Representantforslag om en mer effektiv tungbilkontroll for tryggere veier

De aller fleste vogntog på norske veier er i god teknisk stand og i henhold til regelverket og krav til trafikksikkerhet. Likevel er det hvert år flere eksempler på vogntog som ikke tilfredsstiller tekniske krav og krav til vinterutrustning. Disse vogntogene utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko, og det må derfor sørges for at alle nødvendige tiltak kan brukes for å fjerne disse fra norske veier.

Utviklingen har vært god de siste årene etter at Fremskrittspartiet i regjering sørget for flere kontrollører og nye, moderne kontrollstasjoner og satte i gang en betydelig satsing på grensekontroller av utenlandske vogntog. I 2014 ble antallet kontrollerte vogntog firedoblet fra årene før. Dette viser at både større oppmerksomhet på og økte bevilgninger til kontroller virker.

Statens vegvesen (SVV) foretar jevnlig kontroller av vogntog. Ved avdekking av mangler har SVV begrensede muligheter til sanksjoner overfor førere eller transportør. Selv om tilbakeholdsretten ble utvidet i 2020 (jf. Innst. 131 L (2020–2021) og Prop. 22 L (2020–2021)) får ofte vogntog som har dårlige dekk eller mangler kjettinger, kjøre videre kun med et gebyr i lomma om det er greie kjøreforhold på kontrollstedet.

Vinteren 2020/2021 hadde 3 687 av tungtransportkjøretøyene som ble kontrollert av Statens vegvesen, manglende kjetting eller manglende godkjente vinterdekk. Vegvesenet uttalte i den sammenheng at utenlandske vogntog er overrepresentert i statistikken.

Årlig passerer om lag 500 000 kjøretøy gjennom Vegvesenets kontrollplasser, hvor det ut fra risikovurdering gjøres en utvelgelse av kjøretøy for videre kontroll. SVV gjennomførte over 79 000 utvidede kontroller av tunge kjøretøy i 2020. Av disse kontrollerte kjøretøyene var det 22 066 som ikke fikk kjøre videre før de hadde rettet påviste feil og mangler.

Deler av vintersesongen da det er krav til vinterdekk, kjøres det på bar asfalt mange steder i landet. Dagens kontrollpraksis er at det ved bart føre ofte ikke anses som nødvendig å nedlegge bruksforbud ved eksempelvis manglende kjetting, selv om det ilegges gebyr. Dette gir ingen sikkerhet for at vogntoget ikke kjører videre og inn i områder som har mer krevende vinterforhold, eller unnlater å rette manglene før vær- og kjøreforholdene endrer seg i samme område.

Gjeldende regelverk stiller krav om å ha minst 5 millimeter mønsterdybde på dekk for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg (både bil og tilhenger til bil) mellom 1. november og første søndag etter 2. påskedag. For Nordland, Troms og Finnmark kreves det minst 5 millimeter mønsterdybde mellom 16. oktober og 30. april.

Utenom disse periodene kreves det minst 1,6 millimeter mønsterdybde på dekkene. For bil og tilhenger til bil som hver har tillatt totalvekt over 3 500 kg, er det påbudt med vinterdekk i perioden 15. november til 31. mars.

Når det blir ilagt gebyr for brudd på disse bestemmelsene, blir altfor ofte vogntoget sluppet ut på veien igjen. Særlig i vinterperioden er dette en stor trafikksikkerhetsrisiko, og praksisen frustrerer også mange av kontrollørene. Etter endringene i vegtrafikkloven og yrkestransportloven vedtatt i 2020 har kontrolletatene lovhjemmelen på plass for å holde tilbake disse vogntogene, men det mangler en klar instruks fra departementet og klare rutiner for at det skal gjøres. Av trafikksikkerhetshensyn burde det være unntakene som slippes videre med lovnad om å rette mangler, ikke omvendt.

Det går hver dag et stort antall vogntog over norske grenseoverganger. Eksempelvis gikk det før koronapandemien om lag 1 500 vogntog over Svinesund hvert eneste døgn. Statistikken er klar på at det er utenlandske vogntog som er trafikksikkerhetsverstingene. Tolletaten er den første kontrolletaten disse vogntogene møter, og blant annet derfor fikk etaten i 2018 delegert myndighet til å kontrollere vinterdekk.

Særlig overfor utenlandske vogntog er det viktig at Vegvesenets og Tolletatens kontrollører kan tilbakeholde og tilbakeholder kjøretøy inntil de har rettet opp i mangler som dette. Et ilagt gebyr kan altfor raskt overses av en useriøs aktør som sørger for at vogntoget har forlatt landet igjen før betalingsfristen utløper.

På vinterstid utgjør vogntog med toakslede trekkvogner en særlig trafikksikkerhetsrisiko. Norsk topografi sammen med utfordrende vinterforhold gjør at toakslede trekkvogner ofte får problemer på veiene, og sammen med sjåfører med lite vintererfaring blir risikoen stor. Det er også eksempler på at Statens vegvesen har innført midlertidig kjøreforbud for vogntog med toakslede trekkvogner for å hindre trafikkaos på vinterveier. Det er derfor hensiktsmessig å utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig kjøreforbud for toakslede trekkvogner på vinterstid. Det vil sørge for en mer konsekvent og forutsigbar behandling av slike vogntog.

Både av trafikksikkerhetshensyn og av hensyn til en seriøs transportbransje trengs det et godt regelverk og klare instrukser for tungbilkontroller. Skal man fortsette arbeidet mot nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, er det avgjørende å fjerne farlige vogntog fra veiene. Likeledes er det avgjørende for en seriøs transportbransje at aktører som ikke forholder seg til krav og lovverk, møter effektive sanksjoner. Det skylder vi alle som ferdes på veien, og de seriøse norske transportbedriftene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides nødvendig instruks til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovhjemmel for tilbakehold av vogntog inntil gebyr er betalt og mangler rettet opp, blir benyttet i de tilfeller hvor kontroll avdekker at kjøretøyet ikke har tilfredsstillende vinterutrustning eller er i en teknisk stand som utfordrer trafikksikkerheten.

• Stortinget ber regjeringen utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig kjøreforbud for toakslede trekkvogner når vær- og føreforhold i vinterperioden tilsier det.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Arbeiderpartiet, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Frank Edvard Sve og Morten Stordalen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget og departementets svarbrev av 31. januar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen vil vise til at statsråden i sitt svarbrev legger vekt på at det er svært viktig for trafikksikkerhet og fremkommelighet at kjøretøy på vinterføre er i god teknisk stand og utrustet riktig etter regelverket.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der det fremkommer at kjøretøy kan holdes tilbake for å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer, jf. vegtrafikkloven § 36 b. Denne tilbakeholdsretten styrker sanksjonens preventive effekt ved at den reduserer sjansen for å kunne unndra seg betaling. Komiteen viser til at bestemmelsen ble endret i 2020 for å åpne for tilbakehold av kjøretøy for å sikre gebyr ilagt eieren av kjøretøyet, typisk transportforetaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til statsrådens henvisning til at Statens vegvesen og politiet allerede har hjemmel til å forby bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig veggrep for føret. Slike forbud gis etter en helhetsvurdering, hvor vær- og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevante momenter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet viser videre til arbeidet med handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren, som er omtalt i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer er tilfreds med at det legges til rette for en bred involvering i dette arbeidet, bl.a. gjennom innspillsmøter med næringen. En slik plan vil ikke bare ha betydning for ansattes arbeidsvilkår og for å sikre en mer rettferdig konkurranse, men vil også bidra til å skape en enda mer seriøs bransje, med aktører som tar sitt ansvar for etterlevelse av regelverket på alvor. Dette vil igjen styrke trafikksikkerheten, da planen også vil omfatte tiltak på områder som antas å gi god trafikksikkerhetsgevinst, blant annet styrket tilsyns- og kontrollvirksomhet, informasjonstiltak og informasjonsutveksling, styrket trepartssamarbeid og samarbeid mellom etater og kompetanseheving i transportnæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de aller fleste vogntog på norske veier er i god teknisk stand og forholder seg til regelverket og krav til trafikksikkerhet. Likevel er det hvert år flere eksempler på vogntog som ikke tilfredsstiller tekniske krav og krav til vinterutrustning. Disse vogntogene utgjør en stor trafikksikkerhetsrisiko, og det må derfor sørges for at alle nødvendige tiltak kan brukes for å fjerne disse fra norske veier.

Disse medlemmer viser til at utviklingen har vært god de siste årene etter at Høyre og Fremskrittspartiet i regjering sørget for flere kontrollører og nye moderne kontrollstasjoner samt satte i gang en betydelig satsing på grensekontroller av utenlandske vogntog. Bare i 2014 ble antallet kontrollerte vogntog firedoblet fra årene før. Dette viser at både større fokus på problemet og hyppigere kontroller virker.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen (SVV) jevnlig foretar kontroller av vogntog, og kontrollørene utfører en svært krevende og viktig jobb for trafikksikkerheten. Ved avdekking av mangler har SVV begrensede muligheter for sanksjoner overfor førere eller transportører. Selv om tilbakeholdsretten ble utvidet i 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021) og Prop. 22 L (2020–2021), får ofte vogntog som har dårlige dekk eller mangler kjettinger, kjøre videre kun ilagt gebyr om det er greie kjøreforhold på kontrollstedet.

Disse medlemmer mener vogntog med mangler for ofte blir sluppet ut på veien igjen etter ilagt gebyr, som følge av manglende hjemmel til å ilegge bruksforbud også ved kontroller på steder med bar asfalt. Særlig i vinterperioden er dette en stor trafikksikkerhetsrisiko, og praksisen frustrerer også mange av kontrollørene. Etter endringene i vegtrafikkloven og yrkestransportloven vedtatt i 2020 har kontrolletatene lovhjemmelen på plass for å holde tilbake disse vogntogene, men disse medlemmer mener det mangler en klar instruks fra departementet og klare rutiner for at det skal gjøres. Av trafikksikkerhetshensyn burde det være unntakene som slippes videre med lovnad om å rette mangler, ikke omvendt.

Disse medlemmer er kjent med at vegvesenets utekontrollører har hjemmel til å ilegge gebyr for manglende kjettinger, men er også gjort kjent med at de ikke har nødvendig hjemmel til å gi de samme vogntogene bruksforbud for manglende kjettinger i vinterhalvåret. Disse medlemmer mener dette må være et av verktøyene Vegvesenets kontrollører har til sin disposisjon for å sørge for sikkerhet på norske vinterveier.

Disse medlemmer mener at Statens vegvesen og politiet må være langt tøffere med å holde tilbake kjøretøy som kan medføre en fare for at veiene blir stengt ved værhendelser gjennom vinteren. Det er derfor behov for en klargjøring av handlingsrommet i gjeldende regelverk, men også en utredning av nye hjemler som kan hindre trafikkfarlige kjøretøy fra å kjøre på norske vinterveier.

Disse medlemmer viser til at vogntog med toakslede trekkvogner utgjør en særlig trafikksikkerhetsrisiko på vinterstid. Norsk topografi sammen med utfordrende vinterforhold gjør at toakslede trekkvogner ofte får problemer på veiene, og sammen med sjåfører med lite vintererfaring blir risikoen stor. Disse medlemmer viser til at det også er eksempler på at Statens vegvesen har innført midlertidig bruksforbud for vogntog med toakslede trekkvogner for å hindre trafikkaos på vinterveier. Disse medlemmer mener det derfor er hensiktsmessig å utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner på vinterstid. Det vil sørge for en mer konsekvent og forutsigbar behandling av slike vogntog.

Disse medlemmer viser til forslaget om å utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner og viser videre til at Sverige har hatt samme sak oppe i Riksdagen, hvor det svenske trafikkforskningsinstituttet (VTI) fikk i oppdrag av den svenske regjeringen å utrede risikoer knyttet til toakslede trekkvogner, med tanke på å forby disse i vinterhalvåret. Arbeidet med dette er pågående i vårt naboland, og det burde være minst like aktuelt, om ikke mer, for Norge. Vi har langt mer krevende værforhold, topografi og veier enn hva Sverige har.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides nødvendig instruks til Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovhjemmel for tilbakehold av vogntog inntil gebyr er betalt og mangler rettet opp, blir benyttet i de tilfeller hvor kontroll avdekker at kjøretøyet ikke har tilfredsstillende vinterutrustning eller er i en teknisk stand som utfordrer trafikksikkerheten.»

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud for toakslede trekkvogner når vær- og føreforhold i vinterperioden tilsier det.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som hjemler bruksforbud for vogntog som ikke tilfredsstiller krav om kjettinger på vinterstid.»