Representantforslag om å vurdere endringer i trafikklærerutdanningen for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy

Offentlige videregående skoler og private trafikkskoler uttrykker at det er vanskelig å rekruttere trafikklærere for tunge kjøretøy, noe som oppleves som en flaskehals i arbeidet med å utdanne flere yrkessjåfører. Det finnes lite oppdatert kunnskap å vise til, men det er gjort noen opptellinger blant de videregående skolene som viser en rekrutteringsutfordring i årene som kommer. En rundspørring blant de 11 landslinjene i 2018 utført av Nord universitet viste at det innen seks år var behov for 18 trafikklærere. I 2021 viste en lignende rundspørring, utført av Erik Lysenstøen, linjekoordinator for de 11 landslinjene, at det manglet 16 lærere og ytterligere 14 innen tre år.

Lærermangelen får direkte konsekvenser for hvor mange elever som utdannes til sjåfører totalt, og i videregående skole kommer færre lærlinger gjennom løpet grunnet denne kapasitetsmangelen. Det er verdt å nevne at det er mange søkere til landslinjene.

Mange av dagens sjåfører nærmer seg pensjonsalder. I tillegg er det ventet økt konkurranse fra sjåfører fra Øst-Europa. Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge trenger 10 000 sjåfører de neste 8–10 årene. Klarer ikke bransjen å rekruttere flere sjåfører disse årene, kan det bli dramatisk. Norge kan oppleve større distribusjons- og logistikkutfordringer som vil ha store konsekvenser for tilgang på en rekke råvarer, varer og tjenester. Til syvende og sist vil det også kunne gå ut over trafikksikkerheten på norske veier og arbeidet med å nå nullvisjonen dersom man ikke får utdannet nok sjåfører med de kvalifikasjonene som er ønskelige. For å unngå dette må en jobbe for å få opp rekrutteringen til faget, men en må også løse denne problemstillingen som meldes rundt rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy.

Dagens ordning for å utdanne trafikklærere innen tungtransport

Den videregående skolen har siden en forskriftsendring i 2005 vært underlagt samme krav til undervisningspersonell som private trafikkskoler (jf. trafikkopplæringsforskriften § 6-2). Den som skal utdanne seg til trafikklærer for tunge kjøretøy, må etter denne forskriften først ha tre års variert praksis med tunge kjøretøy for deretter å ta to år (120 studiepoeng) på universitetet for å bli trafikklærer for lette kjøretøy. Deretter må man ta en tilleggsutdanning over 6 måneder ved Nord universitet som gir 30 studiepoeng. Etter dette kan man bli godkjent trafikklærer for tunge kjøretøyer.

Parallelt med dette kan man oppnå godkjenning som trafikklærer for lette kjøretøy gjennom utdanning i utlandet. Dette er en vei som er noe benyttet i Norge.

Trafikklærer for tunge kjøretøy i privat trafikkopplæring og offentlig skole

Det er ulike krav til utdanning når en lærer skal tilsettes, avhengig av om man skal praktisere i privat trafikkskole eller i videregående skole. For å arbeide i privat trafikkopplæring er det kun godkjenningskrav etter trafikkopplæringsforskriften, mens i videregående opplæring er det krav om minimum 180 studiepoengs utdanning, med minimum 60 studiepoeng i faget man skal undervise i, jf. forskrift til opplæringslova § 14 (her er det også listet opp alternative krav og utdanningsveier). Dagens ordning gir 150 studiepoeng til den som utdanner seg til trafikklærer for tunge kjøretøy. Dette medfører at vedkommende mangler 30 studiepoeng for fast tilsetting i videregående skole. Dette løses per i dag ved at skolen tilsetter på vilkår med en frist for å oppfylle kravet til studiepoeng.

Målgruppe for rekruttering

Innen all annen utdanning av yrkesutøvere er det sett på som vesentlig at læreren har kompetanse i det faget det undervises i. Yrkesfaglærere i skolen har relevant fagutdanning og praksis. En setter ikke en frisør til å utdanne en elektriker og heller ikke en sveiser som yrkeslærer i kokkefaget. I transportbransjen bør en utdanne sjåfører som er lært opp av en lærer som kjenner til sjåføryrket, også i praktisk betydning. En yrkesfaglærer som kan gods og persontransport, har jobbet på veien og ikke minst har kjennskap til det å kjøre tung bil under alle vær- og føreforhold, er viktig. I dette arbeidet er også sikkerhet og nullvisjonen viktig.

Veien mot å bli trafikklærer for tunge kjøretøy legger i dag ikke til rette for at en yrkessjåfør med fagbrev kan gå rett på en relevant utdanning slik som andre fagpersoner. Vedkommende kan ikke ta toårig yrkesteoretisk utdanning og pedagogikk eller treårig yrkeslærerutdanning, slik som andre fagpersoner, for så å bli godkjent. Det er flere hinder på veien for en sjåfør, som begrenser mulighetene for dem som vil utdanne seg til lærer.

Hinder nummer 1

Kommer en yrkessjåfør inn på studiet for trafikklærer klasse B? Ikke alle yrkessjåfører har studiekompetanse. En yrkessjåfør har gjerne fagutdanning og må søke realkompetanse for å komme inn på et to års trafikklærerstudium. På OsloMet holder det med yrkesfaglig norsk og matte, men ved Nord universitet må du ha studiekompetanse i disse fagene. Dessuten: Vil man kunne konkurrere seg inn som realkompetansesøker til et studium hvor det er stor søkning og hard konkurranse?

Hinder nummer 2

Økonomi. Studiet til trafikklærer klasse B er budsjettfinansiert. Dette vil si at kostnadene dekkes over universitetets budsjetter bortsett fra semesteravgift og materiell. Påbygningen til tungbillærer ved Nord universitet har en egenbetaling på 131 500 kroner. Dette gjør det vanskelig å få tak i sjåfører til å ta denne utdanningen. En som vil bli lærer i klasse B, kan begynne på dette studiet mens han er i 20-årene og studere som en annen ungdom. En sjåfør som har praktisert noen år og vil gå denne veien, har gjerne forpliktelser med hus og familie og må sette lån og økonomi på vent. Samtidig må man antakelig finansiere studieopphold og i tillegg betale en dyr egenbetaling for tungbilstudiet.

Det behøves en utdanningsmodell som møter disse hindrene.

Mulige alternativer for å møte utfordringen

En kandidat med fagbrev og praksis kan søke på og få starte i jobb som yrkesfaglærer på vilkår om å starte på yrkesfaglærerutdanningen i løpet av 2–3 år. Dette gjelder for alle yrkesfag unntatt for yrkessjåførfaget. Der må en i tillegg tilfredsstille krav i trafikkopplæringsforskriften før man kan begynne i lærerjobben i videregående skole.

I dag er trafikklærerutdanningen for lette kjøretøy toårig. Denne modellen kunne fungert også for de som skal være lærer på tunge kjøretøy. Dette utdanningsløpet kan gå parallelt med utdanningen til trafikklærer på lette kjøretøy, hvor de to studentgruppene kan følge hverandre i flere fag og ha separate emner der det er nødvendig. Praksisplasser for studenter på trafikklærerutdanningen for tunge kjøretøy kan finnes i videregående skole uten at studentene dermed er bundet til skolene etter endt utdanning. Det blir praksisplasser som ellers i yrkeslærerutdanningen. Dette utdanningsløpet må være budsjettfinansiert på lik linje med andre studier. Begge disse studiene kunne hatt tilbud om å bygge på med godkjenning i motsatt kjøretøyklasse.

For å møte utdanningskravet i videregående skole kan det etter disse to årene bygges på med fagskolepoeng eller andre studier. For å sikre opptak av kompetente studenter må en også vurdere inngangskriteriene til studiet og ulike alternativer for dette.

Videre bør det ses på muligheten for modulbasert opplæring, hvor hele studiet eksempelvis kan gjøres samlingsbasert. Det bør være mulig å ta denne utdanningen samtidig som man er yrkesaktiv og kan bo sammen med familien.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte.

• Stortinget ber regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå oppleves som et hinder for rekruttering, og ved behov vurdere hvordan finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for studentene blir for høy.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen har avholdt skriftlig høring i saken. Innen fristen 15. februar 2022 var det kommet inn 16 høringsinnspill til komiteen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i brev av 18. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til at transportbransjen selv melder at det vil mangle flere tusen tungtransportsjåfører innen ti år.

Komiteen viser til at det i dag er elleve landslinjer ved videregående skoler i Norge som står for opplæringen av tungbilsjåfører. Utdanning av trafikklærere for tungbil tilbys i dag ved Nord universitet i Stjørdal som en spesialisering på ett semester som bygger på en toårig grunnutdanning som trafikklærer for personbil.

Til tross for god tilsøkning av elever til utdanningene som yrkessjåfør er det stor underdekning i antallet sjåfører som utdannes. Komiteen er kjent med at dette blant annet skyldes mangel på trafikklærere for tunge kjøretøy, og merker seg høringsinnspillene som beskriver de utfordringene dette medfører. Komiteen er kjent med at gjennomsnittsalderen for tungbillærere er høy, og at det er forventet en stor avgang fra yrket de kommende årene.

For å få utdannet nok sjåfører til tunge kjøretøy og langtransport er det derfor nødvendig å utdanne flere trafikklærere som kan undervise i faget både i videregående skole og i de private kjøreskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det er et stort udekket behov for tungtransportsjåfører, og at svak rekruttering av trafikklærere med spesialisering innen tunge kjøretøy er en vesentlig årsak til dette.

Flertallet er derfor glad for at regjeringen allerede har tatt tak i dette og bevilget ekstra midler for inneværende år for å utdanne flere trafikklærere for lastebil og buss. Flertallet mener at en slik økning på 25 ekstra studieplasser ved Nord universitet til høsten vil bidra til å avhjelpe situasjonen og øke både rekrutteringen av trafikklærere og kapasiteten i utdanningen av tungtransportsjåfører. Flertallet er også fornøyde med at det blir lagt bedre til rette for at personer med realkompetanse opparbeidet gjennom relevant erfaring fra yrket kan kvalifisere for opptak til grunnutdanningen og deretter gå videre til påbygningen for trafikklærerutdanningen for tungbil. Flertallet merker seg at endringene vil gjelde for kullet som starter til høsten.

Flertallet viser til høringsinnspillene om behovet for en omlegging av utdanningen og merker seg at flere høringsinstanser særlig er opptatt av oppbygningen og lengden på studiet, nivået på egenbetaling og kravet til studiekompetanse.

Flertallet viser i den forbindelse til at regjeringen varsler at Kunnskapsdepartementet vil gå i dialog med de to institusjonene som utdanner trafikklærere, OsloMet og Nord universitet, samt Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen, for å legge om trafikklærerutdanningen for tungbil, slik at denne blir en egen integrert toårig utdanning i stedet for en påbygning på toppen av toårig trafikklærerutdanning for lett bil. Flertallet mener rask fremdrift i arbeidet er nødvendig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at læreplanene for trafikklærerutdanningen for tungbil må kvalifisere lærerne til å gi elevene både opplæring som gir førerrett i de aktuelle bilklassene, og den praktiske, transportfaglige opplæringen som forbereder elevene til yrket som tungbilsjåfør.

Dette flertallet mener en i utredningen av en ny utdanningsmodell bør vurdere muligheten for modulbaserte/samlingsbaserte tilbud som kan tilbys ved flere desentraliserte studiesteder på samme måte som annen etter- og videreutdanning, slik at utdanningen lettere kan kombineres med å være yrkesaktiv og ivareta familieliv og omsorgsoppgaver på hjemstedet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det også er viktig med kortsiktige tiltak for å forhindre at det blir en sjåførkrise som gjør det krevende for industri og næringsliv å få tilgang til forutsigbar transport. I Europa antar bransjen at det kan mangle så mange som 400 000 trailersjåfører.

Dette flertallet mener derfor at det viktige arbeidet med å gi tungbilfaget de samme mulighetene som andre yrkesfag må fortsettes. For yrkesfag generelt kan personer med fagbrev få mulighet til å undervise på videregående i tråd med opplæringsloven § 10-6a.

Dette flertallet ber regjeringen fortsette samordningen av regelverk, slik at også trafikkopplæringsforskriften gjør det mulig for erfarne sjåfører med fagbrev å undervise samtidig som de tar nødvendig lærerutdanning. På denne måten blir tungbilfaget likestilt med andre yrkesfag. Antallet dyktige og erfarne kandidater med fagbrev som kan rekrutteres til undervisning, kan dermed øke tidsnok til å forhindre en større sjåfør- og lærermangel.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre vil vise til det store kompetansebehovet innen transport og logistikk og det kommende underskuddet på yrkessjåfører. NHOs nyeste versjon av Kompetansebarometeret, lansert 28. februar, peker i tillegg til en antatt mangel i fremtiden på en stor økning i udekt kompetansebehov det siste året.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og beskrivelsen av dagens barrierer, som er begrensende for dem som vil utdanne seg til å bli trafikklærer. Disse medlemmer merker seg videre de mange bekreftelsene på utfordringsbildet og den brede støtten forslagene i saken har fått gjennom høringsrunden.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen nå følger opp og tar tak i arbeidet for å utdanne flere trafikklærere. Disse medlemmer forventer at regjeringen i dette arbeidet ikke bare ser på antall studieplasser, men også gjør studiet mer fleksibelt, samlingsbasert og bedre tilpasset studenter i alle aldre og livssituasjoner. Det må videre ses på muligheten for mer modulbasert opplæring. Det bør være mulig å ta denne utdanningen samtidig som man er yrkesaktiv og kan bo sammen med familien og leve sitt vanlige liv.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspillet fra Forsvaret, hvor de peker på at en hybrid undervisning der den ansatte kan kombinere skole og jobb, både er ønskelig og ressurseffektivt. Dagens system gir en betydelig merkostnad da Forsvaret kun rekrutterer personell som har gjennomført førstegangstjeneste, og når en medarbeider får studieplass på trafikklærerutdanningen for tunge kjøretøy, må vedkommende gå ut i permisjon i 2,5 år uten at en får fylt stillingen av andre.

Disse medlemmer merker seg at det er bred støtte til forslag nummer tre om å se på finansieringen av disse utdanningene. Påbygningen på 30 studiepoeng for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy fordrer i dag en egenbetaling på 131 500 kroner. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan denne barrieren kan senkes for søkere som ønsker å bli tungbillærer. Disse medlemmer trekker videre frem at reise- og oppholdskostnader er en substansiell utgift for studentene hvis utdanningen krever et campusbasert utdanningsløp på heltid, og disse medlemmer mener det gir god grunn til både å legge til rette for å ta utdanningen flere steder, gjøre den mer fleksibel og samlingsbasert samt fortsette å forbedre Lånekassens ordninger for voksne.

Disse medlemmer merker seg videre høringsinnspill om å sørge for at de nye åpningene regjeringen har lagt frem for å søke og ta opp flere studenter på trafikklærerutdanningene, synliggjøres, og at det legges til rette for en så fleksibel søknads- og opptaksprosess som mulig.

Disse medlemmer merker seg også innspillet fra Kristiansund VGS om å utvikle flere utdanningsløp enn de skisserte i representantforslaget, med inspirasjon fra yrkesfaglærerutdanningene, og som er en del av det ordinære utdanningsløpet for å bli yrkesfaglærer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med utdanningstilbydere og relevante bransjer, utrede mulige endringer i trafikklærerutdanningen og særlig hvordan tilgang, fleksibilitet og omfang av utdanningen av trafikklærere for tunge kjøretøy i Norge vil kunne imøtekomme den store etterspørselen på en best mulig måte.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere et alternativt utdanningsløp for yrkesfaglærerutdanningen hvor tungtransport blir egen grunnutdanning parallelt med personbilutdanningen.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan trafikklærerutdanningenes studieavgiftsnivå oppleves som et hinder for rekruttering, og ved behov vurdere hvordan finansiering eller insentiver kan sikre at ikke egenkostnaden for studentene blir for høy.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er positiv til forslagene som fremsettes av forslagsstillerne. Dette medlem deler videre bekymringen for om man klarer å rekruttere nok til denne typen utdanning. Høringsinstansene har kommet med mange gode innspill. Videre mener dette medlem at det er avgjørende å sikre at man utdanner nok trafikklærere for tunge kjøretøy. Sjåfører på tunge kjøretøy har en samfunnskritisk funksjon, og med topografien til Norge mener dette medlem at norske sjåfører har et særlig fortrinn ved at de kjenner landet godt og kan håndtere ulike værsituasjoner. Derfor er det helt avgjørende at man sørger for en plan som vil øke rekrutteringen til trafikklærerutdanningen for tunge kjøretøy for å sikre god kompetanse på feltet.

Dette medlem mener videre at man må legge til rette for alternative utdanningsløp som gjør det attraktivt og enklere å rekruttere trafikklærere for tunge kjøretøy.

På denne bakgrunn støtter dette medlem forslagene som fremmes.