Representantforslag om en kvitteringsordning ved personkontroller

En av de viktigste oppgavene til politiet er forebyggende innsats. Det forutsetter et bevisst arbeid med omdømmebygging og tillitsfulle relasjoner med innbyggerne, og da særlig med prioriterte målgrupper.

Denne tilliten må fortjenes og tar tid å bygge opp hvis den tapes. En har på mange måter et politi i Norge som allerede er et foregangspoliti som mange land kan lære av. Dialog fremfor vold og maktbruk er noe som kjennetegner det norske politiet, og er et resultat av en kultur som er utviklet over tid, og som er forventet og verdsatt av befolkningen. Norsk politi har generelt høy tillit i befolkningen. I politiets innbyggerundersøkelse for 2020 svarer 82 prosent at de har tillit til politiet.

Samtidig besitter politiet en stor og unik makt i samfunnet. Denne makten fordrer en regelmessig og kritisk refleksjon over utøvelsen av denne makten - både ut fra legalitetsprinsippet og ut fra en analyse av hvordan maktutøvelsen kan bidra til å skape og opprettholde diskriminerende strukturer.

Et av områdene der det er særlig aktuelt å sikre gode rammer for politiets maktutøvelse, er personkontroller. Muligheten til å gjennomføre personkontroller er nødvendig for at politiet skal kunne gjennomføre sitt arbeid, men kontroll og ransakelse oppleves belastende og stigmatiserende for de som opplever det ofte. Personkontroller må alltid være hjemlet i lov, og aldri initiert eller utløst som følge av en persons etnisitet eller andre kjennetegn.

Det er ikke tvil om at etnisk profilering forekommer i norsk politi. Dette har blant annet tidligere statsminister Erna Solberg bekreftet (Dagbladet 9. juni 2020). Fenomenet blir med jevne mellomrom drøftet både i media generelt og innad i politiets egne fagblad. Norge har fått kritikk for praksisen av både norske og utenlandske institusjoner, deriblant Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og FN, og Diskrimineringsnemnda har konstatert at store politidistrikt, som for eksempel Trøndelag politidistrikt, har drevet etnisk profilering. Det er viktig at norske politikere er tydelige på at dette er uakseptabelt. Etnisk profilering er nedverdigende, dehumaniserende og vil kunne rive ned de gode forutsetningene for tillitsfulle relasjoner til politiet.

I snart 30 år har Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering (OMOD) jobbet for en lovendring som innfører en obligatorisk kvitteringsordning for politiet ved personkontroller. En slik kvitteringsordning vil sørge for at de som opplever personkontroller som diskriminerende og usaklige, får verifiserbar dokumentasjon på når og hvor de har blitt kontrollert. Det vil styrke folks rettssikkerhet og forebygge diskriminering. En slik kvitteringsordning kan også være et viktig verktøy for politiet i deres arbeid med relasjonsbygging overfor befolkningen, og sikre trygge og tydelige rammer som også gir legitimitet til politiets arbeid.

Forslagsstillerne vil presisere at det er nærliggende å tro at de aller fleste kontroller som foretas, gjennomføres på en måte som er tilfredsstillende for alle parter og med de beste intensjoner fra politiets side. Men det er vanskelig å kontrollere de enkelte innbyggernes fortellinger om slike erfaringer. En kvitteringsordning vil sikre at det finnes objektiv dokumentasjon på hvor og når kontroller foretas, og at denne dokumentasjonen er tilgjengelig for den som kontrolleres. Forslagsstillerne tror dette kan redusere potensialet for konflikt.

Forslagsstillerne har merket seg at Politidirektoratet har startet et arbeid med å styrke tilliten til politiet, der en kvitteringsordning er et av tiltakene som skal vurderes. Det er positivt at dette arbeidet er igangsatt. Det er også svært positivt at byrådet i Oslo nå har gått foran og ønsker å iverksette et prøveprosjekt for en kvitteringsordning. Forslagsstillerne mener uansett at Stortinget bør vedta at en slik ordning må komme på plass.

Det er viktig at ordningen utarbeides på en måte som er praktisk og teknisk tilpasset politiets arbeid, slik at den understøtter arbeidet uten unødig hinder, og at det tas hensyn til de funn og erfaringer som fremkommer av de kartlegginger som er igangsatt av politiet rundt dette tema.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en obligatorisk kvitteringsordning som sikrer at det alltid deles ut en kvittering til personer som er gjenstand for personkontroller i regi av politi og tollmyndigheter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om en kvitteringsordning ved personkontroller behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 18. januar 2022 om departementet sin vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg den offentlige debatten om «etnisk profilering» og det mange opplever som tilfeldige stopp av politiet.

Komiteen viser til at politiet i Oslo, sammen med Oslo kommune, allerede på sensommeren 2021 signaliserte i media at de ville utrede et slikt registreringssystem.

Komiteen viser videre til budsjettet for 2022, der man skal gjennomføre en pilot på kvitteringsordning i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at politiet er avhengig av tillit for å kunne gjøre jobben sin på en god måte. Mange opplever at de blir stoppet av politiet på bakgrunn av hudfargen sin. Det er behov for mer kunnskap om omfanget av en slik praksis, både for politiets del, for de som stadig opplever å bli stoppet, og for å utvikle god politikk for å motvirke dette. Flertallet viser til at Likestillings- og diskrimineringsombudet og flere sivilsamfunnsorganisasjoner lenge har etterspurt en kvitteringsordning.

Flertallet viser til budsjettforliket, verbalpunkt 68, der Stortinget ber regjeringen gjennomføre en pilotordning i Oslo med teknisk løsning for sikring av notoritet for personkontroller som politiet foretar dersom den som blir kontrollert, vil la seg registrere. Ordningen skal innebære at den som blir stoppet, kan motta en bekreftelse på kontrollen. Flertallet ser positivt på at en slik ordning nå blir prøvd i Oslo. Å utvikle den tekniske løsningen for en kvitteringsordning, og få erfaring med bruken i praksis, er nyttig med tanke på en senere utrulling på nasjonal basis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg representantforslaget om kvitteringsordning ved personkontroller, og den offentlige debatten rundt denne problemstillingen. Disse medlemmer oppfatter at den norske debatten om dette temaet er inspirert av tilsvarende debatter i andre land, uten at det er påvist at forholdene i Norge begrunner å løfte en slik debatt.

Disse medlemmer viser til at grunnpremisset for at det skal være behov for en kvitteringsordning, er at norsk politi har en rasistisk anlagt praktisering av sine personkontroller. Disse medlemmer bestrider dette grunnpremisset på det sterkeste, og vil fremheve at norsk politi er blant det desidert beste i verden hva gjelder utdannelsesnivå og faglig integritet. Forutsetningen for at det er behov for en slik ordning som forslaget går ut på, er følgelig ikke til stede. Disse medlemmer vil fremheve at en støtte til forslaget vil innebære en mistenkeliggjøring av norsk politi som det ikke finnes saklig grunnlag for. Videre innebærer forslaget at det adresseres en problemstilling som ikke er reell under dagens norske forhold.

Disse medlemmer har tillit til at norsk politi utfører sine personkontroller etter en profesjonell vurdering av behovet for slik kontroll, og vil ikke støtte et forslag som insinuerer at politiets vurderinger er rasistisk motivert. Disse medlemmer vil følgelig uttrykke sin motstand mot forslaget.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er viktig å arbeide for økt tillit til politiet i befolkningen, særlig blant minoriteter. I et liberalt demokrati skal alle kunne være seg selv og leve det livet de selv ønsker. Det er majoritetens plikt å sørge for at minoriteter blir godt ivaretatt og får utfolde seg.

Dette medlem viser til at FNs menneskerettighetsråd i en rapport fra april 2018 uttrykte bekymring for at politiet i Norge driver med etnisk profilering. Rådet anbefalte å gjennomgå utlendingsloven for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling basert på utseende, hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse.

Dette medlem viser til at Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) i 2008 kom med en anbefaling til Norge om å se nærmere på «racial profiling», særlig knyttet til «stopp og sjekk» utført av politi og tollpersonale.

Dette medlem viser til at Diskrimineringsnemnda i april 2021 fattet et vedtak hvor den konkluderte med at en person hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av etnisitet (Sak 20/175). Diskrimineringsnemnda la til grunn at klageren hadde blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers, og at begrunnelsen for dette var hans etnisitet. Ettersom denne forskjellsbehandlingen verken hadde et saklig formål eller var forholdsmessig overfor klageren, konkluderte nemnda med at politiet hadde utsatt klageren for diskriminering.

Dette medlem viser til at en kvitteringsordning innebærer at politiet skal loggføre når de stopper folk på gata, at denne statistikken blir offentlig tilgjengelig, og at de som blir stoppet, får en kvittering med en begrunnelse for hvorfor de har blitt stoppet.