Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022 (kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Meld. St. 1 (2021–2022) og Prop. 1 S (2021–2022), som ble lagt frem av regjeringen Solberg 12. oktober 2021, samt Prop. 1 S (2021–2022) Tillegg 1 (2021–2022) fra Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen, som ble lagt frem 8. november 2021.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 for de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 7 i Stortingets møte 20. oktober 2021 og 9. november 2021, jf. Innst. 18 S (2021–2022).

Komiteen viser til at det 29. november 2021 ble inngått avtale om statsbudsjettet for 2022 mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) med løse forslag 2. desember 2021 og med vedtak 7. desember 2021. Forliket er i sin helhet gjengitt i Innst. 5 S (2021–2022). Det vises videre til de respektive partiers merknader i denne innstillingen.

Stortinget har i møte 2. desember 2021 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på vedtaket om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitlene i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

Komiteen viser for øvrig til sine respektive partiers merknader i Innst. 2 S (2021–2022).

Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 7

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 7 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Da følgende departement som omhandles under Rammeområde 7 endrer betegnelse, benyttes de nye betegnelsene i budsjettinnstillingen:

Arbeids- og sosialdepartementet endres til Arbeids- og inkluderingsdepartement.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet endres til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kulturdepartementet endres til Kultur- og likestillingsdepartementet.

I tillegg flyttes følgende kapitler fra Arbeids- og sosialdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet:

Kap. 614/3614, nytt kap. 505/3505 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Kap. 615/3615, nytt kap. 506/3506 Yrkesskadeforsikring.

Kap. 616/3616, nytt kap. 507/3507 Gruppelivsforsikring.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om rammesum for rammeområde 7

Ved Stortingets vedtak 7. desember 2021 er netto utgiftsramme endelig fastsatt til 528 085 949 000 kroner for rammeområde 7, jf. behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) med løse forslag fremmet 2. desember 2021. De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 7 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

I henhold til vedtak i Stortinget, jf. Innst. 18 S (2021–2022), skal arbeids- og sosialkomiteen også behandle følgende kapitler:

• Kap. 505/3505 (tidligere kap. 614/2614), kap. 506/3506 (tidligere kap. 615/3615), kap. 507/3507 (tidligere kap. 616/3616) og kap. 5607 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Kap. 352 under Kultur- og likestillingsdepartementet.

• Kap. 2540 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Solberg-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Full sysselsetting i et velorganisert arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens mål er full sysselsetting. Høy organisasjonsgrad, sterke fagorganisasjoner og et velfungerende lov- og avtaleverk er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Den har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet og et unikt konkurransefortrinn og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen ønsker et forsterket trepartssamarbeid som er tettere, mer forpliktende og mer strategisk, for å møte de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer vil arbeide for en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakerne og arbeidsgivere, og jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og velorganisert arbeidsliv. Et velorganisert arbeidsliv er grunnlaget for et trygt familie- og samfunnsliv. Disse medlemmer vil arbeide for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. Trygt arbeid til alle er jobb nummer én. Arbeid til alle i et trygt arbeidsliv er nøkkelen til mer rettferdig fordeling og frihet for den enkelte. Flere unge mennesker som står utenfor arbeid og utdanning, skal få en sjanse i arbeidslivet. En mer aktiv næringspolitikk skal gi nye arbeidsplasser og økt eksport, og industri basert på våre felles naturressurser som kraft, fisk og skog skal gis en særstilling. Arbeidslivspolitikken skal bygge på respekt for vanlige folks ærlige arbeid og sikre en god lønn, en hel og fast stilling og en trygg pensjon for alle.

Disse medlemmer viser til at selv om tilgangen på ledige jobber øker, mangler flere ledige i Norge den kompetansen som etterspørres i det norske arbeidsmarkedet, og andelen langtidsledige er høyere enn før covid-19-pandemien.

Disse medlemmer vil satse på arbeidsfolks kompetanse gjennom hele yrkeslivet og et godt, desentralt utdanningstilbud tett på det regionale og lokale arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil arbeide for at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidslinjen legges til grunn. Fellesskapet må stille mer opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Det skal bli lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving. Særlig viktig er det å få unge mennesker som står utenfor arbeid og utdanning, over i aktivitet. Det skal bli lettere for personer som lever på trygd, å kombinere trygd med arbeid. Folk med funksjonsnedsettelser og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser. Kvinner og menn skal ha de samme mulighetene, og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet.

Arbeidstakernes rettigheter

Disse medlemmer vil arbeide for å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer der formålet er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk. Arbeidsmiljøloven er en bærebjelke i den norske modellen og må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil understreke at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Ufrivillig deltid og manglende heltidskultur er likevel et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sammen med partene i arbeidslivet vil jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid i loven og sørge for en kommune- og sykehusøkonomi som gir rom for økt grunnbemanning.

Disse medlemmer viser til at det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Det bidrar til økte forskjeller, svekker den norske modellen og svekker rekrutteringen til viktige yrker. Det kreves derfor forsterket innsats og nasjonale tiltak for å styre utviklingen i arbeidslivet i riktig retning. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal styrkes.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil føre en aktiv politikk for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb, bekjempe sosial dumping og sikre at fellesskapet ikke unndras inntekter. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde i det norske arbeidsmarkedet. Den norske arbeidslivsmodellen skal forsvares gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, skal regjeringen drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet og internasjonalt gjennom ILO. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en lavinntektskommisjon med deltakelse fra partene i arbeidslivet, og at kommisjonens konklusjoner vil bli fulgt opp med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for høyere tariffavtaletetthet gjennom økt oppslutning om det organiserte arbeidslivet. Videre er det viktig å styrke partenes mulighet for bruk av allmenngjøring for å motvirke ulikhetsutviklingen og lavlønn i deler av norsk arbeidsliv. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å ivareta og styrke den norske modellen med en partsstyrt modell for lønnsdannelse.

Disse medlemmer viser til omtale i Hurdalsplattformen, der Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ønsker å sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, med mål om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

Trygd og sosiale tjenester

Disse medlemmer viser til at trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet bidrar både til å redusere økonomiske forskjeller og til å bedre levekår for den enkelte. Et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet, er avgjørende viktig. Folk skal ha en økonomi som gjør at de kan leve verdige liv hele livet, muliggjort gjennom arbeidslinjen.

Disse medlemmer vil arbeide for at det lokale Nav-kontoret skal være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens ambisjon om en tillitsreform i offentlig sektor for å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester. Reformen skal utformes i tett samspill med partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i offentlige virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har store ambisjoner for et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet. Dette innebærer blant annet endringer i folketrygdloven når det gjelder arbeidsavklaringspenger, for å forhindre at brukere faller ut av ordningen før de er ferdig avklart.

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid. Nav skal ha et overordnet ansvar for å sikre jobber tilpasset denne gruppen, samtidig som kommunene får en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Ordningen skal fases inn gradvis og starte med de unge. Kommunenes merkostnader skal dekkes.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at sykepengeordningen er godt tilpasset et moderne arbeidsliv og ulike sykdoms- og skadetilstander. I tilfeller der en arbeidstaker har delvis arbeidsevne, men potensielt kan være gradert sykemeldt i en periode lenger enn 12 måneder, er det lite gunstig at det ikke finnes muligheter for å motta graderte sykepenger over en lengre periode. Denne utfordringen er påpekt av flere brukerorganisasjoner, blant annet Kreftforeningen. Disse medlemmer viser til omtale i Hurdalserklæringen, der Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding.

Disse medlemmer viser til innspill fra Pårørendealliansen om en gjennomgang av dagens og fremtidens system for permisjons- og kompensasjonsordninger for pårørende som står i krevende omsorgsarbeid, og mener at regjeringen bør se nærmere på dette.

Disse medlemmer viser videre til formulering i Hurdalserklæringen om å forbedre sykelønnsordningen også for selvstendig næringsdrivende. Et slikt arbeid med å forsterke rettighetene til selvstendig næringsdrivende må sees i en helhetlig sammenheng med andre rettigheter og plikter for denne gruppen.

Et bedre Nav

Disse medlemmer viser også til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil legge til rette for at kommuner som ønsker å gjenåpne Nav-kontor, kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Nav-kontorenes åpningstider skal sikre god tilgjengelighet for alle brukere. Den felles statlig-kommunale førstelinjetjenesten må oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og rask igangsetting av tiltak. Slik skal målsettingen om å gi brukerne én dør inn til de offentlige velferdstjenestene realiseres.

Disse medlemmer vil satse på en integreringspolitikk som gir raskeste vei til jobb. Det må bli mer arbeidsretting, reell kompetanseheving og individuell tilpasning, slik at flere kommer i jobb.

Trygg og rettferdig pensjon

Disse medlemmer mener en god og rettferdig pensjon for alle er et mål. Folketrygden er det bærende elementet i pensjonssystemet, mens kollektive ordninger, som AFP og tjenestepensjoner, er viktige tillegg. Pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle, være bærekraftig over tid og stimulere til arbeidsdeltakelse.

Disse medlemmer slår ring om pensjonsreformen og hovedprinsippene i reformen, slik som levealdersjusteringen, fleksibelt uttak av pensjon og muligheten til å kombinere pensjon og inntekt fra arbeid.

Disse medlemmer viser til arbeidet som har vært utført av LO og NHO med sikte på en omlegging av ordningen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Prop. 1 S (2021–2022) bygger opp under regjeringen Solbergs mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som skaper muligheter for alle.

Disse medlemmer viser til at covid-19-pandemien har preget norsk økonomi og arbeidsmarkedet sterkt siden mars 2020. Inngripende tiltak har vært nødvendig for å begrense smittespredning av koronaviruset. Disse medlemmer merker seg at før covid-19-pandemien brøt ut, var arbeidsledigheten den laveste på over ti år, og sysselsettingen var høy.

Disse medlemmer peker videre på at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg markert opp, og med det etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at arbeidsledigheten har falt kraftig, og mye raskere etter koronakrisen enn under finanskrisen og bankkrisen, samt at antall arbeidssøkere snart er tilbake på nivået før covid-19-pandemien. Videre viser disse medlemmer til at sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge nå er høyere enn før covid-19-pandemien og den høyeste siden 2012.

Disse medlemmer registrerer at covid-19-pandemien likevel kan ha forsterket utfordringene noen grupper har med å få innpass i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at flere kommer i arbeid, og at bedriftene har god tilgang på arbeidskraft.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at det fortsatt må være lav terskel for å holde seg hjemme ved sykdom og å teste seg. For å ivareta inntektssikring for den enkelte, og slik også bidra til etterlevelse av tiltakene, støtter disse medlemmer forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) om videreføring av rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet grunnet covid-19 eller mistanke om slik sykdom ut juni 2022. Videre støtter disse medlemmer også forlengelse av særregler for omsorgspenger ut juni 2022.

Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked der det legges til rette for opplæringstilbud som bidrar til at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger, og som blant annet sikrer tilgang på arbeidskraft med relevant yrkesfaglig bakgrunn.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det. Derfor trenger vi en god skole med lavt frafall, tilgjengelig helsehjelp av høy kvalitet og et næringsliv som skaper de jobbene folk skal inkluderes i. Disse medlemmer peker på at enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i jobb. Helt siden tiltredelsen i 2013 har regjeringen Solberg arbeidet med å sikre at færre faller ut og flere inkluderes i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer viser til at inkluderingsdugnaden legger til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal kunne delta i arbeid. Samarbeid med relevante aktører og satsing på virkemidler som gjør det enklere for arbeidsgivere å ansette personer i målgruppen, er en viktig del av dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til det alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), til Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, hvor man fortsetter opptrappingen av antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 325 flere for 2022, betydelig flere enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer understreker at det er et viktig grep for å gi flere muligheten til å lykkes i arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. På bakgrunn av dette har regjeringen Solberg lagt vekt på at bruken av lønnstilskudd skal øke. For å forenkle bruken av midlertidig lønnstilskudd ble tilskuddsordningen for arbeidsgiver lagt om og standardisert fra 2. halvår 2019. Disse medlemmer viser til at omleggingen av ordningen har bidratt til at tallet på deltakere har økt. I 2013 deltok om lag 5 600 personer på lønnstilskudd. I 2020 var det 10 600 personer.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av regjeringen Solbergs ungdomsinnsats. Den bidrar til at unge raskt får hjelp fra Nav til å komme i arbeid eller utdanning ved at alle unge under 30 år følges opp personlig etter åtte uker uten arbeid, utdanning eller aktivitet. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solbergs integreringsløft blant annet legger til rette for at innvandrere kommer i jobb og blir aktive deltakere i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg og partene i arbeidslivet har inngått avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen 2019–2022) med mål om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at en mest mulig effektiv forvaltning frigjør ressurser til oppfølging av dem som trenger det mest. Det er derfor viktig å automatisere og digitalisere arbeidsoperasjoner som egner seg for dette. Automatiseringen av foreldrepengeordningen i Nav har gjort rundt 184 000 søknader årlig hovedsakelig selvbetjente og frigjort nesten 200 saksbehandlere til andre saker. En målrettet satsing på IKT i Arbeids- og velferdsetaten vrir flere ressurser til hjelp som er tilpasset den enkeltes behov, og som bidrar til raskere overgang til arbeid.

Økonomisk og sosial sikkerhet

Disse medlemmer viser til at økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Disse medlemmer mener at velferdssamfunnet alltid skal stille opp for de som trenger det mest. Regjeringen Solberg har styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet.

Disse medlemmer understreker at vi må lykkes med å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, også for å trygge gode velferdsordninger for fremtiden. Arbeidsdeltakelse er det viktigste tiltaket for å bekjempe fattigdom og redusere forskjeller. Disse medlemmer fremhever viktigheten av at velferdsordninger, insentiver til omstilling og inkludering av flere i arbeid må spille sammen. Arbeid gir inntekt og fellesskap og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier. Kompetanse og utdanning øker videre mulighetene på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at en forsterket arbeidslinje og krav til aktivitet i velferdsordningene er viktige virkemidler for å hindre utenforskap og bidra til at folk kommer inn i eller tilbake i arbeid. Ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige aktører med et mangfold av virkemidler som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, blant annet ved å få flere inn i arbeidslivet og hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer.

Disse medlemmer peker på at utenforskap ikke bare svekker velferdsstatens bærekraft, men også forsterker fattigdomsproblemer og kan gi varige integreringsutfordringer. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som regjeringen Solberg la frem i juni i 2021. Meldingen beskriver både årsaker til at folk faller utenfor, og tiltak for å motvirke dette.

Disse medlemmer viser til at en stor andel av dem som står utenfor arbeidslivet, mottar en helserelatert ytelse, som arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener at det er grunn til å bekymre seg over den samlede veksten i disse to ytelsene blant personer under 30 år i løpet av de siste tjue årene. Det er viktig at unge mennesker med svak tilknytning til arbeidslivet får rask og riktig oppfølging for å komme inn i arbeid, aktivitet eller utdanning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har lagt vekt på å kunne kombinere trygd og arbeid. De siste års endringer i inntektssikringsordningene har gått i den retningen. Endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som trådte i kraft i henholdsvis 2018 og 2020, skal gi bedre og mer målrettede stønadsløp, øke insentivene til arbeid og gjøre overgangen tilbake til arbeid enklere. Plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år ble innført i 2017.

Disse medlemmer viser til at det fra 2006 ble lovfestet obligatorisk tjenestepensjon til alle arbeidstakere som tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Det er viktig at også tjenestepensjonene er utformet slik at de støtter opp under målene med pensjonsreformen samt legger til rette for mobilitet mellom privat og offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at for å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet og et robust og forutsigbart pensjonssystem må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre ikke bare insentiver til arbeid, men også økonomisk og sosial bærekraft.

Disse medlemmer peker på viktigheten av å ha et samfunn med små forskjeller. Videre mener disse medlemmer at det viktige arbeidet med å redusere fattigdom og bidra til sosial mobilitet må fortsette. Flere må inkluderes i arbeidslivet, og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, må reduseres. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til enkeltpersoner og familier.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad. Disse medlemmer viser videre til at et seriøst og inkluderende arbeidsliv er grunnlaget for vår felles velferd, og at hovedregelen i norsk arbeidsliv er og skal være faste, hele stillinger. Disse medlemmer mener det er gledelig at antallet som jobber deltid, går ned, og at det særlig er flere kvinner som jobber heltid. Disse medlemmer viser til at andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv har avtatt fra 26,4 pst. i 2013 til 24,6 pst. i 2020. Andelen kvinner som jobber deltid, er nå 35 pst., mot 40 pst. i 2013. Det vil si at 65 pst. av kvinnene jobber heltid nå, mot 60 pst. i 2013. Det tilsvarer 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner.

Disse medlemmer viser til at useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet ellers. Det kan også føre til redusert verdiskaping og svekke grunnlaget for velferden.

Regjeringen Solberg har gjennom sin tid i regjering satset på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer viser for eksempel til at det tidligere i år ble vedtatt å innføre straffeansvar for lønnstyveri, at strafferammen i arbeidsmiljøloven skal økes fra tre til fem år, og at samarbeidsetatene i større grad skal kunne dele taushetsbelagt informasjon seg imellom.

Disse medlemmer peker videre på viktigheten av å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet ved opprettelsen av et nytt a-krimsenter i Alta. Tidligere har regjeringen Solberg opprettet syv a-krimsentre. Disse medlemmer viser til at utfordringene i Nord-Norge knyttet til a-krim er ganske like som i resten av landet, men de har i tillegg særlige utfordringer knyttet til fiskerinæringen. Derfor styrkes innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i denne delen av landet. Disse medlemmer understreker at for å opprettholde tilliten i arbeidslivet er det av stor betydning at lover og regler følges, og at kriminelle aktører får redusert sitt handlingsrom.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke oppfølgingen av alvorlige hendelser i petroleumssektoren. Selv om sikkerheten i sektoren er høy, ble det i 2020 rapportert om en betydelig økning i antall alvorlige hendelser og tilløp til alvorlige hendelser. Det er nødvendig å styrke og videreutvikle Petroleumstilsynet slik at de kan følge opp dette.

Disse medlemmer peker på at Norge har og skal ha en høy standard på arbeidsmiljøet. Et arbeidsliv som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, ryddige arbeidsforhold og et kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene, vil bidra til et helsefremmende arbeidsliv. Disse medlemmer vil fremheve at dette samtidig vil ivareta et viktig konkurransefortrinn for norske virksomheter.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre gode velferdsordninger og et bærekraftig velferdssamfunn og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 bygger opp under disse målsettingene.

Disse medlemmer merker seg at covid-19-pandemien også i 2021 har hatt en utbredelse som har skapt store utfordringer for Norge og verdenssamfunnet. Pandemien vi har stått i, og fortsatt står i, skaper økonomisk usikkerhet i næringslivet, noe som også får store ringvirkninger for enkeltmennesker og samfunnsøkonomien. Fremskrittspartiet vil derfor prioritere tiltak som trygger norske arbeidsplasser og gir trygghet for hverdagsøkonomien til vanlige folk.

Stimulere til arbeid og målrettede ytelser

Disse medlemmer ønsker at arbeidslivet skal være trygt, fleksibelt og familievennlig, med plass til alle. Stadig flere står utenfor arbeidslivet, og antall eldre vil øke kraftig i årene fremover. For å sikre vår velferdsmodell for fremtiden mener disse medlemmer at det er nødvendig at alle bidrar etter evne. Virkemidlene må innrettes på en måte som gjør at arbeid alltid lønner seg. Slik får den enkelte utnyttet sin arbeidsevne, både til nytte for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det legges vekt på tiltak som både vil opprettholde formålet med velferdsytelsene og som samtidig bidrar til å sikre bærekraften i ordningene fremover. Det innebærer at det ligger inne flere tiltak for å stimulere til arbeid og avvikling av flere særytelser til funksjonsfriske mennesker som i hovedsak bidrar til å forlenge utenforskap på passive ytelser. Det gjelder for eksempel overgangsstønad for enslige forsørgere.

Disse medlemmer viser videre til at det er lagt inn forslag om harmonisering av ytelsesnivå mellom dagpenger og arbeidsavklaringspenger, som vil fjerne de økonomiske incentivene mot å aktivt søke seg mot helserelaterte ytelser.

Løfte alderspensjonistene

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å målrette inntektssikringsordningene prioriterer Fremskrittspartiet å løfte alderspensjonistene. Alderspensjon skal bidra til å gi alle eldre en verdig alderdom, basert på opptjente rettigheter. Pensjonsreformen ble innført i 2011, mot Fremskrittspartiets stemmer. Reformens reguleringsmodell førte til at alderspensjonen ble underregulert med 0,75 pst., noe som resulterte i at pensjonene har tapt seg i verdi, og at pensjonistene med det har tapt kjøpekraft. Under behandlingen av Innst. 221 S (2020–2021), jf. Representantforslag 53 S (2020–2021) om et anstendighetsløft for pensjonistene, i februar 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne underreguleringen, og pensjonistene sikres nå en inntektsvekst lik snittet av lønns- og prisveksten.

Disse medlemmer mener likevel at det gjenstår flere grep for å gi pensjonistene et løft for å sikre en rettferdig pensjon og gode levekår for pensjonister. Gifte og samboende pensjonister får sin pensjon avkortet med ti pst. hvert eneste år. Tidligere var denne avkortningen på 15 pst., før Fremskrittspartiet i regjering fikk den redusert. Disse medlemmer mener det er grunnleggende urettferdig at pensjonister på grunn av sivilstatus får lavere pensjon enn de har opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne avkortningen for gifte og samboende over to år, første skritt tas i 2022 med virkning fra 1. mai 2022.

Disse medlemmer er opptatt av at de som har de laveste pensjonene, skal få økt sin pensjon. Det er svært viktig for deres hverdagsøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor å øke minstepensjonen med 5 000 kroner med virkning fra 1. mai 2022.

Feriepenger for arbeidsledige

Disse medlemmer viser til at Stortinget vedtok etter forslag fra Fremskrittspartiet at arbeidsledige og permitterte skal få utbetalt feriepenger på dagpenger for 2020 og 2021, sist under behandlingen av Innst. 357 S (2020–2021), jf. Prop. 132 S (2020–2021). For sistnevnte år skal utbetalingen komme i 2022. Intensjonen bak forslaget og hvordan det skulle følges opp, ble tydelig presisert i både merknader og innlegg under Stortingets behandling av forslaget. Dette ble likevel ikke fulgt opp av regjeringen Solberg da de la frem statsbudsjettet for 2022. Ordningen var kuttet dramatisk, som betyr at tusenvis av familier med dette forslaget ville opplevd at de forventede feriepengene neste år uteble. Dette kuttet fulgte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen opp i sin tilleggsproposisjon. Disse medlemmer mener arbeidsledige og permitterte skal få utbetalt feriepenger slik Stortinget tydelig presiserte. Vanlige folk trenger forutsigbarhet for egen og familiens økonomi. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 hvor dette er fulgt opp.

Arbeidslivskriminalitet

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminalitet de siste årene har vært et voksende problem i enkelte bransjer. Useriøse aktører står bak både sosial dumping, lønnstyveri, trygdesvindel, id-tyveri og mye annet. Det har de senere årene vært lagt inn en omfattende innsats for å bekjempe slik kriminalitet, blant annet gjennom etablering av flere a-krim sentre hvor flere etater samarbeider målrettet. Innsatsen har gitt avkastning. Samtidig ser vi at det er behov for mer. Disse medlemmer viser derfor til at Fremskrittspartiet legger inn ytterligere midler til å styrke Arbeidstilsynet.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås en økning på 4,685 mrd. kroner til arbeidsliv og økt velferd. Den kraftige økningen handler om å skape et tryggere arbeidsliv og styrke sikkerhetsnettet til de som er syke, uføre og arbeidsløse. Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har gjennomført en rekke usosiale kutt som rammer sårbare grupper. Et stort kutt som har rammet mange, har vært innstramminger og kutt i ordningen med arbeidsavklaringspenger.

Trygghet i ordningen med arbeidsavklaringspenger

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås å reversere regjeringen Solbergs kutt i minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år og gjeninnføre ung ufør-tillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette medlem viser også til at innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger må reverseres, og karensåret må fjernes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås 770 mill. kroner for å forlenge retten til arbeidsavklaringspenger til og med 30. juni 2022. Dette medlem viser til at det er avgjørende at ingen kastes ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger uten å være avklart for arbeid eller uføretrygd.

Velferden må styrkes

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås å reversere en rekke usosiale kutt som kutt i tiltakspenger, barnetillegg for uføre og å gjeninnføre fribeløpet for uføre på 0,4 G. Forslaget om å fjerne fribeløpet for uføre og erstatte det med en ny modell for avkortning har skapt stor uro blant mottakere av uføretrygd. Mange forteller at de er redde for å ta verv eller delta litt i arbeidslivet i frykt for å tape inntekt dersom fribeløpet fjernes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der man gjeninnfører fribeløpet på 0,4 G. Dette medlem understreker også at det er på høy tid å fjerne reglen om at barnetillegget for uføre og uføretrygd ikke kan overstige 95 pst. av tidligere inntekt. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti satt av 173 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), for å fjerne dette.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås å øke minstepensjonen og gjeninnføre skjermingstillegget for uføre alderspensjonister. Dette medlem viser til at regjeringen Solbergs kutt i briller til barn er alvorlig, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), å reversere kuttet som i dag begrenser barns mulighet til deltakelse i lek og skole.

Dette medlem viser til regjeringen Solbergs forslag til kutt i tiltakspenger. Dette kuttet rammer mange hardt, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der kuttet i tiltakspenger reverseres. Dette medlem viser videre til regjeringen Solbergs innstramminger i ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år blir styrket med 50 mill. kroner. Dette medlem viser også til at ordningen med bilstøtte har blitt svekket av regjeringen Solberg. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der ordningen styrkes med 70 mill. kroner.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er satt av 10 mill. kroner til en søkbar pott for universell utforming.

Feriepenger for arbeidsløse

Dette medlem minner om at noe av det første regjeringen Solberg fjernet da de kom til makten, var ferietillegget på dagpenger. For å sikre arbeidsledige og permitterte muligheten til å ha ferie i årene som kommer, foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), å gjeninnføre ferietillegget på dagpenger.

Tryggere arbeidsliv

Deler av arbeidslivet preges av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og ansatte med løs tilknytning til arbeidsplassen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor bevilgningen til Arbeidstilsynet økes med 25 mill. kroner i kampen for et seriøst og trygt arbeidsliv. Flere må få muligheten til å komme i arbeid og ta del i et trygt og organisert arbeidsliv.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det prioriteres flere tiltaksplasser i Nav og flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Altfor mange personer med utviklingshemming står utenfor arbeidslivet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der bevilgningen til «Helt med» styrkes og bevilgningen til «TV BRA» økes.

Dette medlem understreker at kortere arbeidstid er nødvendig for mer rettferdig fordeling av helse, fritid og inntekt, og at kampen for heltid og redusert arbeidstid henger tett sammen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås en søkbar pott på 100 mill. kroner for å legge til rette for arbeidstidsreduksjon.

Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener det foreslåtte kuttet i feriepenger på dagpenger er en klar omgåelse av Stortingets vedtak fra i vår og et klart brudd med regjeringens løfter fra valgkampen. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der det foreslås å sette av 1,8 mrd. kroner til feriepenger til de arbeidsløse i 2022.

Dette medlem mener covid-19-pandemien har vist oss at ordningene for inntektssikring ved sykdom og arbeidsløshet er for dårlige. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der det er foreslått bruke 2,8 mrd. kroner på en forbedret dagpengeordning. Forslaget innebærer blant annet en økning i dagpengenivået til 80 pst. av inntekt opp til 300 000 kroner.

Dette medlem påpeker at titusener vil falle ut av dagpengeordningen innen 1. juli 2022. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), der det er foreslått å forlenge utvidelsen av dagpengeordningen slik at ingen går over maksgrensa innen 1. juli 2022.

Dette medlem er bekymret over at regjeringen har valgt å frede flere av de mest usosiale kuttene fra regjeringen Solbergs tid. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er satt av midler til å reversere kuttet i brillestøtten for barn og til å fjerne regelen om at uføre med barn får barnetillegget avkortet dersom stønaden overstiger 95 pst. av tidligere inntekt. Særlig bekymret er dette medlem for det foreslåtte kuttet i fribeløpet til uføre, som kan føre til at titusenvis av uføre skyves ut arbeidslivet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor dette kuttet foreslås droppet.

Dette medlem ser med glede på regjeringens forlengelse av AAP-ordningen, og imøteser permanente forbedringer i ordningen i løpet av første halvår 2022.

Dette medlem frykter at dagens pensjonssystem forsterker og forverrer klasseskillene blant pensjonister. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er foreslått både å skjerme alle pensjonister fra levealdersjustering i 2022 og å øke pensjonene for alle minstepensjonister med 4 000 kroner per hode fra 1. juli 2022.

Dette medlem er bekymret for det foreslåtte kuttet i tiltaksplasser. Regjeringen Solberg la i sitt statsbudsjett opp til å kutte 2 000 tiltaksplasser. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen reduserer i sitt budsjett kuttet til 1 000 tiltaksplasser. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det foreslås å reversere hele regjeringens kutt og legge på ytterligere 1 000 tiltaksplasser.

Dette medlem er bekymret for det foreslåtte kuttet i tiltakspenger. Det lar seg vanskelig gjøre å leve på 255 kroner dagen i Norge. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor dette kuttet er foreslått reversert.

Dette medlem mener Arbeids- og velferdsetaten trenger en betydelig styrkning, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er foreslått å reversere det foreslåtte ABE-kuttet i Nav. Videre foreslås det å tilføre Nav midler til 290 stillinger samt bevilge 10 mill. kroner til å få fortgang i prosessen med å rydde opp etter trygdeskandalen.

Dette medlem understreker at disse midlene er tiltenkt sivilsamfunnsorganisasjoner som for eksempel Nav-oppryddingen.

Dette medlem ser med bekymring på at staten bruker betydelige midler på å overprøve fastlegene til trygdede mennesker. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er foreslått å avvikle den rådgivende overlegetjenesten (ROS) i Arbeids- og velferdsetaten.

Dette medlem imøteser regjeringens varslede «storrengjøring» i arbeidslivet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er foreslått å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner ut over bevilgningen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Dette medlem viser også til Rødts forslag om å øke bevilgningene til partssammensatte organisasjoner som Fair Play Bygg.

Dette medlem påpeker at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge. Ikke minst er lønnsgapet stort mellom offentlig og deler av privat sektor. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det er satt av midler til en likelønnspott for å følge opp anbefalingene i NOU 2008:6 Likelønnskommisjonen.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkt under rammeområde 7

Oppsummeringstabellen viser kun avvik i forhold til Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Programkategori 09.00 Administrasjon

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 228,595 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), mot 222,885 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2021.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås kap. 600 økt med 37,4 mill. kroner.

Komiteen viser til at bevilgningen under kapitlet økes som følge av endringer i departementsstrukturen jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet med 160 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 600 post 1 reduseres med 160 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket mellom disse partiene ble vedtatt å justere budsjettet for å ta hensyn til endrede jobbreisevaner i etterkant av koronapandemien. Flertallet understreker at det er viktig at økonomiske justeringer i offentlig sektor foretas basert på de faktiske forholdene som preger driften i offentlige virksomheter. Endrede reisevaner, med økt bruk av digitale møter og fjernarbeid har innebåret en endring i driften i mange offentlige virksomheter, som innebærer en reell reduksjon i kostnader knyttet til reisetid. En reduksjon i bevilgninger knyttet til dette er derfor mer målrettet enn de generelle ostehøvelkuttene som har vært gjennomført av regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter covid-19-pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere dette i deres forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og -tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er nødvendig å modernisere og effektivisere offentlig sektor for å trygge velferden for fremtiden og gi best mulig kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Disse medlemmer mener avbyråkratiseringsreformen er et viktig tiltak for omstilling av en sektor som ikke får ytre press gjennom konkurranse for å bruke ressurser på en bedre måte.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

Det foreslås bevilget 422,610 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022), mot 369,796 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2021.

Komiteen viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementets egne anskaffelser har som formål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis innen departementets forvaltningsområder på kort og mellomlang sikt. Komiteen viser til at deler av midlene er bundet til å finansiere inngåtte avtaler og aktiviteter som videreføres fra 2021. Det omfatter blant annet innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler. Komiteen viser videre til at den foreslåtte bevilgningen også skal dekke bevilgning til kunnskapsutvikling i IA-avtalen 2019–2022, samt bransjeprogrammer under IA-avtaler. Komiteen viser også til at forslaget til bevilgning skal dekke ulike tilskudd som departementet forvalter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at Stortinget våren 2021 vedtok, mot stemmene til representantene fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, å nedsette en kommisjon som skal arbeide frem en kompensasjonsordning for «oljepionerene».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Rødt, viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet, samt budsjettforliket mellom disse partiene og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er tvil om at flere tidligere oljearbeidere har opplevd belastning i arbeidet som kan ha gått ut over helsen. Mange har også fått folketrygdens yrkesskadeerstatning, og problematikken har blitt tatt på alvor gjennom flere år. Disse medlemmer mener det har vært viktig med grundige gjennomganger, og dette har vært fulgt opp gjennom mange år av næringen, myndighetene og det etablerte helse- og velferdssystemet.

Videre viser disse medlemmer til at Høyres standpunkt i saken var å avvente et oppdatert regelverk for yrkesskade som skulle vurdere om det er behov for en særordning for oljepionerene på lik linje med det som tidligere er gjennomført for nordsjødykkerne og veteranene i utenrikstjeneste.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor kap. 601 post 50 økes med 50 mill. kroner, i form av en pott tiltenkt lokale prøveprosjekter med sekstimersdag.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Det foreslås bevilget 316 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022), mot 439,447 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2021.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å gjøre Nav mer tilgjengelig både fysisk og digitalt samt å styrke førstelinjen i Nav. Flertallet mener i denne sammenheng det er viktig at utviklingsarbeidet i Arbeids- og velferdsetaten støtter opp om denne målsetningen for å sikre gode og lett tilgjengelige tjenester til brukerne.

Flertallet viser til at det er viktig for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å styrke Navs evne til å følge opp brukerne på en god måte og styrke sin funksjon som arbeidsformidler. En styrking i Navs førstelinje skal bygge på tillit til de ansattes kompetanse, økt bemanning og delegering av mer myndighet til førstelinjen i tjenesten slik at vedtak kan fattes så nært brukeren som mulig. Flertallet vil videre understreke at det lokale Nav-kontoret skal være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester. Flertallet viser til at budsjettavtalen følger opp denne målsettingen ved å foreslå 175 mill. kroner i varig økt bevilgning til Nav, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av å sikre at Nav er tilgjengelig og brukervennlig. Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen Solberg prioriterte bevilgninger til utviklingstiltak og betydelig modernisering av etaten, og at dette arbeidet må fortsette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Nav-brukere blir omfattet av et ombud, og er glad for at et Nav-ombud er under opprettelse etter at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for dette i forbindelse med behandlingen av Innst. 254 S (2019–2020), jf. Representantforslag 56 S (2019–2020). Hensikten er å bedre rettssikkerheten for brukere og kvaliteten på avgjørelser i arbeids- og velferdsforvaltningen. Feil i saksbehandlingen kan få store konsekvenser for de som rammes. En ombudsordning for dette området vil kunne både ivareta brukere og bidra til nødvendige forbedringer i forvaltningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette kommer på plass raskt, og at ordningen blir ubyråkratisk og brukervennlig.

Kap. 605 og 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Det foreslås bevilget 12 823,005 mill. kroner for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), mot 13 059,130 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2021.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås kap. 605 økt med 94,1 mill. kroner.

Likeledes foreslås det 60,915 mill. kroner under kap. 3605 for 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022), mot 65,883 mill. kroner i saldert statsbudsjett for 2021.

Komiteen viser til at under høringen av forslaget til statsbudsjett for 2022 ble det fremhevet av flere av høringsinstansene et behov for å styrke Navs kapasitet til å følge opp brukerne, spesielt knyttet til deltakelse i arbeidsrettede tiltak og kvalifisering av arbeidssøkere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at 75 mill. kroner, foreslått som midlertidig bevilgning under kapitlet i Prop. 1 S (2021–2022), foreslås omgjort til en varig styrking, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Flertallet viser videre til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås bevilget ytterligere 100 mill. kroner til styrking av Nav. Flertallet viser til regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteen har som mål at Arbeids- og velferdsetaten kan utføre sine viktige oppdrag på en god måte. Arbeids- og velferdsetaten står fortsatt foran flere utfordringer, inkludert konsekvensene av covid-19-pandemien.

Komiteen vil også styrke Navs rolle som arbeidsformidler.

Komiteen viser til at det for 2022 er foreslått en bevilgning på 221,8 mill. kroner til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten (Moderniseringsprogrammet). Komiteen vil understreke viktigheten av at IKT-investeringene i Nav bidrar til en mer effektiv gjennomføring av målet med virksomheten. Komiteen mener derfor det er behov for å koordinere utviklingen av digitale systemer slik at førstelinjen får lettere arbeidsforhold.

Komiteen mener trygdeskandalen har vist at det er behov for et klarere lov- og regelverk, og at folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger må endres i tråd med EØS-retten til krav om opphold i EØS-området når det gjelder sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.