Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under rammeområde 4 (utenriks) og rammeområde 8 (forsvar), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utenriks- og forsvarskomiteen.

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 behandlet budsjettkapitlene for Jan Mayen, ref. Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer disse kapitlene (kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen). Kapitlene behandles i denne innstillingen under rammeområde 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen behandler også Svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2021–2022) Svalbardbudsjettet. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2022, Innst. 17 S (2021–2022).

Regjeringen Solberg la 12. oktober 2021 frem Prop. 1 S (2021–2022). Regjeringen Solberg gikk av 14. oktober og regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Regjeringen Støres tilleggsproposisjoner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) ble lagt frem 8. november 2021.

Ved vedtak i Stortinget 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (utenriks) endelig fastsatt til 46 007 062 000 kroner. Netto utgiftsramme for rammeområde 8 (forsvar) er endelig fastsatt til 62 674 894 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2021–2022) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Utenriksdepartementet. I Kapittel 3 behandles rammeområde 4 under Utenriksdepartementet samt kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen under Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 4 omhandler enkelte tema under Forsvarsdepartementet. I kapittel 5 behandles rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 6 og komiteens tilråding i kapittel 7.

Ved vedtak i Stortinget 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (utenriks) endelig fastsatt til 46 007 062 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2021–2022) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Omtale av spesielle tema

I proposisjonen del III gis det en omtale av følgende spesielle tema:

• Nordområdepolitikken

• Omlegging av rapportering på samstemthet med norsk utviklingspolitikk

• 2030-agendaen med bærekraftsmålene – status for måloppnåelse og Norges bidrag

• Rapport om utviklingssamarbeid 2020

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

• Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlig foretak under Utenriksdepartementet

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrørende:

• Bilateral bistand i 2020.

• Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2020.

• Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organisasjoner og stiftelser i 2020.

• Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i 2020.

• Største mottakerland av bilateral bistand i 2020.

• Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2020.

• Utviklingsbankene.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Utenriksdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Anmodningsvedtak

Komiteen viser til at Prop. 1 S (2021–2022) gjør rede for oppfølging av i alt tre anmodningsvedtak under Utenriksdepartementets ansvarsområde, jf. tabell under:

Tabell: Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departementet planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes nå, eller om man vil rapportere konkret på vedtaket også neste år.

De enkelte anmodningsvedtak omtales under det kapitlet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder de vedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har komiteen foreløpig ingen merknader, og tar departementets oppfølging til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2022).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2021–2022).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2021–2022).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 4 (utenriks)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (utenriks) er fastsatt til 46 007 062 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonens innledende bemerkning om at internasjonalt samarbeid om fred og sikkerhet er en norsk kjerneinteresse, som ikke minst har tjent verdenssamfunnet godt det foregående året. Covid-19-pandemien har revitalisert behovet for samarbeid på tvers av landegrenser. Flertallet vil fremheve at et velfungerende multilateralt system har avgjørende betydning for verden og for Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til betydningen av at Norge under skiftende regjeringer viderefører hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at deltagelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeidsforhold med våre naboer i Norden, EU og det øvrige Europa er kjernen i dette.

Dette flertallet vil vise til at dette også innebærer at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi og velferd.

Komiteen understreker at det er i Norges interesse å bidra til å fremme og ivareta folkeretten, demokrati og menneskerettigheter globalt, i tillegg til å oppnå bærekraftsmålene og bekjempe klimakrisen.

Komiteen vil påpeke nordområdenes status som det viktigste strategiske satsingsområdet, og anser at et avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig.

Komiteen vil også bemerke at verden fortsatt står i en pandemisituasjon. Globalt er konsekvensene fortsatt uavklarte. Komiteen anser det som sannsynlig at flere land vil ha ettervirkninger av ulik størrelse som kan ta ulik form; sosial uro, svekket tillit, økonomisk nedgang eller politisk usikkerhet er tenkelige scenarioer. Komiteen vil understreke at dette fortjener regjeringens oppmerksomhet og årvåkenhet i tiden som kommer. Norge skal fortsatt være en engasjert samarbeidspartner og deltaker på internasjonale arenaer av betydning. Gjennom medlemskap i FNs sikkerhetsråd i 2021–2022 har Norge muligheten til å være en betydelig aktør og bidragsyter for å skape utvikling og fred.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer legger til grunn at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og vil føre en utenriks- og utviklingspolitikk hvor hovedlinjene ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Ved inngangen til 2020-tallet preges verden også av mer uro, og uforutsigbarhet. Spenningene mellom stormaktene tiltar. Globale pandemier og klimaendringer skaper utfordringer i både innenriks- og utenrikspolitikken. Nedrustningsavtaler undergraves og sies opp. Demokratiske verdier utfordres.

Disse medlemmer vil understreke at det er av avgjørende betydning for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken er derfor Norges viktigste fredsprosjekt og strategiske interesseområde. Samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet. Samtidig er Norges sikkerhetspolitikk også tjent med å ha flere bein å stå på, blant annet gjennom et sterkere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene, samt kamp mot globale forskjeller og for global matsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at vi i dag opplever økt ustabilitet og mer proteksjonisme globalt, og press mot internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser for internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, innsats for menneskerettigheter, vårt medlemskap i FNs sikkerhetsråd og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal hvile på realisme og være verdiforankret. Det er, etter disse medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner, har et tettest mulig forhold til EU, og bidrar til avspenning i våre nærområder. Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Disse medlemmer viser til at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer fremhever at Norge så langt har benyttet denne plassen til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i vanskelige konfliktspørsmål, og blant annet har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål.

Disse medlemmer peker på at presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert i våre nærområder. Disse medlemmer vil spesielt peke på presset mot ytringsfriheten vi ser mange steder i verden i dag, og at regjeringen Solberg presenterte en oppdatert ytringsfrihetsstrategi i 2021. I strategien vil det særlig legges vekt på Norges innsats for å sikre journalisters sikkerhet, pressefrihet, tilgang til pålitelig informasjon og kunstnerisk ytringsfrihet. Videre vektlegger strategien Norges innsats for å beskytte menneskerettighetsforsvarere, demokrati og rettsstat, tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetene for LBHTI-personer. Disse medlemmer anser det som viktig at Norge fortsetter å ha en lederrolle i den globale innsatsen på disse områdene.

Disse medlemmer understreker at perioden siden 2013 har vært preget av dyptgående kriser som også har berørt Norge. Gjeldskrisen rammet Euro-sonen spesielt hardt, og satte det europeiske samarbeidet under press. Tiltagende stormaktrivalisering har utfordret fundamentene for fredelig internasjonalt samkvem. I våre nærområder har vi vært vitne til folkerettsstridig annektering av et lands territorium, irregulær migrasjon, økende politisk polarisering og skepsis til medier og myndigheter. For disse medlemmer er disse utviklingstrekkene uttrykk for varige utfordringer vi må møte med systematisk innsats, i tråd med de grunnleggende prinsippene om internasjonalt samarbeid, motstand mot proteksjonisme og fastholdelse av demokrati og rettsstatsprinsipper.

Disse medlemmer viser til at de humanitære behovene i verden er store og økende, og at den pågående covid-19-pandemien har, sammen med klimaendringer, naturkatastrofer og konflikt, bidratt til en betydelig økning i de globale humanitære behovene. FN anslår nå at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2022. Det er en økning på 17 pst. fra 2021. Disse medlemmer vil peke på at den ekstreme fattigdommen i verden i 2020 økte for første gang på to tiår, og at pandemien har bidratt til en dramatisk økning av sult og matmangel i verden. Disse medlemmer viser til at nedstengning av samfunn i kjølvannet av pandemien har skapt økte beskyttelsesutfordringer, inkludert større risiko for seksualisert og kjønnsbasert vold. Disse medlemmer merker seg at hjelpeorganisasjoner varsler at de humanitære behovene vil fortsette å øke framover. Etter disse medlemmers syn var det derfor svært viktig at regjeringen Solberg doblet det humanitære budsjettet, og foreslo en kraftig økning i bevilgningene også for 2022. Med bakgrunn i de raskt og dramatisk økende humanitære behovene globalt er Støre-regjeringens store kutt i det humanitære budsjettet en svært uklok politikk.

Disse medlemmer understreker at utdanning er avgjørende for å bekjempe fattigdom, og er selve ryggraden i arbeidet med å bygge bærekraftige samfunn med næringsutvikling og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at pandemien har hatt store negative konsekvenser for utdanningssektoren, og at andelen barn med manglende leseforståelse i utviklingsland vil øke med 63 pst. som følge av pandemien. Disse medlemmer viser videre til at pandemi og nedstengning av samfunnet har gjort at mange barn, særlig jenter, står i fare for å falle permanent ut av skolen. Disse medlemmer mener det var viktig at regjeringen Solberg foreslo å øke innsatsen innen global utdanning også i 2022, og vil peke på betydningen av bidraget til arbeidet i regi av det globale partnerskapet for utdanning (GPE). Det er etter disse medlemmers syn svært skadelig for arbeidet med utdanning globalt at Støre-regjeringen kutter hele 662 mill. kroner til utdanning i 2022-budsjettet, og i tillegg halverer den allerede inngåtte forpliktelsen til GPE for 2021–2025. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg mer enn doblet støtten til utdanning fra 2013 til 2021.

Disse medlemmer viser til at Norge lenge har vært en sentral aktør i det internasjonale helsearbeidet, og at investeringene i global helse har økt med 50 pst. under regjeringen Solberg. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg tidlig tok ansvar i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe covid-19-pandemien, blant annet gjennom betydelige investeringer i vaksineutvikling og -fordeling, og gjennom å ta et lederansvar for den internasjonale ACT-A koalisjonen, som arbeider for en mer rettferdig og likeverdig global fordeling av vaksiner, medisiner og tester i kampen mot covid-19. Disse medlemmer viser til at ikke-smittsomme sykdommer bidrar til over 70 pst. av dødsfallene i verden. Disse medlemmer merker seg at Norge som første land i verden lanserte en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykiske lidelser, i utviklingsland, og anser regjeringen Solbergs forslag om å fortsette opptrappingen på dette området i budsjettet for 2022 som viktig. Disse medlemmer viser til at covid-19 har svekket tilgangen til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) i mange land, og økt forekomsten av skadelige skikker som barneekteskap betydelig. Disse medlemmer anser at regjeringen Solbergs løfte om å bidra med 10, 4 mrd. kroner i perioden 2020–2025 til SRHR og kampen mot skadelige skikker, og at det ble lagt opp til at innsatsen ble fulgt opp i budsjettet for 2022, er svært viktig.

Disse medlemmer anser klimakrisen for å være én av de største utfordringene verden står overfor, og at den kan kun løses gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har vist stor vilje til å prioritere klima i Norges internasjonale innsats. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen siden 2013 var med og fremforhandlet Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen mot klimatrusselen. Daværende statsminister Solberg tok også, sammen med flere andre statsledere, initiativ til et internasjonalt havpanel for bærekraftig havøkonomi, med mål om å finne tiltak for å bedre tilstanden i våre maritime og marine fellesmiljøer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte av 10 mrd. kroner over fem år til et nytt klimainvesteringsfond for fornybar energi, reduserte klimautslipp og utfasing av kull. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la opp til at mesteparten av midlene til dette fondet skulle hentes utenfor bistandsprosenten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg gjennom økningene i budsjettet for 2022 lå i rute for å doble klimabistanden innen 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket arbeidet for klimatilpasning og fremmet sommeren 2021 en egen strategi for klimatilpasning, sultbekjempelse og forebygging av klimarelaterte katastrofer. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la opp til en tredobling av bistanden til klimatilpasning innen 2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i alt utviklingsarbeid la vekt på prinsippet i bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, og fremmet en rekke strategier og programmer som målrettet styrket innsatsen for sårbare grupper. Disse medlemmer merker seg her særlig arbeidet for inkludering og styrkede rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse, etablering av et bistandsprogram mot moderne slaveri og innsatsen mot skadelige skikker som kjønnslemlestelse, barneekteskap og preferanse for sønner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å effektivisere og styrke resultatorienteringen av bistanden, herunder opprettelsen av Resultatportalen i regi av Norad. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har hatt som mål å konsentrere bistandsinnsatsen om de land og områder som står overfor de største fattigdomsutfordringene, noe som har bidratt til sterkere konsentrasjon mot partnerland i utviklingssamarbeidet og mot Afrika sør for Sahara.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har økt kjernestøtten til multilaterale organisasjoner og bidratt til økt kvalitet i FN-bistanden gjennom å øke andelen frie midler. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket støtten til og samarbeidet med sivilt samfunn. Disse medlemmer anser dette som en god prioritering, da sivilsamfunnet er grunnleggende viktig for å fremme demokrati og deltakelse, bekjempe korrupsjon og fremme menneskerettigheter, samtidig som de er avgjørende aktører i kampen mot fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Dette er særlig viktig i vår tid, der forholdene mellom stormaktene er i endring. Disse medlemmer understreker at det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om økt frihandel og økonomisk samarbeid, og styrke relasjonene med allierte og likesinnede land. Disse medlemmer vil prioritere å bygge allianser med land som ligger nær oss geografisk, kulturelt, verdimessig og historisk, og der vi har sammenfallende interesser. Blant kjerneoppgavene til utenrikstjenesten er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen er å styrke norsk økonomi og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom. Disse medlemmer mener at utenrikstjenesten må dimensjoneres for disse oppgavene, og forslår reduksjon i bevilgningene til Utenriksdepartementet i alternativt budsjett.

Disse medlemmer merker seg at én pst. av BNI, eller mer enn 40 mrd. kroner, går til bistand hvert eneste år. Dette gjør Norge til et av verdens mest generøse land. Disse medlemmer mener det er naturlig at bistandsnivået i første omgang reduseres til FNs anbefalte bistandsnivå på 0,7 pst. av BNI. Danmark, Tyskland og Storbritannia, land som vi normalt sammenligner oss med, ligger rundt dette nivået. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i alternativt budsjett foreslår en reduksjon i bistandsmidlene på over 13 mrd. kroner, hovedsakelig på utenriksbudsjettets 03-område, Internasjonal bistand. Denne reduksjonen vil innebære at de fleste postene får betydelige kutt, og det vises til alternativt budsjett for en konkret oversikt over alle kuttforslag.

Disse medlemmer peker på at det går norske bistandsmidler til en lang rekke formål og mottakere, og mener at dette fører til lite kontroll over midlene og til fremvekst av en stor bistandsindustri. Bistandsmidlene må etter disse medlemmers mening kanaliseres til tiltak og prosjekter med klare mål, som bidrar til at land og folk kommer seg ut av fattigdom. Hovedmålet for all bistand må være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. En reduksjon i bistandsmidlene vil kunne tvinge frem en tydeligere prioritering, og føre til bedre kontroll.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til næringsutvikling og handel med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt, og at dette legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. For å hjelpe flest mulig mener disse medlemmer at vi må hjelpe i nærområdene. Det er både tryggere og mer kostnadseffektivt. Flyktninger slipper å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Disse medlemmer påpeker at behovet for finansiering er stort, og at mottakerlandene i nærområdene ofte sitter igjen med både ansvaret og regningen. Disse medlemmer mener at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert i bistandsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til humanitær bistand og hjelp til flyktninger i nærområdene med over én mrd. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er viktig at mottakere av norske skattepenger vet at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Disse medlemmer mener videre at mottakerne må forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet. Dette inkluderer også å få kontroll på en eksplosiv befolkningsvekst, som disse medlemmer mener er en av de fremste utfordringene for økonomisk utvikling i fattige land. Tiltak for å få bedre kontroll på befolkningsøkningen bør prioriteres innenfor de relevante postene.

Disse medlemmer mener at land som har økonomisk mulighet til å finansiere egne prosjekter, slik som Kina, ikke skal få norske skattepenger. Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett, og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer foreslår derfor en betydelig reduksjon i midler til de palestinske områdene.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at verda no står overfor fleire kriser samtidig. Forskjellane aukar, klima- og naturkrisa truar livsgrunnlaget vårt, og demokratiet er under aukande press. Pandemien og den økonomiske usikkerheita den har ført til, har sett kampen mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Samtidig har utviklinga til fulle vist at også vår eiga sikkerheit og velferd heng tett saman med globale forhold. Desse krisene både viser behovet for eit forsterka internasjonalt engasjement, og svakheitene i det noverande internasjonale samarbeidet. Den sterkt urimelege skeivfordelinga i tilgangen på vaksinar, medisinar og testutstyr i kampen mot covid-19 rammar i første rekke verdas fattige, men er samtidig ein trussel mot liv, helse og velferd i heile verda.

Denne medlemen vil framheva at det i krisetid ligg eit ekstra stort ansvar på dei rikaste landa for å visa internasjonal solidaritet. Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet (bistanden), og at også handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng.

Denne medlemen er svært bekymra for konsekvensane av krisa for kampen mot klimaendringar og naturøydeleggingar. Kampen for ei grøn framtid må trappast kraftig opp når verda skal finna vegen ut av krisene. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd til saman 500 mill. kroner meir til eit krafttak for klima og natur enn i Solberg-regjeringa sitt forslag.

Denne medlemen meiner at det er på høg tid at Noreg går i front for å kjempa mot global ulikskap, ved å gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, eit målretta arbeid mot skatteparadis og eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld.

Denne medlemen er også uroleg for pandemiens verknad på kampen for demokratiet og menneskerettane. Når samfunn blir stengde ned, blir også demokratiske spelereglar, grunnleggjande menneskerettar og sivilsamfunnet sett under press i mange land. Denne medlemen meiner at sivilsamfunnet og aktivistar er dei viktigaste aktørane i kampen for demokrati og grunnleggjande fridommar, og at norsk utviklingspolitikk må innrettast slik at sivilsamfunnet blir styrkt, spesielt i krisetid. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 100 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av menneskerettsforkjemparar i utviklingsland. Sivilsamfunnet er også ein nøkkel i kampen for fred, for nedrusting og for dialog i nord. Denne medlemen viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 75 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid og tiltak som skal styrka dialog og avspenning i nord.

Denne medlemen vil minna om at sjølv om sosial uro og ulikskap rammar alle, er enkelte grupper meir utsette enn andre. Dette gjeld i høgaste grad kvinnerørsla og alle som kjempar for meir inkluderande samfunn. I mange land har autoritære og konservative krefter skapt eit meir fiendtleg klima og eit trongare rom for kvinneaktivistar og den skeive rørsla. Denne medlemen meiner at det er i Noreg si interesse å kjempa for ei likestilt verd med rom for alle, og at likestillingsperspektivet og inkludering av LHBTQI-personar må vera gjennomgåande prioriteringar i norsk utanriks- og utviklingspolitikk. Denne medlemen viser vidare til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor Sosialistisk Venstreparti har løyvd 100 mill. kroner meir til tiltak som fremmer ein feministisk og meir inkluderande utanriks- og utviklingspolitikk.

Komiteens medlem fra Rødt viser til kampene som kjempes over hele verden for frihet, rettferdighet og demokrati. Norge er en liten stat og har dermed en klar egeninteresse av å jobbe for en rettferdig og regelbasert verdensorden der konflikter løses med fredelige midler. Dette medlem mener imidlertid at Norges utenrikspolitikk i dag er preget av en politisk elite med globale ambisjoner som setter USAs geopolitiske interesser høyere enn fred og rettferdighet. Dette medlem mener norsk utenrikspolitikk må omlegges slik at Norge blir en aktiv pådriver for fred, global omfordeling og en rettferdig klimapolitikk. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som skal bidra til dette blant annet gjennom kutt i bidrag til NATOs krigføring og langt større bevilgninger til fredsarbeid i Norge og verden. I budsjettet foreslås det å øke og øremerke støtten til norske freds- og atomnedrustningsorganisasjoner inkludert fredsprisvinner ICAN og Norges Fredsråd. Det foreslås også å styrke fredsforskningen samt å øke Norges bidrag til den internasjonale straffedomstolen for å følge opp Rødts forslag om at Norge skal ratifisere Kampala-tillegget til Roma-traktaten, som kriminaliserer angrepskrig.

Dette medlem viser til at Stortinget i 2016 vedtok at det skal settes av én pst. av forventet brutto nasjonalinntekt til bistand, men at skiftende regjeringer for å oppfylle dette målet har definert om lag en halv mrd. kroner brukt på flyktningtiltak i Norge som bistand. Norge kan ta ansvar for et betydelig større antall flyktninger – uten at det går utover bistandsbudsjettet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der utgiftene til flyktningtiltak flyttes til kommunalbudsjettet og 573 mill. kroner ekstra tilføres bistandsformål. Dette medlem mener Norge bør ta imot flyktninger i tråd med FNs anbefalinger, og bidra til å relokalisere flyktninger fra pressede områder som Hellas og Italia utenom denne kvoten.

Dette medlem viser til at selv om andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, har sunket de siste tiårene, øker forskjellene mellom fattige og rike, og klimaendringer i kombinasjon med pandemi og en global kapitalisme i krise rammer de som allerede har det vanskelig, aller hardest. Som et av verdens rikeste land og en av verdens største produsenter av fossil energi bør Norge gjøre mer for å rette opp i global urettferdighet, økende klimaendringer, krig og kapitalisme som dømmer milliarder av mennesker til liv i nød, fattigdom og uten sosiale rettigheter. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås økt støtte til globale klimatiltak i tillegg til – og ikke på bekostning av – øvrig bistand.

Dette medlem viser til at Rødts bistandspolitikk bygger på prinsippet om at bistand må være lokalt forankret, basert på solidaritet og bidra til omfordeling og fattigdomsbekjempelse. Slik bistand kan styrke et organisert arbeidsliv, kvinne- og urfolksrettigheter på en bærekraftig, klimavennlig måte som ikke bare omfordeler penger, men også makt. Dette medlem viser videre til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene som bidrar til rettferdige, desentraliserte klimatiltak, likestilling, helse, nødhjelp og gjeldsslette. Samtidig kuttes bevilgningene til Verdensbanken og andre institusjoner som fremmer nyliberal reformpolitikk.

Dette medlem viser til at Afghanistan etter 20 år med krig er på randen av en sultkatastrofe, og mener Norge, som deltaker i den ødeleggende krigen, har et spesielt ansvar overfor krigens ofre, og viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås betydelig økt støtte til det afghanske sivilsamfunnet, samt økt støtte til palestinske flyktninger, øremerket bistand til samarbeid med palestinske organisasjoner som Israel nylig har terrorlistet og til kurdisk Røde Halvmåne.

Hovedprioritering for fraksjonene – rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser regjeringens forslag (Prop. 1 S med Tillegg 1) og andre budsjettforslag. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene. Forslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti samsvarer med regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S, med unntak av i kap. 117.

Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

I del II til Prop. 1 S (2021–2022) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor programområde 2 utenriksforvaltning og programområde 3 internasjonal bistand.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 2 457,2 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 228 mill. kroner på kap. 3100 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand.

Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter.

Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 457,5 mill. kroner for 2022. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utenriksdepartementet med 2,1 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 100 post 1 reduseres med 2,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 100 post 21 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke innsatsen mot multinasjonale selskapers skatteunndragelser.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Det foreslås bevilget 55,59 mill. kroner på kap. 103 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes utfasing av midler til den nasjonale minnemarkeringen for 22. juli, og at det er en økning på 3,5 mill. kroner for et arrangement i 2022 i anledning prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Det foreslås bevilget 10,5 mill. kroner på kap. 104 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Det foreslås bevilget 69,3 mill. kroner på kap. 115 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en bevilgning på 50,2 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt. Komiteen viser videre til at denne bevilgningen ble foreslått økt med ytterligere 19,2 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapitlet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at økningen i bevilgningene til dette formålet som er foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ikke endrer ved disse målsettingene, men består i en mindre omprioritering av Utenriksdepartementets midler.

Komiteen viser til at støtte til tiltak for å fremme norsk kultur internasjonalt og informere om norske forhold vil tilpasses det som er mulig å gjennomføre i lys av den til enhver tid gjeldende pandemisituasjonen i 2022.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget 1 477,2 mill. kroner på kap. 116 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å øke bevilgningene med 59,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner øker med om lag 158 mill. kroner sammenlignet med 2021. Formålet med den økte foreslåtte bevilgningen i 2022 er å gjøre det mulig å betale bidrag også for kommende år. Komiteen viser til at innbetaling av Norges kapitalinnskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) ble fullført i 2020 og at det derfor ikke foreslås noen ytterligere bevilgning for 2021 under dette kapitlet.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Det foreslås bevilget 5 208 mill. kroner på kap. 117 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2022 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa, regulert i avtaleverk for finansieringsperioden 2014–2021 undertegnet i Brussel i mai 2016. Flertallet registrerer at den foreslåtte bevilgningen på 5 208 mill. kroner utgjør en reduksjon på 781 mill. kroner sammenliknet med bevilgningen i saldert budsjett for 2021. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede betalingsforpliktelser som følge av at det ikke blir gjennomført programmer i Ungarn. Noe kan også tilskrives forsinkelser i utbetalingene på grunn av covid-19-pandemien og endret valutakurs.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 31 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 77 reduseres med 31 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert med henholdsvis 1 300 mill. kroner og 1 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2021

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til EØS-finansiering på 57 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 117 post 78 reduseres med 57 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 800 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Det foreslås bevilget 421,1 mill. kroner på kap. 118 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) ble foreslått en bevilgning på 422,2 mill. kroner for 2022, men at den samlede bevilgningen nå foreslås redusert med 1,1 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) til europapolitisk forskning under post 74.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapitlet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger. Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet. Blant disse ønsker komiteen særskilt å trekke frem følgende tiltak for 2022: Norges internasjonale forpliktelser under Prøvestansavtalen som overholdes gjennom en oppdragsavtale med NORSAR; arbeidet med atomsikkerhet, som utføres av Direktorat for strålevern og atomsikkerhet (DSA); det bilaterale miljøsamarbeidet med Russland, som utføres av Klima- og miljødepartementet, herunder gjennomføring av det bilaterale arbeidsprogrammet og oppgaver knyttet til Barentssamarbeidet og NIBIO Svanhovd; helse- og sosialsamarbeidet med Russland, under Den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet, som utføres av Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste område, og at Russland forblir en dimensjonerende faktor i norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Komiteen understreker at det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for Norges samarbeid med Russland. Komiteen viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et sentralt virkemiddel i norsk nordområdepolitikk. Utenriksdepartementets del av ordningen skal bidra til å ivareta norske interesser i Arktis og Antarktis, utnytte kompetansen Norge har i begge polområdene, understøtte norsk suverenitet og norske interesser, og bidra til styrket samarbeid med arktiske stater og aktører med interesser i Arktis. Komiteen vil trekke frem den foreslåtte bevilgningen i Prop. 1 S (2021–2022) på 5 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett til videreføring av det bilaterale samarbeidet med Russland om bekjempelse av marin forsøpling i Barentshavet, samt den foreslåtte bevilgningen på 2 mill. kroner til å opprette et eget Barentsnettverk for ungdom og internasjonale samarbeidsprosjekter for unge som en direkte oppfølging av nordområdemeldingen, jf. Meld. St. 9 (2020–2021), Innst. 289 S (2021–2022).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er NATO-samarbeidet viktigere enn på mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt engasjementet i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen er positiv til prioriteringene av innsatser innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Nordområdetiltak på 15 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 70 reduseres med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er svært uheldig at regjeringen i sin budsjettenighet med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å kutte bevilgningene til nordområdetiltak under kap. 118 post 70 med 15 mill. kroner. Det vil ha en direkte negativ innvirkning på blant annet prosjektsamarbeid med Russland, folk til folk-samarbeid og atomsikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har høye ambisjoner for nordområdepolitikken, og at det nye stortingsflertallet vil innebære større politisk oppmerksomhet og mer ressurser til nordområdene. Bevilgningsreduksjonen på dette området er en følge av pandemien, især situasjonen i Russland, som har ført til at mange aktiviteter ikke vil la seg gjennomføre på ordinært vis i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og at regjeringen Solberg tok en rekke initiativer for å sørge for en bærekraftig utvikling av vår nordligste landsdel, blant annet gjennom å legge fram en ny nordområdemelding (Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord).

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 hvor kap. 118 post 70 foreslås økt med 18 mill. kroner for å styrke det viktige Barentssamarbeidet. Midlene øremerkes til Barentssekretariatet og folk-til-folk-samarbeidet. Det foreslås også å bevilge 20 mill. kroner til en ny post for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, samt å bevilge 15 mill. kroner til en ny post for opplysningsarbeid for fred i Norge.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning på 15 mill. kroner for nedrustningsspørsmål. Innenfor post 72 skal det settes av 15 mill. kroner til en tilskuddsordning for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet. Tilskuddsordningen for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet skal bidra til økt kunnskap om atomvåpen og engasjement for kjernefysisk nedrustning, i Norge og internasjonalt.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det vil bli etablert et nytt Europa-forskningsprogram (omtalt i Prop. 1 S) og at bevilgningene til Europa-politisk forskning vil øke i 2022 sammenliknet med 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at Europa utgjør Norges mest betydningsfulle økonomiske, politiske og kulturelle nærområde. Økt kunnskap om utvikling i Europa gjør oss bedre i stand til å møte fremtidige utfordringer og knytte oss tettere til våre viktigste naboland. Disse medlemmer viser til at et nytt Europa-forskningsprogram «Norge og EU mot 2030» ble foreslått etablert av regjeringen Solberg og mener det er positivt at dette beholdes. Disse medlemmer mener på dette grunnlag det er uheldig at regjeringen foreslår et kutt på 1,1 mill. kroner til europapolitisk forskning, spesielt i en tid da Norge trenger mer kunnskap om, og samhold innad i, Europa.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Det foreslås bevilget 1 847,2 mill. kroner på kap. 140 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at reduksjonen i budsjettforslaget fra 2021 skyldes pris- og valutakursutvikling, ABE-kutt, og endrede jobbreisevaner. Komiteen viser videre til at bevilgningen også dekker tiltak med mål om å styrke kvaliteten på bistandsforvaltningen, kostnader til Norges freds- og forsoningsengasjement og diverse internasjonale arrangementer.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Det foreslås bevilget 332,2 mill. kroner på kap. 141 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 332,1 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 1 mill. kroner (5 pst.) grunnet endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, og at det foreslås innført en ny premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter som reduserer bevilgningen.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Det foreslås bevilget 188,3 mill. kroner på kap. 144 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen på 188,3 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både drifts- og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at Utenriksdepartementet fra 1. april 2021 delegerte ansvaret for forvaltningen av rekrutteringsordningene til norske junioreksperter (JPO), FN-frivillige (UNV) og stipendordningen til praktikanter i FN til Norec.

Kap. 150 Humanitær bistand

Det foreslås bevilget 6 258,8 mill. kroner på kap. 150 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår en bevilgning på 6 528,789 mill. kroner på kap. 150 for 2022.

Komiteen viser til tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen Støre foreslår flere endringer og omprioriteringer til kap. 150. De er beskrevet under hver enkelt post.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort og raskt økende behov for humanitær hjelp i verden i dag. Disse medlemmer viser til at FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse, noe som er en økning på 40 pst. fra 2020. Disse medlemmer viser til at FN nå anslår at rundt 247 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2022. Dette er en økning på 17 prosent fra 2021. Disse medlemmer merker seg at humanitære organisasjoner forventer at antallet og omfanget av kriser vil fortsette å øke, og at kombinasjonen av konflikt, klimakrise og en pandemi som har forverret en allerede kritisk situasjon, vil gi langvarige humanitære konsekvenser. Disse medlemmer mener at å kutte 270 mill. kroner i humanitær bistand i en slik situasjon er uforståelig og svært uheldig. Disse medlemmer anser videre at den store omdisponeringen i det humanitære budsjettet, fra kanaler og prioriteringer som fungerer, til en nyopprettet såkalt «solidaritetspott», framstår lite gjennomtenkt. Tilleggsproposisjonen har svært begrenset omtale av innretningen på denne «potten», utover at ca. 1,6 mrd. kroner flyttes fra kap. 150 post 70 og 71 til kap. 150 post 73 som gis nytt navn. Ut fra omtalen i tilleggsproposisjonen er det klart at denne store omdisponeringen innebærer at den fleksibiliteten som er helt avgjørende i et humanitært budsjett for å kunne hjelpe mennesker i akutte situasjoner, reduseres kraftig. Det er ikke fornuftig, siden behovene endrer seg raskt. Omtalen legger til grunn at et vilkår for bruk av en stor del av det humanitære budsjettet er at midlene forbeholdes mennesker på flukt. Det vil gjelde mange, men langt fra alle mennesker med humanitære behov. Omleggingen vil bidra til mer fragmentering, mindre fleksibilitet og en utydelig tilnærming til bruken av humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Solberg doblet det humanitære budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det totale humanitære budsjettet i 2022 vil være på et noe høyere nivå enn i 2021. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen har en fleksibel og behovsstyrt forvaltning av den humanitære bistanden – og om nødvendig også omdisponerer og øker bevilgningene til humanitær nødhjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la opp til en betydelig økning i bevilgningene til humanitær hjelp i Prop. 1 S (2021–2022), og at størstedelen av denne økningen er foreslått reversert av regjeringen Støre i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 5 178,789 mill. kroner for 2022. I tilleggsnummer Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås det en reduksjon på 1 440 mill. kroner, til 3 738,8 mill. kroner. Mesteparten av dette, 1 170 mill. kroner, er flyttet til kap. 150 post 72. Resterende 270 er kuttet for å gjøre andre omprioriteringer i bistandsbudsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen går til å møte humanitære behov i akutte og mer langvarige kriser, samt at det kan gis støtte til humanitære tiltak som bidrar til redusert sårbarhet.

Flertallet viser til at bevilgningen i hovedsak kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Flertallet merker seg de strategiske inngåtte partnerskapsavtaler med norske humanitære organisasjoner. Disse er Caritas Norge, Flyktninghjelpen, inkludert Norcap, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna Norge. Flertallet er tilfreds med dette, og understreker at dette er en fornuftig oppfølging av den humanitære strategien og bidrar til bedre humanitær respons gjennom forutsigbare rammer og større fleksibilitet for organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til nødhjelp og humanitær bistand på 200 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 70 økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som foreslår å reversere regjeringens kutt på 270 mill. kroner. Midlene bør øremerkes til hjelp til flyktninger i nærområdene. Disse medlemmer viser til at en stor andel av norsk nødhjelp går til Syria. Disse medlemmer er kjent med en rapport fra CSIS, omtalt i Bistandsaktuelt, som mener at Assad-regimet sikrer seg store inntekter fra den omfattende hjelpen til Syria. Det anslås at syriske myndigheter gjennom systematisk valutamanipulasjon i 2019 og 2020 har sikret seg inntekter på minst 100 mill. dollar, eller nesten 900 mill. kroner. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uakseptabelt. Disse medlemmer mener det er nødvendig at norske myndigheter og andre givere må få kontroll på midlene som gis.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 1 555 mill. kroner for å styrke Norges bidrag til nødhjelp og humanitær bistand og styrke lokale aktørers rolle i dette arbeidet. Det foreslås også å øremerke midler til kurdisk Røde Halvmåne i Syria og redningsarbeid for båtflyktninger i Middelhavet.

Post 71 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 720 mill. kroner til kjernestøtte til Verdens matvareprogram for 2021. Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å redusere posten med 200 mill. kroner, som flyttes direkte til post 72.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått en omprioritering fra WFP til andre formål på bistandsbudsjettet på 120 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 150 post 71 reduseres med 120 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti understreker den betydelige innsatsen Verdens matvareprogram (WFP) har gjort for å bekjempe sult globalt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1961. Disse medlemmer fremhever hvordan sultbekjempelse også bidrar til konfliktdemping i sårbare områder, og at WFP har særskilt gode tilganger til flere av de mest utsatte stedene i verden der sult og matusikkerhet er størst. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Støre-regjeringen gjennomfører betydelige kutt i bevilgningene til WFP, først ved å foreslå en reduksjon på 200 mill. kroner Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), og deretter ved et ytterligere kutt på 120 mill. kroner etter budsjettenigheten med Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg økte kjernestøtten til WFP kraftig i 2021, som en respons på det sterkt økte behovet for å redusere sult og matusikkerhet.

Post 72 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen foreslår en bevilgning på 630 mill. kroner til UNHCR.

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) fra regjeringen Støre, som foreslår å øke posten med 1 170 mill. kroner, til 2 000 mill. kroner. Posten endrer navn fra «FNs Høykommissær for flykninger (UNHCR) til «Flykninger og fordrevne».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartietviser til at formålet med posten er å bedre forholdene for mennesker på flukt, å bistå fattige land som tar imot størsteparten av verdens flykninger, i å bedre ivareta disse. Posten skal utgjøre en «solidaritetspott», og skal gi en bedre og mer helhetlig tilnærming i langvarige humanitære kriser. Solidaritetspotten skal bidra til beskyttelse og verdige humanitære forhold for mennesker på flukt, og samtidig gi fattige vertsland i nærområdene bedre muligheter til å ivareta flyktningenes langsiktige behov. Det handler om tak over hodet, mat, vann, helse og utdanning, men også prosjekter som gir flyktninger muligheten til arbeid for å kunne forsørge seg selv og sine familier.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.