Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen og Terje Kollbotn om organisasjonsfrihet og arbeiderrettigheter på statsstøttede private skoler

12 lærere har siden 14. april 2026 streiket for retten til tariffavtale ved Bergen Kristne Grunnskole. Ledelsen ved skolen har ikke kommet de streikendes krav i møte. Konflikten har nå utviklet seg til den lengste lærerstreiken i norsk historie. Mens streiken har pågått har skolens ledelse ansatt nye lærere og det har blitt rapportert om at de streikendes personlige eiendeler inne på deres arbeidsplasser er pakket bort.

FAFO-forsker Kristine Nergaard uttalte til BA 22.08.26: «Denne typen streikebryteri, å ansette folk for dem som streiker, ser vi nesten ikke i dagens arbeidsliv. Det er en ganske uvanlig situasjon i Bergen» og til NRK 23.06.26: “Dette er helt på siden av hva som er skikk og bruk i en vanlig arbeidskonflikt i Norge”.

Organisasjonsfrihet og streikerett er grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv og det er verdier som sikrer kollektive rettigheter som den enkelte arbeidstaker ikke er i stand til å oppnå alene. Utviklingen av den norske velferdsstaten står på skuldrene til fagbevegelsens historiske gjennomslag.

Avtaler og streik er virkemidler som ligger til partene i arbeidslivet og det er opp til disse partene å forhandle. Samtidig er det et politisk spørsmål hvilke verdier man bygger opp under gjennom fordeling av fellesskapets ressurser. Skattepenger og fellesskapets midler burde ikke brukes til å nekte organiserte ansatte retten til tariffavtale gjennom eget forbund. Angrep på fellesskapsløsninger svekker velferdsstaten og bidrar til splittelse og økende forskjeller. Et seriøst arbeidsliv i en velferdsstat bygger opp under det organiserte arbeidslivet.

Privatskolelova § 4-4 stadfester at "Undervisningspersonalet har rett til lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege skolar", men det er kjent at dette ikke alltid oppfylles i praksis.

I 2026 mottok Bergen Kristne Grunnskole 28 485 965 kr i statsstøtte. En skole som mottar betydelige midler fra det offentlige til sin virksomhet, må kunne forventes å respektere grunnleggende sider ved den norske modellen. Når hoveddelen av inntektene kommer fra fellesskapet, er det ikke urimelig at det stilles krav til arbeidsgivers opptreden overfor sine ansatte.

Forslagsstillerne mener at fellesskapets midler ikke skal gå til å finansiere skoler som forhindrer ansattes rett til tariffavtale.