Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Nikolai Astrup og Henrik Asheim om forutsigbart fritak for merverdiavgift for elektroniske aviser

Det er uttalt bekymring fra norske mediebedrifter om at merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser kan bli tolket mer innskrenkende enn det som har vært Stortingets intensjon med ordningen. Forslagsstillerne har merket seg tre forhold:

1 Åpen publisering av nyheter kan gjøre at nettaviser ikke lenger kvalifiserer for fritak for merverdiavgift

Forskrift til merverdiavgiftsloven § 6-1-1 definerer avis som en publikasjon som i hovedsak produserer og publiserer nyheter og aktualitetsstoff. Bare innhold som tilbys mot betaling, teller i utgangspunktet med når kravet vurderes. Praksisen kan innebærer at nyheter i større grad må legges bak betalingsmur på nettaviser, istedenfor å tilbys åpent. Dette er ikke i tråd med fritakets intensjon, som blant annet er å støtte allmennhetens tilgang til troverdig nyhetsformidling og redaktørstyrt journalistikk.

Forslagsstillerne mener stoff nettaviser tilbyr uten betaling også bør telle med. Dette innebærer at det samlede redaksjonelle innholdet som er tilgjengelig for betalende brukere, anses som omsetningsobjektet.

2. Definisjonen på nyheter og aktualitetsstoff kan bli for snever

Skatteetaten har i prinsipputtalelse 29.06.2020 uttalt at begrepet nyheter og aktualitetsstoff skal forstås som en avgrensning mot innhold som ikke er dagsaktuelt. Med «ikke dagsaktuelt» menes innhold som ville hatt omtrent samme aktualitet og nyhetsinteresse uavhengig av når det ble publisert. Etter forslagsstillernes syn kan en slik avgrensning bli for snever. Undersøkende journalistikk vil for eksempel kunne falle utenom dersom kriteriet tolkes strengt. En undersøkende sak kan ta måneder å utarbeide. Redaksjonen bestemmer publiseringstidspunktet, og saken har som regel samme nyhetsverdi enten den publiseres i dag eller om tre uker. Dette er journalistikken som i særlig grad ivaretar pressens samfunnsrolle, og som fritaket er ment å støtte.

Forslagsstillerne mener departementet bør utarbeide en avgrensning som er mer i tråd med formålet med fritaket, og som fortrinnsvis ikke krever at Skatteetaten må gjøre vurderinger av nyheters dagsaktualitet. Redaksjonelle vurderinger bør overlates til pressen selv.

3. Video og lydklipp kan føre til krav om lange tekster

Merverdiavgiftsloven § 6-1 stiller krav om at avisen må ha en overveiende andel tekst og stillbilder. Ifølge mediebedriftene legger Skatteetaten til grunn at anslått lesetid for tekst og stillbilder må overstige tiden det tar å spille av video- og lydklipp.

Forarbeidene angir ingen slik målemetode, men forutsetter en konkret helhetsvurdering. Tidsmåling kan gi uheldige tilpasninger. For eksempel kan en direktesending av video på noen timer måtte veies opp med svært mye tekst, som ikke nødvendigvis blir lest.

Forslagsstillerne mener vilkåret bør regnes som oppfylt basert på en konkret helhetsvurdering, og viser til Medietilsynets metode, hvor antall publiseringer telles.

Konklusjon

Forslagsstillerne viser til at det er bred enighet i Stortinget om merverdiavgiftsfritaket for aviser og elektroniske aviser, og om formålet fritaket skal tjene. Stortinget har bedt regjeringen utrede et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak etter representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Høyre, jf. Dokument 8:244 S (2025-2026) og Innst. 259 S (2025–2026). Dette arbeidet vil, i følgeregjeringen, ta tid. Forslaget her gjelder hvordan dagens vilkår skal forstås, ikke om fritaket skal utvides utover hva Stortinget tidligere har vedtatt. Forslagsstillerne mener derfor at spørsmålene som reises i forslaget her bør avklares raskt, og uavhengig av fremdriften i utredningen.