Representantforslag 57 S (2026–2027)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Erlend Svardal Bøe, Margret Hagerup, Anita Sollie, Mari Holm Lønseth og Anne Kristine Linnestad om strengere regulering av kosmetiske inngrep og injeksjoner
Forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en tydeligere og strengere regulering av kosmetiske inngrep og injeksjoner. Regjeringen bes vurdere hvordan en kan harmonisere regelverket bedre med de andre nordiske landene.
Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Media har avslørt at klinikker i Norge utfører ulovlige kosmetiske operasjoner. Statens helsetilsyn uttaler til mediene at tilsynet mener bransjen må reguleres bedre, og at …
Media har avslørt at klinikker i Norge utfører ulovlige kosmetiske operasjoner. Statens helsetilsyn uttaler til mediene at tilsynet mener bransjen må reguleres bedre, og at regelverket må ryddes opp i. I Norge vedtok Stortinget endringer i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven som gjaldt regulering av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling, ved behandlingen av Prop. 221 L (2020–2021), jf. Innst. 165 L (2021–2022). Det ble da innført kompetansekrav for å gjennomføre visse former for kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling, ved at bare helsepersonell skal kunne utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjoner eller bivirkninger. Lovendringene skulle innebære at slik virksomhet ikke lenger kunne utføres av aktører uten helsefaglig kompetanse. Det ble også innført en 18-års aldersgrense for hvem som kan tilbys kosmetiske inngrep, injeksjoner eller behandling uten medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Lovreguleringen på dette området er forskjellig i de nordiske landene. Sverige har regulert dette gjennom en egen lov for estetisk kirurgi og injeksjonsbehandlinger, mens Danmark har opprettet en særskilt registerordning for kosmetiske behandlere og klinikker. Norge har ingen tilsvarende ordninger som Sverige og Danmark når det gjelder registrering av klinikker, eller noen egen lov eller detaljert forskrift knyttet til kosmetiske inngrep. Det er heller ikke innført krav om obligatorisk betenkningstid eller registrering av behandlere. Forslagsstillerne viser til at Høyre er bekymret for et økende utseendepress blant mange, og særlig blant barn og unge. Samtidig som sosiale medier har hatt en eksplosiv vekst, har antallet som får utført og utfører kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger, økt. Forslagsstillerne mener arbeidet mot økt kroppspress ikke bare kan løses ved lovendringer alene, men mener det nå er et behov for å vurdere nye reguleringer i Norge for å sikre at de som ønsker å ta denne type behandling, møter en regulert, lovlig og kontrollerbar industri og bransje.