Endringer i rekonstruksjonsloven (forlengelse av lovens virketid)

I proposisjonen foreslår Justis- og beredskapsdepartementet å videreføre midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) frem til 1. juli 2023. Det følger av gjeldende lov § 64 at loven oppheves 1. januar 2022.

I Prop. 75 L (2019–2020) fremheves det at siktemålet er at den midlertidige loven skal erstattes av permanente regler om rekonstruksjon, som vil erstatte de gamle reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del. Endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling har vært etterspurt lenge.

Bakgrunnen for vedtakelsen av den midlertidige loven om rekonstruksjon var koronasituasjonen og de potensielt store økonomiske konsekvensene for bedrifter av pandemien. Selv om bakgrunnen for den midlertidige loven om rekonstruksjon er utbruddet av covid-19, knytter lovreglene seg ikke til smittesituasjonen konkret, men til de økonomiske langtidsvirkningene av pandemien.

For å sikre et godt og grundig lovarbeid er det behov for mer tid enn til 1. januar 2022 før permanente lovendringer om rekonstruksjon kan komme på plass. Gode rekonstruksjonsregler har stor betydning for næringslivet og for samfunnet for øvrig, og det er nødvendig å gjøre et grundig arbeid med det permanente regelverket. Som et ledd i arbeidet med permanente regler er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, en spørreundersøkelse om den midlertidige loven og permanente regler og en innspillsrunde om permanente regler. Disse innspillene vil bli gjennomgått i forbindelse med arbeidet med permanente regler.

Reglene i den midlertidige loven har fungert godt. Departementet viser ellers til støtten forslaget har fått i høringen. De nye rekonstruksjonsreglene har innført nyttige verktøy for selskaper i alvorlige økonomiske problemer, og lovreglene vil være viktige også etter 1. januar 2022.

En videreføring av den midlertidige loven kan føre til flere gjeldsforhandlingssaker for domstolene sammenliknet med hva som ville blitt åpnet etter gjeldsforhandlingsreglene i konkurslovens første del. Dette vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 242 L (2020–2021) Endringer i rekonstruksjonsloven (forlengelse av lovens virketid).

Komiteen viser til at departementet foreslår å videreføre midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) frem til 1. juli 2023.

Komiteen merker seg at målet hele tiden har vært at den midlertidige loven skal erstattes av permanente regler. Endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling har vært etterspurt lenge. For å sikre et godt og grundig lovarbeid er det behov for mer tid enn til 1. januar 2022 før permanente lovendringer om rekonstruksjon kan komme på plass.

Komiteen mener, som departementet, at gode rekonstruksjonsregler har stor betydning for næringslivet og for samfunnet for øvrig, og det er nødvendig å gjøre et grundig arbeid med det permanente regelverket.