Finansinnstillingen - nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Ane Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 43 bl.a. står følgende om finanskomiteens oppgaver:

«Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.»

Komiteen viser til at regjeringen Solberg la frem Prop. 1 S (2021–2022) og gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Regjeringen Støres tilleggsproposisjoner til Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), ble lagt frem 8. november 2021.

Det vises til rettebrev fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum av 24. og 26. november 2021, jf. vedlegg 1 og 2.

Komiteen viser videre til at Stortinget som følge av budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, vedtok å fravike Stortingets forretningsorden § 43 vedrørende avgivelsesdato for finansinnstillingen. Ny avgivelsesdato ble satt til 26. november 2021. Forhandlingene om statsbudsjettet for 2022 mellom disse partiene ble imidlertid ikke sluttført før finanskomiteens avgivelse. Det er derfor ikke flertall for noe rammeforslag i innstillingen. Regjeringspartiene har valgt å fremme regjeringens forslag som komiteens tilråding. Det vises for øvrig til Innst. 5 S (2021–2022). Videre vises det til at finansdebatten for 2022 ble vedtatt avholdt 2. desember 2021.

Komiteen har disponert innstillingen som følger:

I kapittel 2 behandles nasjonalbudsjettet for 2022, herunder hovedlinjer i den økonomiske politikken.

I kapittel 3 behandles regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder (politikkområder), jf. Innst. 18 S (2021–2022) og vedtak i Stortinget 20. oktober 2021, supplert med vedtak 9. november 2021. Merknadene fra hvert enkelt parti om forslaget til statsbudsjett for 2022 følger under pkt. 3.1.2 i denne innstillingen. Det er ikke tatt inn merknader under hvert enkelt rammeområde. Det vises til de respektive fagkomiteenes innstillinger for denne gjennomgangen.

Pkt. 3.2 viser en oversikt over partienes primærstandpunkter vedrørende nettorammene. Pkt. 3.3 gjelder statens lånebehov. Pkt. 3.4 gjelder omtale av særskilte saker. Forslag fra komiteens mindretall er gjengitt i kapittel 4. Komiteens tilråding finnes i kapittel 5.

De økonomiske utsiktene og regjeringens økonomiske politikk

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

Regjeringen legger med dette frem en proposisjon om endring av forslaget til statsbudsjett for 2022 fremmet av regjeringen Solberg, Prop. 1 S (2021–2022), omtalt som «Gul bok». Det legges samtidig frem en proposisjon om endringer i skatte- og avgiftsvedtakene. Regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen.

Målet for den økonomiske politikken er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat. En omfordelende skatte- og avgiftspolitikk, gode offentlige tjenester, infrastruktur og satsing på teknologi, omstillingsevne og kunnskap er nødvendig for å legge til rette for bosetting og bedrifter i hele landet. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å stimulere til arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge.

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien, holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen og til å bidra til stabil økonomisk utvikling. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Det er nå rask oppgang i norsk økonomi og økende mangel på arbeidskraft. Ny informasjon de siste ukene, og særlig den gode utviklingen i arbeidsmarkedet, tilsier at budsjettbalansen ikke bør svekkes sammenlignet med forslaget fra regjeringen Solberg. Hvis budsjettbalansen svekkes, kan resultatet fort bli raskere renteoppgang og sterkere kronekurs, som ville ramme både husholdningene og norsk industri. Samtidig gir de foreslåtte endringene i dette tilleggsnummeret en tydelig retningsendring i tråd med Hurdalsplattformen.

Regjeringen legger vekt på rettferdig fordeling og vil styrke hele landet. Målet om å ta hele landet i bruk skal være gjennomgående i regjeringens prioriteringer og avgjørelser. Vi foreslår å styrke kommunenes økonomi. Politiet tilføres ekstra ressurser for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. Vi vil senke ferjeprisene, øke reisefradraget og kompensere landbruket for den kraftige kostnadsøkningen på gjødsel og bygningsmaterialer.

Regjeringen foreslår en ny kurs i skattepolitikken, med omfordeling fra dem med høye inntekter og formue til dem med lave og middels inntekter. Samtidig har regjeringen en intensjon om å holde nivået på inntektsskatter og avgifter for personer samlet sett uendret. Vi starter på veien mot en mer rettferdig og utjevnende formuesskatt. Vi foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og driftsmidler. Samtidig øker trinnskatten for dem med høy inntekt. De som har lavere og middels inntekter, skal få lavere skatte- og avgiftstrykk. Vi vil redusere avgifter for folk flest. Trygdeavgiften reduseres. Vi vil redusere veibruksavgiften og elavgiften.

Klimakrisen er vår tids største utfordring. Norges ambisiøse klimamål forplikter regjeringen og alle deler av samfunnet. Målene skal nås, og regjeringen tar allerede i dette tilleggsnummeret flere grep for å møte utfordringene. God klimapolitikk må samtidig oppleves som rettferdig. Avgifter og kvoter er de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp, og det er et viktig prinsipp at de som forurenser, skal betale. Derfor vil regjeringen øke avgiftene på utslipp av klimagasser. Samtidig bør ikke de som har minst, bære den tyngste børa. Dersom vi skal klare å redusere våre utslipp, må vi ha folk med oss. Det viser vi med dette budsjettet at er mulig. Klimakrisen er en global krise. Regjeringen har som mål å doble Norges klimafinansiering innen 2026 og foreslår å øke bevilgningene til internasjonal klimabistand allerede i 2022.

Regjeringen har store ambisjoner for arbeidsliv og næringsliv de neste årene. For å lykkes vil vi bygge på den kollektive fornuften som ligger i den norske arbeidslivsmodellen. Der er høy organisasjonsgrad hos arbeidsgivere og sterke fagorganisasjoner selve kjernen. Den har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet og et unikt konkurransefortrinn, og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne.

Arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Regjeringen vil øke antallet tiltaksplasser for arbeidsledige og forlenge retten til arbeidsavklaringspenger for mottakere under avklaring. Fagforeningsfradraget foreslås økt.

Trygghet og gode velferdstjenester nær folk gir gode liv. Regjeringen foreslår å styrke sykehusene slik at flere får god helsehjelp i den offentlige helsetjenesten. Vi vil ha lavere makspris i barnehagen, reversere det økte innslagspunktet for ressurskrevende tjenester og styrke institusjonstilbudet i barnevernet. Vi vil også styrke politiet, kriminalomsorgen og påtalemyndigheten, og redusere køer i rettsvesenet for å skape trygge lokalsamfunn og øke beredskapen.

Regjeringens forslag er et budsjett som forbereder Norge på fremtiden. Vi skal kutte i klimagassutslipp, samtidig som vi legger til rette for flere arbeidsplasser i hele landet og en rettferdig omstilling hvor ingen faller utenfor. Vi legger til rette for mer verdiskaping, og vi vil ta i bruk kunnskapen og naturressursene til å utvikle teknologi som kutter klimagassutslipp, både i Norge og i resten av verden. Skal vi få til det, må vi føre en aktiv næringspolitikk som spiller på lag med bedriftene. Da får vi til en omstilling som skaper levedyktige grønne næringer, ny teknologi og arbeidsplasser i hele landet.

De økonomiske utsiktene

Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi, selv om noen bedrifter i tjenesteytende næringer, særlig i reiseliv og transport, fortsatt har utfordringer som følge av pandemien. Flere næringer opplever nå at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, og tallet på ledige stillinger har ikke vært høyere siden SSB startet sine målinger i 2010. Råvaretilgang og leveringsutfordringer er også begrensende faktorer.

Sysselsettingen stiger markert, og sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er høyere enn før pandemien. Antall lønnstakere på korttidsopphold i Norge er fortsatt lavt.

Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned og nærmer seg nivået før pandemien. Ved utgangen av oktober var 2,5 pst. av arbeidsstyrken registrert som helt ledige, justert for normale sesongendringer. Det er 0,5 prosentenheter lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Den registrerte ledigheten har de siste månedene ligget lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2022. Langtidsledigheten har også falt de siste månedene. Ved utgangen av oktober var det i underkant av 25 000 personer som hadde vært sammenhengende ledige i minst 26 uker. Det er en tredjedel lavere enn ved utgangen av mai. For personer under 30 år har langtidsledigheten falt med 45 pst. i samme periode. Langtidsledigheten er likevel fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Det å bli gående ledig over lang tid øker risikoen for frafall fra arbeidslivet. Antallet unge som mottar helserelaterte ytelser, har også økt over tid. En slik utvikling er bekymringsfull.

Store deler av næringslivet forventer sterk oppgang i produksjonen den nærmeste tiden. I 2022 vil norsk økonomi trolig være i en moderat høykonjunktur, og den registrerte arbeidsledigheten vil gå videre ned. Mye av veksten i 2022 vil være drevet av høyere forbruk som følge av gjenåpningen av samfunnet og økt kjøpekraft. Kronesvekkelsen i årene etter 2014 har gitt en markert bedring i konkurranseevnen. Det legger til rette for økt aktivitet i deler av næringslivet som konkurrerer med utlandet. Det vil sammen med høyere økonomisk vekst i landene rundt oss fortsette å trekke opp etterspørselen etter norsk eksport og bedre forholdene for importkonkurrerende næringer. Verdien av fastlandseksporten med varer har økt kraftig de siste månedene, og høye olje- og gasspriser bidro til at overskuddet på handelsbalansen med varer aldri har vært høyere.

Også ute har den økonomiske oppgangen vært markert, men veksttakten varierer mye mellom land. Veksten har vært særlig sterk i USA, men også i Europa har gjenåpningen av samfunnet etter pandemien gitt sterke vekstimpulser. Aktiviteten i de fleste avanserte økonomier er ventet å ta seg videre opp, mens i fremvoksende økonomier kan høye smittetall hemme veksten. I Kina er det noe usikkerhet knyttet til problemene i eiendomssektoren og flaskehalser i energiforsyningen, men hovedbildet er at veksten vil holde seg godt oppe. I nasjonalbudsjettet er veksten i BNP hos våre handelspartnere anslått til 5 pst. i år og vel 4 pst. neste år.

Konsumprisene har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig i USA. Økte råvare- og energipriser, flaskehalser på tilbudssiden og store endringer i forbruksmønstre har bidratt til oppgangen i inflasjonen. IMF og OECD legger til grunn at disse faktorene gradvis vil avta i betydning og i liten grad påvirke prisstigningen i de avanserte økonomiene fra midten av 2022, men peker samtidig på usikkerheten. Det er økende bekymring for at perioden med høy inflasjon kan bli mer langvarig, og at også lønnsveksten blir trukket opp. I så fall vil sentralbankene måtte øke styringsrentene tidligere enn de så langt har signalisert.

I Nasjonalbudsjettet 2022 ble veksten i BNP for Fastlands-Norge anslått til 3,9 pst. i år og 3,8 pst. neste år. Ny informasjon etter fremleggelsen av budsjettet tilsier ingen vesentlige endringer i anslagene. Det er i dette tilleggsnummeret som en hovedregel ikke gjort nye vurderinger av anslag.

Pandemien bidrar fortsatt til usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi, men økt vaksineringsgrad har redusert nedsiderisikoen. Hvis pandemiens videre forløp igjen skulle tvinge frem strenge smitteverntiltak, enten her hjemme eller ute, vil utviklingen i norsk økonomi bli svakere enn lagt til grunn. Den markerte økningen i strømprisene i deler av landet den siste tiden kan bidra til å dempe oppgangen i det private forbruket. På den andre siden kan det også gå bedre enn ventet, for eksempel ved at utenlandsturister vender tilbake til Norge tidligere enn vi har lagt til grunn. Høye olje- og gasspriser kan føre til at petroleumsinvesteringene blir høyere enn ventet, og den sterke utviklingen i eksporten kan vedvare og gi høye inntekter til næringslivet rundt om i landet.

Innretningen av budsjettpolitikken i 2022

Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede og øke sysselsettingen, og bidra til stabil økonomisk utvikling. Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Det er nå rask oppgang i norsk økonomi og tiltakende mangel på arbeidskraft. Ny informasjon de siste ukene, og særlig den gode utviklingen i arbeidsmarkedet, underbygger at budsjettbalansen ikke bør svekkes sammenlignet med forslaget fra regjeringen Solberg. Forslagene i dette tilleggsnummeret innebærer samlet sett et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2022 på 322,4 mrd. kroner, det samme som i Nasjonalbudsjettet 2022. Samtidig gir de foreslåtte endringene en tydelig profil i samsvar med Hurdalsplattformen.

En oljepengebruk på 322,4 mrd. kroner tilsvarer 9,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge og utgjør nærmere 60 000 kroner per innbygger. Det er betydelig lavere enn under pandemikrisen, men høyere enn før krisen. Tilsvarende tall før krisen var 7,7 pst av trend-BNP for Fastlands-Norge og nærmere 50 000 2022-kroner per innbygger.

Den raske oppgangen i norsk økonomi og tiltakende mangel på arbeidskraft tilsier at en må holde igjen på oljepengebruken for å redusere risikoen for tiltakende lønns- og prispress. Det tar tid før den fulle effekten av finanspolitikken kommer til uttrykk i økonomien, og finanspolitikken i 2020 og 2021 bidrar fortsatt positivt til den økonomiske aktiviteten i 2022, se modellberegninger som ble gjort til Nasjonalbudsjettet 2022.

Regjeringens forslag til oljepengebruk i 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året, slik den ble anslått til Nasjonalbudsjettet 2022. Aksjemarkedene falt tidligere i høst, men har tatt seg betydelig opp den siste tiden. Samtidig har kronen styrket seg, slik at oppgangen målt i norske kroner er svakere.

Statens pensjonsfond utland har vokst kraftig det siste tiåret som følge av sterk økning i internasjonale aksjekurser og en svakere krone. Fondet finansierer nå 1/5 av utgiftene på statsbudsjettet. Det har gjort oss mer sårbare for svingninger i fondsverdien. Når fondet har blitt så stort, blir også svingningene målt i kroner store. Det tilsier at vi må være varsomme med videre innfasing av fondsinntekter i norsk økonomi, slik at ikke svingninger i verdien av fondet forårsaker unødig ustabilitet i finanspolitikken. Et fondsuttak godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. reduserer sårbarheten for fall i fondsverdien. Det reduserer risikoen for å måtte stramme kraftig til ved større fall i fondsverdien og forsterke svingningene i økonomien. Skulle fondet falle med 10 pst. fra dagens verdi, noe vi må regne som normale utslag, vil fondsuttaket stige til 3 pst. Skulle nedgangen bli på 20 pst., kommer uttaket opp i 3,4 pst. Slike fall i fondskapitalen må budsjettpolitikken kunne håndtere. Ved å legge oljepengebruken under den langsiktige rettesnoren blir det lettere å møte eventuelle nye tilbakeslag og kriser.

Den faktiske overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet, det oljekorrigerte underskuddet, anslås til 300,1 mrd. kroner i 2022. Det er 0,2 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2022, som i hovedsak skyldes en oppjustering av faktiske netto renteinntekter som følge av oppretting av feil.

Budsjettforslaget i dette tilleggsnummeret bringer offentlige utgifter ned til 60,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2022, som er 3 prosentenheter lavere enn i år og 5 prosentenheter lavere enn i fjor, men fortsatt høyere enn i årene før krisen. Fra 2013 til 2019 økte offentlige utgifters andel av BNP fra 56,4 pst. til 59,9 pst. I tråd med at regjeringen har finansiert økte utgifter med noe økte skatter og avgifter, har utgiftsandelen økt med 0,1 prosentenheter sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2022.

Veksten i statsbudsjettets inntektsside fremover ventes å avta, se Perspektivmeldingen 2021. Fondet vil ikke fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. Demografiske utviklingstrekk vil trekke ned veksten i arbeidsstyrken og gi lavere vekst i skatteinntektene. Samtidig vil stadig flere eldre i befolkningen gjøre at utgiftene under folketrygden og utgiftene for å opprettholde tjenestetilbudet i helseforetak og kommuner forventes å øke mer enn før. Beregninger fra Perspektivmeldingen 2021 viser at veksten i inntekter fremover vil gå med til å dekke økte aldersrelaterte utgifter. Regjeringen vil møte en lavere inntektsvekst i statsbudsjettet med en mer rettferdig skattepolitikk og tydelige omprioriteringer i tråd med Hurdalsplattformen.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa Solberg la fram statsbudsjettet og gjekk av 14. oktober 2021. Regjeringa Støre tok over same dag og la fram tilleggsproposisjonane til statsbudsjettet 8. november 2021. Desse medlemene viser til at regjeringa Støre hadde kort tid til å vurdere endringar i statsbudsjettet for 2022. Desse medlemene viser til at Hurdalsplattforma stakar opp ein ny og meir rettferdig kurs for landet, der folk over heile Noreg igjen skal oppleve at interessene og utfordringane dei møter i kvardagen, står øvst på dagsordenen. Framlegga som no vert fremja, er eit første steg i retning av å nå måla i Hurdalsplattforma. Aller viktigast er trygt arbeid til alle og gode velferdstenester nær folk i heile landet. Desse medlemene vil streke under at det er ved å byggje på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høg tillit og små skilnader er avgjerande for at folk over heile landet vil vere med på å utvikle Noreg. Desse medlemene viser til at når regjeringa i budsjettframlegget prioriterer tiltak som svarer på utfordringane folk opplever i kvardagen, og som byggjer opp tilliten og fellesskapet og ned skilnadene mellom folk, så rustar det også Noreg for å løyse dei store utfordringane som ligg framføre oss, som klimakrise, digitalisering og å løyse dei store velferdsoppgåvene.

Desse medlemene viser til at målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidreg til arbeid til alle, meir rettferdig fordeling og ein sterk velferdsstat.

Desse medlemene merkar seg at det for tida er ei god utvikling i norsk økonomi, som fører til at fleire kjem i arbeid. Denne utviklinga kjem mellom anna som fylgje av gunstige konjunkturar for oljenæringa og at pandemien har lagt mindre press på norsk økonomi den siste tida. Den registrerte arbeidsløysa er no på omtrent same nivået som før pandemien. Langtidsarbeidsløysa er likevel framleis høgre enn tidlegare, og ved utgangen av oktober var det i underkant av 25 000 personar som hadde vore samanhengande ledige i minst 26 veker. Talet på dei som mottek helserelaterte ytingar, har også auka over tid, og stadig fleire er utanfor arbeidsstyrken. I sum er det altfor mange som står utan jobb i Noreg i dag. Desse medlemene vil difor streke under at det ikkje er mangel på arbeidskraft i Noreg, men at det derimot er mangel på inkludering i arbeidslivet. Desse medlemene minner om at arbeid til alle ikkje berre er jobb nummer éin for den nye regjeringa, men også for næringslivet og andre delar av samfunnet.

Desse medlemene konstaterer vidare at norsk økonomi vert venta å vere i ein moderat høgkonjunktur i 2022. Desse medlemene viser til at regjeringa legg opp til samme oljepengebruk som den førre regjeringa føreslo. Det er langt lågare enn i dei to føregåande åra, men samstundes høgre enn før pandemien. Desse medlemene peiker på at det at regjeringa fører ein ansvarleg finanspolitikk, der oljepengebruken vert halden på eit moderat nivå, bidreg både til ein gunstig kronekurs og til å unngå eit press i økonomien som kan auke renta for bedrifter og hushald. Desse medlemene vil minne om at jamvel om det kan vere freistande å gjere opp politiske prioriteringar med auka oljepengebruk, vil ein ansvarleg finanspolitikk gje betre resultat på lang sikt, noko som kjem oss alle til gode og kan bidra til større handlingsrom til politiske prioriteringar i det lange biletet. Desse medlemene viser til at ein ansvarleg finanspolitikk er i tråd med Hurdalsplattforma og viktig for velferda til vanlege folk og bedrifter i heile Noreg.

Desse medlemene vil peike på at regjeringa trass i det avgrensa handlingsrommet har funne rom for ei rad viktige og tydelege prioriteringar for vanlege folk i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Desse medlemene vil særleg trekkje fram at kommuneøkonomien er styrkt med minst 2,8 mrd. kroner. Dette er ein betydeleg auke, som vil merkast av innbyggjarar i heile landet. Prioriteringa vil bidra til betre tenester nær folk i heile Noreg og vil også leggje til rette for ein sunnare kommuneøkonomi, noko som vil kunne støtte opp under regjeringa sin finanspolitikk i stort. Eit særskilt tiltak er elles at fagforeiningsfrådraget er auka med 50 pst., noko som vil styrkje arbeidstakarar og fagforeiningar i heile landet og bidra til eit betre og meir organisert arbeidsliv. Regjeringa Støre fører ein omfordelande skattepolitikk som reduserer sosiale og geografiske skilnader mellom folk. Regjeringa sin politikk inneber ei stor satsing på mellom anna psykisk helse, kultur, barnevern og frivillige organisasjonar og redusert barnehagepris. Desse medlemene vil også streke under at regjeringa tek sterke klimagrep i budsjettet og vil understreke at 1,5-gradersmålet er eit viktig siktemål for den nye regjeringa. Dette reduserer klimarisikoen i norsk økonomi. Regjeringa vil føre ein rettvis klimapolitikk som kuttar utslepp og skaper jobbar. Desse medlemene vil elles trekkje fram at regjeringa gjer store satsingar for å auke tryggleiken til folk i heile landet, gjennom m.a. ei storstilt satsing på politiet. Desse medlemene gjer også merksam på at regjeringa reduserer transportkostnadene for mange gjennom m.a. ein kraftig reduksjon i ferjetakstane og ei kraftig styrking av reisefrådraget. Dette reduserer avstandsulempene for folk og næringsliv i distrikta og legg såleis til rette for ei meir balansert og sterkare økonomisk utvikling i heile Noreg.

Desse medlemene viser vidare til at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i samband med nasjonalbudsjettet har tradisjon for å trekkje fram og peike på utfordringar i det lange biletet for norsk økonomi, og at dette har vore reflektert i partia sin politikk i fleire år. Desse medlemene ynskjer i denne samanhengen særskilt å framheve at partia særleg har vore opptekne av utviklinga i fødselstal og sysselsetting. Dei siste åtte åra har fruktbarheita falle kvart einaste år, og var i 2020 på rekordlåge 1,48. Med så låge fødselstal vil ein på mellomlang og lang sikt kunne få betydelege utfordringar med å finansiere velferdsstaten og sikre økonomisk vekst. På kort og mellomlang sikt får kommunane utfordringar med å planleggje kapasitet i mellom anna skular og barnehagar for stadig mindre barnekull. Desse medlemene minner om at større innsats for faste jobbar og fleire heiltidsstillingar som gjev økonomisk tryggleik i arbeidslivet, større innsats for likelønn mellom menn og kvinner, lågare barnehageprisar og fleire barnehageplassar er mellom tiltaka som kan bidra til å auke fødselstala. Det er også viktig å syte for trygge fødetilbod i heile landet og bidra til økonomiske ordningar som gjer det attraktivt å få born. Desse medlemene er også uroa for sysselsettingsdelen, som har vorte redusert under regjeringa Solberg. Sysselsettingsdelen er framleis langt lågare hjå kvinner enn hjå menn, og i 2020 var skilnaden i kvinner sin disfavør knapt 6 prosentpoeng. Det er viktig at regjeringa legg til rette for at fleire kvinner som ynskjer det, kjem i arbeid. Innvandring er også ein bidragsytar til lågare sysselsettingsdel, især hjå kvinner. Desse medlemene peiker dessutan på at problemet med søkkande sysselsettingsdel kan verte forsterka av at det vil verte større konkurranse om jobbar som ikkje krev formell kompetanse frametter. Majoriteten av sysselsette unge med kort utdanning og innvandrarar jobbar i bransjar som er venta å sysselsette færre i åra som kjem. Dette taler mellom anna for ein forsterka innsats for kompetanseheving. Desse medlemene viser i denne samanhengen til at regjeringa i tilleggsproposisjonen føreslår å styrkje Nav og legg opp til ei storstilt satsing på tiltaksplassar og varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er viktig at regjeringa fylgjer opp tiltak for å få fleire i jobb, særleg utsette grupper.

Desse medlemene strekar under at regjeringa fører ein økonomisk politikk som bidreg til å understøtte målet om økonomisk vekst, god norsk konkurranseevne og langsiktig og berekraftig finansiering av velferdsstaten. Desse medlemene konstaterer at regjeringa sin politikk byggjer på Hurdalsplattforma og bidreg til å gje landet ein ny kurs med mindre sosiale og geografiske skilnader og betre tenester nær folk i heile Noreg.

Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har klart seg godt gjennom koronapandemien, og at norsk økonomi nå er ute av krisen, selv om noen bransjer fortsatt er påvirket. Med samarbeid og handlekraft har Norge håndtert den bratteste økonomiske nedgangen siden andre verdenskrig. Disse medlemmer merker seg at det i 2022 ser ut til at aktiviteten igjen vil være høy, jobbmulighetene gode, og over 90 pst. av alle voksne vil være vaksinerte. Det ligger videre an til at norsk økonomi vil komme inn i en moderat høykonjunktur, og at den registrerte arbeidsledigheten vil ligge godt under gjennomsnittet de siste 20 årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett 2022 prioriterte tiltak som ivaretar bærekraften i samfunnet vårt. Oljepengebruken ble tatt ned til normale nivåer, de som ble rammet av krisen, får hjelp, og det ble lagt til rette for nye jobber, det grønne skiftet og økt kompetanse.

Norge har svart på koronakrisen med kraftfulle tiltak for å trygge arbeidstakere og bedrifter, men også med omstilling og innovasjon. Disse medlemmer viser til at Norge har tatt viktige steg i retning et grønnere og mer digitalisert samfunn, og at det nå blir skapt rekordmange nye bedrifter. Disse medlemmer vil poengtere at denne omstillingen også er en del av svaret på de langsiktige utfordringene Norge står overfor. Det må legges til rette for økt sysselsetting i privat sektor og fjerning av flaskehalser for vekst og grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det nødvendig med svært omfattende finanspolitiske tiltak i 2020 og 2021. De økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og nær 100 mrd. kroner i 2021. Tiltakene har kompensert for store deler av det økonomiske tapet mange er blitt påført som følge av inngripende smitteverntiltak, og de har lagt grunnlaget for at økonomisk aktivitet og sysselsetting nå tar seg raskt opp på vei ut av pandemien.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om at den brå nedturen skal gi minst mulig skadevirkninger på lang sikt, og at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at politikken har virket, med sterk økonomisk vekst og rask nedgang i arbeidsledigheten. Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012.

Etter at de aktivitetsbegrensende smitteverntiltakene nå i hovedsak er avviklet og økonomien har tatt seg markert opp, mener disse medlemmer det er riktig å avvikle de gjenværende midlertidige økonomiske krisetiltakene. Det vil understøtte aktivitet og nødvendig omstilling. Det vil også bringe bruken av oljeinntekter ned til mer bærekraftige nivåer, i samsvar med handlingsregelen.

Disse medlemmer viser til at bruken av oljeinntekter i regjeringens forslag til budsjett for 2022 tilsvarer 2,6 pst. av kapitalen i SPU, og ser positivt på at regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår en uendret oljepengebruk. Disse medlemmer viser til at med unntak av koronaårene har regjeringen Solberg hvert år i perioden 2014–2022 brukt mindre oljepenger, totalt vel 400 mrd. kroner, enn dersom oljepengebruken mekanisk hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Forslaget til statsbudsjett for 2022 bringer offentlige utgifter ned til 60 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2022. Disse medlemmer viser til at dette er lavere enn i koronaårene, men fortsatt høyt i en europeisk kontekst.

Varig velferd er avhengig av en vellykket strukturpolitikk som øker tilgangen på og bedrer bruken av samfunnets ressurser, både i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer vil fremheve at gode rammevilkår for næringslivet og et skattesystem som motiverer til å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes. Disse medlemmer mener derfor at tiltak og investeringer som iverksettes i offentlig regi, bør støtte opp under målet om effektiv ressursutnyttelse og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Disse medlemmer er bekymret for at den nye regjeringen sammensatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet her vil føre en politikk som tar Norge i feil retning.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en situasjon med stigende strømpriser, drivstoffpriser og matpriser. For mange vil de betydelige prisøkningene ramme økonomien hardt. Samtidig tjener staten store summer på at nivået på energiprisene er langt høyere enn på lang tid. Disse medlemmer viser til at samtidig som staten tjener seg enda rikere, er det mange i Norge med vanlige inntekter som opplever anstrengt økonomi i den krisen vi nå møter.

Disse medlemmer mener at det er på tide at staten deler sin betydelig økende rikdom med vanlige folk, og at dette i særlig grad bør skje gjennom lavere særavgifter, som rammer mest folk med lavere inntekter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har hatt betydelige gjennomslag når det gjelder reduksjon av grenshandelsavgifter som sukkeravgiftene samt avgifter på alkohol og snus. Disse medlemmer mener dette er en utvikling som bør fortsette med ytterligere avgiftsreduksjoner, slik at folk velger å handle i Norge og bidra til verdiskapning og arbeidsplasser i handelsnæringen.

Disse medlemmer viser til at bilavgiftene over tid har gått ned, men at regjeringen nå fremmer forslag om en betydelig økning i engangsavgiften. Dette vil for første gang på lang tid medføre at bilprisene i Norge øker, og mange vil også kunne oppleve at biler man har inngått avtale om å kjøpe, får en betydelig avgiftsøkning før levering. Disse medlemmer mener at dette setter mange i en uholdbar situasjon. Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres og ikke økes, slik at flere får anledning til å kjøpe seg en nyere bil.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet et utredningsarbeid om veiprising. Disse medlemmer er motstandere av bruk av bompenger og innføring av veiprising, som disse medlemmer mener er en innføring av bompenger på alle veier. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag om at dette utredningsarbeidet skal stanses. Disse medlemmer mener videre at vei skal bygges uten bompenger, og at den opparbeidede bompengegjelden skal avvikles. Disse medlemmer mener at Infrastrukturfondet skal brukes til å slette bompengegjelden, og disse medlemmer vil videre vise til forslag som fremmes om nedbetaling av de enkelte bomprosjektene.

Disse medlemmer viser til omtalen av Pedersen-utvalget og vil understreke at disse medlemmer tar avstand fra flere av forslagene, som økt beskatning av bolig og avvikling av taxfree-ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om statsbudsjettet for 2022 i innstillingens underkapittel 3.1.2.3.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er i dette tiåret vi må løse klimakrisen og ruste Norges økonomi for framtida, gjennom å redusere de økonomiske forskjellene og skape flere arbeidsplasser. Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De henger sammen og må løses sammen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor arbeidet med å bygge et bedre og mer rettferdig Norge med nye muligheter for jobber, næringsliv og miljø begynner. Dette medlem viser til at de alvorlige og kostbare konsekvensene av klimaendringene er merkbare både i Norge og i verden for øvrig. For å nå verdens klimamål må utslippene ned så raskt som overhodet mulig. Før 2030 må vi gjøre enorme framskritt i å kutte klimagassutslipp.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag, hvor det vises hvordan Sosialistisk Venstrepartis plan for å kutte 70 pst. av utslippene innen 2030 kan settes ut i livet fra 2022. Dette er nødvendig for at Norge skal ta sitt ansvar for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det trengs en politikk for å kutte utslipp, blant annet i industrien, transportsektoren og i oljeindustrien, samtidig som det etableres ny industri og nye arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at alle vinner på å bo i et samfunn med små forskjeller. Samfunn med store økonomiske forskjeller har flere sosiale problemer, som kortere levealder, høyere kriminalitet og mer rusmiddelmisbruk. I tillegg framgår det av forskning fra blant annet Det internasjonale pengefondet, IMF, at økte økonomiske forskjeller skader den økonomiske veksten. Å redusere de økonomiske forskjellene er dermed både et sosialt og et samfunnsøkonomisk sentralt spørsmål. Til tross for dette har det de siste åtte årene konsekvent vært ført en politikk for økte forskjeller. Dette medlem frykter dette vil bidra til større utfordringer for det norske samfunnet framover. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett reverseres høyresidas usosiale kutt og velferden for framtida bygges ut.

På vei ut av koronakrisa og oljealderen må vi skape flere jobber og trygge arbeidsplassene og inntektene til folk. Dette medlem viser til at et omfordelende skattesystem, et trygt arbeidsliv og høy sysselsetting, samt felles velferd, er avgjørende stolper i et samfunn med små forskjeller. Gjennom et skatteskifte, med økt skatt på formue, arv og eiendom, og redusert skatt for folk med lave og vanlige inntekter, vil de rikeste bidra langt mer til fellesskapet, mens folk flest kommer ut i pluss.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at åtte år med borgerlig regjering har økt forskjellene mellom folk, og at dette politiske prosjektet ble vraket med stor margin av velgerne i høstens valg. Venstresida gjorde samtidig et historisk godt valg, og det nye politiske flertallet fikk med det et tydelig mandat for forandring. Regjeringas Hurdalsplattform kaller det «et historisk sterkt flertall for en ny og mer rettferdig kurs for landet». Nå er fallhøyden stor, og med sitt budsjettforslag for 2022 risikerer regjeringa å skuffe alle som forventer et reelt politisk skifte. Dette medlem mener at justeringene som foreslås, er for små, at de freder for mye høyrepolitikk, og at ambisjonene er for lave.

Dette medlem viser til at både den avgående og den påtroppende regjeringa har vært opptatt av å avblåse koronakrisa, og at det jevnlig har blitt gjentatt at nå går «det godt i norsk økonomi.» Men at det går godt, er en sannhet med modifikasjoner, og dette medlem mener man også må spørre hvem det egentlig går godt for. En av indikatorene det vises til, er anslaget om at det private forbruket skal vokse med 11 pst. neste år, noe som i seg selv er skremmende med tanke på at vi har en klode og et klima som ikke tåler mer vekst. Det er etter dette medlems mening et sterkt behov for å begrense den private forbruksveksten, og heller fordele forbruket jevnere.

Vi vet at formuene på toppen har vokst, og at aksjonærene har gode dager. Antallet milliardærer har skutt i været, og spesielt i dagligvarebransjen og for eiendomsbaronene har koronakrisa gitt skyhøye overskudd. Det at det vokser på toppen, er en mager trøst for de som sitter igjen med regninger de ikke får betalt.

Dette medlem mener at vi halvannet år etter den første nedstengingen av Norge kan konstatere at koronakrisa har blitt ei forskjellskrise, og at krisa ennå ikke er over. De største kostnadene har blitt tatt av arbeidsfolk, både de som har mista jobb og inntekt, og de som har stått på for å holde hjulene i gang.

For de mange som har vært arbeidsledige, kom beskjeden om at feriepengene de skal leve av neste sommer, ikke ser ut til å bli noe av, og de som nylig har mottatt ekstra bostøtte, kan ende med å måtte «betale den tilbake» gjennom redusert sosialhjelp. Hvis ikke Stortinget griper inn, vil uføre fra nyttår miste muligheten til å jobbe litt ved siden av trygda uten å bli straffa for det økonomisk. De ansatte i barnehagene og skolene roper varsko om for få på jobb, og helsevesenet går koronavinteren i møte med utslitte folk og overfylte sykehus.

Mange norske familier går nå en tung vinter i møte med høyere strømpriser, renter, matvarepriser og en inkassogjeld som vokser. Når Nav fortsatt talte 120 000 arbeidssøkere i oktober, mener dette medlem vi må spørre oss om dette virkelig er tidspunktet for å avvikle krisetiltakene for arbeidsfolk, slik samtlige andre partier ser ut til å støtte å gjøre fra og med 1. januar 2022. Fra denne datoen vil anslagsvis 60 000 mennesker få redusert dagpengeutbetalingene, og tusener ligger an til å miste retten til dagpenger måned for måned i 2022.

Dette medlem mener det haster å bryte med forskjellsutviklinga, før krisa får sette enda dypere spor. Da må vi tørre å omfordele fra de som har tjent godt under krisa, til de som fortsatt betaler regninga. For det er mange i Norge som trenger økt inntekt og et mer romslig familiebudsjett. Det krever at statsbudsjettet i større grad aktivt flytter ressurser, fra det private forbruket på toppen til offentlige budsjetter, som enten kan gå til økte inntekter for de som trenger det, eller til å styrke velferden.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt legger fram et helhetlig forslag til statsbudsjett for 2022 som viser at det er mulig å velge en annen vei ut av koronakrisa. Vi kan bruke erfaringene fra krisa til å styrke sikkerhetsnettet for de arbeidsledige og bygge ut velferden, fordi pandemien har vist at fellesskapet er vår viktigste trygghet. Og vi kan sørge for at alvoret fra klimatoppmøtet får umiddelbare konsekvenser for politikken her hjemme, at milliardene blir brukt på å kutte utslipp på en rettferdig måte. Det handler om politiske valg og prioriteringer.

Med politiske grep og en omfordelende skattepolitikk kan vi sørge for at det går bedre for de som trenger det mest. Det er ingen økonomiske jernlover som hindrer omfordeling. Med stor, sterk og folkelig ryggdekning ligger oppdraget hos det nye politiske flertallet. Rødt er klar for å bidra, med konkrete forslag til omprioriteringer, finansiering og løsninger som vil gi den nye politiske kursen folk vil ha og landet trenger. Forandring er mulig. Vi trenger ikke vente.

Dette medlem viser til nærmere omtale av Rødts alternative statsbudsjett i underkapittel 3.1.2.5.

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til nærmere omtale av Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett i underkapittel 3.1.2.6.

Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2022

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)

Under oppsummeres de største endringene som regjeringen foreslår, både på utgiftssiden og for skatter og avgifter. Endringene som oppgis, er forslag til endringer sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag («Gul bok»), med mindre annet er oppgitt som referanse.

Utvikle hele Norge

Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, f.eks. innenfor barnehager og utdanning, helse, omsorg og samferdsel. Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere regjeringen Solbergs forslag om økt innslagspunkt på 50 000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene.

Regjeringen foreslår 490 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med Gul bok 2022. Med regjeringens forslag legges det til rette for at ferjetakstene på riks- og fylkesveinettet kan reduseres med 30 pst. for de reisende i 2022, sammenlignet med billettpriser som gjaldt 1. januar 2021. Med dette reverseres regjeringen Solbergs forslag til økning i prisene sammenlignet med nivået for 2. halvår 2021, og nedtrappingen mot halverte ferjepriser fortsetter.

Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 150 mill. kroner ut over forslaget i Gul bok 2022 til samlet 1,9 mrd. kroner. Basert på søknadsbeløpet for 2021 legger bevilgningsforslaget til rette for at det kan gis tilnærmet full kompensasjon til alle søkere under ordningen i 2022.

For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 100 mill. kroner, inkl. utdanningsstøtte. Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning.

28. oktober ble det inngått en tilleggsavtale med jordbruket som kompenserer næringen for en ekstraordinær kostnadsøkning på gjødsel og byggevarer. Partene i forhandlingene ble enige om en kompensasjon på 754 mill. kroner, som utbetales i februar 2022. Økningen vil bli fordelt på husdyrtilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd til frukt og bær. Det ble samtidig vist til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter, og at en økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen i fremtiden.

Regjeringen foreslår å øke støtten til investeringer i landbruket med 200 mill. kroner. Økningen vil blant annet gå til små og mellomstore melkebruk for å følge opp kravet om løsdrift for all storfeproduksjon i 2034.

Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke reisefradraget. De to kilometersatsene i reisefradraget erstattes med én sats på 1,65 kr/km. Tiltaket er en god forenkling. Vi trekker regjeringen Solbergs forslag om å differensiere bunnbeløpet geografisk. Forslaget innebar en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, hadde uheldige insentivvirkninger, og ville virke kompliserende for skattytere og Skatteetaten. I stedet foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet for alle. Samlet sett vil regjeringens foreslåtte endringer innebære at flere får reisefradrag. Pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag.

Et trygt arbeidsliv for alle

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å sørge for bærekraft i velferdsordningene vil regjeringen legge vekt på arbeidslinjen. Arbeid utjevner sosiale forskjeller og motvirker fattigdom. Regjeringen vil, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv.

Arbeidsmarkedet er i rask bedring. Det har vært en betydelig nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene. I enkelte deler av arbeidsmarkedet er det likevel lavere aktivitet enn før pandemien. Det er fortsatt en del personer som har vært arbeidsledige eller permitterte i lang tid. Stortinget har, etter forslag fra regjeringen, vedtatt å videreføre de midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningen frem til utgangen av 2021, noe som blant annet bidrar til å sikre inntekten til arbeidsledige personer som fortsatt er rammet av pandemien. Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Det er nå et stort behov for arbeidskraft, og mange bedrifter rapporterer om at det er krevende å rekruttere. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på lave nivåer og ventes å avta ytterligere fremover. I lys av utviklingen for pandemien legger regjeringen ikke opp til å forlenge de midlertidige endringene i permitterings- og dagpengeordningen ut over det som allerede er vedtatt.

Regjeringen foreslår å øke arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fra ti til 15 dager fra 1. mars 2022. Antallet lønnspliktdager vil da være på samme nivå som før pandemien. Økt lønnspliktperiode vil heve terskelen for å iverksette nye permitteringer og bedre inntektssikringen for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å få flere med i arbeidslivet. Omfanget bør tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Selv om ledigheten har avtatt, er det fortsatt mange som har vært arbeidsledige i lang tid. For å redusere langtidsledigheten og forebygge varig frafall fra arbeidslivet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 136 mill. kroner. Den økte innsatsen gir rom for anslagsvis 1 000 flere tiltaksplasser enn det som ble foreslått i Gul bok. Regjeringens forslag gir et samlet, beregningsteknisk tiltaksnivå på 61 300 plasser neste år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 250 flere plasser. Disse tiltakene rettes inn mot personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. I tillegg foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) med 100 mill. kroner. Det vil forsterke innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet og Navs rolle som arbeidsformidler.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å bidra til økt tilsyn og kontroll. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen bistand for å komme i jobb. Stønadsperioden for AAP er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år, etter særlige unntaksregler. Enkelte AAP-mottakere går ut av ordningen før arbeidsevnen deres er ferdig avklart. Regjeringen foreslår å bevilge 490 mill. kroner for å forlenge stønadsperioden t.o.m. 30. juni 2022 for personer som mottar AAP under avklaring, og som har en stønadsperiode som løper ut i første halvår 2022. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere mulige tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av AAP-perioden.

Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift.

Blant enkelte grupper av innvandrere, og særlig blant kvinner, er yrkesdeltakelsen svært lav. Jobbsjansen er en statlig ordning som gir tilskudd til kommunene slik at flere innvandrerkvinner får tilbud om et individuelt tilpasset program. Ordningen skal gi bedre kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 10 mill. kroner.

Regjeringen Solberg foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 et jobbfradrag for unge mellom 17 og 29 år, som ville gi en årlig skattereduksjon på inntil om lag 5 000 kroner. Regjeringen mener en slik ordning er lite målrettet for å få flere ungdom i jobb, og vil derfor ikke innføre et slikt fradrag i 2022.

En offensiv og samlende klimapolitikk

Avgifter og kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk, og regjeringen vil gradvis øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Regjeringen viderefører derfor forslaget fra regjeringen Solberg om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. i 2022. Regjeringen ønsker ikke at klimapolitikken skal slå ut skjevt sosialt og geografisk. For å gi forbrukere og næringsliv tid til å omstille seg foreslås det å skjerme bilistene for deler av avgiftsøkningen ved å redusere veibruksavgiften. Dette omtales nærmere under skatt og avgifter nedenfor.

Regjeringen prioriterer flere ordninger som kan bidra til grønn omstilling og lavere utslipp. Det foreslås en bevilgning på 300 mill. kroner til en tilleggsavtale med Enova for å bidra til grønn teknologiutvikling i næringslivet. Disse midlene vil også benyttes til å bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler i kommuner som ikke har dette i dag. Bevilgningsforslaget kommer i tillegg til foreslått bevilgning på 3,4 mrd. kroner til Enova i Gul bok.

Rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 mill. kroner til «grønne vekstlån». Det vil gi bedre muligheter for å kunne gjennomføre flere og større grønne prosjekter. For å bidra til mobiliserende og bærekraftig næringsutvikling i hele landet foreslås også 100 mill. kroner gjennom distrikts- og regionalpolitiske tilskudd. Regjeringen foreslår 70 mill. kroner til økt deltakelse i InvestEU. Forslaget skal gi norske bedrifter økt tilgang på finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital og dermed bidra til finansiering av bærekraftig og klimavennlig næringsvirksomhet.

Som varslet i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow har regjeringen som mål å doble Norges klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner innen 2026. Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet til klimaformål, i tillegg til mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet. I 2022 foreslås det 8,7 mrd. kroner til klimatiltak over bistandsbudsjettet, som tilsvarer en økning på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Gul bok.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til andre klimatiltak, som restaurering av myr og klimatiltak i skogen.

Trygghet og gode tjenester nær folk

Regjeringens forslag om vekst i kommunesektorens frie inntekter legger grunnlag for gode velferdstjenester i hele landet, jf. også omtale over. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å redusere ventetider og behandlingsetterslep etter koronapandemien. Økt grunnfinansiering vil blant annet legge til rette for økt behandling innen psykisk helsevern.

Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten. Herav foreslås ytterligere 50 mill. kroner til allmennleger i spesialisering (ALIS)-avtaler som nasjonal ordning og 50 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for legevakt i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer.

Vi vil ha tryggheten tilbake i hele landet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemyndigheten med til sammen 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Dette inkluderer 200 mill. kroner til politiet, blant annet for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. For å redusere tidsbruk og køer foreslås det 50 mill. kroner til digitalisering og flere embetsdommere i domstolene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning og bedre innhold og oppfølging i kriminalomsorgen og 30 mill. kroner til økt kapasitet i påtalemyndigheten.

I Hurdalsplattformen er det mål om å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Lavere maksimalpris vil gi mange familier med barn bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022 i Gul bok. Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022.

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle.

Inndekninger

Bistandsbudsjettet reduseres med 750 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Bistandsbudsjettet foreslås likevel økt med 3 mrd. kroner fra saldert budsjett 2021 og utgjør 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022. Det er etablert praksis at bevilgninger som kan rapporteres som bistand etter regelverket til OECDs utviklingskomité, dekkes innenfor et bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått BNI.

Regjeringen foreslår å redusere Statsbyggs reguleringsfond med 500 mill. kroner. Forslaget tar reguleringsfondet ned til om lag 1 pst. av Statsbyggs balanse.

Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli. Dette gir en innsparing på om lag 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 mill. kroner, som er et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

Regjeringen foreslår en engangsreduksjon på 250 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet. Forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført en faseforskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet og gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital.

Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har. Enkeltstående barnehager får noe bedre tid til å tilpasse seg, ved at endringen fases inn over tre år. Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter. Forslaget innebærer en reduksjon på én prosentenhet fra forslaget i Gul bok og gir en innsparing på 168,9 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveier med 270 mill. kroner. Mindre investeringstiltak er tiltak med kostnadsanslag under 1 mrd. kroner.

Kontantstøtten kan i dag ytes til og med måneden barnet fyller 23 måneder, eller til og med måneden barnet begynner i barnehage. Foreldre kan dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte i samme måned for samme barn. Regjeringen foreslår at ordningen med kontantstøtte legges om slik at det fra 1. august 2022 ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage.

Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Det foreslås innsparinger på til sammen 40 mill. kroner begrunnet med redusert konsulentbruk.

Regjeringen foreslår å redusere kapitalen til Nysnø Klimainvesteringer AS med 400 mill. kroner, hvorav 140 mill. kroner er risikokapital. Det foreslås fremdeles å bevilge 500 mill. kroner i ny investeringskapital til selskapet i 2022, som sammen med midler fra tidligere år vil gi rom for nyinvesteringer.

Bygging av Stad skipstunnel er forsinket og kan ikke starte opp i 2022 som planlagt. Utsatt byggestart gir reduserte utgifter på 365 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Gul bok. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Skatt og avgift

I 2022 prioriterer regjeringen de store, enkle tiltakene som angir retningen for en ny skatte- og avgiftspolitikk og lar seg gjennomføre innenfor rammene av et tilleggsnummer. Regjeringen setter med forslagene for 2022 en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Regjeringens forslag til skatteregler for 2022 ivaretar samlet sett både hensynet til sterkere omfordeling og hensynet til arbeidsinsentiver.

To av tre skattytere får lavere skatt. 20 pst. av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 pst. får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt. Vanlige folk, de som ikke betaler skatt på utbytte og formue, får 3,2 mrd. kroner mindre i skatt og avgift med regjeringens forslag.

Det samlede avgiftsnivået reduseres med 2,3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag.

Samlet sett foreslår regjeringen å øke skatter og avgifter med 6,0 mrd. kroner påløpt og 4,6 mrd. kroner bokført i 2022. Sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) økes skatter og avgifter med 6,6 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført i 2022.

Skatten på utbytte foreslås skjerpet ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 pst. Det reduserer forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte og demper insentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt reduseres slik at lettelsene slår inn på lavere nivåer enn i regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) om redusert trinnskatt. I tillegg styrkes lettelsene på lave inntektsnivåer gjennom økt personfradrag, mens justering i trinnskatten motvirker lettelsene på høye inntektsnivåer. Økt reisefradrag og fagforeningsfradrag gir størst lettelser til pendlere og organiserte med vanlige inntekter.

Samlet gir endringene i inntektsskatten en fordeling av lettelser og skjerpelser som er i tråd med Hurdalsplattformens mål om å redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Regjeringen foreslår samtidig å trekke regjeringen Solbergs forslag om et jobbfradrag for unge. Jobbfradraget er et dyrt tiltak, og den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker. Flertallet av instanser som hadde merknader da forslaget var på høring, var kritiske, herunder LO og NHO. Sysselsettingsutvalget anbefalte heller ikke dette tiltaket. Regjeringen vil heller se bredere på hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.