Endringer i statsbudsjettet 2022 under KD, KUD, JD, KDD, AID, HOD, BFD, NFD, SD, FIN og OED (økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter)

Sammendrag

Koronapandemien har preget Norge og verden sterkt de siste to årene. Pandemien og smitteverntiltakene har fått store konsekvenser både for enkeltpersoner og bedrifter, for norsk og internasjonal økonomi. Gjennom første del av fjoråret så det ut til at vi fikk kontroll med viruset, og de fleste smitteverntiltak ble avviklet i løpet sommeren og frem til september. Smittespredningen tiltok gjennom november, og da den nye virusvarianten omikron ble oppdaget i slutten av november, ble det på nytt nødvendig med inngripende smitteverntiltak. Omfattende vaksinering av den norske befolkningen beskytter i stor grad mot alvorlig sykdomsforløp, men så ikke ut til å begrense spredningen av den nye virusvarianten. Risikoen for overbelastning av helsevesenet økte fordi svært mange kunne bli smittet samtidig, og det var usikkerhet om i hvilken grad omikron-varianten kunne gi alvorlig sykdom. Smitteverntiltakene har bidratt til å dempe smittespredningen, slik at belastningen på helsevesenet kunne dempes og strekkes mer ut i tid. Situasjonen er nå noe mer avklart enn midt i desember, og regjeringen har besluttet at smitteverntiltakene kan justeres slik at de ikke i samme grad demper den økonomiske aktiviteten.

Aktiviteten i norsk økonomi tok seg raskt opp gjennom fjoråret etter hvert som smitteverntiltakene ble avviklet. Før smitteverntiltakene på nytt ble strammet inn i desember, var aktiviteten i norsk økonomi langt på vei tilbake til det normale, sysselsettingen var kommet opp på et høyere nivå enn før pandemien, de aller fleste permitterte var tilbake i jobb, og det var sterk vekst i norsk økonomi. Det var derfor lagt opp til å avvikle de aller fleste av de midlertidige økonomiske tiltakene i løpet av annet halvår i fjor og dermed en normalisering av finanspolitikken. Gjeninnføringen av inngripende smitteverntiltak i desember har skjøvet denne normaliseringen lenger ut i tid.

Vi gikk inn i 2022 med lavere aktivitet i de bransjene som rammes særlig av smitteverntiltakene, herunder overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur og underholdning og deler av transportsektoren. Dette var bakgrunnen for at regjeringen fant det nødvendig å gjeninnføre og forlenge økonomiske koronatiltak for å kompensere arbeidstakere, bedrifter og andre for bortfall av inntekter som følge av inngripende smitteverntiltak. Denne proposisjonen gir en samlet fremstilling av tiltakene for å dempe de økonomiske virkningene av de inngripende smitteverntiltakene, både de som allerede er vedtatt og de som foreslås i denne proposisjonen:

• Overfor husholdninger forlenges de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger. Det innføres en ny lønnstøtteordning som gjør at arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Utvidelsen av sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 forlenges, og antallet omsorgsdager fordobles.

• Overfor næringslivet vil den midlertidige lønnsstøtteordningen gjøre at mange virksomheter som er særlig hardt rammet av innstrammingen i smitteverntiltakene, kan velge å beholde medarbeiderne på jobb fremfor å permittere. Videre forlenges den nasjonale kompensasjonsordningen, og den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter utvides. Folketrygden skal dekke sykefravær fra og med sjette dag ved covid-19-relatert fravær. Garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres, og det innføres en ny utsettelsesordning for skatte- og avgiftsinnbetalinger.

• Innen kultur, idrett og frivillighet forlenges eller gjeninnføres de støtteordningene vi har hatt tidligere under pandemien.

• Overfor samfunnskritiske sektorer foreslås nødvendige bevilgninger til helsesektoren og til Nav for at de skal kunne håndtere konsekvensene av pandemien også i 2022. Bevilgningene til innkjøp av tester og vaksiner mot covid-19 og til drift av vaksinasjonsprogrammet foreslås økt kraftig.

• Innen samferdsel kompenseres fylkeskommunene for reduserte inntekter fra kollektivtransport, og kompensasjonsordningene for togselskaper, kommersielle buss- og båtruter og for flyselskaper til drift av FOT-ruter forlenges. Gjeninnføring av flypassasjeravgiften foreslås utsatt.

• Overfor sårbare grupper innføres en tiltakspakke for barn og unge, og det foreslås økt bevilgning for å bidra til å opprettholde studieprogresjon for studenter. I tillegg foreslås midler til forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse hos studenter.

Norge har gode velferdsordninger med omfattende inntektssikring i forbindelse med ledighet, sykdom og omsorg for barn. I tillegg blir skatteinnbetalingene mindre når inntektene for personer og bedrifter faller. Både inntektssikringsordningene og skattesystemet bidrar til at staten dekker mye av inntektsbortfallet i privat sektor ved et økonomisk tilbakeslag. Sammen med de omfattende ekstraordinære tiltakene som nå forlenges eller gjeninnføres, vil staten kompensere for store deler av inntektsbortfallet i privat sektor. Den nye lønnsstøtteordningen vil i tillegg bidra til at arbeidstakerne i større grad kan bli værende i jobb, i stedet for å bli permittert i den perioden med særlig strenge smitteverntiltak vi nå har vært gjennom. Ordningen foreslås å gjelde for desember og januar, og i en nedskalert versjon for februar. Tiltakene bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte, og til å begrense tap av arbeidsplasser.

De økonomiske krisetiltakene er midlertidige og skal fases ut etter hvert som smitteverntiltakene trappes ned. Økonomiske tiltak som støtter bedrifter og personer som ikke er i aktivitet, kan gi svært uheldige virkninger om de opprettholdes lenge. Etter hvert som smitteverntiltakene lettes på og oppgangen i økonomien på nytt får feste, må slike tiltak avvikles. Erfaringen så langt under pandemien er at aktiviteten kommer raskt tilbake i de fleste sektorer når smitteverntiltakene trappes ned.

I løpet av desember og så langt i januar har vi fått mer erfaring med hvordan den nye virusvarianten ser ut til å påvirke sykdomsforløp og belastningen på helsevesenet. I den situasjonen vi nå står, kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at alle følger vaksinasjonsanbefalingene. Det gir mindre risiko for et alvorlig sykdomsforløp, samtidig som belastningen på helsevesenet reduseres, slik at vi raskere kan trappe ned smitteverntiltakene.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Denne proposisjonen oppsummerer også tiltakene regjeringen varslet i desember for å skjerme for høye strømpriser. Situasjonen i kraftmarkedet er ekstraordinær, både i Norge og i landene rundt oss. Strømprisen har gjennom høsten 2021 økt til svært høye nivåer og gitt en betydelig økning i husholdningenes strømutgifter. Med en fornybar og væravhengig kraftforsyning og et temperaturavhengig forbruk av kraft, har vi erfaring med prisvariasjoner i de norske strømprisene fra år til år og mellom sesonger og uker. En tettere integrering i det europeiske strømforsyningsnettet gjør at faktorer som gasspriser og CO₂-priser i det europeiske kvotesystemet er blitt viktigere for prisdannelsen. Det ekstraordinære i dagens situasjon er at både de tradisjonelle og de nyere faktorene som på ulike måter påvirker den norske strømprisen, alle har trukket i retning av økte priser, til nivåer vi aldri tidligere har sett. Videre ventes strømprisene å holde seg høye over en lengre periode. Begrensninger i overføringskapasiteten mellom sørlige og nordlige deler av Norge har gitt et stort skille mellom strømprisen i ulike prisområder sør og nord i landet.

Regjeringen presenterte den 11. desember omfattende tiltak for at norske husholdninger skal få hjelp til å håndtere de rekordhøye strømprisene, og den ble enig med Sosialistisk Venstreparti i Stortinget om enkelte endringer.

Regjeringen foreslår nå å øke strømstøtten ytterligere. Det viktigste tiltaket er en ny midlertidig stønadsordning for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Med forslaget i denne proposisjonen innebærer ordningen at staten for månedene januar–mars 2022 dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. I desember 2021 var dekningen 55 pst. Dette gjelder forbruk opp til 5 000 kWt per måned. Ordningen omfatter ikke fritidsboliger. Det fremmes også forslag om tilleggslån og -stipend gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. I tillegg har Stortinget vedtatt å redusere el-avgiften, særlig i månedene januar–mars. Stortinget har også vedtatt økte bevilgninger til bostøtte, til økt rammetilskudd til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp, og til ENØK-tiltak gjennom Enova. Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved utvidelse av strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og sameier/borettslag/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. Regjeringen vil også komme tilbake med forslag om en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen, i tråd med det som tidligere er varslet.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av økonomiske utsikter.

Oppsummering av forslagene i proposisjonen

Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag om omfattende økonomiske tiltak i møte med pandemien på til sammen 20,2 mrd. kroner. Forutsetningene har på flere områder endret seg etter at statsbudsjettet og tilleggsnummeret for 2022 ble lagt frem i fjor høst. Tiltakene har sammenheng med innstrammingene i smitteverntiltakene som ble innført i desember, med sterke og umiddelbare konsekvenser for mange arbeidstakere, deler av næringslivet og kulturlivet.

Regjeringen legger også frem forslag for å skjerme mot høye strømpriser, til sammen 3,6 mrd. kroner, jf. nærmere omtale sist i dette avsnittet.

Tiltak overfor husholdninger

Regjeringen har tidligere i år foreslått å forlenge de ekstraordinære tiltakene for inntektssikring til permitterte, arbeidsledige, selvstendige, frilansere og lærlinger, jf. Prop. 48 LS (2021–2022). Dette omfattet også utvidelse av den midlertidige sykepengeordningen for fravær pga. covid-19 og dobling av antall omsorgsdager. De samlede kostnadene ved endringene som ble foreslått i Prop. 48 LS, anslås til 2,2 mrd. kroner, hvorav 1,8 mrd. kroner er rettet mot husholdningene.

Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en ny midlertidig lønnstøtteordning som gjør at mange arbeidstakere som ellers ville blitt permittert, kan fortsette i jobb. Ordningen er nærmere omtalt nedenfor.

Tiltak overfor næringslivet

Regjeringen foreslår en midlertidig lønnsstøtteordning rettet mot bedrifter som er hardt rammet av nasjonale smitteverntiltak. Formålet er å etablere en tidsavgrenset, kortvarig støtteordning som bidrar til at foretak unngår å permittere eller si opp ansatte på grunn av omsetningsfall som følge av bestemte nasjonale smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, blant annet skjenkestopp og strenge antallsbegrensninger på offentlige arrangementer. Den nye ordningen skal legge til rette for at de ansatte kan stå i arbeid, herunder drive kompetansebyggende aktivitet, i en kort periode inntil aktiviteten tar seg opp igjen. Ordningen ble presentert kort tid etter at de mest inngripende smitteverntiltakene ble innført. Lønnsstøtteordningen foreslås for desember og januar, og i en noe nedskalert variant for februar. Utgiftene til ordningen anslås til 4 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 47 L (2021–2022) Lov om lønnsstøtte.

Regjeringen foreslår også å bevilge 900 mill. kroner til gjeninnføring av den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet, med enkelte justeringer. Ordningen kompenserer for deler av bedriftenes faste kostnader ved stort omsetningsfall som følge av pandemien, og det foreslås også at ordningen for støtte til tapt varelager gjeninnføres. Også kompensasjonsordningen foreslås med en varighet ut februar. Ordningene kan ha negative konsekvenser for omstillingsevnen i næringslivet og mobiliteten i arbeidsmarkedet, og det er viktig at de ikke varer lenger enn nødvendig, jf. også omtale i avsnitt 1.6 og drøfting om samspillet mellom kompensasjonsordningen og lønnsstøtteordningen i Prop. 47 L (2021–2022).

Regjeringen foreslår at den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter forlenges, og at det bevilges 500 mill. kroner mer til ordningen. Stortinget vedtok tilsvarende økning i ordningen mot slutten av 2021, og midlene er allerede utbetalt til kommunene. Ordningen gjør blant annet at kommunene kan støtte bedrifter som rammes av smitteverntiltakene, men som av ulike grunner faller utenfor andre støtteordninger.

Regjeringen har tidligere i år foreslått at folketrygden skal dekke kostnadene ved sykefravær fra sjette dag ved covid-19-relatert fravær, jf. Prop. 48 LS (2021–2022).

De øvrige forslagene i denne proposisjonen overfor næringslivet gjelder følgende:

• Regjeringen foreslår at det etableres en ny midlertidig utsettelsesordning for skatte- og avgiftskrav som forfaller i perioden mellom 1. januar 2022 og 31. mars 2022. På usikkert grunnlag anslås et samlet provenytap på 200 mill. kroner i 2022.

• Garantiordningen for banklån til bedrifter er gjeninnført. I likhet med mulighet for utsatte skatte- og avgiftsinnbetalinger vil det kunne gi et bidrag til bedrifter som midlertidig opplever likviditetsproblemer.

• Ordningene med treparts bransjeprogram og andre tiltak innenfor Kompetanseprogrammet oppskaleres med om lag 50 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning.

• Støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer foreslås gjeninnført for perioden desember 2021 til juni 2022. Det foreslås en bevilgning på 85 mill. kroner.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Regjeringen foreslår omfattende kompenserende tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet. De inngripende smitteverntiltakene setter begrensninger for gjennomføring av og deltakelse i offentlige arrangementer og får store konsekvenser for sektoren. Regjeringen foreslår derfor forlengelse og gjeninnføring av støtteordninger som har vært i virke tidligere i pandemien. Samtidig foreslår regjeringen endringer i ordningene for å gjøre dem bedre tilpasset den gjeldende situasjonen.

Ordningene gir økt trygghet til de som planlegger arrangementer til tross for usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og smitteverntiltakene. For å gi nødvendig forutsigbarhet foreslås det at flere av ordningene får en varighet for hele første halvår. Behovet for, og bruken av, ordningene vil avhenge av varigheten for smitteverntiltakene som begrenser aktiviteten i sektoren.

Bevilgningsforslagene i denne proposisjonen overfor kultur, idrett og frivillighet gjelder følgende:

• Kompensasjonsordningen for kultursektoren foreslås forlenget ut første halvår 2022. Regjeringen foreslår også endringer i gjeldende ordning blant annet for å bedre ta hensyn til at mange av aktørene baserer seg på en sesongøkonomi. Regjeringen foreslår en budsjettramme på 400 mill. kroner til ordningen.

• Stimuleringsordningen for kultursektoren foreslås gjeninnført med virkning for arrangementer fra og med 8. desember 2021 til 31. mars 2022. Budsjettrammen for perioden foreslås satt til 300 mill. kroner.

• Det foreslås 300 mill. kroner i økt bevilgning til etablerte ordninger for kultursektoren, herunder ordninger i Kulturfondet, Fond for lyd og bilde og Norsk filminstitutt m.fl. Formålet er å gi støtte til aktører, herunder blant annet rettighetshavere, komponister, billedkunstnere og filmprodusenter, som faller utenfor ordningene som er innrettet mot arrangørleddet.

• Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til fordeling på musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer der mer enn 60 pst. av inntektene er basert på offentlige tilskudd. Disse institusjonene er ikke berettiget støtte fra de midlertidige arrangementsordningene. Støtte gjelder for første kvartal 2022.

• Ordningene for frivillighet og idrett foreslås videreført i første halvår 2021. Dekningsgraden for avlyste arrangementer foreslås økt fra 50 til 70 pst., tilsvarende det som gjelder dersom aktiviteten eller arrangementet gjennomføres helt eller delvis. Budsjettrammen foreslås satt til 600 mill. kroner.

Tiltak overfor sårbare grupper

Pandemien og strenge smitteverntiltak rammer mange sårbare barn og unge ekstra hardt. Regjeringen foreslår derfor en styrket innsats overfor denne gruppen. Forslagene kommer på toppen av den økte satsingen på barn og unges psykiske helse i statsbudsjettet for 2022. Se for øvrig omtale i kapittel 2 under Barne- og familiedepartementet.

Også overfor studenter foreslår regjeringen økte midler for å bidra til å opprettholde studieprogresjon og for å støtte psykososiale tiltak. Regjeringen foreslår videre en ny integreringspakke, for å bøte på at integreringsarbeidet vanskeliggjøres av inngripende smitteverntiltak.

De største bevilgningsforslagene overfor sårbare barn og unge, studenter og innvandrere omfatter:

• Forslag om 100 mill. kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter for å bidra til å opprettholde studieprogresjonen til studentene. Tiltaket skal bidra til at studentene får god og faglig oppfølging, slik at de kan opprettholde progresjonen og hindre frafall i utdanningsløpet.

• En tiltakspakke for barn og unge på til sammen 78 mill. kroner. Blant annet foreslår regjeringen å videreføre stimuleringsprogrammet for frivilligheten samt å gi økt bevilgning til Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på Halsen, Mental helse sin hjelpetelefon Foreldresupport og Alarmtelefonen for barn og unge. Det foreslås også økt bevilgning til tilskuddsordningen til tiltak for å forebygge vold og overgrep, til digitale arrangementer og tiltak rettet mot særlig sårbare grupper i regi av tros- og livssynssamfunnene, samt til informasjonstiltak for unge.

• En ny integreringspakke på til sammen 79 mill. kroner som dekker en midlertidig utvidelse av introduksjonsprogram og norskopplæring for deltakere som går ut av programmene første kvartal 2022, og økte midler til informasjonstiltak i kommunene og fra frivillige organisasjoner.

• Forslag om 40 mill. kroner til forebyggende tiltak for studenters psykiske helse. Midlene skal gå til studentsamskipnadene, som, i samarbeid med studentene, skal vurdere hvilke lokale tiltak og aktiviteter som kan bidra til psykososial oppfølging og god psykisk helse blant studentene ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

Tiltak overfor transportsektoren

Smitteverntiltakene gir reduksjon i antall reisende med kollektivtransport. Det gjelder både daglige reiser med buss og bane og jobb- og fritidsreiser med fly og tog. Når smitteverntiltakene igjen lettes på, er det grunn til å tro at passasjertallene tar seg raskt opp igjen, selv om det må forventes at nivået kan ligge noe lavere enn før pandemien. Tiltakene foreslås derfor å vare ut første kvartal 2022. Bevilgningsforslagene knyttet til transport omfatter følgende:

• Kompensasjonsordningen gjennom tilleggsavtaler med økt vederlag for togselskaper forlenges ut første kvartal, med 800 mill. kroner i foreslått ramme.

• Kompensasjon til fylkeskommunal kollektivtransport på til sammen 600 mill. kroner for første kvartal, ut over de 250 mill. kroner som allerede er bevilget.

• Det foreslås 100 mill. kroner i merkompensasjon til flyselskaper som opererer på såkalte FOT-ruter (flyruter som er omfattet av den faste ordningen med statlig kjøp av ruter). Midlene vil gå til å dekke differansen mellom reduserte inntekter og reduserte utgifter for FOT-ruteoperatørene i første kvartal. Dersom samfunnskritiske flyruter som i dag drives på kommersielle vilkår, får et vesentlig svekket rutetilbud eller midlertidig blir lagt ned som følge av regjeringens nye smitteverntiltak, vil regjeringen også vurdere et midlertidig minstetilbudskjøp på disse rutene. Kompensasjonsordningen for kommersielle buss- og båtruter forlenges ut første kvartal, med 50 mill. kroner i foreslått ramme.

• Flypassasjeravgiften er i statsbudsjettet for 2022 gjeninnført fra 1. januar. Regjeringen foreslår nå at gjeninnføringen utsettes til 1. juli. Dette vil kunne avhjelpe situasjonen for luftfartsnæringen, som opplever nedgang i reiseaktiviteten.

Tiltak innenfor helse

Utgifter til vaksiner, legemidler og testing er nå ventet å være vesentlig høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår derfor vesentlige bevilgningsøkninger til disse formålene. Ikke minst gjelder det innkjøp av testutstyr. For at samfunnet kan være mest mulig fungerende og åpent, er testing et sentralt virkemiddel.

Høyt smittepress og mange innlagte medfører økte kostnader for helseforetakene. Det er også behov for økte bevilgninger for å opprettholde høy beredskap i den sentrale helseforvaltningen for å kunne håndtere pandemien fremover. Det er videre behov for å iverksette tiltak nå som setter oss bedre i stand til å håndtere kapasitetsutfordringene som pandemien har synliggjort på lengre sikt.

De største bevilgningsforslagene innen helse omfatter følgende:

• 1 500 mill. kroner til innkjøp av vaksiner og til vaksinasjon.

• 5 000 mill. kroner til innkjøp av selvtester og 150 mill. kroner til teststasjoner på grensen.

• 700 mill. kroner til innkjøp av legemidler mot covid-19 og 200 mill. kroner til beredskapslager for smittevernutstyr.

• 1 500 mill. kroner til de regionale helseforetakene som en engangsbevilgning for å dekke økte kostnader i 2022.

• 306 mill. kroner som en midlertidig økning til å dekke kostnader forbundet med merarbeid og økt beredskap i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk i 2022.

• For å øke kapasiteten i allmennlegetjenesten foreslås det 50 mill. kroner til utvidelser i refusjonsordningen for fastleger. Det foreslås også 20 mill. kroner for å forlenge ordningen med praksiskompensasjon til fastleger.

• Regjeringen vil opprette 500 nye varige studieplasser i sykepleierutdanningen. Det foreslås også økt bevilgning til flere utdanningsstillinger i de regionale helseforetakene.

• Det foreslås å midlertidig oppheve inntektsgrensen ved behovsprøving av stipend for studentgrupper som jobber i helse- og omsorgssektoren eller i barnehage- og skolesektoren under pandemien i 2022.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Regjeringen har varslet flere tiltak for å skjerme mot høye strømpriser. I denne proposisjonen fremmes følgende forslag:

• Endring i den midlertidige stønadsordningen for husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, slik at staten for månedene januar–mars dekker 80 pst. av strømprisen (spotprisen) som overstiger 70 øre per kWt i gjennomsnitt i måneden i prisområdet husholdningen tilhører. Dekningen i desember var 55 pst. Ordningen gjelder månedlig strømforbruk opp til 5 000 kWt. Kostnaden ved utvidelsen, i tillegg til oppdatert anslag for strømprisen, anslås til 3,4 mrd. kroner.

• Et tilleggslån gjennom Lånekassen til studenter som har høye strømutgifter. Forslaget medfører 196 mill. kroner i økte utgifter.

Tidligere er følgende tiltak vedtatt:

• Den midlertidige stønadsordningen til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter, på til sammen 5,5 mrd. kroner.

• Redusert el-avgift, særlig i månedene januar–mars, på til sammen 2,6 mrd. kroner bokført og 2,9 mrd. kroner påløpt.

• Økt bostøtte i månedene januar til mars, på til sammen 851 mill. kroner.

• 300 mill. kroner til kommunene for å dekke økt utbetaling av sosialhjelp.

• 100 mill. kroner til ENØK-tiltak gjennom Enova.

Regjeringen arbeider med å avklare spørsmål ved å utvide den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger til også å gjelde landbruk og borettslag/sameier/aksjeleiligheter som har fellesmålt husholdningsforbruk. I tillegg har regjeringen varslet en midlertidig tilskuddsordning for delvis dekning av merkostnader til elektrisk kraft i veksthusnæringen. Regjeringen vil komme tilbake med konkret forslag til innretning på en slik ordning.

Totalt utgjør tiltakene som er vedtatt eller foreslått for å skjerme mot høye strømutgifter, nær 13 mrd. kroner i 2022 (bokført), hvorav 10,2 mrd. kroner er vedtatt eller foreslått etter saldert budsjett.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til de respektive merknader nedenfor.

Merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er etter forhandlinger enige om å slutte seg til regjeringens forslag, med følgende endringer:

Flertallet viser til Innst. 116 L (2021–2022) om lov om lønnsstøtte, hvor Stortinget vedtok å forsterke regjeringens forslag. Som følge av dette foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner.

Flertallet viser til Innst. 117 L (2021–2022) om endringer i lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020, hvor Stortinget vedtok reduserte støttetak for november og februar samt kompensasjonsgrad for februar. Som følge av dette foreslår flertallet å redusere bevilgningen over kap. 900 post 85 med 25 mill. kroner.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene i forbindelse med koronapandemien på 100 mill. kroner over kap. 762 post 60.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning for å reetablere frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre i forbindelse med koronapandemien (Aktivitetsprogrammet) på 20 mill. kroner over kap. 761 post 79.

Flertallet viser til at det også for tiden etter første kvartal forventes lavere inntekter for kollektivtransporten enn situasjonen var før pandemien, selv om smitteverntiltak oppheves. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 572 post 64 med 880 mill. kroner til fylkeskommunene for perioden 1. april til 1. august 2022.

Flertallet viser til at erfaringene fra høsten 2021 tilsier at det tar tid før kollektivtransporten tar seg opp igjen etter en langvarig periode med nedstengning og smitteverntiltak. Det er et mål for flertallet at kollektivtransporten ikke blir varig svekket som følge av pandemien, og flertallet mener fylkeskommunene må få kompensert billettinntektstap for å unngå rutekutt og dermed en negativ spiral med svekket tilbud og etterspørsel i kollektivtransporten. Flertallet foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett med forslag for å dekke inntektstap og opprettholde tilbudet i lys av situasjonen på det tidspunktet.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.»

Flertallet er enige om å foreslå å styrke bevilgningen til forebyggende tiltak rettet mot studenters psykiske helse under koronapandemien med 20 mill. kroner over kap. 275 post 70. Flertallet understreker at midlene som foreslås bevilget til studentsamskipnadene for å gjennomføre sosiale og psykososiale tiltak, også kan benyttes av studentfrivilligheten til forebyggende arbeid og lavterskeltilbud i deres regi. Kunnskapsdepartementet skal kommunisere dette ved tildelingen til samskipnadene, slik at studentfrivilligheten kan søke om midler hos sin samskipnad.

Flertallet foreslår å styrke bevilgningen til tiltak mot vold og overgrep på 5 mill. kroner over kap. 840 post 70.

Flertallet er enige om å foreslå en engangsbevilgning til ekstraordinær støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner i forbindelse med koronapandemien på 4 mill. kroner over kap. 846 post 70.

Flertallet foreslår å styrke kompensasjonsordningen for kultursektoren og er enige om å heve støttetaket fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen over kap. 325 post 77 med 80 mill. kroner.

Flertallet viser til at regjeringen foreslår å øremerke 200 mill. kroner til smittevernutstyr til nasjonalt beredskapslager. Flertallet presiserer at det er viktig å ha en mulighet til nasjonal produksjon av smittevernutstyr og merker seg at regjeringen vil undersøke muligheter for å inngå beredskapsavtaler med nasjonale produsenter av slikt utstyr, innenfor rammene av regelverket for offentlige anskaffelser. Flertallet merker seg og deler regjeringens ønske om videre norsk produksjon av smittevernutstyr.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene og fylkeskommunene for merutgifter og mindreinntekter som følge av nasjonale, regionale og lokale smitteverntiltak.»

Flertallet viser til at Stortinget i nærmere to år har vedtatt en rekke ekstraordinære økonomiske tiltak og bevilgninger i møte med pandemien. Det er viktig å få vurdert omfanget og innretningen av den økonomiske håndteringen, også for å lære dersom en annen krise i fremtiden skulle fordre en tilsvarende økonomisk krisepolitikk. Flertallet mener derfor det bør settes ned et utvalg som skal evaluere den økonomiske krisepolitikken gjennom koronapandemien. Flertallet mener en slik evaluering av den økonomiske krisepolitikken bør vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene og hva som kunne vært gjort annerledes. Det bør blant annet ses på effektene på fordeling av inntekt og formue, omstilling av næringsliv og arbeidsmarked, nivået på den økonomiske aktiviteten og statsfinansene. Utvalgets arbeid bør starte i etterkant av at de økonomiske tiltakene er avviklet.

Strøm

Flertallet viser til at det er de som har minst, som blir hardest rammet av høye priser på strøm, selv om de også ofte har det laveste forbruket. Før jul ble regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti enige om en utvidelse av bostøtte, slik at flere fikk mulighet til å motta den ekstraordinære strømstøtten. Etter dette har de høye strømprisene vedvart, og det er fremdeles svært mange som sliter med store utgifter, og som gjør drastiske tiltak i egne hjem for å få ned forbruket. Ingen skal måtte fryse om vinteren for å klare å betale strømregningene, og derfor foreslår flertallet å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner med utbetaling i februar og mars. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner.

Flertallet viser til at studentene er i en sårbar økonomisk situasjon og har rapportert om utfordringer med å møte de ekstraordinære strømutgiftene. Flertallet understreker at man med denne enigheten vil hjelpe studenter ytterligere enn i regjeringens opprinnelige forslag ved at det blir mulig å søke om et stipend på 3 000 kroner til dekning av strømutgifter, som medfører følgende forslag til bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at staten har en viktig rolle i å bidra til trygghet og forutsigbarhet for innbyggerne og næringslivet så lenge pandemien varer. Gjennom pandemien har det vært nødvendig å etablere kompensasjonsordninger for folk og bedrifter som blir rammet av pandemien og de tiltakene som myndighetene har iverksatt for å begrense smittespredningen. Samtidig er det brukt betydelige midler på å sikre folk god helsehjelp og vaksiner og legge til rette for at samfunnet kan fungere så godt som mulig i en krevende situasjon. Oppblomstringen av omikronvarianten har gjort det nødvendig å reetablere mange av de tiltakene som har vært benyttet tidligere.

Disse medlemmer har gjennom hele pandemien vært opptatt av at kompensasjonsordningene skal være så enkle og ubyråkratiske som mulig og i størst mulig grad basert på objektive kriterier. Det er viktig at tiltak som iverksettes for å avhjelpe en krevende situasjon, varer så lenge det er nødvendig, men heller ikke lenger. Det er et mål at samfunnet raskest mulig skal tilbake til en normal situasjon.

Oppsummering av bevilgningsendringer

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om bevilgningsendringer i innstillingen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene, med de endringer som er redegjort for under. Disse medlemmer viser også til egne forslag og merknader i Innst. 116 L (2021–2022), Innst. 117 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022), om hhv. lønnsstøtte, kompensasjonsordningen for næringslivet og stønad for strømutgifter. Disse forslagene fikk ikke tilslutning. I bevilgningsforslaget her legges derfor ordningene til grunn slik de ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen er foreslått 600 mill. kroner for å ta høyde for kompensasjon til fylkene for inntektssvikt i kollektivtrafikken til 1. april 2022. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ble enige om å bevilge til sammen 1 480 mill. kroner til formålet for å ta høyde for kompensasjon frem til 1. august 2022. Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 000 mill. kroner til formålet og ber om at bevilgningsbehovet vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår innenfor en ramme på 480 mill. kroner å bevilge:

• 100 mill. kroner til en ekstraordinær innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenestene i kommunene

• 25 mill. kroner til frivillig innsats mot ensomhet for eldre gjennom Stiftelsen Dam

• 10 mill. kroner til økt kapasitet i lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser

• 5 mill. kroner mer til hjelpetelefoner, hvorav 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdom

• 340 mill. kroner til sommerskole og tiltak for å ta igjen tapt læring i regi av kommunene.

Disse medlemmer viser til merknadene under, hvor det blant annet redegjøres ytterligere for forslagene.

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer viser til at mange sesongbedrifter har faste, uunngåelige utgifter hele året, men mesteparten av inntektene sine i løpet av noen måneder. Disse risikerer derfor å få forholdsvis mindre kompensasjon, fordi de i lavinntektsmåneder ikke vil ha tilstrekkelig fall i omsetning til å få dekket utgifter og i de normale høyinntektsmånedene kun får dekket utgifter for disse månedene, og ikke hele perioden disse månedene vanligvis skal dekke. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg forsøkte å rette på dette ved å gi sesongbedrifter økt støtteandel i den nasjonale kompensasjonsordningen, gjennom en sesongfaktor. Regjeringen Solberg målrettet også den kommunale kompensasjonen, slik at den i større grad dekket kommuner med sesongbedrifter som blir hardt rammet av svikten i reiselivet, for eksempel kommuner med mye turisme forbundet med vintersport og alpint. Disse medlemmer mener at det derfor er viktig med en tydelig prioritering av kommuner der slike selskaper utgjør en stor andel av sysselsettingen, også ved nye utdelinger gjennom den kommunale kompensasjonsordningen.

Tiltak overfor kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at aktører innenfor kultur, idrett og frivillighet blir særlig hardt rammet av smitteverntiltak på grunn av avstandskrav og antallsbegrensninger på arrangementer. Derfor er det viktig at kompensasjonsordningene tar høyde for dette, og at tiltakene er forholdsmessige og tilpasset den aktuelle smittesituasjonen. Disse medlemmer slutter seg til endringene i Prop. 51 S (2021–2022) og forslaget om å øke maksgrensen i kompensasjonsordningen for kultursektoren fra 3,5 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser samtidig til at mange kulturaktører har stengt ned sin aktivitet etter den siste publikumsbegrensningen regjeringen iverksatte medio desember 2021. Spesielt hardt rammer dette de store private kulturscenene som har store uunngåelige kostander til blant annet lisenser, infrastruktur og lønn. Selv om maksantallet for publikum økes, vil man fortsatt ha store økonomiske utfordringer sett i forhold til å kunne gjennomføre med full kapasitet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en forutsigbar ordning som innebærer at disse aktørene kan gjenoppta sin aktivitet.

Tiltak overfor sårbare grupper

Disse medlemmer viser til at pandemien er svært krevende for mange. Særlig barn og unge, eldre og personer som har psykiske utfordringer, er ekstra utsatt i en situasjon der inngripende smitteverntiltak kan bidra til å forsterke utfordringene. Disse medlemmer er opptatt av å forsterke innsatsen overfor disse gruppene og har derfor foreslått følgende i tillegg til det regjeringen har foreslått i Prop. 51 S (2021–2022) og i enigheten med Sosialistisk Venstreparti: Disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner under kap. 762, post 60 til ekstra innsats gjennom helsestasjoner og skolehelsetjenesten, 25 mill. kroner under kap. 761, post 79 til frivillig innsats for å motvirke ensomhet blant eldre gjennom Stiftelsen Dam, 10 mill. kroner under kap. 781, post 21 til lavterskeltilbud for å motvirke spiseforstyrrelser og 5 mill. kroner under kap. 761, post 72 til hjelpetelefoner, herunder 1 mill. kroner til Mental Helse Ungdoms chat.

Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det vanskelig å opprettholde normalt læringstrykk, og at det er behov for ekstra tiltak for å sikre at barn og unge får den kunnskapen de har krav på og kan forvente. Det settes derfor av 340 mill. kroner under kap. 226, ny post 65 til sommerskole og andre tiltak for å ta igjen tapt læring.

Tiltak overfor transportsektoren

Disse medlemmer viser til at det gjennom hele pandemien har vært nødvendig å sikre et tilstrekkelig transporttilbud. Det er viktig for at det skal kunne gjennomføres nødvendige personreiser, men også for å sikre en velfungerende godstransport. Når regjeringen i desember igjen innførte innskrenkende tiltak for å begrense smittespredning, har det også konsekvenser for folks reisevirksomhet. Færre reiser kollektivt, og flyselskapene har redusert rutetilbudet. Disse medlemmer mener det er riktig å kompensere fylkeskommunene, togselskapene og kommersielle buss- og båtruter som følge av myndighetenes tiltak for å begrense smitte. Disse medlemmer slutter seg til forslagene til bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022).

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er blitt enige om å øke bevilgningene til fylkeskommunene for å kompensere for utgifter og bortfall av inntekter i kollektivtrafikken som følge av koronapandemien med ytterligere 880 mill. kroner frem til august. Disse medlemmer er enige i at fylkeskommunene skal få dekket ekstra utgifter og bortfall av inntekter knyttet til kollektivtrafikken, slik det har blitt praktisert tidligere i pandemien, men mener dette må baseres på oppdatert informasjon om varigheten og virkningene av koronatiltakene på etterspørselen etter kollektivreiser og fylkeskommunenes økonomi. Bevilgningsbehovet i proposisjonen er ifølge regjeringen beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av det månedlige inntektsbortfallet i perioden januar–mai i 2021. Smitteverntiltakene var da betydelig mer inngripende enn i dag. Endelige utbetalinger skal uansett baseres på dokumenterte kostnader fra fylkene, slik at det vil foreligge et bedre beslutningsgrunnlag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer forslår derfor en økning av denne rammen med 400 mill. kroner for april og mai og vil komme tilbake til behovet for ytterligere bevilgninger i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem en analyse av utviklingen i etterspørselen etter kollektivreiser i 2022 og hvilke økonomiske konsekvenser den har for fylkeskommunene og kollektivselskapene.»

Disse medlemmer viser til at flytilbudet er redusert som følge av lavere reiseaktivitet, og at dette gir lavere inntekter for lufthavnene. Gjennom hele pandemien er det blitt lagt vekt på å opprettholde driften ved flyplassene, både ut fra beredskapsmessige hensyn og for å sikre at folk og bedrifter skal ha et tilfredsstillende transporttilbud. Disse medlemmer er opptatt av å bidra til størst mulig forutsigbarhet og vil be regjeringen gjøre en vurdering av den økonomiske situasjonen for både de statlige og ikke-statlige lufthavnene. Regjeringen bør legge til rette for omstilling, slik at flyplassene kan drive med den trafikken og de inntektene man kan se for seg etter pandemien.

Disse medlemmer registrerer at det er satt av midler til kjøp av flyruter og merkompensasjon, og forventer at regjeringen benytter disse midlene for særlig å sikre at næringslivets behov blir ivaretatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften ved norske lufthavner opprettholdes i pandemien, og at det snarest legges frem en sak for Stortinget med en vurdering av situasjonen og nødvendige tiltak for å sikre drift ved både de statlige og ikke-statlige lufthavnene.»

Tiltak innenfor helse

Disse medlemmer slutter seg til de endringer som er foreslått i Prop. 51 S (2021–2022). I tillegg vil disse medlemmer vise spesielt til sine egne forslag særlig rettet mot unge, eldre og personer med psykiske utfordringer.

Tiltak for å skjerme mot ekstraordinært høye strømpriser

Disse medlemmer viser til at vi har hatt en helt ekstraordinær situasjon i strømmarkedet i vinter med svært høye kraftpriser i Sør-Norge. I en slik situasjon er det nødvendig at staten stiller opp for husholdningene, bedriftene og frivilligheten ved å etablere kompensasjonsordninger. Disse medlemmer viser til egne forslag i Innst. 118 L (2021–2022). Det er disse medlemmers klare oppfatning at den ekstraordinære situasjonen må løses med ekstraordinære tiltak, og at det er rimelig at statens økte inntekter fra høye strømpriser brukes for å kompensere strømkundene.

Disse medlemmer viser til at deres forslag i Innst. 118 L (2021–2022) ikke fikk flertall og dermed ikke gir grunnlag for videre oppfølging ved behandling av denne proposisjonen. Disse medlemmer slutter seg til forslagene om at lånet på 3 000 kroner til studentene i sin helhet gjøres om til stipend, og at bostøtten økes til 2 500 kroner for februar og mars for å kompensere for ekstraordinært høye strømregninger.

Situasjonen i norsk økonomi og veien ut av krisen

Disse medlemmer viser til at den planlagte oljepengebruken var anslått å øke med 32,7 mrd. kroner fra saldert budsjett i Prop. 51 S (2021–2022). Videre har et flertall foreslått å øke oljepengebruken med om lag to milliarder ekstra på toppen av dette i løpet av sakens behandling i Stortinget. Dette vil normalt virke sterkt ekspansivt på økonomien. Ifølge regjeringen er det samtidig tegn til pris- og lønnspress i norsk økonomi, med risiko for at de økonomiske krisetiltakene kan bidra til presset og dermed høyere rente. Disse medlemmer er enige i behovet for tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien og støtter derfor de fleste forslagene fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, til tross for at dette gir økt oljepengebruk. Samtidig må regjeringen følge svært nøye med på den økonomiske utviklingen og planlegge for hvordan inflasjonspresset i økonomien kan dempes dersom det blir nødvendig.

Disse medlemmer påpeker at vi trolig må leve med ulike varianter av koronaviruset i lang tid. Fremover bør tiltak i størst mulig grad bidra til omstilling og tilpasningsdyktighet i norsk økonomi, slik at risikoen for negative utslag og behovet for kompensasjon blir mindre i de neste fasene av pandemien. Et visst nivå av pandemirelaterte utgifter kan fremover neppe betraktes som uforutsett. Tanken i bevilgningsreglementet er at alle formål på budsjettet skal kunne prioriteres opp mot hverandre én gang i året, samtidig som budsjettet holdes innenfor ansvarlige rammer. Dette er en viktig norsk styringstradisjon, som over tid har tjent samfunnet godt. Ifølge Perspektivmeldingen 2021 har pandemien trolig fremskyndet flere av de økonomiske utfordringene for velferdsstaten. I årene fremover vil det derfor være stort behov for helhetlige prioriteringer og rammer for statsbudsjettet.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at smittevernrestriksjoner og sterke inngrep i næringsmulighetene gjør det nødvendig å raskt gjeninnføre økonomiske tiltak samt komme med nye løsninger for å ta bedrifter og ansatte gjennom pandemiperioden. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid fra regjeringen har varslet tilskuddsordninger og en lønnskompensasjonsordning, før forslagene er klare for behandling. En så lang saksbehandlingstid bidrar til stor usikkerhet i en tid med en vanskelig situasjon for både bedrifter og ansatte. Disse medlemmer viser til foreslåtte bevilgningsendringer i Prop. 51 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag med følgende endringer:

Kompensasjonsordning for foretak

Disse medlemmer mener at den generelle kompensasjonsordningen er av sentral betydning for næringslivet som rammes av smittevernbegrensninger. Disse medlemmer mener imidlertid at en virkeperiode ut februar er for kort med de smittevernbegrensningene som gjelder, og bidrar til å skape unødvendig usikkerhet for mange bransjer som rammes hardt av restriksjonene. Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal være fullverdig også i februar, og støtter derfor ikke regjeringspartienes fremforhandlede løsning om at kompensasjonsgraden skal reduseres til 70 pst. for februar 2022, jf. Innst. 117 L (2021–2022).

Disse medlemmer mener at kompensasjonsordningen skal gjelde frem til 1. april, og fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 85 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Fritak for skatte- og avgiftskrav når mat gis til veldedighet

Disse medlemmer mener det er urimelig at foretak som grunnet koronasituasjonen donerer bort mat til veldedighet, må betale skatt og merverdiavgift av dette. Disse medlemmer viser til at det er etablerte unntaksordninger som kunne ha vært benyttet for å unngå dette, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foretak som gir bort mat til veldedighet grunnet koronasituasjonen, ikke må betale skatt og merverdiavgift av dette, ved å benytte allerede etablerte unntaksbestemmelser.»

Kommunal kompensasjonsordning

Disse medlemmer mener at den kommunale kompensasjonsordningen spiller en viktig rolle for å kunne kompensere lokale virksomheter som rammes av smittevernsbegrensninger, og samtidig være en sikkerhetsventil for bedrifter som rammes av restriksjoner, men som ikke kvalifiserer for støtte etter de andre ordningene. Den kommunale ordningen kan også benyttes til å hjelpe lokale bedrifter som nå har ekstraordinært høye strømutgifter. Disse medlemmer mener det er riktig å styrke ordningen ut over regjeringens forslag for å kunne dekke behov som ikke omfattes av de andre kompensasjonsordningene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen under kap. 553 post 68 med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Lønnsstøtteordningen

Disse medlemmer mener at etablering av lønnsstøtteordningen er viktig for å holde ansatte i bransjer som rammes av smittevernbegrensninger, i arbeid. Disse medlemmer mener imidlertid at lønnstøtteordningen burde hatt en større fleksibilitet, og vil i denne sammenheng vise til at foretak faller utenfor lønnstøtteordningen dersom man delvis gjør bruk av ordningen med permittering. Disse medlemmer mener at det er av sentral betydning at støtteordningen er fullverdig i hele perioden fra desember til februar. Disse medlemmer vil her vise til vedtak jamfør Innst. 116 L (2021–2022) om at støtteordningen skal være fullverdig også i februar.

For å finansiere en fullverdig lønnsstøtteordning for februar fremmer disse medlemmer forslag om å øke bevilgningen under kap. 1634 post 73 med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Utsatt innbetaling av skatte- og avgiftskrav

Disse medlemmer mener at en ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av stor betydning for mange virksomheter som rammes av smittevernbegrensninger, og støtter at det etableres en ordning for nye skatte- og avgiftskrav.

Disse medlemmer viser til at forsinkelsesrenten foreslås redusert i ordningen fra ordinær rente på 8,5 pst. til en rente på 6 pst. Disse medlemmer mener at dette er et urimelig høyt rentenivå sammenliknet med rentenivået ellers, og at renten etter ordningen bør være 2 pst. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn vise til forslag om redusert bevilgning under kap. 5526 post 70 på 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener videre at det er urimelig at retten til å betale i avdrag opphører dersom fastsatte betalingsfrister ikke overholdes. Dette gjelder både den nye og den tidligere ordningen med utsatt innbetaling av skatt og avgift. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til svar på spørsmål 5 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon knyttet til den allerede etablerte ordningen om at så mange som en tredjedel av de som er omfattet av avdragsordningene, ikke har betalt innen betalingsfristen i oktober og november.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger om midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke opphører selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.»

Disse medlemmer vil videre vise til forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene om utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.

Likebehandling av bransjer

Disse medlemmer mener det skal være størst mulig likebehandling når det gjelder foretak som får kompensasjon fra staten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er urimelig med den særbehandlingen kultursektoren får etter støtteregeleverket. Hovedprinsippet for støtte bør være kostnadsdekning for alle foretak, og det er videre urimelig at den nye innstramningsordningen med tilbakebetaling ved overskudd og utbytte som regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti nå innfører, ikke omfatter kulturaktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre statlige støtteordninger til kultursektoren slik at disse baseres på samme forutsetninger som generelle tilskuddsordninger for næringsvirksomhet.»

Luftfart

Disse medlemmer mener det er manglende handlekraft fra regjeringen til å ta aktive grep for å møte den kritiske situasjonen som norsk luftfart nå nok engang befinner seg i grunnet smittevernsituasjonen og pålagte restriksjoner. Disse medlemmer mener at en utsettelse av flypassasjeravgiften til 1. juli 2022 ikke er nok, og at denne avgiften nå må bort permanent for å skape stabile rammebetingelser for bransjen i tiden fremover. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å avvikle flypassasjeravgiften og reduserer bevilgningen under kap. 5561 post 70 med 720 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er nok, og at det må sørges for kompensasjonsordninger som tidligere for å sikre norsk luftfart gjennom pandemiperioden, og ikke minst er dette av betydning for å ivareta konkurransesituasjonen som er av betydning for alle forbrukere.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake med forslag om gjeninnføring av garantiordningen for luftfarten eller annen tilsvarende kompensasjonsordning for å ivareta luftfartsbransjen.»

Disse medlemmer viser til at pandemien rammer de ikke-statlige lufthavnene hardt. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å prioritere en kompenserende ordning for flyplassene Sandefjord Torp og Haugesund. På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer forslag om å bevilge 100 mill. kroner under kap. 1311 post 71. Disse medlemmer mener støtten må innrettes på linje med slik det ble gjort for disse flyplassene i 2020.

Gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift

Disse medlemmer viser til at lav merverdiavgift på 6 pst. har vært en viktig del av rammebetingelsene for næringer som er særlig rammet av smittevernrestriksjoner. Reiselivsbransjen er rammet hardt av restriksjoner og har vært det over lang tid. Selv om det etableres generelle kompensasjonsordninger, så er en slik avgiftslettelse av stor betydning for å gjøre situasjonen litt bedre for en bransje som opplever mye usikkerhet. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen ikke vil benytte muligheten til å redusere avgiftsbelastningen for noen av de mest utsatte bransjene grunnet inngripende smittevernbestemmelser.

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. fra 1. mars og reduserer på denne bakgrunn bevilgningen under kap. 5570 post 70 med 1 800 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Strømkrise

Disse medlemmer mener de svært høye strømprisene er en stor utfordring for både husholdninger og næringsliv. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har vist handlekraft til å løse denne krisen, og at den etablerte strømstøtteordningen ikke gir en god nok kompensasjon for den store prisøkningen som har vært. Samtidig som husholdninger og næringsliv har store ekstra kostnader til energi, tjener det offentlige store summer på de høye energiprisene.

Disse medlemmer viser til at produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021 enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette også i 2022. Disse medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. Strømprisen ligger langt over kostpris og ga over natten alle norske husholdninger mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet mange millioner kroner. Disse medlemmer mener det på kort sikt må sørges for støtteordninger som kompenserer for dette for alle som er berørt. Disse medlemmer mener derfor at det så snart som mulig må innføres at strømpris over 50 øre pr. kWt kompenseres fullt ut.

Disse medlemmer mener at absolutt alle forbrukere av strøm, alle husstander enten man bor i hus, leilighet eller i borrettslag, gartnerier, landbruket eller annen næring skal omfattes av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer mener det skal innføres en makspris på strøm på 50 øre pr. kWt, og at denne prisen skal gjelde for både husholdninger og næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:65 S (2021–2022) om å innføre makspris på strøm, jf. Innst. 122 S (2021–2022), som dessverre ikke oppnådde flertall:

«Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om å øke den ekstraordinære strømstøtteordningen for bostøtte til 2 500 kroner samt at studentene kan søke om et stipend på 3 000 kroner til å dekke strømutgifter, og disse medlemmer støtter dette.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen under kap. 581 post 70 med 256 mill. kroner. Videre foreslår disse medlemmer følgende bevilgningsendringer: kap. 2410 post 50 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 5310 post 93 økes med 282,2 mill. kroner, kap. 2410 post 72 reduseres med 7,8 mill. kroner, kap. 2410 post 90 reduseres med 470,4 mill. kroner og kap. 5617 post 80 reduseres med 7,8 mill. kroner.

Integrering

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår økte bevilgninger til integrering, jf. kap. 671 postene 60, 62 og 71, samt kap. 672 post 60. Disse medlemmer mener at den viktigste forutsetningen for vellykket integrering er den enkelte innvandrers egeninnsats heller enn ulike støtteordninger. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens prioritering av enda mer midler til integreringsarbeid når det er så mange andre uløste behov i pandemisituasjonen. Disse medlemmer mener at utvidet tilbud til dem som allerede er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, ikke kan prioriteres i dagens situasjon. Etter disse medlemmers oppfatning må det kunne stilles større forventninger til den enkelte innvandrer om å ta ansvar for egen integrering. Disse medlemmer mener videre at økte bevilgninger øremerket frivillige organisasjoner ikke er det viktigste grepet for å bekjempe negativ sosial kontroll. Disse medlemmer viser til at erfaring fra tidligere arbeid mot negativ sosial kontroll viser at skole- og utdanningsinstitusjoner er de viktigste «friarenaer» for de som er utsatt. Det mest avgjørende for å bedre disse individenes situasjon under pandemien er å unngå ytterligere nedstenging av disse institusjonene.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.