Innst. 5 S (2021–2022)
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022 vedrørende rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., rammeområde 22 Utbytte mv., samt garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster og kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland.
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
|---|---|---|---|---|
| Utgifter | ||||
| 2309 | Tilfeldige utgifter | |||
| 1 | Driftsutgifter | 4 750 155 000 | ||
| Totale utgifter | 4 750 155 000 | |||
| Inntekter | ||||
| 5309 | Tilfeldige inntekter | |||
| 29 | Ymse | 400 000 000 | ||
| Totale inntekter | 400 000 000 | |||
II
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan gi Kystverket fullmakt til å postere a konto innbetalinger som Kystverket mottar knyttet til oljevernaksjoner mv. mot mellomværendet med statskassen. Når endelig oppgjør er avklart, gjøres mellomværendet opp og inntektsføres på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.
III
Inntekter ved tildeling av tillatelser
§ 1 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 12-2 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.
§ 2 Fra 1. januar 2022 kan det med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur § 7 kreves vederlag til statskassen ved tildeling av tillatelser.
Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.
B.
Rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv.
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan:
-
1.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 41 post 1 kap. 3041 post 1 kap. 1600 postene 1 og 21 kap. 4600 post 2 kap. 1605 post 1 kap. 4605 post 1 kap. 1605 postene 1 og 22 kap. 4605 post 2 kap. 1610 post 1 kap. 4610 postene 1, 4 og 5 kap. 1618 post 1 kap. 4618 post 3
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
- 2
overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart beløp på posten.
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
|---|---|---|---|
| 1610 | Tolletaten | ||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 mill. kroner | |
| 1618 | Skatteetaten | ||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 35 mill. kroner |
IV
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gjennomføre investeringsprosjekter innenfor kostnadsrammer som vist nedenfor:
| Betegnelse | Etat | Samlet ramme |
|---|---|---|
| Dialogbasert skattemelding (Sirius) | Skatteetaten | 772,8 mill. kroner |
| Nytt IT-system for merverdiavgift (Memo) | Skatteetaten | 646,6 mill. kroner |
| OTP og deling av data | Skatteetaten m.fl. | 137,3 mill. kroner |
| Modernisering av innkreving – steg 1 | Skatteetaten m.fl. | 1 864,0 mill. kroner |
| Treff-prosjektet | Tolletaten | 838,3 mill. kroner |
Fullmaktene gjelder også forpliktelser som pådras for senere budsjettår og innenfor kostnadsrammene for prosjektene. Finansdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammene i senere år.
V
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gi garanti for grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 617 872 455 euro.
VI
Fullmakt til å dekke utgifter til videre bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 44,9 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Nettoposteringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post 2 Andre inntekter.
IX
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2022 kan gi Skatteetaten fullmakt til å:
- 1
inntektsføre statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
- 2
føre uplasserte innbetalinger mot mellomværendet med statskassen. Etter at kravene er fastsatt og registrert i regnskapssystemet, blir innbetalingene resultatført i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
- 3
føre midler Skatteetaten har krevet inn på vegne av andre aktører, mot mellomværendet med statskassen i de tilfeller Skatteetaten sender midlene videre. Mellomværendet utlignes i perioden Skatteetaten sender midlene videre til aktuell aktør.
C.
Rammeområde 22
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
|---|---|---|---|---|
| Inntekter | ||||
| 5616 | Kommunalbanken AS | |||
| 85 | Aksjeutbytte | 646 000 000 | ||
| 5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | |||
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 190 000 000 | ||
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 21 000 000 | ||
| 82 | Låneordning for pakkereisearrangører - renter | 2 400 000 | ||
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 100 000 000 | ||
| 5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | |||
| 85 | Statens overskuddsandel | 146 400 000 | ||
| 86 | Utbytte | 2 000 | ||
| 5652 | Statskog SF - renter og utbytte | |||
| 85 | Utbytte | 16 750 000 | ||
| 5656 | Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | |||
| 85 | Utbytte | 25 690 800 000 | ||
| 5680 | Statnett SF | |||
| 85 | Utbytte | 975 000 000 | ||
| 5685 | Aksjer i Equinor ASA | |||
| 85 | Utbytte | 13 000 000 000 | ||
| 5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | |||
| 85 | Utbytte | 104 100 000 | ||
| 5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | |||
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 300 000 | ||
| Totale inntekter | 40 892 752 000 | |||
D.
Øvrige vedtak
A.
Statens pensjonsfond utland
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
|---|---|---|---|---|
| Utgifter | ||||
| 2800 | Statens pensjonsfond utland | |||
| 50 | Overføring til fondet | 277 511 000 000 | ||
| Totale utgifter | 277 511 000 000 | |||
| Inntekter | ||||
| 5800 | Statens pensjonsfond utland | |||
| 50 | Overføring fra fondet | 300 076 486 000 | ||
| Totale inntekter | 300 076 486 000 | |||
B.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
| Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
|---|---|---|---|---|
| Utgifter | ||||
| 100 | Utenriksdepartementet | |||
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet | 360 000 | ||
| 162 | Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi | |||
| 95 | Norfund - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland | 1 239 864 000 | ||
| 96 | Norfund klimainvesteringsfond - kapitalinnskudd | 750 000 000 | ||
| 505 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |||
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 11 400 000 000 | ||
| 922 | Romvirksomhet | |||
| 95 | Egenkapital Space Norway AS | 82 700 000 | ||
| 950 | Forvaltning av statlig eierskap | |||
| 90 | Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS | 325 000 000 | ||
| 91 | Kapitalinnskudd, Investinor AS | 92 000 000 | ||
| 92 | Lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | 85 000 000 | ||
| 2410 | Statens lånekasse for utdanning | |||
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 34 954 868 000 | ||
| 2412 | Husbanken | |||
| 90 | Nye lån, overslagsbevilgning | 21 131 000 000 | ||
| 2421 | Innovasjon Norge | |||
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 61 600 000 000 | ||
| 2429 | Eksportkredittordningen | |||
| 90 | Utlån | 6 000 000 000 | ||
| 2460 | Eksportfinansiering Norge | |||
| 90 | Utbetaling ifølge trekkfullmakt - alminnelig garantiordning | 3 000 000 000 | ||
| 2800 | Statens pensjonsfond utland | |||
| 96 | Finansposter overført til fondet | 70 000 000 000 | ||
| Totale utgifter | 210 660 792 000 | |||
| Inntekter | ||||
| 3100 | Utenriksdepartementet | |||
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 | ||
| 3505 | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | |||
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 10 300 000 000 | ||
| 3732 | Regionale helseforetak | |||
| 90 | Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007 | 632 300 000 | ||
| 3950 | Forvaltning av statlig eierskap | |||
| 90 | Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS | 17 900 000 | ||
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 | ||
| 4312 | Avinor AS | |||
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 | ||
| 4322 | Svinesundsforbindelsen AS | |||
| 91 | Aksjekapital | 135 000 | ||
| 5310 | Statens lånekasse for utdanning | |||
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 12 806 848 000 | ||
| 93 | Omgjøring av utdanningslån til stipend | 7 284 547 000 | ||
| 5312 | Husbanken | |||
| 90 | Avdrag | 12 832 000 000 | ||
| 5325 | Innovasjon Norge | |||
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 60 800 000 000 | ||
| 92 | Låneordning for pakkereisearrangører - avdrag | 20 000 000 | ||
| 5329 | Eksportkredittordningen | |||
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 9 900 000 000 | ||
| 5341 | Avdrag på utestående fordringer | |||
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 700 000 | ||
| 5460 | Eksportfinansiering Norge | |||
| 90 | Avdrag på utestående utbetaling ifølge trekkfullmakt | 1 000 000 | ||
| 5999 | Statslånemidler | |||
| 90 | Lån | 95 595 644 000 | ||
| Totale inntekter | 210 660 792 000 | |||
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2022 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning:
- 1
inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2023 til kommuner.
- 2
inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2023 til fylkeskommuner.
IV
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2022 kan gi tilsagn om lån for 21 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2022 og senere år.
V
Utbetalinger under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:
- 1
foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under alminnelig garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 18 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 90 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – alminnelig garantiordning.
- 2
foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
- 3
foreta utbetalinger til Eksportfinansiering Norge uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.
VI
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan:
- 1
overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik at utlån i 2022 ikke overstiger 26 mrd. kroner.
- 2
overskride bevilgningen under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS innenfor en totalramme på 101 mill. USD.
VII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2022 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån til Norpipe Oil AS.
Hele dokumentet 8 kapitler
Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.
Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) 8. november 2021. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021 med vedtak 7. desember 2021, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.
Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Komiteens tilråding finnes i kapittel 9.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene starter i fellesskap arbeidet med viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett, marginalt endret fra regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), et budsjett for vekst, omstilling og bedre inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, og at partiene også i dette budsjettet har prioritert tiltak for å skape mer og inkludere flere, hjelpe de som er rammet av pandemien, og sette fart på omstillingen mot et grønnere samfunn. Disse medlemmer er bekymret for at den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fører en politikk som tar Norge i feil retning med en politikk som ikke kutter utslipp raskt nok og beskatter bedrifter, jobbskapere og unge arbeidstakere hardere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett for 2022 med betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil komme norske husstander til gode i en tid med sterkt økende energipriser. Disse medlemmer registrerer at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke inneholder grep for å bedre folks økonomi i en periode med prisøkninger på en rekke varer. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti heller velger å øke avgiftene ytterligere på eksempelvis både drivstoff og kjøretøy fra et allerede høyt nivå. Disse medlemmer mener at særlig avgiftsbelastningen må reduseres, og at dette vil bety mest for folk med vanlige og lave inntekter. Disse medlemmer mener at de høye energiprisene må møtes med aktive grep gjennom avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremheve krisepakken som er en del av Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett, der el-avgiften avvikles, merverdiavgiften på strømforbruk avvikles og veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres til 1 krone.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2021–2022) for sine primære forslag som berører poster i denne innstillingen, herunder forslag om å opprette et statlig grønt investeringsselskap og en statlig grønn investeringsbank.
Finansdepartementet Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2022, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:
Viktige oppgaver i 2022
Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet
Nokre av dei viktigaste oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2022, i tillegg til å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:
-
Koronapandemien
-
Statens pensjonsfond
-
Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet
-
Fornye, forenkle og forbetre.
Ein viser til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Oppfølging av anmodningsvedtak
Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet
Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2020–2021 og alle vedtak frå tidlegere sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2020–2021) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019–2020 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 eller i Meld. St. 1 (2021–2022). I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.
Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.
Oversikt over oppmodingsvedtak
| Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering vert avslutta (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
| 2020–2021 | 23 | Statens obligasjonsfond – moglegheit for auka fleksibilitet | Ja |
| 2020–2021 | 104 | Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten | Nei |
| 2020–2021 | 146 | Vindkraft – vurdere endringar i skattlegginga | Ja |
| 2020–2021 | 147 | Vindkraft – vurdere lokal kompensasjon | Ja |
| 2020–2021 | 163 | Vurdering av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar | Ja |
| 2020–2021 | 173 | Endringar i regelverket om godkjenning av campingbilar | Ja |
| 2020–2021 | 176 | Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt | Nei |
| 2020–2021 | 190 | Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar | Ja |
| 2020–2021 | 233 | Sikring av inntektsgrunnlaget for hestesporten i Noreg | Ja |
| 2020–2021 | 329 | Vurdering av grensehandel | Ja |
| 2020–2021 | 547 | Tilskot ved avbroten permittering | Ja |
| 2020–2021 | 555 | Mellombels ordning for utsatte skatteinnbetalingar | Ja |
| 2020–2021 | 580 | Vurdering av grensehandel | Ja |
| 2020–2021 | 621 | Innføring av pensjon frå fyrste krone | Ja |
| 2020–2021 | 658 | Tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høge strømutgifter | Ja |
| 2020–2021 | 761 | Tilskot ved avbroten permittering | Ja |
| 2020–2021 | 791 | Klimaavgift på norsk kjøttproduksjon | Ja |
| 2020–2021 | 795 | Avgift på avfallsforbrenning | Ja |
| 2020–2021 | 849 | Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar | Ja |
| 2020–2021 | 1141 | Skattlegging av internasjonale selskap | Ja |
| 2020–2021 | 1174 | Utval om kontantane si rolle i samfunnet | Nei |
| 2020–2021 | 1176 | Samarbeidsløysingar for sparebankar | Nei |
| 2020–2021 | 1177 | Kapitalkrav for norske sparebankar | Nei |
| 2020–2021 | 1250 | Eigedomsskatt, utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader | Nei |
| 2019–2020 | 554 | Fiskal avgift på fiskeria | Ja |
| 2019–2020 | 692 | Konkret forslag om kontonummerportabilitet | Ja |
| 2019–2020 | 693 | Vurdering av digitale sentralbankpengar | Ja |
| 2019–2020 | 694 | Utrede om Finansklagenemnda kan få utvida mandat | Ja |
| 2019–2020 | 707 | Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø | Nei |
| 2019–2020 | 784 | Reiarlagskatteordninga | Nei |
| 2019–2020 | 785 | Endringar i regelverket for campingbilar | Ja |
| 2018–2019 | 45 | Solidarisk alkoholpolitikk | Nei |
| 2018–2019 | 404 | Presisering i forskrift av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar | Ja |
| 2018–2019 | 424 | Utgreiing av ny teknologi som kan erstatte gjeldande bompengeordning | Ja |
| 2017–2018 | 868 | Finansskatt – omlegging der finansskatt på løn vert fjerna | Ja |
| 2016–2017 | 48 | Land-for-land rapportering | Nei |
| 2016–2017 | 1040 | Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen | Nei |
Komiteens merknader
Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene i proposisjonen. Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Meld. St. 4 (2021–2022) for behandlingen av oppfølgingen av anmodningsvedtak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2021).
Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19
Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 19
| Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2021-2022) |
|---|---|---|---|
| Utgifter | |||
| Ymse | |||
| 2309 | Tilfeldige utgifter | ||
| 1 | Driftsutgifter | 4 750 000 000 | |
| Sum utgifter rammeområde 19 | 4 750 000 000 | ||
| Inntekter | |||
| Inntekter under departementene | |||
| 5309 | Tilfeldige inntekter | ||
| 29 | Ymse | 400 000 000 | |
| Sum inntekter rammeområde 19 | 400 000 000 | ||
| Netto rammeområde 19 | 4 350 000 000 | ||
Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19
Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 19 er fastsatt til 4 350 155 000 kroner.
For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2309 post 1 med 155 000 kroner til 4 750 155 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters driftsbudsjetter. Disse medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert, dog uten å reversere det i deres forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser til at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten av årlige effektiviseringsmuligheter og –tiltak i statlig finansierte virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav, og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen, med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.
Disse medlemmer støtter flertallets forslag i budsjettforliket om en justering for virkningen av endrede jobbreisevaner, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap. 2309 post 1 for det samlede kuttet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at effekten av Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk med innstramninger på mottak av flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring samt en integreringspolitikk som stiller større krav vil over tid gi betydelige innsparinger på en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at dette er synliggjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 500 000 000 kroner.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at det siden 2015, inkludert kuttforslaget for 2022 som Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa viderefører, har blitt kuttet over 16 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa har framholdt at de er motstandere av kuttene, men har i sitt tilleggsbudsjett overraskende nok ikke prioritert å bevilge de nødvendige midlene for å reversere selv det foreslåtte kuttet for budsjettåret 2022. Dette medlem merker seg at det i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti tvert imot salderes med ytterligere flate kutt i driftsbudsjettene til alle statlige virksomheter.
Dette medlemslutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitetkan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikereretterdette medlemsmeningsnarere å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.
Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt som eneste parti reverserer hele ABE-kuttet for 2022, for å unngå nedbygging og underfinansiering av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange viktige budsjettposter, etter svært detaljerte svar fra Finansdepartementet, og den resterende differansen opp til totalsummen for 2022-kuttet på 1,9 mrd. kroner er av praktiske årsaker ført som en økt bevilgning under kapittel 2309.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det settes av 500 mill. kroner for å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndigheten.
Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 29 Ymse
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Inntekter ved tildeling av tillatelser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19
Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.
| Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | A, Sp og SV | H, V og KrF | FrP | R | MDG |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utgifter (i tusen kroner) | ||||||||
| 2309 | Tilfeldige utgifter | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 4 750 000 | 4 750 155 (+155) | 4 646 000 (-104 000) | 2 250 000 (-2 500 000) | 5 762 521 (+1 012 521) | 5 250 000 (+500 000) | |
| Sum utgifter | 4 750 000 | 4 750 155 (+155) | 4 646 000 (-104 000) | 2 250 000 (-2 500 000) | 5 762 521 (+1 012 521) | 5 250 000 (+500 000) | ||
| Inntekter (i tusen kroner) | ||||||||
| Sum inntekter | 400 000 | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) | ||
| Sum netto | 4 350 000 | 4 350 155 (+155) | 4 246 000 (-104 000) | 1 850 000 (-2 500 000) | 5 362 521 (+1 012 521) | 4 850 000 (+500 000) | ||
Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv. Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 20
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til 46 765 955 000 kroner.
For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet.
Kap. 41 Stortinget
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Stortinget på 4 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 41 post 1 reduseres med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for effektivisering av driften av Stortinget og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 35 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom de folkevalgte og befolkningen blir større, og ønsker ikke at politikere skal utgjøre noen lønnsadel i Norge. Politikergodtgjørelsene har etter dette medlems mening over tid blitt for høye sammenlignet med gjennomsnittslønna, noe som har bidratt til å øke avstanden mellom politikerne og innbyggerne de er valgt til å representere.
Dette medlem viser til at Stortinget i Innst. 177 S (2020–2021) vedtok å fryse godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, og at Rødts forslag om å redusere godtgjørelsene ikke fikk støtte fra de andre partiene. Samtidig ble det nedsatt et Godtgjørelsesutvalg med mandat om å utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon.
Dette medlem viser til Dokument 8:1 S (2021–2022) – Representantforslag om kutt i godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som for tiden er til behandling, og til Rødts alternative budsjett, der Rødt fremmer forslag om å kutte godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen med 20 pst., noe som gir en anslått besparelse på 34 mill. kroner på denne posten.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn et mer kostnadseffektivt vedlikehold og innsparinger knyttet til innkjøp av større utstyr og foreslår i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner.
Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 70 Tilskudd til partigruppene
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 74 Reisetilskudd til skoler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 3041 Stortinget
Post 1 Salgsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 3 Leieinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1600 Finansdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finansdepartementet med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1600 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finansdepartementet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for å løse oppgavene på en mer effektiv måte og viser til sitt alternative budsjett, der det er foreslått en reduksjon på 7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk i Norge.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å utrede redusert mva. på serveringssteder, herunder hvordan en kan avgrense forslaget og innføre det på en måte som ikke fører til mer matsvinn.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å sette av 10 mill. kroner til å utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.
Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Fullmakt til å rette opp uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4600 Finansdepartementet
Post 2 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1602 Finanstilsynet
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Finanstilsynet med 600 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1602 post 1 reduseres med 600 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, jf. kap. 5580 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Finanstilsynet. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4602 Finanstilsynet
Post 3 Saksbehandlingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til DFØ med 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1605 post 1 reduseres med 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at oppgavene kan løses på en mer effektiv måte og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner.
Post 22 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
Post 1 Økonomitjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 2 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1610 Tolletaten
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Tolletaten med 1 700 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1610 post 1 reduseres med 1 700 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Tolletaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4610 Tolletaten
Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 2 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 4 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 5 Refusjon fra Avinor AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1618 Skatteetaten
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Skatteetaten med 2 150 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til Skatteetaten på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1618 post 1 reduseres med 12 150 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for Skatteetaten. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Skatteetaten tilføres ekstra ressurser i regjeringens forslag til statsbudsjett, men disse medlemmer mener at oppgavene bør kunne løses mer effektivt og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 35 mill. kroner utover forslaget fra Arbeiderpartiet/Senterpartiet, en styrking som tilsvarer det foreslåtte ABE-kuttet for 2022.
Dette medlem er bekymret for konsekvensene av flere års underfinansiering av etatens arbeid, og mener at det for å hente inn etterslepet som har oppstått under koronapandemien, er viktig med ytterligere styrking i årene framover, bl.a. for å styrke kontrollen av multinasjonale selskaper, samt intensivere kampen mot skatteunndragelser og sosial dumping. Derfor er det etter dette medlems mening en svært uheldig prioritering at bevilgningen reduseres med 12 mill. kroner i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 70 Tilskudd
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4618 Skatteetaten
Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 3 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 86 Bøter, inndragninger mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot regjeringens forslag om en ytterligere økning i trafikkbøter, der særlig forenklet forelegg for bruk av håndholdt mobiltelefon skal heves fra 5 000 til 7 450 kroner. Disse medlemmer mener at bøtenivået i trafikken er uforholdsmessig høyt sammenliknet med nabolandene våre, og at nivået derfor bør reduseres og ikke økes. Disse medlemmer mener det ikke skal prioriteres bruk av ytterligere ressurser på forvaltningen av systemet med fotobokser, da dette vil gå ut over andre viktige oppgaver hos Politiet og Statens vegvesen.
Post 87 Trafikantsanksjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 89 Overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1619 Skatteklagenemnda
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til SSB med 1 800 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 1620 post 1 reduseres med 1 800 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i budsjettene til en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner, deriblant for SSB. Disse medlemmer mener dette kuttet i prinsippet er tilsvarende et ekstra ABE-kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de nevnte partiene mot regjeringen Solberg sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike flate kutt. Disse medlemmer er imidlertid positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det er mulig å løse oppgavene på en bedre og mer effektiv måte, og foreslår derfor i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
Post 2 Oppdragsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 85 Tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1645 Statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter
Post 23 Spesielle driftsutgifter til administrasjon av statlig garantiordning for små og mellomstore bedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
Post 85 Overføring
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
Post 30 Avskrivninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
Post 80 Renter av statens faste kapital
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 83 Av alminnelige fordringer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 86 Renter av lån til andre stater
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 89 Garantiprovisjon
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster, der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.
| Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | A, Sp og SV | H, V og KrF | FrP | R | MDG |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utgifter (i tusen kroner) | ||||||||
| 41 | Stortinget | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 1 022 485 | 1 018 485 (-4 000) | 1 022 485 (0) | 987 485 (-35 000) | 988 685 (-33 800) | 1 022 485 (0) | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 147 400 | 147 400 (0) | 147 400 (0) | 142 400 (-5 000) | 147 400 (0) | 147 400 (0) | |
| 1600 | Finansdepartementet | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 416 321 | 415 521 (-800) | 416 321 (0) | 409 321 (-7 000) | 416 321 (0) | 421 321 (+5 000) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 101 700 | 101 700 (0) | 101 700 (0) | 101 700 (0) | 101 700 (0) | 111 700 (+10 000) | |
| 72 | Tilskudd til organisasjoner som jobber med gjeldsproblematikk, åpenhet og skattepolitikk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) | |
| 1602 | Finanstilsynet | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 440 560 | 439 960 (-600) | 440 560 (0) | 440 560 (0) | 440 560 (0) | 440 560 (0) | |
| 1605 | Direktoratet for forvaltning og økonomistyring | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 900 109 | 899 309 (-800) | 906 109 (+6 000) | 890 109 (-10 000) | 900 109 (0) | 900 109 (0) | |
| 1610 | Tolletaten | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 1 624 007 | 1 622 307 (-1 700) | 1 627 407 (+3 400) | 1 624 007 (0) | 1 624 007 (0) | 1 624 007 (0) | |
| 1618 | Skatteetaten | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 7 222 761 | 7 210 611 (-12 150) | 7 102 061 (-120 700) | 7 207 761 (-15 000) | 7 257 988 (+35 227) | 7 222 761 (0) | |
| 1620 | Statistisk sentralbyrå | |||||||
| 1 | Driftsutgifter | 649 553 | 647 753 (-1 800) | 649 553 (0) | 637 553 (-12 000) | 649 553 (0) | 649 553 (0) | |
| 1646 | Tilskuddsordning i møte med høye strømpriser | |||||||
| 70 | Overføring til husholdninger | 0 | 0 (0) | 2 859 000 (+2 859 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | |
| Sum utgifter | 64 997 499 | 64 975 649 (-21 850) | 67 745 199 (+2 747 700) | 64 913 499 (-84 000) | 65 018 926 (+21 427) | 65 012 499 (+15 000) | ||
| Inntekter (i tusen kroner) | ||||||||
| 4618 | Skatteetaten | |||||||
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 853 000 | 1 853 000 (0) | 1 853 000 (0) | 1 633 000 (-220 000) | 1 853 000 (0) | 1 853 000 (0) | |
| 5605 | Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | |||||||
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 334 450 | 334 450 (0) | 413 000 (+78 550) | 334 450 (0) | 334 450 (0) | 334 450 (0) | |
| Sum inntekter | 18 209 694 | 18 209 694 (0) | 18 288 244 (+78 550) | 17 989 694 (-220 000) | 18 209 694 (0) | 18 209 694 (0) | ||
| Sum netto | 46 787 805 | 46 765 955 (-21 850) | 49 456 955 (+2 669 150) | 46 923 805 (+136 000) | 46 809 232 (+21 427) | 46 802 805 (+15 000) | ||
Rammeområde 22 Utbytte mv. Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22
Sammendrag fra Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 22
| Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2021-2022 |
|---|---|---|---|
| Inntekter | |||
| Renter og utbytte mv. | |||
| 5616 | Kommunalbanken AS | ||
| 85 | Aksjeutbytte | 646 000 000 | |
| 5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon Norge | ||
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 190 000 000 | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 21 000 000 | |
| 82 | Låneordning for pakkereisearrangører - renter | 2 400 000 | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 100 000 000 | |
| 5631 | Aksjer i AS Vinmonopolet | ||
| 85 | Statens overskuddsandel | 146 400 000 | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | |
| 5652 | Statskog SF - renter og utbytte | ||
| 85 | Utbytte | 16 750 000 | |
| 5656 | Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning | ||
| 85 | Utbytte | 23 395 800 000 | |
| 5680 | Statnett SF | ||
| 85 | Utbytte | 975 000 000 | |
| 5685 | Aksjer i Equinor ASA | ||
| 85 | Utbytte | 13 000 000 000 | |
| 5692 | Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | ||
| 85 | Utbytte | 104 100 000 | |
| 5693 | Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv. | ||
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 300 000 | |
| Sum inntekter rammeområde 22 | 38 597 752 000 | ||
| Netto rammeområde 22 | -38 597 752 000 | ||
Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22
Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto inntektsramme for rammeområde 22 er fastsatt til -40 892 752 000 kroner.
For omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Samferdselsdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Finansdepartementet.
Kap. 5616 Kommunalbanken AS
Post 85 Aksjeutbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
Post 80 Renter på lån fra statskassen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 82 Låneordning for pakkereisearrangører – renter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
Post 85 Statens overskuddsandel
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Post 86 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det under arbeidet med budsjettforliket ble stilt spørsmål fra Stortinget til Finansdepartementet om oppdatert anslag for utbyttet fra Statkraft, og på bakgrunn av oppdatert anslag foreslår flertallet at kap. 5656 post 85 økes med 2 295 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at informasjonen om økt utbytte fra Statkraft kom for sent i prosessen til at de andre partiene har kunnet innarbeide dette i sine alternative budsjett. Dette medlem viser til at økt utbytte fra Statkraft i 2022 og økte skatteinntekter fra grunnrenten i vannkraften i all hovedsak kan tilskrives høyere strømpriser. Det økte utbyttet og de økte skatteinntektene bør ikke brukes til å saldere budsjettet, men isteden deles ut som et kontantbeløp til alle personer i Norge. Dette medlem har fremmet det som forslag i forbindelse med behandling av Innst. 3 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, der det fremkommer at anslaget for utbytte fra Statkraft i 2022 er økt med 2 295 mill. kroner, blant annet som resultat av utviklingen i kraftprisene i tredje kvartal. Disse medlemmer viser til at situasjonen i kraftmarkedet med høye strømpriser er ekstraordinær, og at selv om dette gir staten økte inntekter, så krever det også ekstraordinære tiltak for de som nå sliter med å betale strømregningen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det på denne bakgrunn foreslås å overføre hele det økte utbyttet fra Statkraft til norske husholdninger gjennom en egen strømpakke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn økt utbytte fra Argentum fondsinvesteringer og i særlig grad fra Statkraft. Disse medlemmer viser til at Statkraft har betydelig økte inntekter fra de høye energiprisene, og disse medlemmer mener at det økte utbyttet fra Statkraft skal bidra til å finansiere avvikling av elavgift og merverdiavgift på strømforbruk. Disse medlemmer viser til at en slik løsning vil bidra til at de økte energiprisene i mindre grad vil ramme norske husholdninger gjennom vinteren.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der utbyttet fra Statkraft økes med 500 mill. kroner for å finansiere støttetiltak for husholdninger som er rammet av høye strømpriser.
Post 86 (Ny) Tilbakebetaling av risikokapital Nysnø
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett legger opp til å avvikle Nysnø Klimainvesteringer, da disse medlemmer legger til grunn at det er tilstrekkelig med privat risikokapital i sektoren.
Kap. 5680 Statnett SF
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett, der det foreslås å øke utbyttet fra Equinor.
Kap. 5692 Utbytte statens kapital i Den nordiske investeringsbank
Post 85 Utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjetter.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
Statsbudsjettets 90-poster
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Finansiering av folketrygden
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Statens pensjonsfond utland
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Dokumentet er langt, og ikke alt vises her. Hele teksten finner du i originalen på stortinget.no.