Statsbudsjettet 2022 - Svalbardbudsjettet

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på svalbardbudsjettet.

Svalbard omfattar Spitsbergen, Prins Karls Forland, Nordaustlandet, Kong Karls Land, Barentsøya, Edgeøya, Hopen, Bjørnøya og alle holmar og skjer innanfor koordinatane 10° og 35° austleg lengd og 74° og 81° nordleg breidd. Svalbard har eit landareal på 61 022 km² og utgjer ca. 16 pst. av det totale landarealet i Kongeriket Noreg. Spitsbergen er den største øya i Noreg. Rundt 60 pst. av Svalbard er dekt av isbrear. Under 10 pst. av Svalbard har vegetasjon.

Svalbardtraktaten vart underteikna 9. februar 1920 og tok til å gjelde 14. august 1925. Frå same dag vart Svalbard ein udeleleg og uavhendeleg del av Kongeriket Noreg gjennom ei eiga lov, Svalbardlova 17. juli 1925 nr. 11. Sysselmeisteren på Svalbard er den øvste representanten for regjeringa på øygruppa og tek vare på dei statlege interessene der.

Størsteparten av busetjinga på Svalbard ligg på øya Spitsbergen. Longyearbyen er det administrative senteret på Svalbard og er det største lokalsamfunnet. Utanom Spitsbergen bur det folk ved dei meteorologiske stasjonane på Hopen og Bjørnøya. Tal frå Statistisk sentralbyrå syner at folkemengda på Svalbard auka med 21 personar i 2020, dvs. 1,3 pst. Til samanlikning var auken i 2019 på 8 pst., som var den største folkeveksten dei siste ti åra.

Dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Desse blei stadfesta i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard:

• Ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten

• Overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd

• Bevaring av ro og stabilitet i området

• Bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området

• Halde oppe norsk samfunn på øygruppa

Justis- og beredskapsdepartementet fremmar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet. Eit eige svalbardbudsjett synleggjer inntekter og utgifter på øygruppa.

Stortinget slutta seg til regjeringas ønske om å vidareføre ordninga med eit eige svalbardbudsjett under behandlinga av Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard.

I Prop. 1 S (2021–2022) Tillegg 1 foreslår regjeringa ei budsjettramme for Svalbardbudsjettet for 2021 på 449,5 mill. kroner. Dei enkelte postane vert omtale, i Prop. 1 S (2021–2022) Svalbardbudsjettet og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Den følgjande oversikta viser rekneskapstal for 2020, vedteke budsjett for 2021 og forslag til løyving på svalbardbudsjettet for 2022. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet. Nærmare omtale av svalbardrekneskapen 2020 finst i Meld. St. 3 (2020–2021) Statsrekneskapen 2020.

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

Utgifter på programkategori 06.80 fordelte på postgrupper

Inntekter på programkategori 06.80 fordelte på kapittel

Komiteen understreker at de overordnede målene for svalbardpolitikken ligger fast, og at forvaltningen av Svalbard skal være forutsigbar og bære preg av kontinuitet. Komiteen viser til at sammensetningen av befolkningen er i endring, og at befolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund nå består av 35,4 pst. utenlandske statsborgere. Komiteen understreker at det er viktig at regjeringen fortsetter arbeidet med å sikre at Longyearbyen skal være et levedyktig norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter, i tråd med målsettingen om å holde oppe norske samfunn på øygruppen.

Komiteen merker seg at det har blitt gjort vurderinger av alternative energiløsninger på Svalbard, og at regjeringen mener at en energiløsning basert på fornybar energi og diesel/multifuelteknologi er den mest gunstige.

Komiteens medlemmer frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti merker seg at det vert jobba svært godt med ny energiforsyning til Longyearbyen, og støtter konklusjonane som er fatta så langt i prosessen. Desse medlemene føreset at det i framhaldet vert halde eit høgt tempo på arbeidet. Det er viktig å sikre heilskaplege og robuste verdikjedar for energiforsyningane, som på sikt må bli karbonfrie. Vidare ein jobbe med korleis energiproduksjon av fornybar energi også kan skje på Svalbard. Desse medlemene ber også regjeringa vurdere korleis ein gjennom næringsutvikling kan eksportere lokale energiløysingar på Svalbard til andre tilsvarande øysamfunn i Arktis for å bidra til eit lågare karbonavtrykk på den nordlege halvkule. Desse medlemene vil her peike på dei initiativ som er teke i organisasjoner som Skift, hos næringsaktørar/klynger, hos Store norske og Lokalstyret for å finne gode teknologiløysingar som også fremmer norsk næringsliv.

Komiteen merker seg videre at konseptvalgsutredningen om hvilke fremtidige behov et tjenestefartøy for Sysselmesteren skal dekke, skal være ferdigstilt på nyåret i 2022, og at arbeidet med skredsikring er ventet avsluttet i 2022. Komiteen merker seg at det er foreslått å bevilge 75 mill. kroner til skredtiltak i Longyearbyen i 2022.

Komiteen noterer at det i dag fremdeles er stor usikkerhet i Longyearbyen om de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet og de medfølgende smitteverntiltakene, og at reiselivet på Svalbard har blitt hardt rammet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at Longyearbyen er utsatt for sørpeskred fra Vannledningsdalen, i tillegg til snøskred fra fjellet Sukkertoppen. Disse medlemmer viser til at det foreslås å øke bevilgningene med 40 mill. kroner ut over forslaget i Gul bok 2022, for å gjennomføre tiltak for sikring mot sørpeskred fra Vannledningsdalen. Dette vil utgjøre avsluttende ledd i sikringsarbeidet for sentrum av Longyearbyen, et arbeid som ble påbegynt etter snøskredet i 2015. For å få ferdigstilt arbeidet i 2023 er det behov for å inngå kontrakter i 2022 med utbetaling i 2023. Disse medlemmer viser derfor til at det foreslås at regjeringen besitter en bestillingsfullmakt på 35 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til svalbardbudsjettet med 20 000 kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 480 post 50 reduseres med 20 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.