Endringer i lov om film og videogram (oppheving av registrerings- og gebyrplikt mv.)

Kulturdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til lov om endringer i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram.

Departementet foreslår å oppheve bestemmelsene i film- og videogramlova som pålegger aktører som omsetter videogram i næring, å registrere og merke videogram og betale gebyr for registreringen.

Registreringsplikten var opprinnelig en del av systemet med innholdskontroll av videogram med sikte på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold. Etter at bildeprogramloven trådte i kraft, har hensikten med film- og videogramlovas bestemmelser om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i praksis falt bort. Registeret inneholder i dag ikke opplysninger av betydning for beskyttelsesformål, og plikten til å tydelig informere og merke videogrammet med dets aldersgrense følger av bildeprogramloven.

Som følge av en forskyvning av omsetning fra fysiske formater til fordel for digitale, ikke-fysiske formater er inntektene fra gebyret ikke lenger tilstrekkelig til å dekke statens utgifter til registrering og innkreving av gebyret.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve bestemmelsene i film- og videogramlova om merking, registrering og gebyr for registrering av videogram som skal omsettes i næring.

Forslaget i lovproposisjonen er i samsvar med forslag om avvikling av gebyr for videogram i Kulturdepartementets budsjettproposisjon Prop. 1 S (2021–2022) side 137.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Tobias Hangaard Linge, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.