Representantforslag om en helhetlig ungdomsskolereform

Mye går bedre i norsk skole. Flere elever fullfører videregående opplæring med stadig bedre karakterer. Norske klasserom har mange flere kvalifiserte og faglig oppdaterte lærere. Norske elever trives godt på skolen og er optimistiske med tanke på både egne muligheter og framtidsutsikter.

Men det er fortsatt store utfordringer som må løses i norsk skole. Forslagsstillerne mener det er særlig viktig i årene fremover å styrke innholdet og kunnskapen i ungdomsskolen, og foreslår derfor å gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform som øker læringen, trivselen og motivasjonen hos elevene i ungdomsskolen.

Forslagsstillerne viser til at det de siste årene er tatt flere grep som har løftet innhold, kvalitet og kunnskap i norsk skole, også for ungdomsskolen.

Regjeringen Solbergs lærerløft har gitt 4 500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom siden 2013, hele 47 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning, og flere hundre ungdomsskolelærere har tatt del i lærerspesia­listordningen. Det er gledelig å se at stadig flere gjennomfører den nye femårige lærerutdanningen, og at rekordmange lærere videreutdanner seg for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse.

Styrkingen av tidlig innsats i barneskolen har sørget for at elever som sliter med lesing, skriving og regning, får intensiv opplæring og dermed har et bedre faglig grunnlag for å mestre overgangen til ungdomsskolen. Nasjonale prøver og åpenhet om resultater i skolen har også gjort det lettere for kommunene og skolene å følge opp elever med svake grunnleggende ferdigheter og drive en kunnskapsbasert utvikling av skolen.

I tillegg har fagfornyelsen stor betydning for undervisningen og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene blir det mer rom for faglig fordypning, og flere fag blir mer utforskende og praktiske. Digitale ferdigheter og kritisk tenkning er gitt en sentral plass, og elevene får ny relevant kunnskap for fremtidens arbeidsliv. På ungdomsskolen er det også innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag.

Forslagsstillerne mener likevel det er flere hovedutfordringer i ungdomsskolen som hindrer elevenes læring og mestring i dag:

• Det er fortsatt for mange elever som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Det er betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater.

• Det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen, og skolen klarer ikke å tilpasse undervisningen til hver enkelt.

• Elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen.

• Det er for høyt fravær på ungdomsskolen.

• Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfaglige utdanningsløp.

Dette er utfordringer som en helhetlig ungdomsskolereform må bidra til å løse. Forslagsstillerne vil også understreke at det kan være andre utfordringer og problemstillinger som dukker opp i forbindelse med reform­arbeidet som bør tas tak i.

En ungdomsskolereform bør ha som mål at flere elever er faglig forberedt og har gode grunnleggende ferdigheter, at flere elever opplever mestring og færre elever mister motivasjonen i løpet av ungdomstrinnet, og at flere elever er til stede i undervisningen. Det er også viktig at ungdomsskolen gir elevene et solid grunnlag for å velge senere studieprogram i videregående opplæring.

I arbeidet med å utforme en helhetlig ungdomsskolereform vil forslagsstillerne at regjeringen nedsetter et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen. I likhet med utformingen av kunnskapsløftet, fagfornyelsen og fullføringsreformen håper forslagsstillerne at dette blir en åpen og bred prosess, og at det er bred politisk støtte til en reform av ungdomstrinnet.

Økt motivasjon gjennom bedre tilpasset opplæring

Alle elever er forskjellige, og elevene lærer ulikt. Skolen må være i stand til å møte hver enkelt elev med tilpasset undervisning etter elevens kunnskapsnivå. Mye går i riktig retning, men dagens ungdomsskole lykkes dessverre fortsatt ikke godt nok i å gi alle elever slik tilpasset opplæring. På ungdomsskolen kommer forskjellene mellom elevenes faglige nivå tydeligere frem, og det er viktig at alle elever møtes der de er.

Motivasjon er viktig for læring, men Elevundersøkelsen viser at elevenes motivasjon begynner å falle fra femte klasse og når bunnen i tiende klasse.

Ungdomsskolen har tidligere opplevd forsøk med å gjøre skolehverdagen mer motiverende for elevene. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, som regjeringen Stoltenberg 2 la frem, innførte blant annet flere timer valgfag og et nytt arbeidslivsfag. Evalueringene tyder imidlertid ikke på at tiltakene har økt elevenes motivasjon eller ferdigheter i lesing, skriving og regning. Forslagsstillerne tror heller ikke at forslag som medfører å senke ambisjonsnivået for elevenes læring, herunder å fjerne karakterer, eksamen, nasjonale prøver og å legge mindre vekt på grunnleggende lese- og regneopplæring, vil føre til økt motivasjon eller læringsutbytte.

Forslagsstillerne mener at motivasjon henger tett sammen med læring og mestring i fagene og kvalitet i undervisningen. Reell motivasjon og læringsglede i skolehverdagen skapes ikke kun ved å tilby alternative fag noen timer i uken, men ved å sikre god, variert og tilpasset undervisning i de fagene elevene har. Forslagsstillerne mener at en styrking av elevenes motivasjon på ungdomsskolen må være et sentralt mål i en ungdomsskolereform, og at tilrettelagt og tilpasset undervisning til den enkelte elev er avgjørende for å oppnå dette. Det viktigste for elevenes motivasjon er faglig sterke lærere som tar i bruk varierte undervisningsformer som oppleves relevante og meningsfulle i fagene, samtidig som elevene får konkrete og læringsfremmende tilbakemeldinger. Det er videre viktig at elevene har en god relasjon til lærerne og opplever at lærerne har høye forventninger til at de kan klare oppgavene. Forskning har vist at høye faglige forventninger særlig er viktig for elever med lav sosioøkonomisk status og elever med spesialundervisning. Det er også avgjørende at lærestoff og arbeidsoppgaver tilpasses elevenes forutsetninger, slik at elevene opplever mestring i fagene.

De nye læreplanene fra høsten 2020 legger til rette for at fagene skal bli mer praktiske og utforskende, også i ungdomsskolen. Forslagsstillerne mener likevel at det er behov for å legge til rette for mer variert og praktisk undervisning, ikke minst i fag som norsk, engelsk og matematikk. En ungdomsskolereform bør også vurdere hvordan undervisningen kan bli bedre tilpasset elevenes faglige nivå.

I skoleåret 2020–2021 får i underkant av 8 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning, derav er 68 prosent gutter. Andelen som får spesialundervisning, øker gjennom grunnskolen. Nordahl-utvalget, som leverte rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge, anslo at mellom 15 og 25 prosent av alle barn har behov for tilrettelagt pedagogisk undervisning, og mener dagens system kun hjelper et mindretall av disse. Forslagsstillerne er glade for at regjeringen Solberg satte i gang med et omfattende og varig kompetanseløft innen spesialpedagogikk med mål om å bygge et sterkere lag rundt elevene på den enkelte skole. Samtidig bør det vurderes enda flere strukturelle grep for å sikre tverrfaglig samarbeid mellom ulike yrkesgrupper på ungdomsskolen. Kommunene har også flere instanser som man i større grad kan vurdere å samordne og samlokalisere i skolene slik at de utgjør et samlet støttesystem lokalt. Det finnes også flere alternative læringsarenaer som skolene kan samarbeide tettere med, slik at flere elever får tilpasset opplæring. Det vil også være viktig for ungdomsskoleelever med et stort læringspotensial.

Overgangene i utdanningsløpet er kritiske perioder for barn og unges faglige, personlige og sosiale utvikling. For noen gir det mulighet til fornyelse og nye venner, erfaringer og opplevelser. For andre innebærer overgangen utrygghet, tap av det de hadde, og en opplevelse av å ikke være klar for faglige eller sosiale utfordringer de møter på det nye trinnet. Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet, resultater på ungdomstrinnet og progresjon i videregående opplæring, gir grunn til å vie overgangene mellom skoleslagene ekstra oppmerksomhet. Gode rutiner og samarbeid er viktig.

Løft for grunnleggende ferdigheter på ungdomstrinnet

Elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning fungerer som portvoktere for fremtiden. Det er en klar sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matte, og sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk fra 2020 viste at kun om lag 50 prosent av elevene som er på de laveste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 8. trinn, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse.

Det er derfor urovekkende at mange elever går ut av grunnskolen med svake grunnleggende ferdigheter, og at de samme elevene ikke har blitt fanget opp tidligere i skoleløpet. Det er også en utfordring at mange skoleeiere ikke har kompetanse eller rutiner til å følge opp og støtte skolene i sin kommune. En aktiv skoleeier er viktig for å sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt, at det utvikles god kvalitet i undervisningen, og at det bygges et lag rundt elevene, uavhengig av hvilken skole elevene går på.

Forslagsstillerne mener det er viktig at opplæringen i grunnleggende ferdigheter styrkes i ungdomsskolen, og at faglærere har kompetanse til å gi god opplæring i lesing, skriving og regning som fagovergripende ferdigheter. Det er også viktig at elever som henger etter i lesing, skriving og regning, møtes med ekstra hjelp og oppfølging før de går videre til neste skoletrinn. For å styrke elevenes læring er det også viktig at kompetanseheving av lærerprofesjonen vies stor oppmerksomhet. Forslagsstillerne håper dette er problemstillinger som en ungdomsskolereform vil ta tak i.

Forslagsstillerne mener videre det er gode grunner til å legge særlig vekt på bedre leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. PIRLS-undersøkelsen fra 2016 viste at norske tiåringer har blitt bedre lesere siden kunnskapsløftet. Samtidig er det utviklingstrekk på ungdomsskolen som gir grunn til å være bekymret. PISA-resultatene fra 2018 tyder på at digitalisering påvirker elevenes leseferdigheter og utholdenhet. Det er mange elever på ungdomsskolen som sliter med lesing, og mange 15-åringer forteller at de sjelden leser på fritiden. Det er også en betydelig større andel gutter (26 prosent) enn jenter som presterer på et lavt nivå i lesing. Gode leseferdigheter og engasjement for lesing er grunnlaget for all annen læring, og for å oppleve mestring i flere fag. Leseopplæringen i flere fag bør styrkes.

Kampen mot fravær

Fraværsgrensen på videregående skole som regjeringen Solberg innførte, har ført til en kraftig reduksjon i fravær samt bedre resultater blant elevene. Samtidig viser statistikk fra Utdanningsdirektoratet i 2019 at nærmere 9 000 tiendeklassinger (14 prosent) var borte fra skolen mer enn 15 dager, og at systemene for fraværsoppfølging er varierende og mangelfulle. 4 av 10 skoleledere sier de ikke har rutiner for å følge opp elever med høyt fravær. Forslagsstillerne mener det er avgjørende å fange opp fraværet til elever fra dag én, og raskt sette inn riktige tiltak som forhindrer at den enkelte elev får større fravær og store kunnskapshull. Forskning viser at fravær er en av de faktorene som best kan forutsi elevenes faglige læringsutbytte og sosiale situasjon i skolen. Bedre fraværsoppfølging bør derfor vises særlig oppmerksomhet i utformingen av en ungdomsskolereform.

Muligheten til å ta gode og informerte utdanningsvalg

Elever på 10. trinn må gjøre viktige valg når det gjelder videre skolegang. Ifølge Mjaavatn og Frostads «Det er veldig sånn at det er et valg for livet» (2018) var det ca. 25 prosent av elevene som ikke syntes de hadde fått god nok informasjon til å kunne ta et godt og informert utdanningsvalg. Skolene og rådgivningstjenesten er en viktig faktor for at elevene skal kunne føle seg trygge på at de har god nok informasjon når valget skal tas.

Det er også en utfordring at elever ikke får riktig informasjon og god nok rådgivning når de ønsker å søke seg til en yrkesfaglig utdanning. I Borgen og Løddings NIFU STEP-rapport «Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet» (2009) siteres elever som sier at de gjennom faget utdanningsvalg ble rådet til å velge studiespesialisering fordi det ville gi flere muligheter for senere yrkesvalg. Dette rådet sier også mange elever og lærlinger i dag at de har fått, når de forteller om sine erfaringer, i tillegg til at altfor mange elever med gode karakterer får beskjed om at yrkesfag ikke er noe for dem. Disse vrangforestillingene bør parkeres en gang for alle, både blant rådgivere, lærere og i samfunnet for øvrig. Et godt sted å starte for å komme disse mytene til livs er i skolen. Elevene fortjener støtte til sine valg, og flere bør få god informasjon om alle mulighetene som ligger også i å velge yrkesfag.

Faget utdanningsvalg spiller også en viktig rolle for å bevisstgjøre elevene på sine utdannings- og yrkesvalg. Det er ikke stilt noen formelle krav til kompetanse til de lærerne som underviser i faget, og tilbakemeldinger fra flere elever og lærere peker på at faget ikke prioriteres, at timene for ofte brukes til andre ting, og at faget oppleves som lite nyttig.

I arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform bør regjeringen derfor vurdere hvordan rådgivningstjenesten og faget utdanningsvalg kan løftes slik at elevene i større grad trygges i sine valg av videre utdanning, også yrkesfag. Et slikt løft vil også kunne bidra til å redusere faren for omvalg og frafall i videregående opplæring.

Det vil være viktig å vurdere ulike tiltak for å styrke samarbeidet mellom for eksempel ungdomsskolen, videregående skole, karriereveiledningstjenesten i fylkeskommunen, arbeidslivet og andre relevante aktører for å kunne legge til rette for at elevene får god og tilstrekkelig informasjon om utdanningsvalg, jobbmuligheter og arbeidslivet. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere hvem som bør ha ansvaret for ulike deler av rådgivningstilbudet til elevene, for å sikre elevene et så godt tilbud som mulig.

En ungdomsskole som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende

Dagens ungdomsskole fremstår for mange i for stor grad som en forberedelse til en akademisk utdannelse, i mindre grad som en god forberedelse til de yrkesfaglige utdanningene. Alle trenger gode grunnleggende ferdigheter, men både undervisningsform og muligheter for valg av fag vil ha betydning for om man kan lykkes med å skape en ungdomsskole som forbereder like godt til yrkesfag som til studieforberedende i videregående skole.

SSB viser i rapporten «Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040» at Norge kan komme til å mangle nesten 90 000 fagarbeidere i 2035. Dette er alvorlig. Uten kompetente mennesker i eldreomsorgen, uten kompetente mennesker på bilverksteder og uten kompetente snekkere og rørleggere vil ikke samfunnet fungere. Norge trenger flere dyktige fagarbeidere på mange områder, og norsk skole må i større grad bidra til at landet får den fagkompetansen det er behov for.

Pilene peker heldigvis i riktig retning. I 2021 var det 1 000 flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende i videregående opplæring, og stadig flere fullfører med fag- eller svennebrev. Det er likevel et stort behov for at flere også velger et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Mange ungdommer har for lite kjennskap til de ulike yrkesfaglige studieprogrammene og yrkesmulighetene og de videre utdanningsmulighetene disse gir. En ungdomsskolereform bør ta sikte på å sørge for at elevene i tillegg til god rådgivning også møter valgfag som bedre viser sammenhengen mellom valgfagene i ungdomsskolen og videre utdanningsløp i videregående. Regjeringen kan blant annet vurdere om alle elever bør ha et yrkesfaglig valgfag i løpet av ungdomsskolen. For å lykkes med en helhetlig ungdomsskole bør det også foretas en større gjennomgang av fag- og timefordelingen, inkludert en gjennomgang av antall og type valgfag og kvaliteten på det faglige innholdet i disse.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en helhetlig ungdomsskolereform som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel. I forbindelse med utformingen skal det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen. Forslaget til en ungdomsskolereform skal fremmes for Stortinget senest i sesjonen 2023–2024, med mål om ikrafttredelse 1. januar 2025.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 5. november 2021. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen avholdt åpen høring om representantforslaget som videokonferanse tirsdag 11. januar 2022.

Komiteen merker seg at flere tar til orde for behovet for en ungdomsskolereform i denne stortingsperioden. I tillegg til forslagene i dette representantforslaget har også regjeringen varslet en ungdomsskolereform i Hurdalsplattformen.

Komiteen understreker viktigheten av en grunnskole som ruster elevene for det videre utdanningsløpet, og som legger grunnlaget for kompetansen og ferdighetene som elevene trenger. En reform må ha som mål å bidra til styrket kvalitet i skolen, en bedre overgang mellom grunnskole og videregående og økt motivasjon, trivsel og trygghet blant elevene.

Komiteen mener det er viktig at en ungdomsskolereform er kunnskapsbasert, og vil fremheve betydningen av godt samarbeid med partene, skoleeiere og elever når det skal gjennomføres en ungdomsskolereform. Barn og unge skal bli hørt og få medvirke i utformingen av reformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet at den skal fremme en ungdomsskolereform i inneværende stortingsperiode. Undersøkelser viser at elevenes motivasjon faller særlig på ungdomstrinnene. Derfor vil et hovedanliggende for en ungdomsskolereform være å gjøre ungdomsskolen mer relevant og motiverende for elevene. Videre peker flertallet på at Ungdata-undersøkelsene viser at ungdomsskoleelevenes selvrapporterte utfordringer med psykisk helse har økt sterkt de siste årene, og at skolepress utpekes som en viktig årsak. Flertallet understreker at dette må adresseres i en ungdomsskolereform som har en målsetting om å bidra til å styrke skolen slik at elever lærer mer, trives bedre og blir mer motiverte.

Flertallet viser til at gjennom en sterk fellesskole kan forskjeller reduseres og alle elevers muligheter til å lykkes styrkes. Altfor mange ungdommer gjennomfører ikke videregående utdanning, og mye av grunnlaget legges på ungdomsskolen. En ungdomsskolereform må bedre overgangen mellom grunnskole og videregående, slik at elevene er rustet for det videre utdanningsløpet. Flertallet peker på at en styrking av rådgivningen om utdanningsvalg i ungdomsskolen er viktig i dette perspektivet.

Flertallet understreker at for å lykkes med arbeidet vil det være avgjørende å sikre nok kvalifiserte lærere og sterkere støtteressurser i skolen for å følge opp elevene. Regjeringen har varslet en tillitsreform som skal gi ansatte i offentlig sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til. Flertallet mener at dette er svært relevant for arbeidet med en ungdomsskolereform hvor større tillit til ansatte må være grunnleggende.

Flertallet mener det er viktig at man får mer praktisk læring inn i skolen. Barn og unge lærer på forskjellige måter, og dette må vektlegges mer i skolens opplæring. Skolen må gis rammer som gjør det mulig med praktisk læring. Elever skal oppleve at praktiske evner og ferdigheter verdsettes i skolen. Flertallet viser til at ungdomsskolen skal forberede elevene både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsvalg. Det krever at det er mer praktisk læring og praktisk mestring i ungdomsskolen som gir elevene bedre forutsetninger for gode utdanningsvalg.

Flertallet understreker at fullføringsreformen, som har gitt føringer for videregående skole, må kobles til en kommende reform i ungdomsskolen, i tillegg til at en ser på sammenhengen med ny opplæringslov og nye læreplaner.

Flertallet vil understreke behovet for å innrette ungdomstrinnet på en måte som bidrar til at elevene blir mer motiverte og tryggere. Elevers trivsel på skolen er en viktig forutsetning for å lykkes med dette. Barn og unge lærer best når skolemiljøet er godt. Ungdomsårene kan føre med seg ulike utfordringer, både i og utenom skolesituasjonen.

Flertallet vil understreke at skolens brede samfunnsoppdrag handler om både utdanning og dannelse. En ungdomsskolereform bør derfor berøre ulike deler av ungdomstiden, og en endring av ungdomstrinnet må ha en helhetlig tilnærming til elevenes behov, blant annet gjennom å styrke laget rundt eleven med ulike fagkompetanser ut over lærere og annen pedagogisk kompetanse.

Flertallet understreker at en ungdomsskolereform skal utformes i tett samarbeid med sektoren og partene i arbeidslivet. Arbeidet med reformen skal inkludere perspektivene fra ansatte og elever i skolen, og det er viktig å bygge videre på de erfaringene man har gjort seg på skoler som har lykkes med å gjøre undervisningen mer praktisk og variert.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i sitt varslede arbeid med en helhetlig ungdomsskolereform vektlegge endringer som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel og styrke den praktiske læringen, og videre at regjeringen inkluderer sektoren tett i arbeidet.»

Flertallet viser til den store lærermangelen i norsk skole og at tusenvis av elever hver dag undervises av ukvalifiserte ansatte. Over 27 500 ansatte i skolen mangler lærerutdanning, noe som er et stort problem spesielt i distriktene. Flertallet understreker at det er helt nødvendig å øke rekrutteringen til læreryrkene og sikre at disse lærerne blir værende i yrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det over tid er gjennomført en rekke tiltak som skaper positive muligheter for ungdomsskolen. Fagfornyelsen vil ha stor betydning for undervisningen og innholdet i ungdomsskolen. Med de nye læreplanene blir det mer rom for faglig fordypning, og flere fag blir mer utforskende og praktiske. Satsing på tidlig innsats og videreutdanning av lærere vil også over tid kunne få positive konsekvenser for ungdomsskolen. Fra 2019 kom det også på plass mulighet for et praktisk håndverksfag som valgfag.

Disse medlemmer viser til at det likevel er bred enighet om at ungdomsskolen har noen større utfordringer som må løses. Det handler blant annet om fallende motivasjon hos elevene i ungdomsskolen, for mange elever med svake grunnleggende ferdigheter, for liten vektlegging av praktiske ferdigheter og høyt fravær. Å finne gode svar på disse utfordringene er avgjørende for at flere elever skal oppleve læringsglede og mestring i ungdomsskolen, og at flere ungdommer fullfører videregående skole. Selv om flere ungdommer nå velger en yrkesfaglig studieretning, viser flere undersøkelser at det er, og i årene fremover vil være, et stort underskudd på norske fagarbeidere.

Disse medlemmer viser til at flere av disse utfordringene er drøftet i ulike offentlige utredninger. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til NOU 2019:3 Nye sjanser – bedre læring – Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.

Disse medlemmer mener det er viktig at en ungdomsskolereform er kunnskapsbasert og godt forankret i sektoren, og at det legges vekt på barn og unges medvirkning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en helhetlig ungdomsskolereform som skal bidra til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel, sette ned et partssammensatt utvalg som skal gi innspill til reformen. Det skal legges vekt på barn og unges medvirkning. Forslaget til en ungdomsskolereform skal fremmes for Stortinget senest i sesjonen 2023–2024, med mål om ikrafttredelse 1. januar 2025.»

Disse medlemmer registrerer at mye av det frafallet man først merker i videregående skole, som regel har sitt utspring i ungdomsskolen. Mange elever har for svakt faglig grunnlag når de begynner på videregående, og det er for stort sprik mellom elevenes faglige nivå. Disse medlemmer viser også til at undersøkelser trekker fram at mange elever oppgir at de kjeder seg på ungdomsskolen.

Disse medlemmer mener at en helhetlig ungdomsskolereform må åpne for å få inn mer fleksibilitet og kvalitet, et høyere faglig nivå og ikke minst valgfrihet for å motivere elevene for videre skolegang. Disse medlemmer legger til grunn at det knyttes solide utredninger med tungt faglig grunnlag til en slik reform for ungdomsskolen.

Disse medlemmer vil peke på at forrige regjering har sikret en god og solid fullføringsreform for videregående skole. Denne reformen er ennå ikke i havn og trenger flere år med videre utredning og implementering før den er på plass. Disse medlemmer ønsker å presisere at det er viktig at fullføringsreformen gjennomføres fullt ut, og at det ikke går på bekostning av en ny reform for ungdomsskolen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter ideen om en ungdomsskolereform. Selv om det over flere år har skjedd en del positive ting på skoleområdet, ser man også tydelige utfordringer. Resultatene fra velprøvde og objektive måleverktøy som PISA, PIRLS og TIMSS viser fremdeles ganske middelmådige resultater, til tross for at Norge er i toppsjiktet i OECD når det gjelder ressursbruk per elev, og har forholdsvis høy lærertetthet.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at norske elever får bedre undervisning i realfagene. Realfagene har og har hatt stor betydning for oppbyggingen av den norske økonomien. Det er realfagskunnskap som har bidratt til å legge grunnlaget for petroleumsindustrien og «oljeeventyret», verftsindustrien og handelsflåten, kraftforedlende industri, farmasøytisk industri, skognæringen, havbruksnæringen og finans, informasjonsteknologi og programvareindustri. Et løft for realfagene bør være en vesentlig faktor i en ungdomsskolereform.

Dette medlem er særlig opptatt av at ungdom må få velge en utdannelse som gir dem jobb. Ungdomsskolen har en særdeles viktig rolle med hensyn til å gi elevene de praktiske og akademiske forutsetningene for å foreta gode utdanningsvalg etter grunnskolen. Dette medlem vil her påpeke viktigheten av tettere og bedre samarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole og lokalt arbeidsliv.

Dette medlem vil påpeke at Norge trenger flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere må vi få etablert tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og tillate stor fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen. Dette medlem mener det må etableres faste møtepunkter mellom lokalt og regionalt verdiskapende arbeids- og næringsliv og ungdomsskolen og videregående skole.

Dette medlem vil vise til at man enkelte steder i Norge har begynt å rekruttere ungdommer rett fra ungdomsskolen for å utdanne kompetent arbeidskraft innen yrkesfag. Da begynner ungdommene å arbeide etter ungdomsskolen, og gjennom et samarbeid mellom opplæringskontoret og videregående skole får de også skolefagene de trenger. Et eksempel er Steigenmodellen, som startet i 2014, med lokalt næringsliv og Steigen kommune som sterke pådrivere i prosessen. Dette medlem mener at slike tiltak bør oppmuntres, og at en ungdomsskolereform må legge til rette for flere fleksible og praktiske løsninger med god kontakt mellom ungdomsskolen og det praktiske arbeidslivet.

Dette medlem vil understreke viktigheten av gode overganger mellom ungdomsskole og videregående. Ungdomsskolen må i størst mulig grad gjør elevene forberedt til å kunne fullføre videregående.

Dette medlem er bekymret over det høye fraværet på ungdomstrinnet. Det er dokumentert at hver syvende elev på 10. trinn er borte fra skolen mer enn tre uker. Rundt 9 000 elever i 10. klasse er borte fra skolen i mer enn 15 dager. Fraværsstatistikken viser også at fire prosent, rundt 2 400 elever, på 10. trinn er borte mer enn seks uker. Disse elevene vil få problemer i overgangen fra ungdomsskolen til videregående. De problemene og dårlige vanene man tar med seg i skoleløpet, er vanskelige å korrigere senere. De som er mye borte fra skolen, går glipp av viktig både faglig og sosial læring.

Dette medlem mener det er viktig at elevene tidlig lærer seg at oppmøte er viktig. Elevene har en selvstendig plikt til å gjøre det beste ut av skolegangen, både av hensyn til seg selv, til klassemiljøet, til læreren og til foreldre og resten av samfunnet. Elevene må lære å ta fornuftige valg og at valg har konsekvenser. Å sette krav er å gi elevene ansvar og er også et uttrykk for at skolen og samfunnet respekterer ungdomsskoleelevene som modne individer. Klare regler er en viktig faktor for å skape et godt læringsmiljø, og elevene får større utbytte av undervisningen. Dette medlem vil videre påpeke at stort fravær fra elevens side gjør det vanskelig eller umulig for faglærer å sette en riktig og rettferdig karakter.

Dette medlem mener en fraværsgrense i ungdomsskolen både vil gi bedre læring og støtte opp under skolens dannelsesoppdrag. Klare krav til fremmøteplikt og aktiv deltakelse er viktig for at skolen skal kunne oppfylle både sitt utdannelsesoppdrag og sitt dannelsesoppdrag og forberede elevene på det som forventes i voksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt. En fraværsgrense, med nødvendig fleksibilitet og tilpasninger, er derfor noe som bør vurderes i en ungdomsskolereform.

Komiteens medlem fra Rødt støtter mange av intensjonene i forslaget om læring, trivsel og motivasjon, men viser samtidig til at skolen allerede står midt i en reform, Fagfornyelsen. Det er ulikt hvor godt de nye læreplanene har blitt implementert i skolene. Prosessen har blitt ytterligere utfordret av den krevende situasjonen Skole-Norge står i med håndteringen av korona-pandemien.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Skolenes Landsforbund, som mener en ny ungdomsskolereform vil skape unødvendig uro i ungdomsskolen etter at mange endringer nå er i ferd med å gjennomføres.

Dette medlem viser til at regjeringa har varslet en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, i den hensikt å redusere omfanget av tester og kartleggingsprøver i skolen. Dette medlem mener det vil være uheldig å gå i gang med en egen ungdomsskolereform uten å se dette i sammenheng.

Den økte testingen og kartleggingen man har sett de siste 20 årene i skolen, har pålagt lærerne, en allerede hardt presset yrkesgruppe, en ekstra arbeidsbyrde. Lærerne selv mener en klar tidstyv i skolen er den økte byråkratisering av skoleverket, og at de bruker mer tid på rapportering enn tidligere.

Dette medlem viser til tall fra SSB som viser at én av tre med lærerutdanning ikke jobber i skolen lenger, og dette utgjør nesten 40 000 lærere. I en undersøkelse blant denne såkalte «reservestyrken» la lærerne særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, skjemautfylling, dokumentasjon og rapportering, mens de opplevde å ha mindre tid til elevene og til å forberede og gjennomføre undervisningen. Lærerne var klare på at den totale belastningen i yrket må reduseres, og at det er nødvendig med mindre klasser og mer tid til den enkelte elev. Dette medlem mener at lærere med tilstrekkelig med tid til elevene er nødvendig nettopp for å sikre læring, motivasjon og trivsel hos elevene.