Representantforslag 47 S (2026–2027)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Mudassar Kapur, Erlend Larsen, Mahmoud Farahmand og Anne Kristine Linnestad om å styrke nasjonal kapasitet til å oppdage og stanse uautorisert droneaktivitet
Forslagene
-
Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig nasjonal antidronestrategi for Stortinget. Strategien skal styrke norske myndigheters evne til å oppdage og avbryte uautorisert droneflygning.
-
Stortinget ber regjeringen vurdere etablering av et nasjonalt dronedeteksjonssenter som får tilgang på nødvendig informasjon fra etater som Avinor, politiet, NSM, Forsvaret og aktuelle private aktører.
-
Stortinget ber regjeringen vurdere og eventuelt legge frem forslag til styrkede lovhjemler for maktbruk mot ulovlige droner.
-
Stortinget ber regjeringen videreutvikle integrasjonen av sivile og militære antidronekapasiteter mellom politiet og Forsvaret, på bakgrunn av erfaringene fra luftromsoperasjonen på Østlandet i september 2026.
-
Stortinget ber regjeringen redegjøre for fremdriften i oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 463 og 464 (2025–2026) av 10. februar 2026 om å kartlegge teknologi fra autoritære stater ved flyplasser og kritisk infrastruktur og erstatte Avinors DJI Aeroscope-systemer.
-
Stortinget ber regjeringen pålegge virksomheter med ansvar for samfunnskritisk infrastruktur å kartlegge overføring og lagring av data i skytjenester og programvare tilknyttet leverandører fra land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, og fastsette en frist for når overføring og lagring skal stanse. Stortinget ber videre regjeringen komme tilbake til Stortinget innen revidert nasjonalbudsjett for 2027 med en oppdatering på status for gjennomføringen av forbudet, utfasingen av eksisterende teknologi og oppfølgingen av Stortingets vedtak nr. 840 (2024–2025) fra juni 2025 og 463 og 464 (2025–2026) fra februar 2026.
Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Sikkerhetsopplegget i forbindelse med kong Harald Vs gravferd 9. september 2026 innebar en omfattende sikring av luftrommet. Det ble innført totalforbud mot sivil droneflygning …
Sikkerhetsopplegget i forbindelse med kong Harald Vs gravferd 9. september 2026 innebar en omfattende sikring av luftrommet. Det ble innført totalforbud mot sivil droneflygning over store deler av Østlandet. Omkring 3 500 norske politifolk, med bistand fra svensk og dansk politi, deltok. Politiet og Forsvaret opererte i tett samvirke med sensorer, overvåkingsdroner og mottiltakskapasiteter.
Operasjonen viste at samvirket mellom politiet og Forsvaret ga god situasjonsoversikt, men avdekket også et tydelig behov for å videreutvikle integrasjonen av sivil-militære antidronekapasiteter for å håndtere uautorisert luftromsaktivitet effektivt, slik Oslo politidistrikt oppsummerte etter oppslaget i Dronemagasinet 11. september 2026.
Avinor, Politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Forsvaret og private aktører har en rekke sensorer som skal oppdage ulovlig droneflygning. Sensordataene blir ikke samlet inn i et felles situasjonssenter, noe som svekker Norges nasjonale evne til å stå imot trusler. Det svekker også muligheten til å bekrefte om det har foregått en ulovlig flygning eller ikke.
Stortingsrepresentanter fra Høyre fremmet 4. november 2025 et representantforslag (Dokument 8:27 S (2025–2026)) om å styrke norske myndigheters kapasitet til å oppdage og avbryte uautorisert droneflygning. Forslagsstillerne ønsket å etablere en helhetlig nasjonal antidronestrategi, styrke lovhjemler for maktbruk mot ulovlige droner og erstatte kinesiske deteksjonssystemer ved norske flyplasser. Den 10. februar 2026 vedtok Stortinget å be regjeringen kartlegge teknologi fra autoritære stater ved flyplasser og annen kritisk infrastruktur, og sørge for at Avinor erstatter DJI Aeroscope med systemer fra stater Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med så snart som mulig (jf. Innst. 94 S (2025–2026), vedtak nr. 463 og 464 (2025–2026).
I juni 2025 behandlet Stortinget Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet (jf. Innst. 386 S (2024–2025)). I en artikkelserie i Dagens Næringsliv kan man lese at regjeringen ikke følger stortingsvedtak nr. 840 (2024–2025) i denne saken:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»
Erfaringene fra luftromsoperasjonen i september 2026 understreker at det haster med å følge opp arbeidet med nasjonal antidronekapasitet, styrke politiets og Forsvarets felles virkemidler i luftrommet og sikre klare rammer for å stanse uautorisert droneaktivitet.
Manglende evne til å verifisere droneobservasjoner kan benyttes til å skape allmenn frykt i befolkningen, og til å oppnå forstyrrelser på samfunnskritisk infrastruktur.
Forslagsstillerne mener at det må vurderes å etablere et tverrsektorielt, nasjonalt dronedeteksjonssenter som skal samle inn og behandle informasjon fra Avinor, politiet, NSM, Forsvaret og private aktører. Informasjonen kan være fra sensorer, radarer, kameraer, RF-deteksjoner og andre systemer. Et slikt senter vil styrke samfunnets evne til å oppdage og håndtere truslene.
For å få til et nasjonalt dronedeteksjonssenter må relevante aktører gis hjemmel til å dele nødvendig informasjon seg imellom. Siden dronetrusselen foregår både mot sivile og militære objekter, må det tydeliggjøres en avgrensning mot militær sektor.
Den usikkerheten man har sett rundt uautorisert droneflygning, viser at Norge mangler et helhetlig situasjonsbilde. Et nasjonalt dronedeteksjonssenter vil kunne avhjelpe dette i betydelig grad.