerne viser til de ferske PISA-resultatene der norske 15-åringer har falt til under OECD-snittet i lesing, regning og naturfag, og fire av ti gutter leser så dårlig at …

Forslagsstillerne viser til de ferske PISA-resultatene der norske 15-åringer har falt til under OECD-snittet i lesing, regning og naturfag, og fire av ti gutter leser så dårlig at de vil slite med videre utdanning. PISA måler langt fra alt, men barn som gjør det godt på prøver, får generelt høyere inntekter som voksne, de lever lengre og sunnere liv og begår mindre kriminalitet. Å snu utviklingen er derfor en av de viktigste politiske utfordringene Norge står ovenfor.

Norsk skole er ikke alene om å ha problemer: Læringen i stort sett hele OECD-området har vært nedadgående siden tidlig på 2010-tallet. OECDs utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, peker på behovet for å prioritere kvaliteten i læringsopplevelsen, fremfor kvantitet og lange skoledager. «Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker […], og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Du vil vite hvem dine elever er, du vil vite hvem de vil bli, du vil faktisk ønske å være i stand til å støtte dem på deres reise,» sier han Teach For All. (2024, 8. februar). PISA 2022: Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Kopp. Teach For All. 47:40–48:10..

Norge er et av landene som svikter i å prioritere lærernes arbeidsvilkår slik at lønningene blir konkurransedyktige og slik at lærerne får nok tid til å følge opp elever og foreldre. Det har Kristelig Folkeparti foreslått å gjøre noe med.

En stor endring i mange OECD-land de siste to tiårene har vært nye læreplaner. Tanken har vært at ny teknologi og internett gjør læring av faktakunnskap mindre viktig. Skolen burde derfor konsentrere seg om å gi elevene kompetanse i form av ferdigheter, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Slik ble tradisjonelle læreplaner, som listet opp kunnskapen elevene skulle lære, og som var reflektert i lærebøkene, erstattet av kompetansebaserte læreplaner som vektla ferdigheter, testing og målstyring og, etter hvert, drilling på digitale læremidler. Omleggingen var ikke risikofri. Den amerikanske pedagogen E.D. Hirsch fant allerede for 50 år siden at kompetanse og ferdigheter avhenger av generell kunnskap. «Folk som vet lite om vikinger eller vulkaner sliter med å forstå tekster som nevner dem, selv om de kan lese hvert ord på siden,» som The Economist oppsummerer. «Skoler hadde begynt å betrakte problemløsning og kritisk tenkning som ferdigheter barn kunne tilegne seg uten å bygge opp faglig ekspertise i bestemte fagområder,» sier Nick Gibb, utdanningsminister i Storbritannia i flere omganger fra 2010 til 2023. «Men du kan ikke lære bort disse tingene isolert. Du tilegner deg dem ved å ha kunnskap».The Economist (2024, 7. juli). England’s school reforms are earning fans abroad. The Economist.

Ferdigheter vokser frem ved at elevene først får et solid kunnskapsgrunnlag i bunnen. De kompetansebaserte læreplanene innebar ofte også en omlegging fra lærerstyrt undervisning til mer elevsentrert, progressiv pedagogikk. Når elevene nå skulle lære å løse problemer og tenke kritisk og ikke bare lære faktakunnskap, var det naturlig å legge mer vekt på undervisningsformer der elevene selv er aktive, som prosjektarbeid, gruppearbeid og utforskende læring. Dette handler også om et endret, mer individualistisk samfunn. Skolen skulle henge med i utviklingen og bli mindre hierarkisk, og elev og lærer skulle stå mer på like fot. I bunn og grunn er dette også et spørsmål om kunnskapssyn.

Tradisjonelle, kunnskapsorienterte læreplaner og lærerstyrt undervisning bygger på at det finnes en objektiv kunnskapsarv som er verdt å overføre til neste generasjon, der lærerens rolle er å formidle denne kunnskapen. Det konstruktivistiske, progressive synet på kunnskap, derimot, innebærer at kunnskap er kontekstuelt og kulturelt formet og at eleven bygger sin egen forståelse gjennom erfaring, der læreren vel så mye er en veileder som en kunnskapsformidler. Heller ikke vekten på elevsentrert undervisning sto på trygg, faglig grunn. Professor John Hatties tallknusing av tusenvis av skolestudier på slutten av 2000-tallet viste at noe av det viktigste for læring er kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev. Samtidig peker hans analyse på at lærerstyrt undervisning i form av direkte instruksjon («jeg gjør – vi gjør – du gjør»), tydelige læringsmål og løpende veiledning og tilbakemelding underveis, gir klart positive effekter på elevenes læring. Dette skiller seg fra tradisjonell, monologisk kateterundervisning ved at den er dialogisk og systematisk sjekker elevenes forståelse underveis. Samtidig viser Hatties gjennomgang at elevorientert, utforskende eller problembasert læring uten strukturert støtte, eller åpne klasserom og prosjektarbeid uten tydelig lærerstyring, gir mindre læring, særlig for elever fra ressurssvake hjem.

Noen år senere kom professor Barak Rosenshine med sin store oppsummering av forskningen, som på samme måte anbefaler en tydelig, strukturert undervisning der læreren sørger for hyppig repetisjon og sjekk av forståelse. PISA-data antyder også at lærerstyrt undervisning gir høyere læringsutbytte enn elevsentrert pedagogikk. Lærerstyrt undervisning er også i tråd med kognitiv teori om hvordan barn lærer. Det menneskelige arbeidsminnet er begrenset, og elevaktiv undervisning med ustrukturert problemløsning uten tilstrekkelige forkunnskaper overbelaster elevene og fører til mindre læring. Dette har bl.a. psykologene Paul Kirschner, John Sweller og Daniel Willingham pekt på. I lærerstyrt undervisning kan kunnskap formidles i avgrensede og sekvenserte deler, og ferdigheter kan automatiseres og lagres i langtidsminnet. Dette avlaster arbeidsminnet slik at elevene er klare for å gå videre til mer kognitivt krevende oppgaver. Så mens tanken var å gå bort fra den tradisjonelle «puggeskolen» med overflatisk læring som ikke ruster elevene for det moderne samfunnet, risikerte man å ende opp med et system som undervurderer betydningen av lærerens formidling av faktakunnskap, på en måte som gjør at elevene lærer mindre.

Erfaring fra andre land

Mange land har opplevd svakere skoleresultater etter omlegging til kompetansebaserte læreplaner og mer elevsentrert undervisning, blant annet Finland, Portugal, New Zealand og Australia. Økonomen Gabriel Heller Sahlgren argumenterer for at Finlands sterkeste skoleresultater på starten av 2000-tallet var resultatet av finsk skole på 1970- og 80-tallet, da læreplanene var kunnskapsbaserte og undervisningen lærerstyrt. Samtidig er det krevende å isolere effekten av disse reformene sammenliknet med andre endringer som har skjedd på samme tid, for eksempel digitalisering av skolen.

Det finnes imidlertid et par naturlige eksperimenter som gir en god pekepinn på hvordan reformene har virket. Det første er fra den kanadiske provinsen Quebec, som hadde en kunnskapsbasert læreplan med lærerstyrt undervisning og skoleresultater i verdenstoppen, men som ønsket å redusere frafallet i skolen. På starten av 2000-tallet innførte de derfor en mer kompetansebasert og elevsentrert undervisning i grunnskolen, samtidig som andre canadiske provinser ikke gjennomførte reformer. Elevene skulle nå være aktivt involvert i undervisningen og ta eget ansvar for læring. Problemløsning, kommunikasjonsferdigheter og gruppearbeid sto sentralt, mens det ble mindre av «passiv» pedagogikk som tradisjonell kunnskapsformidling fra læreren med pugging og repetisjon.

På få år stupte Quebec-elevenes matematikkresultater sammenliknet med resten av Canada – både blant elever som i utgangspunktet var svake, middels gode og sterke. Fallet var større jo lengre tid elevene hadde vært utsatt for den nye undervisningen. I tillegg økte elevenes hyperaktivitet og angst.Haeck, C., Lefebvre, P., & Merrigan, P. (2014). The distributional impacts of a universal school reform on mathematical achievements: A natural experiment from Canada. Economics of Education Review, 41, 137–160.Elevene følte seg mindre klare for ungdomsskolen, gutter fikk lavere selvtillit og utsatte elever var mindre engasjert i skolearbeidet.ERES (2011). A few indicators of students socio-motivational profile. Progress Report to chart knowledge acquisition, 3 (2), 1-2.

Det andre naturlige eksperimentet er fra Storbritannia. England og Skottland er ganske like bl.a. når det gjelder bruk av skjerm i skolen, men gjennomførte to stikk motsatte læreplanreformer på 2010-tallet. Skotske elever var i utgangspunktet klart bedre i matematikk enn de engelske på starten av 2000-tallet. I 2004 vedtok så Skottland en omlegging til kompetansebaserte og elevorienterte læreplaner med få føringer på faglig innhold. Skottlands skoleresultater falt i årene som fulgte. Etter pandemien hadde skotske 15-åringer resultater som 13-åringer tidligere hadde hatt.

England gikk den andre veien. De utarbeidet en tydelig, kunnskapsorientert læreplan med stor grad av lærerstyrt undervisning, der matematikkundervisningen var inspirert av Singapore og leseopplæringen av ordlydmetoden. Den utstrakte testingen i engelsk skole har riktignok fått mye kritikk fra lærere, det samme har manglende investeringer i lærernes vilkår og skolebygg. Likevel gikk skoleresultatene opp i 2018, og England ligger nå høyt over Skottland i matematikk.The Economist (2015). The Economist (2024, 7. juli). England’s school reforms are earning fans abroad. The Economist.England er ett av få vestlige land der elevenes læringsutbytte ikke faller i PISA 2025-undersøkelsen.

Sverige har i likhet med Norge opplevd relativt svake skoleresultater. Den svenske regjeringen tar nå et oppgjør med det progressive kunnskapssynet som har preget svensk skole mer eller mindre siden 1990-tallet. I tillegg til å prioritere om lag to mrd. kroner til fysiske lærebøker, ønsker regjeringen en mer kunnskapsorientert læreplan og mer lærerstyrt undervisning. Et syn på kunnskap som noe bevegelig, relativt eller subjektivt skal bort, og i stedet skal grunnskolens læreplaner «basere seg på den beste tilgjengelige kunnskap på området, ut fra vitenskap og etterprøvd erfaring.»SOU 2025:19. Kunskap för alla – nya läroplaner med fokus på undervisning och lärande. Statens offentliga utredningar.

Svenskfaget skal handle mer om lesing i trykte bøker og skriving , og i sløyd skal elevene «fokusere mer på å lage en smørkniv og mindre på å 'reflektere over arbeidsprosessen'.»Pehrson, J. og Edholm, L. (8. januar, 2024). Experimentet med våra barn slutar nu. Expressen.På småskolen skal undervisningen prioritere grunnleggende fakta og ferdigheter, for å gi et nødvendig kunnskapsgrunnlag for videre læring. Først når elevene blir eldre skal elevene gjøre mer komplekse teoretiske oppgaver som å reflektere og analysere. Samtidig ønsker den svenske regjeringen mer lærerstyrt undervisning og mindre individuelt arbeid, særlig i barneskolen, fordi de mener undervisning med lite lærerledelse generelt går ut over resultatene og skaper økte forskjeller mellom elevene. De peker på at de største taperne er elever fra ressurssvake hjem, elever med angst eller ADHD, og gutter som generelt er senere modne enn jenter og mindre i stand til å arbeide selvstendig. Lærernes rolle i å formidle kunnskap skal vektlegges, fremfor i stor grad å være en veileder for elevenes egen utforsking og læring.

De norske kompetansebaserte læreplanene

Med Kunnskapsløftet i 2006 og Fagfornyelsen i 2020 ble læreplanene kanskje i enda større grad enn i Sverige kompetansebasert, mens elevorienteringen i stor grad vedvarte. Læreplanene definerer hvilke ferdigheter, ansvar og medvirkning elevene skal ha, og i liten grad hvilket faglig innhold de skal lære, og hva lærerens rolle skal være. I stedet for at læreren skal formidle kunnskap, slår læreplanens formålsparagraf fast at «elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger» – en klart progressiv måte å tenke om kunnskap på. Elevene nevnes fem ganger, læreren ikke i det hele tatt.

I kapitlet om kritisk tenkning heter det at «Opplæringen må […] søke en balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.» I stedet for å bygge solid grunnkunnskap først skal elevene allerede i grunnskolen bruke mye tid på «utforskning». Ser vi for eksempel på læreplanens kompetansemål for norsk i grunnskolen, legges det tidlig vekt på elevmedvirkning (2. trinn) og at eleven skal få «prøve seg fram» (4. trinn). Man skal lese og reflektere over lyrikk, skjønnlitteratur og fagtekster, men hva man skal lese står det ingenting om. Progresjonen fra trinn til trinn er ikke klar, ettersom det bare er kompetansemål for enkelte trinn gjennom skoleløpet, ikke alle. Slik er det gjennomgående i alle fag.

Kompetansemålene for matematikk har riktignok nylig blitt justert for å imøtekomme kritikk. Det er nå tydeligere hva elevene skal lære og når, i tillegg til at regneferdigheter er mer vektlagt. Dette er et skritt i riktig retning. Samtidig er hovedinnretningen bevart, med fortsatt uforholdsmessig stor vekt på elevmedvirkning og elevers egen utforskning i matematikk gjennom hele skoleløpet.

Læreplanen sier altså ikke noe om at elevene skal kjenne Ibsen eller Undset – i stedet skal man reflektere over og sammenlikne ulike teksttyper. Heller ikke kunnskap om fremveksten av europeiske stater og demokratier, eller årsaker til 1. og 2. verdenskrig, er nødvendige krav. Man skal heller reflektere over historiske og nåtidige konflikter. Læreplanen sier ikke hvilke konflikter, det skal velges lokalt.

Ferdigheter som «å reflektere», «gjengi», «drøfte», «presentere», «utforske», og «kritisk vurdere» nevnes gjennomgående i alle fag.

«Elevene må hele tiden trene på disse kompetansene, men hva som skal reflekteres over eller presenteres, kan bli tilfeldig og uten egenverdi,» skriver professor Kim Helsvig og tre andre kollegaer fra OsloMet i et innlegg i Klassekampen 31. oktober 2024. «Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål. Det er spesielt utfordrende for nye lærere å arbeide etter en læreplan uten et bestemt faginnhold, og det er utfordrende å vite hva elevene har lært tidligere på skolen. For elevene kan det føre til at de drøfter, utforsker og vurderer det samme faginnholdet år etter år uten at det blir en tydelig progresjon i undervisningen,» skriver de. De uklare planene åpner for tidkrevende tolkninger lokalt og store forskjeller mellom skoler.

Regjeringens svar: Veiledende innholdslister

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har sagt til NRK at «de norske læreplanene kunne vært i hvilket som helst annet land. Det er lite der som viser at vi er en nasjon og et felles folk. Og det er det viktig at ungene lærer.» Forslagsstillerne er enige i dette. Samtidig mener forslagsstillerne at hennes løsning, veiledende innholdslister, bare understreker problemet med dagens læreplan.

Innholdslistene i samfunnsfag er et godt eksempel. Målet er å gi elevene «økt innsikt i felles historie, kulturarv og tradisjoner». «Men forslaget til innholdslister gir en skjev og normativ fremstilling av 'vår felles historie',» skriver Den norske historiske forenings utdanningspolitiske utvalg. «Utkastene oppfyller verken ambisjonen om å gi felles referanserammer eller å styrke elevenes historiske innsikt. I stedet settes elevene til å stirre intenst inn i egen navle, samtidig som den moralske svøpen svinges over egen rygg.»

I «vikingtid og middelalder» stilles vikingene i et positivt lys ved at oppmerksomheten rettes mot handel og tingsystemet. Vikingenes brutale maktsamfunn, slaveri og kolonisering er tonet ned. Nedtonet er også den store omveltningen som skjedde med kristningen av landet da tankene om menneskeverdet og nestekjærlighet gradvis slo gjennom og la grunnlaget for rettsstaten og likhet for loven, velferden, sykehus og skoler. «Dette fremstår som en marginalisering av kristendommens tradisjon og betydning for norsk kultur,» sier kirkerådsleder Harald Hegstad til Vårt Land 20. mai. Elevene skal heller ikke lære om sentrale hendelser i en kronologisk rekkefølge. Da går sammenheng og progresjon tapt og elevenes historiske forståelse svekkes.

Historikerutvalget konkluderer med at innholdslistene fremstår mer som et forsøk på å gi elevene politisk «riktige holdninger», enn å gi dem kunnskap og innsikt. De peker på at så lenge de «vidåpne» kompetansemålstyrte læreplanene videreføres, vil hva elevene faktisk lærer fortsatt variere mellom skoler og lærere: «De veiledende innholdslistene viser derfor med tydelighet at det ikke er noen vei utenom å utarbeide helt nye læreplaner med et gjennomgående tydelig faglig innhold, slik man nå gjør i Sverige og Danmark.»

Behov for nye læreplaner

I sum mener forslagsstillerne at dagens vage, kompetansebaserte læreplaner kan svekke elevenes læringsutbytte. Elever blir ikke gode til å «reflektere» og «kritisere» og lese og regne uten å ha basiskunnskaper i bunnen. Manglende faginnhold i læreplanene gjør også at elevene mister en felles referanseramme, noe som er uheldig i en tid med økt polarisering og svekkelse av samfunnslimet. Ikke minst undergraver lærerplanene læreren som elevenes leder og støtte i klasserommet. Når elevene skal utforske og drive problemløsning og gruppearbeid uten tydelig lærerstøtte og forkunnskaper, lærer de mindre. De største taperne er elever fra ressurssvake hjem.

Forslagsstillerne mener at kunnskap om hvordan barn lærer og erfaring fra både Norge og andre land trekker i samme retning: Skolen må få konsentrere seg om kjerneoppdraget, nemlig å gi elevene grunnleggende kunnskap og ferdigheter, og læreren må få være lærer. Avanserte kompetansemål som å «reflektere» og «kritisere» bør utgå, mens klart definerte basiskunnskaper må inn i hvert fag og for hvert år. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning bør beholdes. Læreplaner med kunnskapsinnhold gjør at elevene kan få en felles faglig referanseramme og en felles kulturarv, og et kunnskapssyn som sier at det finnes etablerte faglige sannheter. Det trengs særlig i en tid med sosiale medier, som har en tendens til å øke oppslutningen om konspirasjonsteorier og falske nyheter.

Læreplanene må legge bort tanken om at kunnskap først og fremst «utvikles av elevene», og i stedet legge vekt på lærerens rolle som kunnskapsformidler. Dette kan legge til rette for mer lærerstyring basert på moderne klasseromsforskning og kognisjonsforskning. Elevaktivitet har sin plass, men da med tydelig lærerstøtte og i større grad for de eldre elevene som har forkunnskap å bygge på.

Noen vil innvende at Fagfornyelsen bare har fått virke noen få år. Samtidig er det for det første et faktum at Norge har hatt kompetansebaserte læreplaner i 20 år, og en undervurdert lærerrolle i lærerplanene enda lenger. For det andre er omleggingen forslagsstillerne foreslår, ikke en helt ny læreplan, men en hybrid som den som er foreslått i Sverige, der dagens kompetansemål i lesing, skriving og regning beholdes, samtidig med en styrking av basiskunnskap og lærerrollen. For det tredje kan man ikke ignorere forskning og erfaring og signalene fra mange lærere og lærerutdannere, når elevenes læringsutbytte ikke er godt nok, og når behovet for en felles kulturarv og et kunnskapssyn som bygger på at det finnes faglig etablerte sannheter, er stort.

Innst. 39 S (2026–2027)

Avgitt 17. november 2026 Gjelder Dokument 8:2 S (2026–2027)

Original på stortinget.no

Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle

Tilråding frå komiteen

Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.

Dokument 8:2 S (2026–2027) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Joel Ystebø, Jonas Andersen Sayed og Jørgen H. Kristiansen om en mer kunnskapsorientert læreplan med en styrket lærerrolle – vert ikkje vedteke.

Forslag fra mindretall

Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.

Høyre og Kristelig Folkeparti

  1. Forslag 1

    Stortinget ber regjeringen sørge for endrede læreplaner som er mer kunnskapsorienterte og med en sterkere lærerrolle. Læreplanene skal videreutvikles i tråd med prinsippene og kunnskapssynet som er redegjort for i Innst. 39 S (2026–2027).

  2. Forslag 2

    Stortinget ber regjeringen gjennomgå kunnskapssynet og kompetansebegrepet i overordnet del i læreplanverket, slik at det samsvarer med de reviderte læreplanene.

Hele dokumentet 3 kapitler
Innleiing I dokumentet vert det fremja følgjande forslag:

I dokumentet vert det fremja følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg med sikte på å foreslå en mer kunnskapsorientert læreplan for grunnskole og videregående skole med et klart definert faginnhold for hvert trinn, og en styrking av lærerrollen som kunnskapsformidler for å legge til rette for mer lærerstyrt undervisning i tråd med klasseroms- og kognisjonsforskning.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaget.

Behandlinga i komiteen Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 20. oktober 2026. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 20. oktober 2026. Brevet følgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen har invitert til å gje skriftlege høyringsinnspel i saka. Dei skriftlege innspela og dei andre dokumenta i saken er tilgjengelege på saksida på stortinget.no.

Merknader frå komiteen Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune …

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Vebjørn Gorseth, Erik Hager og Øystein Mathisen, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, frå Høgre, Monica Molvær og leiaren Mathilde Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet, Erling Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel Ystebø, og frå Venstre, Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen merkar seg at forslagsstillarane viser til resultata frå PISA-undersøkinga 2025. PISA måler elevane sin kompetanse i lesing, matematikk og naturfag gjennom ein test.

Komiteen viser til at statsministeren heldt ei orientering for Stortinget 27. oktober om regjeringa sin skulepolitikk og deira tiltak for å snu utviklinga i skuleresultata. Det vart gjennomført ein debatt i etterkant av orienteringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt deler statsrådens vurdering av at skolen nå trenger konkrete forbedringer framfor en ny omfattende utredning. Det er viktig å prioritere tiltak som styrker elevenes læring, samtidig som lærerne og skolene får nødvendig tid og ro til å gjennomføre endringene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden skriver i sin uttalelse til representantforslaget:

«De endringene som nå gjøres i læreplanene skal bidra til en bedre balanse mellom tydelige beskrivelser av faglig innhold og mål for elevenes kompetanse. Nye læreplaner som utvikles skal gi en tydeligere ramme for det faglige innholdet, der målene og progresjon er mer konkret beskrevet.»

Disse medlemmer er helt enige i dette og forventer at regjeringen følger opp med nødvendige endringer i læreplanene og ser til anbefalingene fra Fellesskoleutvalget og evalueringen av Fagfornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler bekymringen for den negative utviklingen i elevenes læringsresultater. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke de grunnleggende ferdighetene og sikre læreplaner med tydeligere faglig innhold og progresjon. Samtidig må læreplanene ivareta lærernes profesjonelle handlingsrom og elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon.

Disse medlemmer viser til at både evalueringen av Fagfornyelsen og Fellesskoleutvalgets rapport gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre endringer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har satt i gang et arbeid med å gjøre læreplanene tydeligere og mer kunnskapsorienterte. Blant annet er læreplanen i matematikk revidert, det er utarbeidet veiledende innholdslister i flere fag, og det arbeides med endringer for de yngste elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil ha en kunnskapsskole med tydeligere forventninger til hva elevene skal lære, der lesing, skriving, regning og innlæring av faktakunnskap prioriteres høyere enn i dag. Disse medlemmer ønsker at skolen og undervisningen i større grad baserer seg på forskning om hvordan barn lærer og husker det de lærer. Det betyr at det er behov for at kunnskap fra kognitiv læringspsykologi i større grad implementeres i norsk skole, både i læreplanene, i lærerutdanningene og hos norske skolemyndigheter.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes ønske om å få en mer kunnskapsorientert læreplan og en tydeligere lærerrolle og mener det vises til et godt faglig grunnlag i representantforslaget. Disse medlemmer mener det per nå ikke er behov for å sette ned et nytt offentlig utvalg, men at regjeringen fortløpende bør nedsette læreplangrupper som skal endre og forbedre læreplanene i flere fag, herunder norsk, naturfag, samfunnsfag, engelsk og KRLE.

Disse medlemmer viser til at det var bred enighet rundt innføringen av Fagfornyelsen, og at formålet med læreplanreformen ble redegjort for i Meld. St. 28 (2015–2016) og i Stortingets behandling i Innst. 19 S (2016–2017). Disse medlemmer mener samtidig det er viktig at alle partier som støttet utforming og innføring av de nye læreplanene, er åpne for endringer i tråd med evalueringer, tilbakemeldinger og oppdatert forskning.

Disse medlemmer viser til Evaluering av Fagfornyelsen (EVAFF), og sluttrapporten EVA2020 (Furberg mfl., 2026), som er det største delprosjektet i evalueringen. Rapporten konkluderer med at antallet kompetansemål riktignok ble redusert med LK20, men at målene samtidig er blitt mer generelle og gir mindre retning for valg av innhold. Forskerne vurderer at læreplanverkets oppbygging ikke har bidratt til å styrke det faglige innholdet, og at de tverrfaglige temaene i begrenset grad bidrar til faglig læring. Undervisningen i de tverrfaglige temaene tar ofte utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer og løftes sjelden til mer generelle samfunnsbetraktninger. Disse medlemmer mener dette understreker viktigheten av at tverrfaglighet må bygge på solid fagkunnskap, ikke erstatte den.

Disse medlemmer viser til at evalueringen fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) finner spenninger i matematikkfaget mellom tverrfaglig arbeid og behovet for å prioritere grunnleggende matematiske ferdigheter. I samfunnsfag uttrykkes det bekymring for at økt vekt på samtid og tverrfaglige perspektiver svekker elevenes felles historiske referanseramme.

Disse medlemmer mener erfaringen fra innføring av tverrfaglige temaer i læreplanene bør få betydning for regjeringens pågående arbeid med å erstatte fag med bredere innholdsområder i 1. og 2. trinn og reform av videregående opplæring.

Disse medlemmer viser til at mange lærere verdsetter det profesjonelle handlingsrommet i læreplanene, samtidig som de bredere kompetansemålene skaper usikkerhet om handlingsrommet brukes riktig, og kan bidra til å gjøre overgangene mellom trinnene vanskeligere. Disse medlemmer er særlig bekymret for evalueringens funn om store forskjeller i gjennomføringen mellom skoler og kommuner, der skoler med svake strukturer lykkes dårligere enn skoler med sterkere strukturer. Disse medlemmer merker seg også at evaluatorene stiller spørsmål ved om elevrollen i LK20 er for ambisiøs, og om læreplanen er godt nok tilpasset alle elever.

Disse medlemmer viser til forskning innen kognitiv vitenskap, blant annet Kirschner, Sweller og Clark (2006). Denne forskningen viser at nybegynnere lærer best gjennom strukturert og eksplisitt undervisning, og at elevstyrt utforskning med lite veiledning er lite effektivt for elever som mangler nødvendig bakgrunnskunnskap.

Disse medlemmer mener derfor at følgende prinsipp skal legge grunnlaget for forbedringer av læreplanene: Læreplanene skal være tydelig rettet mot pålitelig og varig kunnskap. Disse medlemmer understreker at systematisk innlæring av faktakunnskap er en forutsetning for forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, og at rekkefølgen i læring har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Skolens viktigste oppgave er å formidle og forankre kunnskaper og verdier, og læreren skal lede undervisningen som kunnskapsformidler. Grunnleggende faktakunnskaper og ferdigheter i lesing, skriving og regning må vektlegges sterkere, også de første skoleårene.

Disse medlemmer mener at nivået i læreplanene skal tilpasses barns kognitive utvikling og ulike elevgruppers kognitive forutsetninger. Progresjonen skal være tydelig, godt synlig og forankret i faget, både mellom hvert hovedtrinn og – der det er aktuelt – mellom årstrinn. Kunnskapen skal organiseres systematisk og sammenhengende, slik at ny kunnskap bygger på tidligere læring og tas opp igjen over tid.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil gje ros til forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti for å setje søkjelys på viktige spørsmål knytte til innhaldet i læreplanane, kunnskapsnivået i skulen og rolla til læraren som fagleg autoritet og kunnskapsformidlar. Desse medlemene deler uroa over utviklinga i læringsresultata til elevane i norsk skule, slik det mellom anna kjem til uttrykk gjennom dei seinare åra sine internasjonale undersøkingar.

Desse medlemene meiner det er viktig at læreplanane gjev lærarane eit godt grunnlag for å drive effektiv undervisning og sikre at elevane tileignar seg solide grunnleggjande ferdigheiter og fagkunnskap. Samstundes meiner desse medlemene at det må vere rom for ulike pedagogiske tilnærmingar, og at læraren sjølv skal ha stor fridom til å velje undervisningsformer som er tilpassa elevgruppa og det einskilde faget.

Desse medlemene viser til at regjeringa allereie har varsla, og sett i gong, eit arbeid med gjennomgang av læreplanane og tiltak for å styrkje kvaliteten i skulen. Desse medlemene meiner det difor ikkje er føremålstenleg å setje ned endå eit offentleg utval før dette arbeidet er gjennomført og resultata kan verte vurderte. Etter desse medlemene sitt syn bør ressursane nyttast til å følgje opp prosessane som allereie er sette i gang, framfor å etablere nye utgreiingsløp som kan forseinke naudsynte forbetringar.

Desse medlemene meiner på denne bakgrunnen at representantforslaget løfter fram fleire relevante problemstillingar, men ser ikkje behov for å opprette eit nytt offentleg utval på noverande tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vedtok på sitt landsmøte i februar 2026 at læreplanene må endres slik at det er mer konkrete kunnskapsmål og tydeligere progresjon i fagene. Disse medlemmer har også vært tydelige på behovet for endringer i både matematikkfaget og samfunnsfaget, med større vekt på automatisering av de grunnleggende byggesteinene i fagene og konkrete kunnskapsmål om blant annet geografi og historie.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kunnskap skal formidles gjennom undervisning for å bli husket. Det innebærer at repetisjon, gjenhenting og systematisk øving må være en integrert del av undervisningen. Ferdighetstrening og automatisering av grunnleggende ferdigheter skal løftes fram, slik at elevenes kognitive belastning reduseres når nytt stoff introduseres. Det bør tydeliggjøres at undervisningen bør struktureres slik at man ikke overbelaster elevenes arbeidsminne.

Disse medlemmer mener videre at læreplanene i større grad skal gi lærerne støtte i gjennomføringen av undervisningen, særlig gjennom forslag og råd om evidensbaserte undervisningsstrategier og mer konkrete mål. Læreplanene skal også bruke fagspesifikke og etablerte begreper framfor tverrfaglig terminologi, da fordypning skjer i fagdisiplinene.

Disse medlemmer viser videre til at undervisningen skal bygge på læreplaner som er tydelig rettet mot pålitelig og varig kunnskap, bedre tilpasset barns kognitive utvikling og med klarere progresjon mellom årstrinnene. Læreplangruppene bør bygge videre på arbeidet andre land allerede har gjort, og er i gang med, herunder Sverige og England. Sverige har blant annet gjennom SOU 2025:19 lagt kognisjonsvitenskapelig forskning og kunnskap til grunn for nye, innholdsrike læreplaner. Disse medlemmer mener dette er et viktig grunnlag for videreutvikling av læreplanene i Norge, og ber regjeringen trekke inn fagpersoner fra kognitiv læringspsykologi i arbeidet med å forbedre læreplaner.

Disse medlemmer viser til det skriftlige innspillet fra Norsk Lektorlag som også støtter målet om mer kunnskapsorienterte læreplaner med en sterkere lærerrolle. Lektorlaget peker samtidig på at de ikke ser det som nødvendig å nedsette et nytt offentlig utvalg. De viser til at Kunnskapsdepartementet allerede gjennomgår læreplanene for grunnskolen, og at Stortinget i stedet kan legge føringer på regjeringens arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for endrede læreplaner som er mer kunnskapsorienterte og med en sterkere lærerrolle. Læreplanene skal videreutvikles i tråd med prinsippene og kunnskapssynet som er redegjort for i Innst. 39 S (2026–2027).»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå kunnskapssynet og kompetansebegrepet i overordnet del i læreplanverket, slik at det samsvarer med de reviderte læreplanene.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til argumentasjonen i representantforslaget om mer kunnskapsorienterte læreplaner med en sterkere lærerrolle som legger til rette for mer lærerstyrt undervisning. Dette medlem understreker at PISA-undersøkelsen og andre internasjonale undersøkelser er så alvorlige for Norges del at å fortsette med dagens innholdsfattige og elevsentrerte læreplaner som etter alt å dømme svekker elevenes læringsutbytte, ikke er holdbart.

Dette medlem understreker at PISA ikke måler alt, men at barn som gjør det godt på prøver, generelt får høyere inntekter som voksne, de lever lenger og sunnere liv og begår mindre kriminalitet. I tillegg trengs det etter dette medlems syn blant annet en kraftig bedring av lærernes arbeidsvilkår og trykte lærebøker i alle relevante fag.

Dette medlem viser til at de skriftlige innspillene til representantforslaget viser bred støtte til retningen som foreslås om å konkretisere lærerplanenes faginnhold og progresjon og styrke lærerrollen. Dette medlem viser til statsrådens uttalelse til komiteen, der hun peker på at regjeringen har gjort og fortsatt vil gjøre justeringer i læreplanene. Dette medlem viser til at endringene i læreplanene i matematikk er et skritt i riktig retning når det gjelder konkretisering av faginnhold, men langt fra nok. Det er blant annet fortsatt uforholdsmessig stor vekt på elevmedvirkning og elevers egen utforskning i matematikk gjennom hele skoleløpet.

Dette medlem viser videre til at statsråden nevner regjeringens veiledende innholdslister. Dette medlem mener disse listene bare tydeliggjør behovet for nye og mer kunnskapsorienterte læreplaner. Dette medlem viser til at listene i samfunnsfag for eksempel har blitt møtt med sterk faglig kritikk. I et innlegg i Utdanningsnytt 26. mars 2026 skriver medlemmene i Den norske historiske forenings utdanningspolitiske utvalg at innholdslistene framstår mer som et forsøk på å gi elevene politisk «riktige holdninger» enn som et forsøk på å gi dem kunnskap og innsikt. De skriver:

«…, de vidåpne, kompetansemålstyrte læreplanene videreføres. Hva elevene faktisk lærer vil fortsatt variere fra klasse til klasse og skole til skole, noe som gjør det vanskelig å sikre progresjon i historisk kunnskap og bevissthet. De veiledende innholdslistene viser derfor med tydelighet at det ikke er noen vei utenom å utarbeide helt nye læreplaner med et gjennomgående tydelig faglig innhold, slik man nå gjør i Sverige og Danmark.»

Dette medlem viser til det grundige, faglige innspillet fra Jan Egil Hagen i komiteens skriftlige høring. Hagen er en av initiativtagerne til Facebook-gruppen Lærere for evidensinformert undervisning og støtter representantforslaget. Dette medlem viser til at Hagen er enig med forslagsstillerne i at lærerstyrt og eksplisitt undervisning, faktakunnskapenes grunnleggende rolle og innsikt fra kognisjonsforskningen er avgjørende å se i sammenheng. Dette medlem er enig i Hagens påpekning om at læreplanene fra L97 ikke hadde en slik helhetlig tilnærming, fordi et kunnskapsrikt innhold ble kombinert med en stor vekt på prosjektarbeid og elevers ansvar for egen læring.

Dette medlem viser til at Hagen trekker fram flere steder der det nå utarbeides kunnskapsrike læreplaner, som Sverige, Flandern og Nord-Irland. Sistnevnte har i likhet med Skottland og Wales hatt kompetansebaserte læreplaner og opplevd fall i skoleresultatene de siste årene, mens den engelske skolen, som har kunnskapsrike læreplaner og mer lærerstyrt undervisning, opplever en mye mer positiv utvikling og et høyere læringsutbytte.

Dette medlem viser til at Hagen trekker fram at man i Nord-Irland har lagt stor vekt på hvordan barn lærer

«ved å bygge kunnskap i langtidsminnet og utvikle mentale strukturer (…) som gjør dem i stand til å gjenkjenne mønstre, skape mening (…) og å tenke mer effektivt.»

Dette medlem viser til at dersom undervisningen derimot følger tanken i norske læreplaner om mye egen utforskning, blir elevenes arbeidsminne overbelastet dersom de har lite forkunnskaper. Resultatet blir mindre læring, særlig for de yngste elevene. De største taperne blir elever fra ressurssvake hjem med et svakere kunnskapsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre deler bekymringen for elevens læring som ligger bak forslagsstillernes forslag. Disse medlemmer slutter seg imidlertid til vurderingen i Utdanningsforbundets høringsinnspill til komiteen om at forslaget trekker for bastante konklusjoner om sammenhengene mellom læreplanmodell, undervisningsformer og elevenes læringsutbytte.

Videre viser disse medlemmer til følgende konklusjon i Utdanningsforbundets innspill:

«Utdanningsforbundet deler ambisjonen om tydeligere faglig innhold og progresjon og en sterk lærerrolle. Utdanningsforbundet mener imidlertid at evalueringen av fagfornyelsen gir et mer sammensatt bilde enn det representantene har lagt til grunn for sitt forslag. Utfordringene gir ikke i seg selv grunnlag for å slå fast at kompetansebaserte læreplaner undergraver lærerrollen, eller at en ny læreplanmodell vil gi bedre læringsutbytte. Kunnskap og kompetanse er ikke motsetninger, og faginnhold og støtte til lærerens arbeid kan dessuten tydeliggjøres innenfor dagens modell.»

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Skolelederforbundet, hvor det pekes på at justering av de eksisterende læreplanene allerede er foreslått av Fellesskoleutvalget i NOU 2026:10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn, og at dette arbeidet kan gjøres nå. Et nytt utvalg vil forsinke heller enn å framskynde en slik prosess og er derfor etter disse medlemmers syn ikke nødvendig. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at Fellesskoleutvalget også slår fast at skolens problem de siste tiårene ikke har vært mangel på utredninger, men at summen av reformer har overbelastet skolen og lærerne.

Kommentarer

Kommentarer er offentlige og vises med brukernavnet ditt. Kommentarregler. Bryter et innlegg reglene, bruk «Meld» ved innlegget.

Laster kommentarer …