Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Rauand Ismail, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 12 Olje og energi og på rammeområde 13 Miljø.

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Kongen i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.

III

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

1. 1

   løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

2. 2

   avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Equinor ASA.

IV

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner knyttet til deltakelse i:

1. 1

   utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

2. 2

   utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap.

V

Forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.

VI

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VII

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 millioner Sm³ oljeekvivalenter.

VIII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

1. 1

   overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

2. 2

   forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

3. 3

   ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

4. 4

   overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

IX

Overdragelse av andeler i rørledninger mv.

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap. Statens andel i Gassled eller andre interessentskap skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.

X

Regnskapsføring av kontantinnkallinger mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Petoro AS fullmakt til å postere inn- og utbetalinger for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet omfatter over-/underinnkalling av kontanter fra operatørselskapene (differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør), arbeidskapital, avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler m.m.

XI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

XIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan gi tilsagn ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

XIV

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

1. 1

   Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

2. 2

   Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.

3. 3

   Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

XV

Fullmakt til å inngå avtaler og pådra staten forpliktelser for Langskip (fangst og lagring av CO ₂ )

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan inngå avtale med Fortum Oslo Varme forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder i tråd med prinsippene beskrevet nærmere under kap. 1840 CO₂-håndtering, post 72 Langskip – fangst og lagring av CO₂ og i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂, der statens maksimale støtte kan utgjøre inntil:

1. 1

   2 040 mill. 2022-kroner i investeringer (CAPEX)

2. 2

   1 020 mill. 2022-kroner i driftsutgifter (OPEX) i inntil ti år med tillegg av en eventuell tilleggsstøtte for fanget CO₂ som ikke er kvotepliktig, tilsvarende kvoteprisen per tonn CO₂ fratrukket eventuell CO₂-avgift per tonn.

Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 18. oktober og 9. november 2021 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 18 S (2021–2022) og referat fra 9. november 2021. Ved Stortingets vedtak 7. desember 2021 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -89 471 631 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 12 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2022 fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2021–2022), som ble lagt frem 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) som ble lagt frem av regjeringen Støre 8. november 2021. Komiteen viser til at det 29. november 2021 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2022 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti.

Det vises videre til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) 7. desember 2021, der rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Den foreliggende innstillingen gjengir i tabellform både regjeringens forslag, budsjettforliket og endringsforslag det er flertall for, og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti sine primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen. De alternative forslagene fikk ikke flertall under behandlingen 2. desember 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og tannhelsereform, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at bedriftene står overfor en enorm omstilling de neste tiårene. Klimagassutslippene skal reduseres med 55 pst. innen 2030, og innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Samtidig skal Norge innfri bærekraftsmålene innen 2030. Dette vil kreve store investeringer i mange virksomheter, og disse medlemmer er bekymret for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti velger å svekke bedriftenes evne til omstilling gjennom å øke skattene med 10 mrd. kroner i 2022. Disse medlemmer merker seg også at regjeringens tilleggsproposisjon la opp til betydelige kutt i Nysnø Klimainvesteringer, Innovasjon Norges miljøteknologiordning og andre viktige klima- og miljøtiltak. Samlet sett foreslo regjeringen å svekke den samlede klima- og miljøinnsatsen sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) fra Solberg-regjeringen. Tilleggsproposisjonen ville ha svekket kuttene i klimagassutslippene med 1,5–2 millioner tonn frem mot 2030 sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) fra Solberg-regjeringen. Disse medlemmer understreker at selv om noen av disse kuttene ble rettet opp gjennom regjeringspartienes budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, så er det likevel grunn til å bekymre seg for at skattene ble økt ytterligere for bedriftene som nå skal utvikle og investere i ny teknologi og mer bærekraftige verdikjeder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er omtalt i Innst. 2 S (2021–2022), og viser til sine merknader der. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti 29. november 2021. Rammene for forliket ble vedtatt i forbindelse med finansdebatten 7. desember 2021, og forliket er i sin helhet gjengitt i Innst. 5 S (2021–2022).

Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021, og at Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen tiltrådte samme dag, og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet–Senterpartiet-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering, og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer mener at verden må klare å erstatte fossil energi med fornybar energi hvis klimamålene skal nås. Dette er en av de største snuoperasjonene verden har stått overfor, og ikke noe et enkelt land kan klare alene. Det er i første rekke den globale etterspørselen etter fossil energi som må reduseres. Kull er den klart mest forurensende energikilden. Som et moderne industriland med en stor olje- og gassnæring, viktige industrimiljøer og en betydelig fornybarnæring, ønsker regjeringen at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, denne globale energitransformasjonen. For å skape nye jobber og kutte utslipp vil regjeringen føre en aktiv næringspolitikk, og satse på områder som karbonfangst, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi, grønn skipsfart, landtransport, samt skog, treforedling og andre fornybare næringer.

Disse medlemmer mener at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er en høyproduktiv næring som bidrar med store inntekter, verdiskaping og arbeidsplasser til Norge. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode. Utslippene fra sokkelen skal ned, og regjeringens politikk skal støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innen nye næringsområder. Regjeringen vil intensivere arbeidet med å forberede samfunnet på reduserte petroleumsinntekter. Olje- og gassindustrien skal ha rammebetingelser som sikrer Norge inntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger til fastlandet. Vi skal i samarbeid med næringen sørge for at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 pst. innen 2030 og til netto null i 2050, og redusere den samfunnsøkonomiske risikoen og finansielle klimarisikoen som investeringer i olje- og gassvirksomhet medfører.

Det ordinære konsesjonssystemet skal ligge fast. Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Leting skal i denne stortingsperioden hovedsakelig skje gjennom forutsigbar tilgang på leteareal gjennom tildeling i allerede forhåndsdefinerte områder (TFO). Arealtilgangen skal styres slik at hensynet til fornybare næringer, klima og miljø veier tungt. Klima og miljø skal vurderes mer helhetlig i TFO-rundene. Regjeringen vil legge vekt på at letevirksomhet og utvinning på norsk sokkel baseres på norsk verdensledende teknologi som ivaretar tungtveiende hensyn til HMS og sameksistens med andre næringer.

Disse medlemmer understreker at tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn. Regjeringen vil at dette også i fremtiden skal være fortrinnet for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Det neste tiåret vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer, å elektrifisere samfunnet og nå våre klimamål. Norge skal være et foretrukket land for industrielle investeringer, ikke minst i en tid der markedene i stadig større grad etterspør lavest mulig utslipp i produksjonen. Derfor trengs en samlet plan for økt kraftproduksjon, som kommer både industrien og samfunnet for øvrig til gode og tar hensyn til miljø og lokalsamfunn. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter.

Disse medlemmer vil understreke at et varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres, og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging og klimatilpasning er stort og økende. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen.

Disse medlemmer viser til at Gjerdrum-utvalget nå har levert den første rapporten, og man har fått svar på hva som forårsaket det tragiske skredet i Gjerdrum. Utvalget jobber nå videre med hva som kan gjøres for å forebygge at slike nye hendelser skjer. Disse medlemmer ser fram til å motta den endelige utredningen tidlig i 2022. Utredningen vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om det bør gjøres noen endringer i regelverk eller praksis.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs for Europa, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli svært viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Det er forventet at det fortsatt vil være høy aktivitet på norsk sokkel i tiden fremover. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fremmet forslag om å endre særskatten for petroleumsvirksomheten til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer. Disse medlemmer mener denne omleggingen er godt tilpasset situasjonen på norsk sokkel. Forslaget har fått bred støtte, og disse medlemmer forventer at regjeringen Støre gjennomfører endringen.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp, herunder CO₂-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). De neste årene vil CO₂-avgiften øke betydelig og kvotene blir færre og dyrere. Det gir sterke incentiver til å begrense CO₂-utslippene.

Disse medlemmer viser til at både den tidligere og nåværende regjeringen har satt ambisiøse klimamål for 2030. Samtidig har næringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener staten og selskapene i fellesskap må bidra til å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at kraft fra land vurderes ved alle nye planer og muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisikovurderinger i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar ikke bare til mer ressurseffektiv og mer miljøvennlig utvinning av olje og gass, men utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, til maritim sektor og resten av norsk økonomi. Dette er områder hvor Norge har en ledende rolle.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg utlyste to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW. Meld. St. 36 (2020–2021) legger viktige premisser for satsingen på havvind de neste årene, og det er avgjørende for den videre utviklingen at rammevilkårene for havvindsatsingen blir fastsatt så snart som mulig. Disse medlemmer mener det også må lyses ut flere områder for havvind.

Disse medlemmer viser videre til at Hywind Tampen, som skal være i drift i løpet av 2022, blir verdens største flytende havvindpark, og har store forventninger til at dette statsstøttede prosjektet vil bidra til kostnadsreduksjoner i fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer viser også til samspillsvirkningene mellom havvind og elektrifisering av petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel.

Disse medlemmer viser til at Europa skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en avgjørende og sentral rolle i dette arbeidet. Energiinnholdet i eksport av norsk olje og gass til Europa utgjør omtrent 8 000 TWh. Selv med betydelig energieffektivisering i Europa vil det være et enormt behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ kan bli en svært viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring, Langskip og Northern Lights, og mener disse to satsingene utgjør et svært viktig fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et potensial for å lagre 80 milliarder tonn CO₂, og representerer således en viktig løsning for lagring av CO₂ fra hele Europa.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. De norske leveransene har en effektiv og etablert infrastruktur, og gassen understøtter en konkurransedyktig europeisk industri. Den er fortsatt viktig for å dekke EU-lands energiforsyning og er i tillegg en sentral del av energiomleggingen i EU, herunder som understøtting av variable fornybare kilder som sol og vind. Det vil fremover også være økt behov for import av gass til Europa på grunn av redusert egenproduksjon innen EU. Norge er med på å dekke det behovet. Denne forsyningen, i kombinasjon med utvikling av CO₂-håndtering med sikker fangst og lagring, er også et område hvor Norge og EU samarbeider tett for å redusere klimagassutslippene.

Disse medlemmer viser til de rekordhøye strømprisene i Sør-Norge denne høsten, og mener det understreker behovet for å bygge ut mer fornybar energi i Norge. Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri energiforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en videre effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er ryggraden i det norske energisystemet, og at vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2020–2021) foreslås å legge om grunnrenteskatten for vannkraft slik at kraftforetak kan utgiftsføre nye investeringskostnader umiddelbart (kontantstrømskatt).

Disse medlemmer er tilfredse med at en kontantstrømskatt legger til rette for lønnsomme investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer og opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Det er viktig å legge til rette for at våre fornybare kraftressurser skaper størst mulig verdier.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige miljøhensyn.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene. Samtidig er det viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet i årene fremover.

Disse medlemmer viser til kvikkleireskredet i Gjerdrum i desember 2020, der flere personer mistet livet og lokalsamfunnet ble svært hardt rammet. Disse medlemmer viser til at det ble opprettet en ekspertgruppe som skulle finne årsaken til skredet, og deretter vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av kvikkleireskred i hele landet. Utvalget har konkludert på årsaken til skredet. Disse medlemmer imøteser utvalgets forslag til tiltak for å hindre lignende hendelser i fremtiden, og forventer at regjeringen vil prioritere dette arbeidet når utvalgets konklusjoner foreligger.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Olje- og energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett er økt med over 50 pst. siden 2013, med særlig vekt på grønne løsninger. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen foreslår å kutte 169 mill. kroner fra diverse FoU-programmer som skal bidra til omstillingen av Norge, herunder forskningsinnsatsen under Olje- og energidepartementet.

Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil utvikle Norge som energinasjon. Oljenæringen skaper vekst, velferd og arbeidsplasser i hele landet. Disse medlemmer vil legge til rette for arbeid og verdiskaping. Norge har store naturressurser, sterke bedrifter med mye kompetanse og erfaring, avanserte teknologimiljøer og mye kapital.

Disse medlemmer vil føre en politikk som stimulerer til bedre høsting av energiressursene, samt styrke satsingen på forskning og utvikling av energiproduksjon og -forbruk. Disse medlemmer jobber for en ansvarlig og økonomisk bærekraftig energi- og klimapolitikk. I tillegg er det for disse medlemmer viktig å kutte kostnader og byråkrati gjennom effektivisering av forvaltningen, slik at vi får en enklere hverdag for både folk flest og næringsliv.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi og velstand. Disse medlemmer vil derfor at det skal satses videre på kartlegging og leting i olje- og gassektoren. I tillegg ønsker disse medlemmer å legge til rette for økt satsing på forskning og utvikling i sektoren. Disse medlemmer vil sikre stabile og langsiktige rammevilkår for olje- og gassnæringen, og stimulere til fortsatt verdiskapning, lønnsomhet og konkurransekraft i bransjen.

Disse medlemmer og Fremskrittspartiet støtter ikke kostbar symbolpolitikk som kun flytter utslipp til andre steder i verden.

Disse medlemmer støtter ikke CCS-prosjektet Langskip, der staten tar nesten all risikoen og velter regningen over på skattebetalerne. Langskip har allerede sprukket med nær én mrd. kroner, og disse medlemmer mener staten bør trekke seg ut av prosjektet.

Disse medlemmer vil styrke satsingen på fornybar energi. Vannkraften er vår viktigste og mest fleksible fornybarkilde. Halvparten av produksjonen har nå rundet 50 år og nærmer seg teknisk levealder.

Disse medlemmer ønsker et mer industrivennlig skattesystem for vannkraften for å sikre lønnsomme oppgraderinger og større kraftproduksjon.

Rimelig fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og komme våre innbyggere til gode. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for utvikling av vannkraft. Disse medlemmer støtter ikke utbygging av vindkraft, med mindre det er lokal tilslutning til prosjektet.

Disse medlemmer mener et godt strømnett er avgjørende for kraftforsyningen til både private husholdninger og til industrien, og det krever en effektiv organisering av nettselskapene for å sikre at forbrukernes og industriens kostnader blir lavest mulig.

Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett, hvor nettoutgiftene på ramme 12 økes med 610,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer mener Norge må satse hardere og mer aktivt på å bli en grønn industrinasjon, og samtidig redusere satsingen på petroleum. Disse medlemmer peker på at Norge i dag løper høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av vår økonomi. Disse medlemmer mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk, gitt de utfordringene vi står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til noe annet.

Disse medlemmer vil vise til at FNs generalsekretær har oppfordret alle land til å slutte å lete etter fossil energi. I siste rapport fra FNs klimapanel, som kom i august 2021, slår panelet fast at klimaendringene kommer raskere, er mer intense og rykker nærmere om vi ikke handler. På FNs klimatoppmøte COP26 i Glasgow ble verdens land enige om en slutterklæring som sier at vi må slutte å subsidiere fossil energi.

Det som er klart, er at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse å lete etter olje, produksjonen må senkes, og vi kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik vi vil gjøre i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020.

Disse medlemmer viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlige finansierte forskningen på petroleum, og kutte i den statlige finansierte letingen etter olje, og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker disse medlemmer å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass. Avgiften skal overføres til en fond for omstilling på sokkelen, støtte opp om nye teknologier, og å få ned utslippene. Et slikt fond vil være avgjørende for blant annet å kunne få fart på havvind for å elektrifisere sokkelen.

Disse medlemmer peker på at det er et sterkt behov for forskning på nye løsninger: på fornybar energi, karbonfangst og -lagring, samt tiltak for å få ned klimagassutslippene. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å opprette og bevilge 20 mrd. kroner til et statlig investeringsselskap for grønn omstilling og 10 mrd. kroner til en grønn investeringsbank. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke den grønne forskningen med 500 mill. kroner i vårt alternative statsbudsjett under ramme 16.

Klimatilpasning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at selv om vi klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader C. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det kan også innebære store endringer globalt, som vil påvirke oss direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær, eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig, og det er ikke tatt store nok grep for å beskytte oss mot dem.

Disse medlemmer vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått bevilget 550 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette formålet, hvorav 300 mill. kroner på ramme 12. Dette omfatter tilskudd til kommunene for tilpasning, rassikring av veier og tilskudd fra staten. I tillegg foreslås det å øke bistand med 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til klimatilpasning i land som blir, og vil bli, rammet hardere enn oss.

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere CO₂-fangst og -lagring i Norge, dette fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader C, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad C, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å klare klimamålene. Om vi skal klare å nå klimamålene våre, er vi nødt til å få realisert karbonfangstanlegget også på Klemetsrud i Oslo, og på sikt også flere andre steder i landet. Disse medlemmer vil videre vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er foreslått bevilget 200 mill. kroner ekstra for karbonfangst ved å sikre karbonfangst i Oslo, i tillegg vil vi utrede karbonfangst en rekke andre steder i landet.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er klart at det i 2022 ikke skal lyses ut en ny konsesjonsrunde på norsk sokkel, altså at det ikke skal lyses ut i umodne områder. Dette er første gang det legges begrensninger på oljeselskapenes krav om stadig å få flere områder i en budsjettavtale. I tillegg skal det utredes omstillingsavgift, som er et forslag fra blant annet klimaomstillingsutvalget, og en miljøavtale hvor petroleumsindustrien får klare krav til utslippskutt. Dette vil være med på å gi omstilling, og senke lønnsomheten for norsk sokkel slik at klimagassutslippene går ned og norsk økonomi får et insentiv til å gå vekk fra oljeavhengighet og over på andre løsninger.

Rødts hovedprioriteringer

FN varslet «kode rød» for menneskeheten i sin klimarapport i sommer. Komiteens medlem fra Rødt mener at å «utvikle, ikke avvikle» oljenæringa er helt feil svar på den store trusselen klimaendringene medfører. Å lete etter mer olje er det motsatte av hva verden trenger. Prioriteringene som gjøres i statsbudsjettet er avgjørende for hvordan framtidas klima blir. Rødts budsjett tar ned utslippene på en rettferdig måte, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og verdiskaping.

Dette medlem mener at stadige krav om mer profitt og forbruk er i ferd med å ødelegge jorda. Barna våre vil vokse opp i en farligere verden på grunn av global oppvarming. Evig vekst er umulig på en klode med begrensede ressurser. Uansett hvor mange ganger vi bruker begrepet «grønn vekst», ødelegger kapitalismen kloden.

Redusert petroleumsaktivitet og mer karbonfangst og -lagring

Rødt vil trappe ned oljeinvesteringene, og reduserer bevilgningene til leting og feltutvinning, særlig i nordområdene. Barentshavet er et av verdens mest produktive havområder, men oljeutvinning truer viktige fiskeområder og leveområder for en rekke arter. For å nå klimamålene må vi la olja i Barentshavet ligge. Rødt foreslår å avvikle leterefusjonsordningen og heller satse på aktiv næringspolitikk basert på fornybare naturressurser. Rødt foreslår kutt i petroleumsrettet forskning, og stans i kartlegginga av havbunnsmineraler.

De som har skapt store verdier for fellesskapet på norsk sokkel skal ikke få regningen for nødvendig omstilling i form av arbeidsledighet og utrygghet. En rød og rettferdig klimapolitikk handler om å ta kostnadene i fellesskap. Dette medlem viser til at Rødts næringspolitikk er omtalt i eget kapittel. Rødt vil også sørge for at karbonfangst på Klemetsrud kan realiseres, for å sikre kutt av utslipp og nye arbeidsplasser innen CCS.

Mer til skred- og flomforebygging

Klimaendringene merkes i Norge blant annet i form av økt nedbør, flom og ras. Flom- og skredskader har store konsekvenser for bebyggelse, landbruk og infrastruktur. Det er bedre å forebygge enn å reparere, og derfor vil Rødt styrke arbeidet med flom- og skredforebygging over hele landet. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging med over 200 mill. kroner.

Regjeringen Støre satser på vindkraft til havs gjennom å øke Olje- og energidepartementets midler til arbeid med feltet. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett å reversere økningene, fordi vi vil ha et sterkt føre var-prinsipp, også til havs, og prioritere kystfisket.

Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der ramme 12 økes med 4 574 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem konstaterer at Norge høsten 2021 er en lite konstruktiv aktør i arbeidet med å bremse klimakrisen. De norske klimagassutslippene har knapt gått ned siden 1990, og det vil etter planen investeres seks–syv ganger mer i fossil energi i Norge i 2022 enn i all annen industri til sammen. I løpet av 2021 har representanter for den norske regjeringen bidratt til å bremse flere potensielt viktige klimainitiativer, herunder Joe Bidens valgkampløfte om å jobbe for et moratorium mot oljeboring i Arktis og et viktig EU-initiativ om å stanse oljeboring i samme område. Videre viser dette medlem til at her hjemme i Norge gir oljeskattepakken fra 2020 fortsatt betydelige subsidier til petroleumsnæringen. Dette skjer på tross av at IEA-direktør, Fatih Birol, tidligere i år sa at hvis vi skal nå målene i Parisavtalen, så kan vi ikke investere mer i fossil energi fra og med 2022. I høst gikk også FNs generalsekretær, António Guterres, ut med en uvanlig sterk oppfordring til alle verdens land om å slutte å lete etter mer fossil energi, og å slutte å subsidiere olje, kull og gass. Likevel fortsetter regjeringen å utvikle og lete etter mer olje og gass, i stedet for å satse på omstilling av petroleumsnæringen til fornybar energi og andre næringer som vi skal leve av i framtiden.

Dette medlem viser til at det på klimatoppmøtet i Glasgow har blitt tydelig at Norge står i fare for å bli stadig mer akterutseilt gjennom vår satsing på olje og gass. Norge trenger en plan for å fase ut oljeindustrien og bygge opp nye grønne arbeidsplasser som bidrar til å løse klimakrisen. Dersom verden skal klare 1,5 gradersmålet i Parisavtalen, må norsk klimapolitikk skjerpes kraftig det neste året. Til tross for dette har regjeringen Støre levert et tilleggsbudsjett hvor klimagassutslippene øker sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det gjøres følgende hovedprioriteringer:

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO₂ har havnet i atmosfæren. Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. Fornybar energi fra sol og vind vokser raskt, og er allerede konkurransedyktig eller billigere enn fossil energi mange steder. Dette medlem mener regjeringen så langt ikke er i nærheten av å ta konsekvensene av utviklingen ved å fortsette å investere tungt i olje- og gassnæringen.

Dette medlem viser til at verden allerede har funnet langt mer kull, olje og gass enn man kan brenne hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Norsk økonomi er sterkt knyttet til oljen, noe vi har sett konsekvensene av siden oljeprisfallet i 2014 og 2015, og noe som ble tydelig i forbindelse med koronapandemien, da oljeprisen stupte igjen.

Dette medlem mener at å fortsette å bruke milliarder på å lete etter mer olje og gass, samtidig som man gir næringen bedre skattebetingelser enn den noen gang har hatt, er å gamble på at den internasjonale klimapolitikken vil mislykkes. Svært få vil etterspørre norsk olje og gass i en verden som klarer 1,5-gradersmålet.

Dette medlem mener derfor at regjeringen må slutte å lete etter mer kull, olje og gass, og at det bør nedsettes en bredt sammensatt oljekommisjon, etter modell fra den tyske kullkommisjonen, med mandat å legge en plan for en gradvis utfasing av den norske olje- og gassnæringen. Videre mener dette medlem at det bør innføres en omstillingsavgift på norsk olje- og gassproduksjon hvor inntektene kanaliseres til investeringer i nye, grønne næringer og omstilling av det norske samfunnet bort fra fossil energi.

Dette reflekteres gjennom en rekke forslag i Miljøpartiet De Grønnes forslag til statsbudsjett for rammeområde 12. Det foreslås blant annet endringer i bevilgningene til petroleumsforskning og SDØE. Samtidig vil dette medlem øke CO₂-avgiften kraftig, opprette en omstillingsavgift for petroleumsnæringen og sette i verk offensive tiltak for grønn næringsutvikling og grønne investeringer, blant annet gjennom Enova.

Grønn omstilling og fornybar energi

Dette medlem viser til konflikten knyttet til utbygging av vindkraft på land. Dette medlem mener mye av konflikten skyldes et konsesjonssystem som ikke tar tilstrekkelig hensyn til naturmangfold, lokal involvering og urfolks rettigheter. Sistnevnte ble også nylig slått fast av Høyesterett, da konsesjonen til vindkraftutbyggingen på Fosen ble kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rettigheter.

Dette medlem mener vindkraft på land må forbeholdes havner, industriområder og andre steder der vindkraft kan bygges ut uten å komme i konflikt med naturhensyn og urfolks rettigheter, og viser til forslag om dette i Innst. 101 S (2020–2021). Dette medlem mener imidlertid at de største vindkraftutbyggingene må skje til havs, og viser til rapporten «Offshore Wind Energy Outlook» fra IEA, som anslår at havvindnæringen vil kunne 15-dobles fram mot 2040, og at havvind på sikt kan bli billigere enn landvind.

Dette medlem viser til Storbritannia sin ambisjon for havvindutbygging om bygging av 40 GW innen 2030. Norge har ikke et tallfestet mål, og en passiv havvindpolitikk gjør at Norge er i ferd med å bli akterutseilt av andre nasjoner på havvindområdet. Med politiske grep kan imidlertid Norge, med vår kunnskap og kompetanse fra offshorenæringen, bli en sentral aktør i det globale havvindmarkedet. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett å sette av 3 mrd. kroner til et fond for en offensiv satsing på havvind på en egen post under Olje- og energidepartementets budsjett.

Dette medlem erkjenner at utbygging av offshore vindkraft vil ha miljøkonsekvenser, og understreker at utbygging må skje mest mulig skånsomt. Derfor foreslår dette medlem blant annet å øke bevilgningene til havbunnkartlegging og kartlegging av sjøfugl på rammeområde 13.

Karbonfangst og -lagring

Dette medlem viser til at hvis Norge og verden skal nå sine fastsatte klimamål, vil det være behov for fangst og lagring av CO₂ fra industriprosesser både i Norge og på kontinentet. Dette medlem viser til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip, der regjeringen Solberg foreslo å finansiere karbonfangst ved Norcem ved Brevik, men ikke finansiering av CCS ved Fortum Varmes anlegg på Klemetsrud i Oslo.

Dette medlem viser til at Fortums søknad om 1,8 mrd. kroner i støtte til CCS på Klemetsrud ble avslått av EU. Videre viser dette medlem til SINTEF-rapport om at CCS på Klemetsrud kan kutte utslipp med 1,3 millioner tonn fra 2021–2030, og at CCS kan gi 70 000 arbeidsplasser i Norge frem mot 2050. Dette medlem mener at karbonfangst på Klemetsrudanlegget er et nasjonalt viktig prosjekt hvor Norge kan bli ledende på å utvikle teknologi som trengs mange steder i verden. Det finnes over 450 tilsvarende anlegg bare i Europa, og nesten alle de store byene i Norge er avhengige av CO₂-fangst på sin avfallsforbrenning for å nå klimamålene. Dette medlem viser i den sammenheng til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1840 post 72 med 1 000 mill. kroner for å sikre at også CCS-prosjektet på Klemetsrud blir gjennomført.

Dette medlem understreker at mange industriprosesser ikke uten videre kan erstatte fossil energi med fornybar energi. Industrien har kommet langt i arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men er nødt til å redusere sine utslipp ytterligere. Skal man få til dette, vil man være avhengig av å fange og lagre CO₂-utslippene fra store punktutslipp.

Klimaberedskap

Dette medlem viser til at klimakrisen er her nå, og at klimaendringene for alvor viser seg i form av mer ekstreme og hyppigere flommer og ras, og raske endringer i økosystemene. Verden fikk en kraftig påminnelse om alvoret i klimaendringene sommeren 2021 med store flommer i Mellom-Europa, India og Kina, og ekstreme varmerekorder og skogbranner i USA og Canada. Klimaendringene medfører også store kostnader i Norge for å tilpasse veier, avløpssystemer, bebyggelse og infrastruktur til et annerledes klima. De økonomiske konsekvensene av mer ekstremvær som følge av klimaendringer kan beløpe seg til mellom 50 og 100 mrd. kroner årlig i siste halvdel av dette århundret. Utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom er allerede sterkt økende, og det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer.

På bakgrunn av dette foreslår dette medlem blant annet å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov med til sammen 500 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering, økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier og økt tilskudd til fornying av det kommunale vann- og avløpssystemet.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slik de lå til grunn for finansinnstillingen under rammeområde 12, budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) i parentes.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 255 481 000 kroner på dette kapitlet for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Bevilgningen i 2021 var på 237 328 000 kroner, jf. saldert budsjett 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten om å utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. Disse medlemmer mener Sosialistisk Venstrepartis forslag om å innføre en omstillingsavgift på olje og gass må inkluderes som en del av utredningen.

Disse medlemmer viser til at romertallsvedtak V under Olje- og Energidepartementet skal endres slik at øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 15 mrd. kroner i stedet for 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2022 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

1. 1

   Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

2. 2

   Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 15 mrd. kroner.

3. 3

   Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.»

Energieffektivisering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten mellom partiene for statsbudsjettet for 2022 om at det skal utarbeides en plan med tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. I tillegg skal det vurderes ordninger som støtter opp om etablering av lokal energiproduksjon, energieffektivisering og etablering av ladeinfrastruktur i borettslag. Disse medlemmer viser videre til at det i denne sammenheng skal vurderes å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi til Husbanken innen revidert nasjonalbudsjett 2022.

Olje og gass

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten om å utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon. Disse medlemmer mener at forslaget fra Sosialistisk Venstrepartis om å innføre en omstillingsavgift på olje og gass må inkluderes som en del av utredningen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen som sier at utbygging av prosjekter skal behandles i Stortinget dersom de samlede investeringer per prosjekt utgjør 15 mrd. kroner i stedet for 20 mrd. kroner, og at det ikke skal utlyses en ny ordinær konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) på norsk sokkel i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, der Solberg-regjeringen fastslo at det skal utarbeides en plan for å redusere energibruken i bygg med 10 TWh innen 2030. Disse medlemmer merker seg at regjeringen slutter seg til dette tiltaket i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Enova sikrer at det utbetales minst 300 mill. kroner til husholdningene til energieffektiviseringstiltak, i tråd med den reviderte avtalen mellom regjeringen og Enova.

Disse medlemmer viser videre til at Solberg-regjeringen gjennomførte en rekke tiltak for å sikre elbilister bedre tilgang til ladeinfrastruktur. Beboere i eksisterende borettslag og eierseksjonssameier ble gitt en rett, på visse vilkår, til å etablere ladepunkt der de bor. Det ble også enklere å etablere nye ladestasjoner, blant annet ved å presisere i byggesaksforskriften når man kan sette opp ladestasjoner uten søknad og tillatelse. 1. juli 2021 inntrådte et krav om at nye bygg, og bygg som skal underlegges større ombygginger, skal være ladeklare. Det innebærer at bygget skal ha den infrastrukturen som trengs for å sette opp ladepunkter senere. Det er også presisert at ladestasjoner alltid kan settes opp der arealplan åpner for parkering. Disse medlemmer mener summen av disse tiltakene har gjort det enklere og billigere å velge nullutslippsbil, men vil også vise til at det fremdeles er viktig å legge til rette for etablering av flere ladestasjoner, herunder hurtigladere, over hele landet.

Havvind

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at norsk sokkel har et stort potensial som energiressurs for Norge og Europa gjennom havvind. Havvind har potensial til å øke norsk energiproduksjon betydelig, skape ny aktivitet og flere arbeidsplasser i leverandørindustrien og bidra til teknologi som kan eksporteres til andre markeder. Norske aktører har allerede betydelig aktivitet knyttet til havvind, både i Norge og andre land. I fjor hadde for eksempel Aibel 40 pst. av omsetningen fra havvindprosjekter. Disse medlemmer mener dette er et godt eksempel på samspilleffektene mellom tradisjonell petroleumskompetanse og nye havrelaterte næringer.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen tok flere grep for å legge til rette for et nytt norsk industrieventyr innen havvind. Det ble satt av to områder for havvindparker, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, der det åpnes for samlet installert effekt på 4,5 GW. Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark, skal være i drift i løpet av 2022. Det ble også satt ned et samarbeidsforum for å sikre god dialog og samspill mellom ulike aktører på norsk sokkel. Disse medlemmer mener det haster med å få på plass de endelige rammevilkårene for utbyggingen av nye havvindparker, herunder hvordan lisenser skal tildeles, hvorvidt det skal bygges hybridkabler, og hvordan det skal sikres at utbyggingene er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer viser til at regjeringens kutt i forskning i tilleggsproposisjonen er uheldig for den videre satsingen på havvind. Disse medlemmer er glade for at regjeringen har varslet at Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid skal behandles i Stortinget, men vil understreke at det er avgjørende at regjeringens tilleggsmelding blir sendt til Stortinget så raskt som mulig og i god tid før påske 2022.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.